Sykefraværsstatistikk

Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land, og det har også økt betydelig de seneste årene. Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,6 prosent i 2023 til 5,8 prosent i 2024, mens det egenmeldte falt fra 1,1 prosent til 1 prosent. Totalt økte sykefraværet fra 6,7 prosent i 2023 til 6,8 prosent i 2024. Dette er samme nivå som i 2009, og før dette må vi tilbake til 2003 for å finne et høyere nivå.

Utviklingen i sykefravær status per 1. kvartal

NAVs sykefraværsstatistikk for 1. kvartal 2025 viser en økning i egenmeldt sykefravær, mens det legemeldte sykefraværet holder seg stabilt. Det totale sesongjusterte sykefraværet økte fra 6,6 prosent i 4. kvartal 2024 til 6,7 prosent i 1. kvartal 2025, hovedsakelig på grunn av økt egenmeldt fravær.

Hovedfunn:

  • Økning i egenmeldt sykefravær: Fra 1,0 til 1,1 prosent, trolig grunnet økt forekomst av influensa og forkjølelse. 
  • Stabilt legemeldt sykefravær: Holdt seg på 5,6 prosent sesongjustert. 
  • Reduksjon i tapte dagsverk: Over 8,8 millioner dagsverk gikk tapt, omtrent 52.000 færre enn året før. 
  • Kjønnsforskjeller: Sykefraværet var 4,5 prosent for menn og 7,9 prosent for kvinner. 
  • Økning i luftveissykdommer: Sykefravær grunnet influensa doblet seg sammenlignet med 1. kvartal 2024. 
  • Nedgang i psykiske lidelser: 103.000 færre tapte dagsverk enn året før, men psykiske lidelser utgjorde fortsatt over 2,2 millioner tapte dagsverk, over en fjerdedel av totalen. 
  • Reduksjon i slapphet/tretthet: Diagnosen som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, fortsatte å avta, men nivået er fortsatt høyere enn før pandemien.

Sykefraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester.  I 2024 gikk nesten ti millioner dagsverk tapt på grunn av sykdom innen denne næringen. Dette tilsvarer 30 prosent av de totale sykefraværsdagene i 2024. I tillegg til høyt sykefravær, kan det høye antallet sykefraværsdager innen helse og sosialtjenester forklares med at dette er en stor næring med mange ansatte.  

Andre næringer med fysisk krevende jobber, er blant næringene med høyest sykefravær. Dette gjelder transport og lagring, forretningsmessig tjenesteyting, undervisning og bygge og anleggsvirksomhet. Bygningsarbeidere har høy forekomst av mekaniske arbeidsmiljøbelastninger, spesielt for arbeid med armene over skulderhøyde, arbeid på huk og løft i ubekvemme stillinger. 49 prosent av sykefraværet innen denne næringen er relatert til muskel og skjelettlidelser. Disse lidelsene økte det siste året, men økningen var størst for psykiske lidelser også innen denne næringen.

Sykefravær fører til store økonomiske kostnader for samfunnet. Virke anslår at sykefraværet i 2023 kostet samfunnet i alt 103,5 milliarder kroner. Hvorav 61 milliarder kroner fra folketrygden og 42,5 milliarder kroner fra arbeidsgivere. 

I tillegg bidrar langvarig sykefravær ofte til utenforskap, hvor mange til slutt ender opp med å motta uføretrygd. Rundt 70 prosent av de som nylig har begynt å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) kommer fra sykepengeordningen, mens hele 80 prosent av nye mottakere av uføretrygd tidligere har mottatt AAP. Dette understreker hvor viktig det er å sette inn tiltak tidlig i sykefraværsforløpet for å forhindre at fravær utvikler seg til varig utenforskap. 

Tilnærming til å redusere sykefraværet i Norge må være helhetlig og inkludere tiltak som styrker både arbeidstakers aktivitetsplikt, arbeidsgivers oppfølgingsansvar og fastlegens rolle i prosessen. I tillegg må NAV og myndighetene bidra med bedre støttesystemer og justerte insentivstrukturer som fremmer en raskere tilbakeføring til arbeid.

Fem tiltak for redusert sykefravær 

Med tydelige, men samtidig relativt enkle grep, kan vi redusere sykefraværet med så mye som opptil en tredjedel fra dagens nivå, ned til 4,6 prosent. Det tilsvarer over 46.000 årsverk. Det vil bety mye for den enkelte, for arbeidsgiverne og ikke minst den norske vedlferdsstaten. 

Basert på offentlig tilgjengelig statistikk og egne beregninger har vi sett på effekten av fem tiltak:

  1. Graderte sykemeldinger bør være normen – og da må vi snakke sammen!
    Delvis tilstedeværelse på arbeidsplassen kan være en viktig del av tilfriskningen, for de som kan. I dag er bare én av fire sykemeldinger gradert, det burde være mange flere.  

    Ofte kan man jobbe litt, ved å få tilrettelagte oppgaver – men det forutsetter samtale mellom arbeidsgiver, den sykemeldte og legen. Dialog bør derfor være en forutsetning for å få forlenget sykemeldingen.


    Estimert reduksjon: 14.300-18.500 årsverk (hvis halvparten av sykemeldingene er gradert)

    - Effekten er beregnet ved å øke andelen sykemeldinger med gradering fra 28,4 % (2. kvartal 2024) til 50 %. Høyt anslag er dersom gjennomsnittsgraderingen holder seg på 43,9 %, lavt anslag tar høyde for at gjennomsnittsgraderingen til de neste graderte syketilfellene kan være høyere. Altså at de som kommer inn i gradert sykemelding av tiltaket har lavere arbeidsevne enn de som allerede er i ordningen. 

  2. Aktivitetsplikten må etterleves
    Loven sier at den sykemeldte skal prøve seg i jobb innen 8 uker. I dag får 8 av 10 fritak fra denne aktivitetsplikten. Det må det bli en slutt på.

    Estimert bidrag til reduksjon: 2.300-10.700 årsverk

    -
    I 2022 gjorde arbeids- og velferdsetaten en vurdering av aktivitetskravet i 193 000 saker, og i 81 pst av sakene ble det gitt unntak fra aktivitetskravet. Etterlevelse av aktivitetskravet gjennom tettere oppfølging fra NAV og tydeligere krav til alle involverte parter, har vist seg å redusere sykefraværet. Da NAV testet tettere oppfølging av sykemeldte i den såkalte Hedmarks-modellen, falt både sykefraværshyppighet og -varighet på fylkesnivå. Den samlede effekten av tiltakene lå mellom 1,8 % og 8,35 % av sykefraværet.

    De samlede effektene av tiltakene ligger mellom 1,8 og 10,65 prosent reduksjon av sykefraværet.

  3. Ved sykdom eller skade: Gjør din plikt, krev din rett
    Loven er tydelig; det er kun sykdom eller skade som gir rett til sykemelding. Det kan være kjipt når ‘livet treffer’, men det gir ikke alltid grunnlag for sykemelding. Hvis du først blir sykemeldt, har du både rettigheter (sykepenger) og plikter (f.eks. aktivitetsplikten). Hvis du ikke prøver deg i jobb, kan du heller ikke kreve sykelønn.

    Estimert bidrag til reduksjon: 1.900-9.300 årsverk

    - Tiltaket forsøker å redusere utilbørlig bruk av sykelønnsordningen. Det finnes ingen gode tall på omfanget av slik bruk, men fra studier på effekter av å stramme inn sykelønn kan vi lage et anslag. I en tysk studie målte de effektene på sykefravær av en reform som reduserte sykelønnsnivået med 20 %. Den fant at sykefraværet ble redusert med 22 % totalt, men at også akutt sykefravær til infeksjonssykdommer falt med 14,8 %. Sistnevnte gir et anslag på effekten av inntektsbortfallet, mens avstanden mellom 22 % og 14,8 % gir et anslag på utilbørlig bruk av sykelønnsordninger. 

  4. Vi må forebygge mer
    Arbeidsgivere har et stort ansvar for å forebygge sykdom og skader på arbeidsplassen. Vi har alle et ansvar for å passe på egen helse. Legene bør få mulighet til å skrive ut fysisk aktivitet på resept, ikke bare sykemeldinger.  

    Estimert reduksjon: 5.000-6.600 årsverk

    - Studier på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sykefravær, tallfester forskjeller i sykefraværshyppighet mellom personer med høyt og lavt aktivitetsnivå. Ved å øke aktivitetsnivået fra to laveste nivå til anbefalt nivå, reduseres sykefraværsrisiko med 35 % for symptomer på muskel/skjelettplager og psykiske plager. Disse gruppene står for 20 % av tapte dagsverk. Virke anslår med bakgrunn i tall fra FHI og HUNT-studien at 56 % av yrkesbefolkningen, og 74 % av de sykemeldte, hadde fått en helsegevinst av å være mer fysisk aktive.

  5. Ønsket praksis hos fastlegene må belønnes
    Fastlegene er viktige portvoktere. De burde belønnes for å hjelpe sykemeldte helt eller delvis tilbake i arbeid raskest mulig - ikke bare for å skrive ut sykemeldinger. I dag kommer 6 av 10 tilbake fra sykefravær på mandager. Burde det virkelig være sånn?

    Estimert reduksjon: 700-1500 årsverk 

    -
    36 % av sykefraværstilfellene starter i helgen eller på mandager, men 59 % av tilfellene avsluttes den dagen. Hvis vi fordeler de sykefraværstilfellene som er ekstra for mandager ut over de andre dagene i uken, får vi det lave anslaget hvis de som skal avsluttes tirsdager forlenges til etterfølgende tirsdag (+1 dags varighet), og det høye anslaget på effekt hvis sykefraværet avsluttes foregående tirsdag (-4 dagers varighet).

Sykefraværet må ned!

tross av årevis med forebygging og tilrettelegging, har sykefraværet bare økt. I andre kvartal 2024 nådde sykefraværet sitt høyeste nivå på 15 år. Sykefravær grunnet psykiske plager øker mest, og tendensen er vedvarende. Det er også urovekkende at den største økningen i sykefraværet er blant de unge. 

I dag bærer arbeidsgiver hovedansvaret for både forebygging og sykefraværsoppfølging. For å redusere sykefraværet er det imidlertid nødvendig å ta det samlede bildet i betraktning. Bare ett av tre sykefravær skyldes forhold på arbeidsplassen. Det er derfor nødvendig å innføre tiltak som retter seg mot alle aktører som er involvert i sykefraværsforløpet.

En bærekraftig arbeidsstyrke og et robust velferdssystem er avhengig av at sykefraværet må ned.