Handelsnæringen

Siste nytt

• 16. januar 2025: Konkurransevridningen forverres dramatisk i norske bedrifters disfavør gjennom Zalandos tollfritak

  Nå har også Zalando fått innpass i mva-ordningen for utenlandske nettselskaper, VOEC. Det betyr at Zalando, i likhet med Boozt, kan benytte seg av tollfritaket på tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner. Zalando, som er den største utenlandske nettaktøren i det norske klesmarkedet, oppgir at de flytter fra det ordinære mva-registeret til VOEC for å få like vilkår som andre utenlandske nettbutikker i det norske markedet, dvs slippe toll på klær og andre tekstilvarer. Problemet er at norske bedrifter ikke slipper unna tekstiltollen.

  Se mindre -

  Etter at Skatteetaten tapte rettssaken mot Boozt i fjor, er det fritt frem for alle utenlandske nettaktører som selger til norske kunder, uten å være etablert i Norge, å registrere seg i VOEC og få tollfritak. Norske bedrifter, som driver i Norge, kan ikke få tollfritak. 

  Konkurransevridningen forverres dramatisk i norske bedrifters disfavør.

  Vi mener det er uhørt at norske myndigheter favoriserer utenlandske konkurrenter på denne måten. Det koster omsetning og arbeidsplasser i Norge. Virke appellerer igjen til regjeringen og Stortinget om å skape like vilkår, og har møtt partiene i januar. Både næringsminister Cecilie Myrseth og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har sagt til Virke at de er bekymret over konkurransevridningen og vurderer tollfritaket, men foreløpig har ikke regjeringen satt noen dato for avvikling. Av partiene på Stortinget vil Frp fjerne hele tekstiltollen, SV og MdG vil fjerne tollfritaket, KrF og Venstre vil begge deler, mens Høyre ikke har bestemt seg. Virke arbeider med å skape flertall for å avvikle hele tekstiltollen, og i mellomtiden få en rask avvikling av tollfritaket for å sikre like vilkår.

  Se mindre -
• 20. desember 2024: Nye cookieregler trer i kraft 1. januar 2025

  Den nye ekomloven, som også har bestemmelser om informasjonskapsler (cookies), trer i kraft fra 1. januar 2025.

  Kravene i den nye loven innebærer at det må gis samtykke for bruk av alle cookies (eller tilsvarende teknologier), men med et unntak for cookies som er strengt nødvendig for å kunne levere tjenesten, herunder for at en nettside skal kunne fungere rent teknisk.

  For alle andre cookies kreves det at brukeren må avgi et samtykke for dette.

  Se mindre -

  Samtykke skal oppfylle kravene til samtykke i personvernforordningen (GDPR), noe som innebærer at samtykket må være frivillig avgitt, spesifikt og informert. I tillegg kreves det at samtykket skal være like enkelt å trekke tilbake som å avgi. I praksis bør derfor virksomheter som ikke har et samtykkebanner med en «Nei»- eller «Avvis alle»-knapp som gjør det like enkelt å avvise bruken av cookies som å avgi et samtykke, nå få dette på plass.

  I tillegg må man, der man gir informasjon om bruken av cookies, gi tydelig informasjon om hvilke opplysninger som behandles, formålet med behandlingen og hvem som behandler opplysningene, og dette da på en klar og forståelig måte for brukerne. 

  Se den nye bestemmelsen i sin helhet her

  Les mer på departementets hjemmesider her

  Se mindre -
• 13. november 2024: Stortinget bør si nei til markedsetterforskningsverktøyet

  Virke har bedt Stortingets næringskomité om å ikke slutte seg til regjeringens forslag. Vi mener de bør vente med å behandle spørsmålet om innføring av markedsetterforskningsverktøy til konkurranselovutvalget har utredet modernisering og oppdatering av konkurranseloven. 

  Se mindre -

  Utvalget, som ble satt ned 6. september i år, bør få spørsmålet om markedsetterforskningsverktøy som del av sitt mandat. Det mener Virke, Advokatforeningen og NHO. Dette er nødvendig for å sikre at en eventuell innføring av et slikt verktøy er rettssikkert og forholdsmessig. Regjeringens forslag fikk mye kritikk i høringsrunden for å ta for lett på konsekvensene av maktoverføring til Konkurransetilsynet, og den uforutsigbarheten dette medfører for næringslivet. Det nye verktøyet innebærer at Konkurransetilsynet får svært vide fullmakter til å gå inn i alle markeder og overfor virksomheter som driver lovlig.  

  Innfør heller DMA
  Verktøyet er ment å gjelde for alle bransjer. Regjeringen peker bl.a på digitale markeder, som er konteksten for EU-landenes diskusjon om å innføre nye konkurransepolitiske virkemidler. EU har imidlertid ikke anbefalt et markedsetterforskningsverktøy som regjeringen foreslår, men har vedtatt en forordning om digitale markeder (DMA), som stiller krav til store digitale plattformer om å ivareta rettferdig konkurranse. Virke har bedt regjeringen og Stortinget innføre DMA. Regjeringen har nylig bestemt at DMA skal tas inn i EØS-avtalen og norsk lov. Stortinget vil beslutte 10. desember om markedsetterforskningsverktøyet skal innføres eller om saken skal overføres til konkurranselovutvalget.

  Les mer om markedsetterforskningsverktøyet 

  Les mer om The Digital Markets Act

  Se mindre -
• 11. november 2024: Innføring av standardformat (EHF) for elektronisk faktura

  Forslag om at elektronisk faktura skal bygge på standard dataformat har vært oppe flere ganger. Snart kan det bli en realitet. Myndighetene har løftet frem saken med sikte på å fremme et forslag om bruk av EHF-formatet (Elektronisk HandelsFormat) som standard i hele næringslivet, sannsynligvis neste år. I handelen er det allerede i bruk i mange bedrifter, kjeder og bransjer, med store effektiviseringsgevinster. Effektiviseringspotensialet kan imidlertid ikke tas helt ut før alle bruker det samme formatet.

  Se mindre -

  Bruk av formatet er i dag frivillig for den enkelte fakturautsteder. Offentlig sektor har på sin side satt som betingelse at leverandører må fakturere i EHF-formatet. Det har vært ventet at bruken av EHF skulle skyte fart også i privat sektor, men utviklingen har stagnert. Det innebærer at heller ikke de som har tatt i bruk EHF vil kunne hente full effektiviseringsgevinst. Bedriftene må fortsatt håndtere flere «fakturaformater» fra sine leverandører.

  Regnskap Norge, som Virke samarbeider med for å fremme forenkling for næringslivet, har beregnet forenklingsgevinsten til fem milliarder kroner for hele næringslivet ved å gå over til EHF.

  Vi mener det skal være enkelt å drive virksomhet i Norge. For at vi skal få til det, må vi ha et effektivt byråkrati, hensiktsmessige lover og regler som er lette å forstå, samt et skatte- og avgiftssystem som i større grad fremmer arbeid, verdiskaping, norsk eierskap og grønn omstilling.

  Fortell oss hva DU mener bør gjøres for at arbeidshverdagen skal bli enklere

  Se mindre -
• 14. oktober 2024: Snart tid for høst-salg! Husk reglene for salgsmarkedsføring

  Bladene faller av trærne, høsten er kommet, og store deler av handelsnæringen går mot noen av de viktigste ukene for kampanjer og tilbud til kundene. De aller fleste har planlagt sine kampanjer for lenge siden. Det kan likevel være grunn til å minne om reglene om salgsmarkedsføring. Nye regler trådte i kraft 1. oktober i fjor.

  Se mindre -

  Ett av de vanligste spørsmålene våre medlemmer har om markedsføringsloven, er kravene til salgsmarkedsføring og markedsføring av før og nå-priser. Her finner du svar

  I korthet innebærer reglene at man ved salgsmarkedsføring må opplyse om førprisen på varen som markedsføres, og at førprisen som skal opplyses om må være den laveste prisen som den aktuelle varen har blitt tilbudt til i løpet av de siste 30 dagene forut for kampanjestart.

  Forbrukertilsynet som har ansvaret for å håndheve reglene om salgsmarkedsføring har laget en utfyllende veileder om hvordan regelverket skal forstås. Tilsynet har etter det vi kjenner til, til nå, ikke håndhevet overfor enkeltaktører etter de nye reglene, men har tidligere signalisert at brudd på reglene i fremtiden ville kunne følges opp med strenge sanksjoner og at manglende kjennskap til regelverket ikke lenger vil aksepteres som unnskyldning.

  Forbrukertilsynet har tidligere benyttet kampanjeperioder i forbindelse med Black Week til å føre kontroll med etterlevelse av regelverket. Det synes derfor å være gode grunner til å komme med en liten påminnelse om å gjøre en siste sjekk av at planlagte kampanjer er i tråd med gjeldende regelverk før kampanjene braker løs.

  Se mindre -
• 7. desember 2023: Handelen kan stoppe Kommisjonens forslag om 30 dagers betalingsfrist

  Handelen i Europa har mobilisert kraftig mot Kommisjonens reguleringsforslag om å innføre maks 30 dagers betalingsfrist fra leverandør. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, vil Norge bli påvirket gjennom EØS-avtalen. Den europeiske handelsorganisasjonen Eurocommerce, som Virke er medlem av, mener imidlertid det ligger an til å bli et flertall mot Kommisjonens forslag. Det ser ut til at blant annet Tyskland, Frankrike, Danmark og Sverige vil stemme nei.

  Se mindre -

  Vi mener, i likhet med de andre handelsorganisasjonene i Europa, at Kommisjonens forslag er for inngripende og at det strider mot kontraktsfriheten. Selv om 30 dager betalingsfrist er normen, er det behov for fleksibilitet. Blant annet vil bokhandelen rammes hardt av Kommisjonens forslag.  

  Formålet med Kommisjonens forslag, er å bekjempe for sen betaling (late payments) og styrke små leverandører overfor store innkjøpere. Forslaget gjelder kun «B to B» (også til offentlig sektor) ikke «B to C».

  Selv om 30 dagers betalingsfrist er vanlig i store deler av næringslivet, finnes det eksempler på at bransjer og virksomheter avtaler lengre betalingsfrist. Bla. har bokhandelen i mange europeiske land et annet system med avtalte, lengre betalingsfrister. Eurocommerce beregner at Kommisjonens forslag totalt vil skape et likviditetsgap på mellom 100 og 150 milliarder euro som må dekkes inn gjennom annen finansiering.

  Handelen i Europa har derfor mobilisert mot forslaget. Saken er til behandling i EUs organer denne høsten og 1. kvartal 2024. Vi følger saken gjennom Eurocommerce.

  Se mindre -