Sykefraværsstatistikk

Utviklingen i sykefravær status per 1. kvartal

NAVs sykefraværsstatistikk for 1. kvartal 2025 viser en økning i egenmeldt sykefravær, mens det legemeldte sykefraværet holder seg stabilt. Det totale sesongjusterte sykefraværet økte fra 6,6 prosent i 4. kvartal 2024 til 6,7 prosent i 1. kvartal 2025, hovedsakelig på grunn av økt egenmeldt fravær.

Hovedfunn:

• Økning i egenmeldt sykefravær: Fra 1,0 til 1,1 prosent, trolig grunnet økt forekomst av influensa og forkjølelse. 
• Stabilt legemeldt sykefravær: Holdt seg på 5,6 prosent sesongjustert. 
• Reduksjon i tapte dagsverk: Over 8,8 millioner dagsverk gikk tapt, omtrent 52.000 færre enn året før. 
• Kjønnsforskjeller: Sykefraværet var 4,5 prosent for menn og 7,9 prosent for kvinner. 
• Økning i luftveissykdommer: Sykefravær grunnet influensa doblet seg sammenlignet med 1. kvartal 2024. 
• Nedgang i psykiske lidelser: 103.000 færre tapte dagsverk enn året før, men psykiske lidelser utgjorde fortsatt over 2,2 millioner tapte dagsverk, over en fjerdedel av totalen. 
• Reduksjon i slapphet/tretthet: Diagnosen som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, fortsatte å avta, men nivået er fortsatt høyere enn før pandemien.

Sykefraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester.  I 2024 gikk nesten ti millioner dagsverk tapt på grunn av sykdom innen denne næringen. Dette tilsvarer 30 prosent av de totale sykefraværsdagene i 2024. I tillegg til høyt sykefravær, kan det høye antallet sykefraværsdager innen helse og sosialtjenester forklares med at dette er en stor næring med mange ansatte.  

Andre næringer med fysisk krevende jobber, er blant næringene med høyest sykefravær. Dette gjelder transport og lagring, forretningsmessig tjenesteyting, undervisning og bygge og anleggsvirksomhet. Bygningsarbeidere har høy forekomst av mekaniske arbeidsmiljøbelastninger, spesielt for arbeid med armene over skulderhøyde, arbeid på huk og løft i ubekvemme stillinger. 49 prosent av sykefraværet innen denne næringen er relatert til muskel og skjelettlidelser. Disse lidelsene økte det siste året, men økningen var størst for psykiske lidelser også innen denne næringen.

Sykefravær fører til store økonomiske kostnader for samfunnet. Virke anslår at sykefraværet i 2023 kostet samfunnet i alt 103,5 milliarder kroner. Hvorav 61 milliarder kroner fra folketrygden og 42,5 milliarder kroner fra arbeidsgivere. 

I tillegg bidrar langvarig sykefravær ofte til utenforskap, hvor mange til slutt ender opp med å motta uføretrygd. Rundt 70 prosent av de som nylig har begynt å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) kommer fra sykepengeordningen, mens hele 80 prosent av nye mottakere av uføretrygd tidligere har mottatt AAP. Dette understreker hvor viktig det er å sette inn tiltak tidlig i sykefraværsforløpet for å forhindre at fravær utvikler seg til varig utenforskap. 

Tilnærming til å redusere sykefraværet i Norge må være helhetlig og inkludere tiltak som styrker både arbeidstakers aktivitetsplikt, arbeidsgivers oppfølgingsansvar og fastlegens rolle i prosessen. I tillegg må NAV og myndighetene bidra med bedre støttesystemer og justerte insentivstrukturer som fremmer en raskere tilbakeføring til arbeid.