Byggenæringen

Siste nytt

1. 4. des. 2025

   EUs avskogingsforordning utsatt 

   Torsdag 4. desember ble Rådet og Europaparlamentet enige om å utsette, forenkle og gjennomgå avskogingsforordningen, EUDR. Virke har bidratt til dette gjennom den europeiske organisasjonen Eurocommerce, og er glad for at næringslivet har blitt hørt.

   EU-institusjonene er enige om:

   • en ytterligere ett års utsettelse for store produsenter og handel fra 30. desember 2026, og for små bedrifter fra 30. juni 2027.
   • plikten og ansvaret for å sende inn den nødvendige due diligence-erklæringen vil utelukkende falle på operatørene som først bringer produktet på markedet.
   • plikten til å samle inn og oppbevare referansenumre bør kun gjelde for den første nedstrømsoperatøren.
   • det skal utarbeides en rapport innen april 2026 om virkningen av lovforslaget og den administrative byrden.
   • å ekskludere trykte produkter fra virkeområdet.

   For spørsmål om EUs avskogingsforordning, kontakt Solveig Irgens.

   Se mer
2. 17. nov. 2025

   EU-kommisjonen har foreslått forenklinger i EUs avskogingsforordning (EUDR)

   EU-kommisjonen, Parlamentet og Rådet er i sluttspurten med forhandlingene om endringer i avskogingsforordningen (EUDR). Kommisjonen la i slutten av oktober frem et forslag om å beholde fristen 30. desember 2025, men med seks måneders «grace period» og en forenkling der kun virksomheter som første gang setter varer på EUs indre marked (upstream operators) skal legge inn aktsomhetserklæringer i EUs informasjonssystem TRACES. Trilogforhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen er planlagt tidlig i desember. Hvis partene ikke blir enige innen midten av desember, vil EUDR tre i kraft som opprinnelig planlagt 30. desember 2025, uten endringer.

   EU-kommisjonen la 21. oktober frem et forslag til endringer i avskogingsforordningen (EUDR) for å redusere byrden i verdikjeden. Forslaget beholder hovedfristen 30. desember 2025 for store aktører, men introduserer:

   • Grace period: Seks måneder uten sanksjoner (til 30. juni 2026).
   • Utsettelse for mikro- og små primæroperatører: Til 30. desember 2026.
   • Forenklinger: Kun virksomheter som første gang setter varer på EUs indre marked (upstream operators) skal levere aktsomhetserklæring i TRACES.

   Kommisjonens forslag fra 21. oktober innebærer at kun virksomheter som første gang setter varer på EUs indre marked (upstream operators) skal levere aktsomhetserklæring i TRACES. Downstream operators og traders slipper TRACES-innmelding, men må fortsatt ha interne systemer for sporbarhet og dokumentasjon, oppbevare referansenummer fra upstream DDS og reagere ved «justified concerns».

   Hvis din bedrift bearbeider råvarer til et nytt produkt med nytt HS-nummer, regnes du som operator – men etter forslaget skal du ikke levere DDS i TRACES, kun sikre sporbarhet internt. Traders som selger produkter videre uten å endre HS-nummer har samme plikt til sporbarhet, men ikke til TRACES-innmelding.

   Hva skjer videre?

   • Parlamentet behandler forslaget i plenum 24.–27. november.
   • Trilogforhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen er planlagt tidlig i desember.
   • Hvis partene ikke blir enige innen midten av desember, trer EUDR i kraft som opprinnelig planlagt 30. desember 2025.

   Virke hjelper deg!
   Er du usikker på hvilken rolle din bedrift har, hvilke plikter som gjelder, og hvordan du kan etablere systemer for dokumentasjon og sporbarhet? Meld deg på vårt praktiske verksted 9. desember, der vi går gjennom kravene og gir konkrete råd for implementering.

    

   Se mer
3. 15. okt. 2025

   Statsbudsjettet: Byggevare, teknisk handel og byggenæringen

   Her finner du våre reaksjoner på Statsbudsjettet

4. 13. okt. 2025

   Virke har tatt opp kampen mot Visa-krav

   Visa har kommet med nye krav for å få BankAxept-transaksjoner over til Visa, denne gang på betalingsterminalene. Blir Visas krav gjennomført, vil det koste butikker og servicehandel dyrt, og kundene får en dårligere betalingsopplevelse.

   Virke har bedt Finanstilsynet stoppe Visas krav om å legge inn tvunget valg for kundene når det betales med «doble» betalingskort, dvs kort med både BankAxept og Visa-applikasjon. Virke mener dette vil påføre kunder økt tidsbruk på til sammen 1 195 årsverk, med andre ord økt kø i kassa. Det vil også gi butikker, serveringssteder og andre forbrukerrettede tjenester økte kostnader fordi det er dyrere for utsalgsstedet når kundene bruker Visa i stedet for BankAxept.

   Dette er andre gang Visa kommer med nye krav for å få flere debetkort-transaksjoner over på Visa. Forrige gang gjaldt det digitale lommebøker. Visa trakk seg etter at Virke tok opp saken med Finanstilsynet og påpekte at Visas krav ikke var i tråd med EU-reglene.

   Husk gul knapp!

   IFR artikkel 8 nr 6 sier følgende: «På det utstyret som brukes på utsalgsstedet, skal betalingsmottakere beholde muligheten til å installere automatiske mekanismer som foretar et prioritert valg av et bestemt betalingsvaremerke eller en bestemt betalingsapplikasjon». Butikken, restauranten osv kan mao legge inn BankAxept, som er billigere enn Visa. Bestemmelsen om at brukerstedet har rett til å foreta prioriterte valg må også ses i sammenheng med forbudet mot «surcharging», det vil si at brukerstedet (butikken, serveringsstedet mm) ikke kan videreføre kortselskapets gebyr/avgift til kunden.

   Artikkelen sier imidlertid også: «…men betalingsmottakere skal ikke hindre betaleren i å tilsidesette et slikt automatisk prioritert valg som betalingsmottakeren har gjort i sitt utstyr».

   Kunden kan overstyre utsalgsstedet ved å bruke den gule knappen på terminalen. En slik gul knapp skal være enkel å bruke. Ansatte i butikken skal kjenne til den og veilede kunder som ønsker å velge en annen applikasjon i kortet enn den butikken har valgt. 

   Virke oppfordrer medlemmene til å sjekke at gul knapp på betalingsterminalen fungerer og at ansatte kjenner til den.

   Se omtale i E24: Mener Visa-grep vil føre til mer kø og høyere priser – E24 og Handelswatch: Virke mener Visa tester ulovlig betalingsgrep i Norge – Visa avfeier kritikken

   Se mer
5. 6. mai 2025

   Samler byggenæringen i Virke

   Hovedorganisasjonen Virke samler sine medlemmer i byggenæringen under en paraply. Aslaug Koksvik, som skal lede byggenæringen i Virke, forteller at organisasjonen skal være en tydelig stemme og samtidig en god rådgiver for politikere med ambisjoner i boligpolitikken.

   – Vi har over 4300 medlemmer i ulike deler av byggenæringen, som samlet omsetter for over 150 milliarder kroner i året. Grunnen til at vi nå slår oss sammen er at medlemmene i økende grad har overlappende interesser og behov. Gjennom å stå sammen vil stemmen vår bli sterkere og sammenhengene tydeligere, sier Koksvik.

   Hun sier at Virke representerer en bredde innenfor byggenæringen:

   – Vi representerer både byggevareforhandlere, teknisk handel, arkitekter, maskinutleie og eiendomsforvaltning. I tillegg har vi over 1000 små og store utførende håndverksbedrifter i medlemsmassen. Utover å sysselsette tusenvis av nordmenn, er våre virksomheter avgjørende for å skaffe til veie alle plankene, rørene, vaskene, murpussen, ledningene og løsningene som fremtidens bygg skal inneholde, bygge dem, samt vedlikeholde og drifte dem når de står ferdige, sier Koksvik.

   Ikke bare nybygg

   Regjeringen lanserte denne våren en ambisjon om å bygge 130 000 nye boliger innen 2030. Selv om Koksvik omtaler dette som et skritt i riktig retning, er hun tydelig på at det trengs kraftigere lut dersom man skal få bukt med boligmangelen.

   – Det er klart at vi må bygge flere boliger, behovet er mye større enn de 130 000 som regjeringen har som målsetting. Samtidig må vi legge til rette for å bygge om og tilpasse de byggene vi allerede har. Rigide krav og bestemmelser gjør det krevende å transformere gamle kontorlokaler og næringseiendommer til boliger. Å gjøre det enklere å bygge om er en av de sakene som Virke Byggenæringen vil prioritere i tiden fremover, sier Koksvik.

   Samtidig er hun opptatt av å ta vare på eksisterende bygg og tilpasse dem til moderne standarder.

   – Med dagens tempo vil ikke norske boliger tilfredsstille EUs krav til energieffektivitet før i 2080. Slik vi ser det, er insentivene for å energieffektivisere boligmassen for svake, og ENOVA-systemet er ikke tilpasset privatmarkedet. Vi har derfor foreslått å se til Sverige og innføre et skattefradrag for energieffektivisering av boliger. Det vet vi at vil gi resultater, sier hun.

   Frykter kompetanseflukt i næringen

   Det som bekymrer Koksvik mest er likevel kompetanseflukt i næringen. Hun er opptatt av at myndighetene må ta denne utfordringen på alvor.

   – Når byggeaktiviteten i Norge er lav, reiser fagfolk og kompetanse andre steder. Det virker som om myndighetene tror at kompetansen på magisk vis dukker opp den dagen Norge er klare til å bygge, men det er dessverre en illusjon, sier hun.

   Koksvik er derfor opptatt av at myndighetene bør benytte den ledige 
   kapasiteten i næringen til å fullføre offentlige byggeprosjekter og å legge 
   til rette for energieffektivisering.

   – Det mangler så visst ikke på prosjekter som venter på igangsettelse eller bygg som behøver modernisering. Hvis myndighetene utnytter den ledige kompetansen i næringen til å realisere viktige prosjekter, vil man slå to fluer i en smekk: For det første kommer man i mål med de politiske prioriteringene, og i tillegg sikrer man at kompetansen i næringen er der den dagen vi står overfor en byggeboom, avslutter Koksvik

   Se mer