Ledestjerne: Christian Granly, Adm. Dir. Circle K Norge AS

Hvordan havnet du i handelen, og hva gjorde at du ble værende?

Jeg havnet i handelen mer eller mindre ved en tilfeldighet, som ekstrahjelp på bensinstasjon som 18‑åring. Det som gjorde at jeg ble værende, var at jeg trivdes. Rett og slett. Jeg kjente på mestring tidlig: salget, kundemøtene, tempoet, variasjonen. Jeg likte oppsalgskonkurranser, likte å forstå hva kundene var ute etter, og levere på akkurat det.

Da jeg egentlig skulle sette meg på skolebenken, hadde jeg allerede begynt å stille spørsmål ved om det var riktig for meg der og da. Det som kanskje ofte undervurderes, er hvor mye handel gir i form av læring i praksis. Jeg opplevde at jobben var lærerik, morsom og krevende på en god måte. Studiene fristet mindre enn hverdagen jeg allerede sto i.

Utdanning kom senere. Da jeg tok videreutdanning i voksen alder, blant annet på BI, var det i kombinasjon med jobb. Det gjorde det faktisk lettere å studere. Jeg hadde masse “knagger” å henge teorien på. For meg ble det et sterkt bevis på verdien av livslang læring: først jobbe, så studere – med ekte erfaring i bagasjen.

Hva har din erfaring gjennom mange år som leder i handelen lært deg om ledelse?

Ledelsesteori er ganske enkelt, men i praksis er det krevende. De fleste vet i prinsippet hva godt lederskap er.  Utfordringen er å gjennomføre det over tid, og å faktisk endre seg ved behov.

Jeg har sett hvor vanskelig det er for mennesker å endre seg, og hvor avgjørende det er å være villig til å justere kurs.

Det kan også være nyttig i å observere dårlig ledelse. Da ser man hva man ikke vil være. Grunntanken har hele tiden vært enkel: Behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet – og vær konkret på hva som skal endres, ikke bare prinsipielt.

Og så er det dette med tilbakemeldinger: Ubehaget ved å gi korrigerende tilbakemeldinger er faktisk en del av det du får betalt for som leder. Å skyve på det hjelper ingen, verken mennesket eller organisasjonen. Bomber bør ikke slippes i medarbeidersamtaler. Vanskelige saker må tas tak i umiddelbart og direkte.

Hva er det unike, og kanskje det vanskeligste, med å være helt på toppen?

Topplederrollen er mer ensom enn mange tror. Du har ikke alle svarene, men du må tørre å stå for det du tror på. Samtidig er du helt avhengig av menneskene rundt deg. For meg har det vært avgjørende å ha folk jeg stoler på, som utfordrer meg og “spiller meg god”.

Når du kommer dit, er støttehjulene borte. Ansvaret veier tyngre, fordi konsekvensene er større enn før. Det er ikke bare snakk om å håndtere saker, men å leve med dem. Rollen er døgnåpen, 24/7, enten du vil eller ikke.

En toppleder må være robust. Og positiv – det er faktisk viktigere enn mange tror.

Noe av det vanskeligste er å gi tilbakemeldinger til mennesker som mangler selvinnsikt. Paradokset er åpenbart: Hvis de hadde hatt selvinnsikten, hadde kanskje problemet ikke vært der.

Hva er dine råd til dem som leder unge mennesker i dag?

Gi tilbakemeldinger. Ofte. Og vær i kontinuerlig dialog, og tett på.

Unge mennesker trenger ikke mindre tydelighet, de trenger mer. Gode tilbakemeldinger, både ros og korrigering, skaper trygghet og utvikling. Det er en lederoppgave som ikke kan delegeres bort, og som heller ikke kan tas i skippertak.

Noen betraktninger om lederrollen generelt

Min viktigste oppgave som leder er å være tilrettelegger for lederne under meg. Selv om du har mange operative oppgaver, er lederdelen av jobben den viktigste.

Det betyr å være lydhør. Din opplevelse av organisasjonen er ikke nødvendigvis den samme som de som står nærmest driften. Det gjelder særlig når det legges administrative oppgaver nedover i systemet, ofte uten at konsekvensene oppleves på toppen.

Jeg har også sett hvordan perspektivet ditt endrer seg jo høyere opp du kommer i organisasjonen. Jeg har sett det helt fra jeg startet, og på veien oppover. På veien oppover vokser en større respekt for totalen samtidig som bakgrunnen min gjør at jeg har stor respekt og forståelse for alt som faktisk skjer hver eneste dag der ute.

Tillit bygges når medarbeidere kjenner at du faktisk forstår deres hverdag. Jeg er ekstra heldig, for jeg har vært der.