Forenklinger i momssystemet for kultursektoren

Spørsmål og svar

• Hva har medlemmene i Virke å tjene på forenklingene som foreslås i rapportene?

  Begge rapportene innebærer betydelige forenklinger for kultur- og reiselivsnæringen. At reglene for behandling av merverdiavgift blir forenklet vil for det første innebære direkte besparelser for virksomhetene i form av at de vil måtte bruke færre ressurser på å tolke regelverket som i dag er svært komplisert. Ressursene som frigjøres ved et forenklet regelverk vil kunne benyttes til ytterligere verdiskapning i virksomheten på andre områder.

• På hvilken måte vil de foreslåtte endringene styrke konkurranseevnen til norske aktører sammenlignet med utenlandske konkurrenter?

  Ved å i større grad harmonisere det norske regelverket med EU, får norske aktører like konkurransevilkår som sine konkurrenter i EU. Dette motvirker utflagging, gjør det mer attraktivt å drive virksomhet fra Norge, og bidrar til å beholde arbeidsplasser og verdiskaping i landet.

• Hvilke fordeler gir utvidet fradragsrett for inngående merverdiavgift til aktører i kulturnæringen?

  Full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet fjerner problemet med inneklemt merverdiavgift. Dette gir bedre marginer, lavere kostnader og økt lønnsomhet for virksomhetene. Det vil også ta ned kompleksitet med å vurdere om det foreligger fradragsrett og eventuelt med hvilken nøkkel.

• Vil innføring av merverdiavgiftsplikt på kulturtjenester medføre høyere priser for kulturtjenester til konsert- og festivaldeltakere?

  Innføring av merverdiavgiftsplikt på kulturtjenester med redusert sats (f.eks. 12 % eller 6 %) kan isolert sett gi en prisøkning tilsvarende avgiftssatsen dersom hele avgiftsbelastningen veltes over på sluttbruker. Imidlertid vil virksomhetene samtidig få fradragsrett for inngående merverdiavgift (med en i gjennomsnitt høyere sats), noe som reduserer kostnadene. Dette kan bør redusere behovet for å øke billettprisene fullt ut i tråd med den innførte merverdiavgiften.

• Vil innføring av merverdiavgift på kulturtjenester føre til at flere aktører flagger ut virksomheten til utlandet?

  Tvert imot er hensikten med forslaget å motvirke utflagging. Dagens system gir norske aktører konkurranseulemper sammenlignet med naboland som har mer forutsigbare og næringsvennlige avgiftsregler. Med forenklet regelverk og redusert sats vil norske aktører få bedre rammevilkår og økt konkurransekraft, noe som kan bidra til å beholde virksomhet og arbeidsplasser i Norge.

• Hva er begrunnelsen for å holde sirkus/tivoli og omvisningstjenester utenfor avgiftsplikten?

  Sirkus/tivoli og omvisningstjenester har normalt lave avgiftspliktige kostnader, og en avgiftsplikt vil i liten grad kunne balanseres ut med fradragsrett. Det antas således at avgiftslegging vil gi en prisøkning ut mot kundene nærmest tilsvarende avgiftssatsen. Dette antas å kunne redusere etterspørselen betydelig i et allerede prissensitivt marked. Derfor foreslås det å holde disse utenfor avgiftsplikten.

• Hva skjer med omsetning av opphavsrett til litterære og kunstneriske verk?

  Vi har intervjuet virksomheter som driver omsetning av opphavsrett til litterære og kunstneriske verk på vegne av opphavsrettshavere. Noen av disse virksomhetene opplever mange av de samme utfordringene som de øvrige kulturaktørene. Siden det kan vært motstridende ønsker mellom aktører som leverer samme type tjenester har vi avgrenset vårt arbeid mot disse i dette arbeidet. Vi har for øyeblikket ikke inkludert i forslaget å oppheve unntaket for disse virksomhetene, men anbefaler at det enten foretas en utredning av dette også eller at Finansdepartementet undersøker nærmere hvordan de på best mulig måte kan innlemme noen av disse virksomhetene i forslaget, uten at det fører til utilsiktede og uønskede for tilgrensende næringer.

• Hvordan skal virksomheter som driver både avgiftspliktig og unntatt virksomhet håndtere fradragsretten?

  Virksomheter med delt virksomhet må i dag bruke fordelingsnøkler for å beregne fradragsretten for felleskostnader. Med forslaget om å gjøre flere tjenester avgiftspliktige, reduseres behovet for slike fordelingsnøkler, og virksomhetene får i større grad full fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

• Hva er hovedforskjellen mellom dagens regelverk og de foreslåtte forenklingene for reiselivssektoren (TOMO-ordning)?

  Dagens regelverk er preget av at virksomhetene må håndtere hver enkelt komponent, med mange ulike satser, unntak og kompliserte regler for sammensatte tjenester, i sin bokføring og sitt avgiftsoppgjør, noe som gir høye administrative kostnader og risiko for feil. Forslaget innebærer innføring av en frivillig marginordning (TOMO) etter modell av EUs TOMS-ordning, hvor turoperatører kun beregner merverdiavgift på marginen med én sats, og en hovedytelseslære for sammensatte tjenester i hotell og persontransportbransjen. Dette gir enklere fakturering og rapportering, lavere risiko for feil, lavere administrative kostnader og mer forutsigbarhet.

• Hvordan skal marginen beregnes for TOMO-operatører?

  Marginen beregnes som differansen mellom totalpakkeprisen og innkjøpskostnaden (inkl. mva) på varer og tjenester som går direkte til kunden. Det åpnes for bruk avsjablongregel (f.eks. 13 % margin) dersom faktisk margin ikke er kjent ved fakturering, med avregning mot faktisk margin ved årsslutt.

• Må pakkereiseleverandørene vise marginen sin på fakturaen ut til kunde, ettersom dette nå er grunnlaget for beregning av merverdiavgiften?

  Nei, det vil være frivillig å utstede MVA-faktura (faktura med mva spesifisert), så ved salg til forbrukere (B2C) vil det ikke være behov for å vise marginen. Ved salg til virksomheter (B2B) som har fradragsrett for inngående mva, vil imidlertid som regel mva måtte spesifiseres for at de skal kunne dokumentere fradraget, og marginen vil dermed fremgå av fakturaen.

• Hva skjer med fradragsretten for inngående merverdiavgift på overheadkostnader for TOMO-operatører?

  TOMO-operatører får full fradragsrett for inngående merverdiavgift på generelle overheadkostnader, som lokaler, revisor og administrasjon, men ikke fradragsrett for kostnader som går direkte til leveransen av pakkereisen. Dette vil si at den inngående merverdiavgiften som knytter seg til tjenestene TOMO-operatørene kjøper inn som del av pakken de skal selge videre, vil bli en endelig kostnad.

• Hvordan kan det stemme at pakkereiseleverandørene ikke går i minus når de mister fradragsretten for reisetjenestene de kjøper inn?

  Kostnaden som følger med en tapt fradragsrett vil kunne belastes videre til sluttkunden uten at prisen til sluttkunden blir høyere. Dette er fordi det ikke lengre skal beregnes mva på leveransen av selve pakkereisen, men kun på marginen.

  

• Hvorfor har dere ikke foreslått en flat sats for hele reiselivsnæringen?

  Innføring av en flat sats for alle tjenester som kan inngå i en pakkereise vil innebære en svært omfattende endring som vil gå ut over flere bransjer enn det som er berørt av dette forslaget. Innføring av en flat sats på 25 % ble foreslått av Torvik-utvalget i 2022, og har ikke blitt innført.

  Vi tror heller ikke at det vil innføres dersom vi foreslår det i denne rapporten. Vi har imidlertid foreslått en hovedytelsesbestemmelse som gjør servering som ledd i persontransport eller hotell til avgiftspliktig med 12%, og vi har foreslått å innføre merverdiavgift med en sats på 12 % for en rekke kulturtjenester.

  Dette går, slik vi ser det, så langt som det er realistisk mulig i å forenkle regelverket, samtidig som man får en betydelig positiv effekt.

• Hva innebærer hovedytelseslæren for hotell- og transportpakker, og hvorfor foreslås dette?

  Den foreslåtte «hovedytelseslæren» innebærer at når en aktør selger en pakke bestående av overnatting og frokost), så skal pakken avgiftsbelegges som en ytelse, med satsen for hovedytelsen (f.eks. 12 % for overnatting/persontransport).

  Overnattingen/reisen må utgjøre mer enn 50 % av totalprisen. Dette forenkler bokføringen, reduserer behovet for skjønnsmessig fordeling, og gir mer rettferdig og forutsigbar avgiftsbehandling.

• Hva skjer med sjablongberegningen av hel- og halvpensjon på hotell?

  Det foreslås ingen endringer fra dagens regelverk for fordeling av vederlaget mellom kost og losji i hel- og halvpensjon.

• Hvordan vil forslaget påvirke fradragsretten for inngående merverdiavgift i kultur- og reiselivssektoren?

  Forslaget gir full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Dette fjerner problemet med inneklemt merverdiavgift, som i dag er en endelig kostnad for mange aktører. For TOMO-operatører i reiseliv vil det ikke være fradragsrett for inngående avgift på varer og tjenester som går direkte til kunden, men det gis fullt fradrag for generelle overheadkostnader.

• Hvordan håndteres omsetning av tjenester til utlandet under de foreslåtte reglene?

  Reglene for omsetning av tjenester til kunder utenfor merverdiavgiftsområdet (utlandet) videreføres og tjenestene vil være fritatt for merverdiavgift (nullsats) for både leveranser til forbrukere (B2C) og næringsdrivende (B2B). Det foreslås at dette også skal gjelde for TOMO-operatører som selger pakkereiser til utenlandske kunder.

• Hvordan håndteres omsetning av tjenester knyttet til reiser i utlandet under de foreslåtte reglene?

  TOMO- operatørers salg av reiser til kunder som er bosatt i Norge foreslås å være avgiftsfrie (nullsats) dersom reisen foregår direkte til eller fra – eller i – utlandet.

• Vil forslaget føre til økt administrasjonsbyrde for virksomhetene?

  Noen aktører vil måtte tilpasse seg ny avgiftsplikt/avgiftsrapportering og noen vil (velge å) måtte tilpasse seg TOMO- regelverket. Forslaget vil imidlertid typisk gi betydelig redusert administrasjonsbyrde for de fleste aktører. Færre satser, klarere regler og mindre behov for skjønn og ekstern rådgivning gjør det enklere å etterleve regelverket. 

  For enkelte av aktørene vi har intervjuet, kan dette innebære at de sparer kostnader tilsvarende et årsverk i administrasjon.

• Hvordan vil forslaget påvirke konkurransen mellom norske og utenlandske aktører?

  Forslaget vil føre til at norske regler i større grad samsvarer med praksis i EU og Skandinavia, og gir norske aktører like konkurransevilkår. Dette motvirker konkurransevridning og gjør det mindre attraktivt å etablere virksomhet i utlandet for å unngå norske særregler.