Servicehandel

Siste nytt

1. 10. des. 2025

   Environmental Omnibus er publisert og forenklinger for CSRD, CSDDD og EU-taksonomien er foreslått

   Forenklingsagendaen i EU fortsetter. Det er foreslått vesentlige forenklinger og utsettelser for CSRD, CSDDD og EU-taksonomien, men disse er ikke endelige da det foregår forhandlinger. I tillegg har Europakommisjonen lagt frem "Enviromental Omnibus", en tiltakspakke for å forenkle miljølovgivningen innen industriutslipp, sirkulær økonomi og miljøreguleringer.

   Rådets formannskap og Europaparlamentets forhandlere har kommet til en foreløpig avtale om å forenkle kravene til bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger for å styrke EUs konkurranseevne. Det er foreslått at kun selskaper med over 1 000 ansatte og mer enn 450 millioner euro i omsetning skal omfattes av obligatorisk bærekraftsrapportering (CSRD), noe som vil redusere antall rapporteringspliktige virksomheter og følgelig påvirke hvem som blir omfattet av EU-taksonomien.

   Rapporteringsstandardene i CSRD forenkles med mindre detaljerte krav, og store selskaper kan ikke lenger kreve omfattende data fra små leverandører. For aktsomhetsdirektivet (CSDDD) er de nye foreslåtte terskelverdiene 5 000 ansatte og 1,5 milliarder euro i omsetning, og det er foreslått en utsettelse av etterlevelse til juli 2029.

   EU-kommisjonen foreslår å forenkle og redusere administrative byrder i miljøregelverket i "Environmental Omnibus", særlig innen industriutslipp, sirkulær økonomi og miljø. Blant tiltakene er enklere rapportering, færre og mer digitale krav til produsentansvar og avfall, samt raskere og mer effektive tillatelsesprosesser for grønne investeringer. Målet er å gjøre det lettere for næringslivet å bidra til det grønne skiftet, samtidig som miljøambisjonene opprettholdes. Les mer her

   Terskelverdiene og forenklingene er ikke endelige, da det fortsatt pågår forhandlinger.

   For EU-taksonomien er forenklinger blitt vedtatt, og gjelder fra 1. januar 2026 i EU. Norske foretak kan benytte forenklingene for rapportering for regnskapsåret 2025, selv om reglene ikke ennå er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk regelverk. Les mer her

   Se mer
2. 17. nov. 2025

   EU-kommisjonen har foreslått forenklinger i EUs avskogingsforordning (EUDR)

   EU-kommisjonen, Parlamentet og Rådet er i sluttspurten med forhandlingene om endringer i avskogingsforordningen (EUDR). Kommisjonen la i slutten av oktober frem et forslag om å beholde fristen 30. desember 2025, men med seks måneders «grace period» og en forenkling der kun virksomheter som første gang setter varer på EUs indre marked (upstream operators) skal legge inn aktsomhetserklæringer i EUs informasjonssystem TRACES. Trilogforhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen er planlagt tidlig i desember. Hvis partene ikke blir enige innen midten av desember, vil EUDR tre i kraft som opprinnelig planlagt 30. desember 2025, uten endringer.

   EU-kommisjonen la 21. oktober frem et forslag til endringer i avskogingsforordningen (EUDR) for å redusere byrden i verdikjeden. Forslaget beholder hovedfristen 30. desember 2025 for store aktører, men introduserer:

   • Grace period: Seks måneder uten sanksjoner (til 30. juni 2026).
   • Utsettelse for mikro- og små primæroperatører: Til 30. desember 2026.
   • Forenklinger: Kun virksomheter som første gang setter varer på EUs indre marked (upstream operators) skal levere aktsomhetserklæring i TRACES.

   Kommisjonens forslag fra 21. oktober innebærer at kun virksomheter som første gang setter varer på EUs indre marked (upstream operators) skal levere aktsomhetserklæring i TRACES. Downstream operators og traders slipper TRACES-innmelding, men må fortsatt ha interne systemer for sporbarhet og dokumentasjon, oppbevare referansenummer fra upstream DDS og reagere ved «justified concerns».

   Hvis din bedrift bearbeider råvarer til et nytt produkt med nytt HS-nummer, regnes du som operator – men etter forslaget skal du ikke levere DDS i TRACES, kun sikre sporbarhet internt. Traders som selger produkter videre uten å endre HS-nummer har samme plikt til sporbarhet, men ikke til TRACES-innmelding.

   Hva skjer videre?

   • Parlamentet behandler forslaget i plenum 24.–27. november.
   • Trilogforhandlinger mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen er planlagt tidlig i desember.
   • Hvis partene ikke blir enige innen midten av desember, trer EUDR i kraft som opprinnelig planlagt 30. desember 2025.

    

   Se mer
3. 13. okt. 2025

   Virke har tatt opp kampen mot Visa-krav

   Visa har kommet med nye krav for å få BankAxept-transaksjoner over til Visa, denne gang på betalingsterminalene. Blir Visas krav gjennomført, vil det koste butikker og servicehandel dyrt, og kundene får en dårligere betalingsopplevelse.

   Virke har bedt Finanstilsynet stoppe Visas krav om å legge inn tvunget valg for kundene når det betales med «doble» betalingskort, dvs kort med både BankAxept og Visa-applikasjon. Virke mener dette vil påføre kunder økt tidsbruk på til sammen 1 195 årsverk, med andre ord økt kø i kassa. Det vil også gi butikker, serveringssteder og andre forbrukerrettede tjenester økte kostnader fordi det er dyrere for utsalgsstedet når kundene bruker Visa i stedet for BankAxept.

   Dette er andre gang Visa kommer med nye krav for å få flere debetkort-transaksjoner over på Visa. Forrige gang gjaldt det digitale lommebøker. Visa trakk seg etter at Virke tok opp saken med Finanstilsynet og påpekte at Visas krav ikke var i tråd med EU-reglene.

   Husk gul knapp!

   IFR artikkel 8 nr 6 sier følgende: «På det utstyret som brukes på utsalgsstedet, skal betalingsmottakere beholde muligheten til å installere automatiske mekanismer som foretar et prioritert valg av et bestemt betalingsvaremerke eller en bestemt betalingsapplikasjon». Butikken, restauranten osv kan mao legge inn BankAxept, som er billigere enn Visa. Bestemmelsen om at brukerstedet har rett til å foreta prioriterte valg må også ses i sammenheng med forbudet mot «surcharging», det vil si at brukerstedet (butikken, serveringsstedet mm) ikke kan videreføre kortselskapets gebyr/avgift til kunden.

   Artikkelen sier imidlertid også: «…men betalingsmottakere skal ikke hindre betaleren i å tilsidesette et slikt automatisk prioritert valg som betalingsmottakeren har gjort i sitt utstyr».

   Kunden kan overstyre utsalgsstedet ved å bruke den gule knappen på terminalen. En slik gul knapp skal være enkel å bruke. Ansatte i butikken skal kjenne til den og veilede kunder som ønsker å velge en annen applikasjon i kortet enn den butikken har valgt. 

   Virke oppfordrer medlemmene til å sjekke at gul knapp på betalingsterminalen fungerer og at ansatte kjenner til den.

   Se omtale i E24: Mener Visa-grep vil føre til mer kø og høyere priser – E24 og Handelswatch: Virke mener Visa tester ulovlig betalingsgrep i Norge – Visa avfeier kritikken

   Se mer
4. 3. apr. 2025

   Skriftlig spørsmål i Stortinget om like konkurransevilkår

   Fremskrittspartiets Bengt Rune Strifeldt har stilt et skriftlig spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth, hvor han ber henne svare på om statsråden vil ta initiativ til å innføre like konkurransevilkår mellom bensinstasjoner og dagligvarebutikker. 

   I begrunnelsen for spørsmålet viser han til Virkes tall, som viser at antallet betjente bensinstasjoner er redusert med 21 prosent siden 2014, og at man forventer en like stor reduksjon de neste ti årene. Videre problematiserer Strifeldt at bensinstasjoner ikke kan søke salgsbevilgning for alkoholklasse A. "Realiteten er dermed at dagligvarebutikker med bensinpumpe kan tilby fullt varesortiment, mens bensinpumper med dagligvarebutikk ikke kan konkurrere på like vilkår," skriver han.

   Les spørsmålet her

   Statsrådens svar er ventet om en ukes tid - fortsettelse følger.

   Se mer