Siste nytt

1. 10. juni 2026

   Vi styrker satsingen på mobilitet i Virke og etablerer Mobilitetsbransjen som et eget bransjefellesskap

   Hvorfor gjør vi dette?
   Virke organiserer allerede et stort antall virksomheter innen mobilitet i bransjene motorkjøretøy, verksted, deler/rekvisita, dekk, båter/båtutstyr og caravan. 

   Samtidig står bransjen midt i omfattende endringer:

   • økt regulering
   • rask teknologisk utvikling
   • sterkere politisk oppmerksomhet

   Mobilitet er en grunnleggende forutsetning for handel, tjenester og velfungerende lokalsamfunn. Når mobiliteten utvikler seg, påvirker det hele verdikjeden.

   Hva skal vi få til sammen?
   Etableringen av Mobilitetsbransjen skal bidra til å:

   • styrke medlemsverdien gjennom mer relevante møteplasser og tjenester
   • samle bransjen tettere om felles utfordringer og muligheter
   • øke gjennomslagskraften i politiske saker som er viktige for dere

   Eget bransjeråd!
   Som en del av satsingen etablerer vi et eget bransjeråd for mobilitet.

   Bransjerådet skal være:

   • en strategisk arena for dialog, prioriteringer og retning
   • et tydelig talerør inn mot Virkes sentralstyre
   • der bransjens viktigste saker og politiske prioriteringer forankres

   Dette er etterspurt av mange av dere og vil styrke både relevans, fellesskap og gjennomslag.

   Tett samarbeid med bransjen
   Vi samarbeider allerede tett med sentrale aktører, blant annet ABL og NCB. Sammen skal vi bygge en tydeligere og mer samlet plattform for mobilitetsnæringen.

   Kick-off i november
   Vi markerer etableringen med et eget mobilitetsarrangement i november:

   «Mobilitet i bevegelse – beredskap, bærekraft og konkurransekraft i en urolig tid»
   Her samler vi hele bransjen rundt temaer som:

   • makrobildet og hva som treffer mobilitet nå
   • bærekraft i praksis
   • mobilitet som samfunnskritisk infrastruktur
   • energi, omstilling og investeringer

   Vi gleder oss til å utvikle Mobilitetsbransjen sammen med dere.

   Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å bidra – eller har innspill underveis.

   Se mer
2. 9. juni 2026

   Norge havner på utsiden – nye EU-regler svekker norsk handel

   Fra 1. juli innfører EU toll på lavverdipakker. For norske handelsbedrifter betyr det økte kostnader, svakere konkurransekraft og en stadig tydeligere skjev konkurranse med EU-aktører.

   – Dette er en helt konkret konkurranseulempe for norske virksomheter, sier Marianne Bjarstad, områdedirektør Handel i Virke.

   Når EU nå avvikler tollfritaket for varer under 150 euro, vil varer sendt fra Norge til EU bli ilagt en fast avgift på 3 euro per vare. Resultatet er at norske varer blir dyrere for europeiske kunder – og dermed mindre attraktive enn varer distribuert fra EU-lagre.

   Behandles som tredjeland
   Bakgrunnen er at Norge står utenfor EUs tollunion og derfor behandles som tredjeland. Virke har over tid tatt opp med norske myndigheter om EØS-avtalen kan gi grunnlag for å inkludere Norge i ordningen, uten gjennomslag.

   – Konsekvensen er at norske handelsbedrifter taper konkurransekraft i møte med de samme kundene i EU, sier Bjarstad.

   Dette skjer samtidig som EU strammer inn regelverket nettopp for å få bedre kontroll med e-handel fra tredjeland.

   Dobbelt press på norske virksomheter
   Samtidig som konkurransen i Europa blir tøffere, øker presset på hjemmebane for norske handelsbedrifter.

   Blant tiltakene som nå vurderes eller innføres er:

   • utvidet produsentansvar
   • forslag om tekstilavgift
   • økte krav til dokumentasjon og etterlevelse
   • videreføring av tekstiltoll

   Parallelt vokser globale handelsplattformer i det norske markedet, ofte med lavere kostnader og svakere kontroll.

   EU strammer inn – Norge henger etter
   EUs tiltak kommer som svar på en kraftig økning i import av lavverdipakker fra tredjeland, hvor mange produkter ikke oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet.

   EU svarer blant annet med:

   • toll på lavverdipakker
   • planlagt «handling fee» for småpakker
   • skjerpet kontrollregime

   Norge har i praksis ikke tilsvarende virkemidler på toll- og avgiftssiden.

   Ber om tydelige grep
   Virke mener det haster å få på plass tiltak som sikrer mer like konkurransevilkår:

   • Avklar Norges tilknytning til EUs tollgrep
     Myndighetene må presse videre på om EØS-avtalen kan gi grunnlag for norsk deltakelse, eller vurdere nasjonale løsninger med tilsvarende effekt.
   • Still krav til plattformene
     Implementeringen av DSA og DMA må sikre at internasjonale plattformer faktisk etterlever regelverket, og at brudd får konsekvenser.
   • Styrk grensekontrollen
     Norge bør vurdere tilsvarende avgifter som EUs «handling fee», og bruke inntektene til å finansiere reell kontroll av varestrømmen.
   • Unngå nye byrder før konkurransen er jevnere
     Å innføre produsentansvar på tekstiler uten samtidig å sikre like rammevilkår, vil i praksis forsterke konkurranseulempen. Tidsrekkefølgen betyr noe.

   Se mer
3. 8. juni 2026

   Frihandelsavtale med Vietnam

   Virke deltok i en EFTA-delegasjon som fulgte de avsluttende forhandlingene mellom EFTA-landene og Vietnam. Det var vellykket, og en frihandelsavtale mellom EFTA-landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein og den raskest voksende økonomien i Øst-Asia vil etter all sannsynlighet være klar i løpet av sommeren.

   EU har allerede inngått en omfattende frihandelsavtale med Vietnam, og det er viktig at bedrifter i Norge får samme vilkår for import og investeringer i dette viktige landet.

    

   En frihandelsavtale med Vietnam vil innebære nedtrapping av toll på tekstilvarer, bedre markedsadgang for norske varer, tilrettelegging for investeringer og bevegelse av arbeidskraft. Vietnam er det hurtigst voksende markedet i sammenslutningen av sørøstasiatiske land (ASEAN) og attraktivt for investeringer.

   Vietnam er ledende på produksjon av sko (f.eks 51 pst av Nike-produksjon) og vokser innen tekstiler, husholdningsartikler og elektronikk (f.eks 65 pst av Samsung). I et land med 100 millioner innbyggere er det høy sysselsetting, kvinners yrkesdeltakelse ligger på nordisk nivå og kompetansenivået øker raskt. Landet vokser årlig med drøyt 10 prosent og har mål om tosifret vekst i årene fremover.

   Her kan du lese mer om frihandelsavtalen med Vietnam

   Se mer
4. 8. juni 2026

   Viktige gjennomslag for Virke og bransjen i revidert nasjonalbudsjett

   Fjerning av moms på bruktsalg og varslet utredning av bedre kontroll med varer fra utenlandske nettplattformer er to viktige steg i riktig retning. Samtidig mener Virke at forslaget om en ny tekstilavgift er et lite treffsikkert tiltak som vil øke prisene for forbrukerne.

   

   Revidert nasjonalbudsjett gir et viktig løft ved å fjerne moms på bruktsalg. Det gjør det enklere å handle brukt og gir virksomheter bedre mulighet til å satse på lønnsomme sirkulære forretningsmodeller.
   
   I Handlekraft 2026, Virkes ferske undersøkelse av klimaarbeidet i norsk handel og tjenestenæring, oppgir 40 prosent av handelsbedriftene at de selger brukte varer, og 52 prosent at de ønsker å utvikle mer klima og miljøvennlige produkter, tjenester eller forretningsmodeller. Samtidig opplever kun 32 prosent at det er lønnsomt å bli grønnere, ned fra 42 prosent i 2022. 
   
   Samtidig er det positivt at regjeringen vil utrede bedre kontroll med varer fra utenlandske nettplattformer. Dette er nødvendig for å sikre at varer som selges i Norge oppfyller de samme kravene til produktsikkerhet, miljø og ansvarlig handel. Uten like krav svekkes konkurransevilkårene for norske virksomheter.

   Det er også positivt at Stortinget løfter frem behovet for økt reparasjon og ber regjeringen utrede virkemidler som kan stimulere til dette, blant annet for hvitevarer og elektronikk. Samtidig er det viktig at eventuelle tiltak utformes på en måte som treffer godt og gir reell effekt for både forbrukere og virksomheter. Videre ber Stortinget regjeringen utrede regelverk for netthandel med mål om å redusere omfanget av returer, innenfor rammen av det europeiske samarbeidet om forbrukerrettigheter. 

   Forslaget om en særnorsk tekstilavgift treffer derimot dårlig. Avgiften vil øke prisene for forbrukerne uten å være et treffsikkert miljøtiltak. Samtidig er det allerede på vei et miljøvederlag gjennom utvidet produsentansvar fra 2027, som skal finansiere innsamling og behandling av tekstiler.
   
   I tillegg kommer omfattende nye reguleringer fra EU, blant annet krav til økodesign og digitale produktpass. En særnorsk avgift vil trekke i motsatt retning av et harmonisert regelverk og kan svekke konkurransekraften til norsk handel.
   
   Virke mener derfor at myndighetene bør prioritere tiltak som faktisk bidrar til økt sirkularitet, samtidig som det sikres like konkurransevilkår på tvers av norske og utenlandske aktører.
   

   Se mer
5. 5. juni 2026

   Datatilsynet gir GDPR-gebyr – peker på utbredte feil i kundeklubber

   Datatilsynet har nylig fattet vedtak om overtredelsesgebyr på 20 millioner kroner mot en større norsk virksomhet for brudd på personvernregelverket i selskapets kundeklubb.

   Saken gjelder blant annet manglende gyldig samtykke til behandling av personopplysninger, utilstrekkelige vurderinger av behandlingsgrunnlag og manglende oppfølging av kunders rettighetsforespørsler.

   Datatilsynet påpeker at bruddene ikke nødvendigvis er blant de mest alvorlige, men at de er av en type mange virksomheter kan gjøre. Samtidig kan slike feil berøre et stort antall personer. Saken gir derfor viktige lærdommer for alle virksomheter som bruker kundeklubber.

   Et sentralt poeng er at behandling av personopplysninger krever et gyldig rettslig grunnlag etter GDPR. Dersom opplysninger brukes til målrettet markedsføring eller analyse av kundeadferd, vil samtykke ofte være aktuelt. Samtykket må være frivillig, informert og spesifikt. Virksomheter må også være varsomme med deling av opplysninger til tredjeparter uten et tilstrekkelig rettslig grunnlag.

   Vedtaket kan påklages.

   Hva betyr dette for din virksomhet?

   Dette er et område hvor mange kan være usikre på hvordan regelverket skal forstås og praktiseres.

   Vi i Virke bistår medlemmer med:

   • Råd og vurderinger knyttet til kundeklubber og bruk av personopplysninger
   • Gjennomgang av samtykkeløsninger og behandlingsgrunnlag
   • Praktiske spørsmål om håndtering av kundedata

   Se: Ofte stilte spørsmål om kundeklubber og registrertes rettigheter

   Medlemmer kan logge inn og kontakte rådgivningstjenesten

   Se mer
6. 7. apr. 2026

   Ny veiledning fra EU om emballasjeforordningen gir viktige avklaringer

   EU Kommisjonen har nå publisert veiledning og spørsmål og svar til EUs nye emballasjeforordning (PPWR). Dokumentene skal gjøre det lettere for både myndigheter og næringsliv å forstå hvordan regelverket skal tolkes i praksis frem mot at forordningen begynner å gjelde fra 12. august 2026 i EU. Bakgrunnen for veiledningen er at Kommisjonen har mottatt en rekke spørsmål fra både medlemsstater og virksomheter om hvordan sentrale deler av regelverket skal forstås.

   Avklaringer som er viktige for næringslivet

   Veiledningen dekker et bredt spekter av temaer i emballasjeforordningen. Blant de viktigste avklaringene er tydeligere beskrivelser av hva som regnes som emballasje og hva som faller utenfor regelverket, samt hvem som anses som henholdsvis fabrikant og produsent.

   Kommisjonen presiserer blant annet at det ikke nødvendigvis er den som fysisk produserer emballasjen som regnes som fabrikant, men ofte den aktøren som bestemmer design, spesifikasjoner og merkevare. Samtidig tydeliggjøres det at produsentansvaret kan ligge hos en annen aktør, avhengig av hvor emballasjen bringes i omsetning og blir til avfall. Dette er av stor betydning for virksomheter som opererer i flere markeder.

   Veiledningen gir også viktig avklaring om samspillet mellom emballasjeforordningen og engangsplastdirektivet. Her understrekes det at regelverkene gjelder parallelt, men at PPWR i enkelte tilfeller går foran, blant annet når det gjelder emballasjeforbud. 

   Harmonisering begrenser nasjonale særregler

   Et viktig budskap i veiledningen er at PPWR er et harmonisert regelverk. Det betyr at medlemsstatene i liten grad kan innføre egne nasjonale krav som går utover forordningen. Eventuelle nasjonale tiltak må være innenfor rammene av regelverket og må ikke skape barrierer i det indre marked.

   Virke følger arbeidet videre

   Veiledningen endrer ikke regelverket, men gir et viktig første bilde av hvordan Kommisjonen legger opp til at PPWR skal forstås og praktiseres. Virke følger arbeidet tett, både nasjonalt og i EU, og vil bidra til at norske virksomheter får mest mulig forutsigbare rammer i innføringen av regelverket.

   PPWR er ventet sendt på høring i Norge snart. Virke vil komme med mer informasjon så snart forslag til forskrift er publisert.

   Les hele veiledningen og Q&A her. 

   Se mer
7. 25. mars 2026

   Viktig gjennomslag: Norge kan videreføre pantesystemet

   Regjeringen har besluttet å bruke handlingsrommet i EUs emballasjeforordning til å gi Norge unntak fra kravet om ombruksemballasje. Det betyr at det norske pantesystemet kan videreføres også etter innføringen av EUs nye regler. Dette er et svært viktig og etterlengtet gjennomslag for Virke og våre medlemmer. Et pålegg om å gå delvis tilbake til ombruksflasker ville medført store kostnader og samlet sett hatt negativ klima og miljøeffekt.

   

   Kunnskap og dokumentasjon er avgjørende

   Beslutningen bygger på solide faglige vurderinger, blant annet fagfellevurderte livssyklusanalyser, som viser at dagens norske pantesystem basert på resirkulering gir bedre samlede klima og miljøresultater enn et system med ombruksflasker. Økt transport, vask og håndtering ville i praksis gitt høyere utslipp.

   Virke har over tid vært tydelige i dialogen med myndighetene på at reguleringer må bidra til faktiske miljøgevinster, og ikke introdusere tiltak som svekker velfungerende løsninger. Det er derfor svært positivt at klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og Klima og miljødepartementet har lyttet til næringslivets erfaringer og den dokumentasjonen som foreligger.

   Lagarbeid i verdikjeden og nordisk samarbeid

   Arbeidet med å sikre unntak har skjedd i tett samarbeid mellom handel, produsenter, pantesystemet og andre aktører i verdikjeden for drikkevarer. Dette har vært et tydelig eksempel på godt lagarbeid på tvers av bransjer.

   Samtidig har Virke samarbeidet tett med våre nordiske søsterorganisasjoner, både nasjonalt og opp mot EU. De nordiske pantesystemene er blant de mest effektive i Europa, med returgrader på over 90 prosent og høy kvalitet på materialgjenvinningen. Dette har bidratt til økt interesse i flere EU land for pantesystemer med gjenvinning som et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp og ressursbruk.

   Arbeidet fortsetter i EU

   Unntaket gjelder i første omgang for fem år, frem til 2035. Arbeidet er derfor ikke ferdig. Virke vil fortsatt bidra aktivt i dialogen med EU institusjonene, sammen med gode samarbeidspartnere i flere land, for å sikre løsninger som gir reell klima og miljøeffekt også på lang sikt.

   Virke støtter fullt ut det felleseuropeiske arbeidet for å redusere emballasjebruk og kutte utslipp. Samtidig er det avgjørende at regelverket gir rom for løsninger som fungerer i praksis og leverer dokumenterte miljøgevinster.

   I dag markerer vi et viktig gjennomslag. Og deretter fortsetter arbeidet.

   Les hele saken i E24 her

   Se mer