Helse og velferd

Siste nytt

1. 10. apr. 2026

   Spesialiserte fosterhjem gir store gevinster for barn og samfunn

   En ny rapport fra Menon Economics viser at spesialiserte fosterhjem er et avgjørende tiltak for barn med omfattende og sammensatte behov – og en god investering for samfunnet – likevel har bruken gått ned. For hver krone som brukes, får samfunnet rundt 4,4 kroner tilbake, med en samlet samfunnsøkonomisk gevinst anslått til om lag 6,9 milliarder kroner. 

   – Dette er et tiltak som både gir bedre hjelp til barna og god ressursbruk for samfunnet. Da bør vi også sørge for at det faktisk tas i bruk, sier Anne Toft, bransjeleder i Helse og velferd i Virke. 

   Tilbudet kombinerer det mange av de mest sårbare barna trenger aller mest – trygghet, stabilitet og tilhørighet i en familie – med tett faglig oppfølging og høy kompetanse. Samtidig viser rapporten at bruken av spesialiserte fosterhjem har gått betydelig ned de siste årene, til tross for stort behov.

   I dag er systemet i liten grad rigget for å bruke denne typen tiltak, og kommunene kan ikke etterspørre spesialiserte fosterhjem direkte.

   – Når vi vet at dette for noen barn er et bedre alternativ enn institusjon, både faglig og økonomisk, er det bekymringsfullt at kapasiteten bygges ned i stedet for opp, sier Toft.

   – Det er også vanskelig å forsvare dagens utvikling økonomisk. Spesialiserte fosterhjem koster mindre enn institusjon, og kan for noen barn være et bedre og mer stabilt tilbud. Likevel er det institusjon staten har plikt til å levere, ikke spesialiserte fosterhjem. 

   En viktig del av utfordringen er manglende forutsigbarhet. I dag skjer anskaffelser ofte gjennom enkeltkjøp, noe som gjør det vanskelig å bygge stabile fagmiljøer og rekruttere fosterhjem. 

   – Forutsigbare rammer og langsiktige avtaler er helt avgjørende for å sikre kapasitet og kvalitet. Langsiktige rammeavtaler vil gi bedre forutsigbarhet, bedre kapasitetsbygging og en mer stabil tilgang på et tilbud som nettopp krever langsiktighet for å fungere, sier Toft. 

   Rapporten ble lansert hos Virke 10. april 2026 og er utarbeidet på oppdrag fra Virke, KS, Stiftelsen Crux, Kirkens Bymisjon, OSF Brusetkollen og Stiftelsen Fyrlykta.

   Den peker også på behovet for tydeligere ansvar i systemet. I dag har staten bistandsplikt for institusjonsplasser, men ikke for spesialiserte fosterhjem – til tross for at dette for mange barn kan være et bedre tilbud. 

   – Virke mener det må innføres bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Barn med store behov har ikke tid til å vente på at systemet skal fungere bedre. Vi må bruke de tiltakene vi vet virker, og sørge for at de er tilgjengelige når behovet oppstår, sier Toft.  

   Les hele rapporten her, og leserinnlegg her

   Se mer
2. 16. mar. 2026

   Høringssvar om ideelt register og tilfluktsrom i sykehus

   Helse og velferd i Virke støtter behovet for en tydelig og praktisk anvendbar definisjon av ideelle aktører, samt etablering av et ideelt register som kan bidra til mer forutsigbare rammer og til å styrke og bevare ideell sektor.

   Samtidig understreker Virke at offentlig, ideell og privat sektor må ses som komplementære aktører i velferdstjenestene og at viktige og nødvendige tiltak for å sikre ideell sektor og oppfylle stortingsvedtak om ideell vekst fortrinnsvis bør skje uten å fortrenge andre private leverandører, som også leverer viktige tjenester og er en viktig del av velferdsmiksen.  

   En bevisst og ansvarlig leverandørpolitikk er avgjørende for å sikre ideell vekst og en sterk velferdsmiks med mangfold, kvalitet og bærekraft i velferden. Virke peker på at virkemidler som reserverte anbud må brukes målrettet og med utgangspunkt i kvalitet og brukernes behov.  

   Virke foreslår at det fremmes følgende løse forslag i stedet for pkt. 2 til saken:   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning og finansiering av et leverandørutviklingsprogram for ideell sektor. Programmet skal bidra til å følge opp stortingsvedtaket om ideell vekst og styrke ideell sektor som tjenesteleverandør, understøtte innovasjon og omstilling og bidra til godt samarbeid mellom offentlig sektor og ideelle tjenesteleverandører av velferdstjenester. 

   Les hele høringssvaret her

   Høring om tilfluktsrom i sykehus: Virke minner om ideelle sykehus 
   Virke mener det er behov for å styrke beredskapen i helsetjenesten. Samtidig må krav til tilfluktsrom i sykehus utformes på en realistisk og treffsikker måte, uten at det går på bekostning av pasientbehandling eller daglig drift. Virke etterlyser også avklaringer om hvilke virksomheter som omfattes av begrepet «sykehus». 

   – Ideelle sykehus leverer spesialisthelsetjenester på oppdrag fra det offentlige og må derfor også omfattes av likeverdig finansiering dersom nye krav skal gjelde dem, sier bransjeleder Per Gunnar Dahl i Virke Helse og velferd. 

   Her kan du lese Virkes høringsinnspill

   Se mer
3. 11. mar. 2026

   Virke ber om én milliard til barnevernet: – Tidlig innsats krever kapasitet før krisen er et faktum

   Helse og velferd i Virke ber i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse om at barnevernet må styrkes med én milliard kroner i statsbudsjettet for 2027. Midlene må brukes til å sikre tilstrekkelig kapasitet i institusjonsbarnevernet, bedre forutsigbarhet i tilbudet – og legge bedre til rette for tidlig innsats.

   Situasjonen i både statlig og kommunalt barnevern viser at dagens kapasitet og ressursbruk ikke er tilstrekkelig. I Bufdirs barnevernsbarometer oppgir kommunene selv at de ofte kommer for sent inn. Også Riksrevisjonen og flere offentlige utvalg har over tid pekt på alvorlige mangler, kritikkverdige forhold og utilstrekkelig kapasitet i barnevernet.

   – Når kommunene selv sier at hjelpen ofte kommer for sent, er det et tydelig varsko. Tidlig innsats forutsetter at kapasiteten er på plass før situasjonen blir akutt for barnet, sier områdedirektør Tord Dale i Helse og velferd i Virke.

   Det er allerede tatt viktige grep for å unngå brudd på bistandsplikten, men Virke mener det er nødvendig med en mer langsiktig og systematisk satsing. Målet må være bedre bruk av ressursene tidligere i forløpet.

   – Barnevernet kan ikke styres etter kortsiktig svingningslogikk. Vi bygger ikke ned legevakten fordi det er rolig en periode – det samme prinsippet må gjelde her, sier Dale.

   Ifølge Virke vil en reell styrking av barnevernet også være samfunnsøkonomisk klokt. Tidlig og riktig hjelp kan forebygge mer alvorlige tiltak senere – og spare både barn, familier og samfunnet for store belastninger og kostnader.

   – For barna handler dette om trygghet, stabilitet og riktig hjelp til rett tid. For de ansatte handler det om rammer som gjør det mulig å gjøre jobben faglig forsvarlig, sier Anne Toft, bransjeleder i Virke Helse og velferd.

   Virke understreker at både offentlige, ideelle og private aktører må være en del av løsningen for å sikre nødvendig kapasitet når behovene oppstår. I dag er det til enhver tid om lag 800–1000 barn som har behov for en institusjonsplass.

   – Vi må slutte med brannslukking og heller sørge for at barnevernet har robuste rammer over tid. Det skylder vi barna, sier Toft.

   Se mer
4. 9. mar. 2026

   Virke ber om pensjonsgrep og bedre bruk av ideelle og private i statsbudsjettet 2027

   Inn mot arbeidet med statsbudsjettet for 2027, ber Virke Helse og velferd regjeringen ta konkrete grep på tre områder: historiske pensjonskostnader for ideelle, reell pensjonsdekning for private barnehager – og bedre bruk av ideell og privat kapasitet i helse- og omsorgstjenestene.

   – Skal vi sikre gode tjenester og en bærekraftig velferdsmodell fremover, må ideelle og private ha forutsigbare rammevilkår og tas aktivt i bruk, sier områdedirektør Tord Dale i Virke Helse og velferd, som organiserer 3500 private, ideelle og frivillige medlemsvirksomheter.

   Ordning for historiske pensjonskostnader i kommunal sektor

   Virke ber regjeringen etablere en ordning som dekker historiske pensjonskostnader for ideelle velferdsaktører i kommunal og fylkeskommunal sektor – tilsvarende ordningen som allerede finnes for statlig sektor.

   Mange ideelle har i flere tiår levert tjenester med pensjonsforpliktelser på nivå med det offentlige. Disse kostnadene løper videre, også etter at avtalene er avsluttet, og kan ikke påvirkes av virksomhetene selv.

   – Regjeringen kan ikke løpe fra regningen. Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Uten en løsning risikerer vi at en del ideelle må redusere tilbud eller i verste fall trekke seg ut av viktige velferdstjenester, advarer Dale.

   Private barnehager må få reell pensjonsdekning

   Virke forventer at regjeringen forbedrer søknadsordningen for pensjon i private barnehager. Dagens ordning gir ikke reell kompensasjon og fører i praksis til systematisk underfinansiering.

   Ordningen må endres slik at barnehager får kompensasjon fra første krone når dokumenterte pensjonskostnader overstiger tilskuddet, uten dagens mekanismer som hindrer dette.

   – Intensjonen har vært at private barnehager skal få dekket sine faktiske kostnader. Likevel ser vi et gap mellom kostnader og tilskudd. Det er ikke holdbart over tid. Kommer det ikke justeringer allerede i revidert budsjett, må det tas tydelige grep i statsbudsjettet for 2027, sier Dale.

   Utnytte ideell og privat kapasitet i helse og omsorg bedre

   Virke ber videre regjeringen sikre at ideell og privat kapasitet i helse- og omsorgstjenestene tas i bruk. Med ventetider og økende behov må eksisterende tilbud utnyttes før nye bygges opp eller utvides i offentlig regi.

   Regjeringen bør gi tydelige oppdrag til regionale helseforetak og andre innkjøpere om å følge opp målet om ideell vekst.

   – Skal ideelle og private fortsatt være en del av velferdsmodellen, må de behandles som langsiktige samarbeidspartnere, avslutter områdedirektør Tord Dale i Virke Helse og velferd.

   Se mer
5. 9. mar. 2026

   Regjeringen må følge opp barnehageforliket og endre søknadsordningen

   Private barnehager skal få dekket sine dokumenterte pensjonskostnader. Det ble Arbeiderpartiet og et flertall på Stortinget enige om i barnehageforliket. Derfor var det overraskende at regjeringen før jul la frem en søknadsordning med begrensninger som i praksis gjør at mange private barnehager ikke fullt ut får dekket sine faktiske pensjonskostnader.

   Virke organiserer rundt 80 ideelle og enkeltstående barnehager. For våre tariffbundne medlemmer ligger pensjonskostnadene gjennomgående noe over tilskuddsnivået – også med den foreslåtte framtidige modellen fra 2027. Dette gjelder bredt i sektoren. Dermed blir utformingen av søknadsordningen avgjørende.

   Vi mener den viktigste justeringen regjeringen må gjøre er å fjerne femprosentregelen. Den slår ut på to måter. For det første kan en barnehage bare søke dersom pensjonskostnadene overstiger tilskuddet med mer enn fem prosent. For det andre får de som kvalifiserer, likevel ikke dekket de første fem prosentene av underdekningen.

   Konsekvensen er at barnehager med mindre eller moderate avvik faller helt utenfor ordningen og må dekke hele underfinansieringen selv, mens barnehager med større avvik må dekke de første fem prosentene selv. For et stort flertall av private barnehager som tilbyr pensjonsvilkår på nivå med kommunal sektor, innebærer dette at deler av pensjonskostnaden vil måtte finansieres av midler som egentlig skulle gått til barna, ansatte, drift og kvalitet. Samtidig er økonomien i mange private barnehager allerede presset.

   Når så mange private barnehager både nå og med den foreslåtte modellen fra 2027 vil oppleve underfinansiering, viser det at selve tilskuddet ikke er treffsikkert nok.

   Da blir søknadsordningen selve garantien for rettferdighet for disse barnehagene. Den kan derfor ikke inneholde en egenandelsmekanisme som undergraver barnehageforlikets intensjon om dekning av dokumenterte pensjonskostnader og likeverdige pensjonsvilkår.

   Også andre deler av ordningen bør justeres. Måleperioden bør være ett år, ikke tre, da pensjonsutgifter kan variere betydelig mellom år. Videre bør søknadsordningen ikke ha et tak som i praksis hindrer dekning av faktiske kostnader. En øvre grense på 13 prosent vil for mange være for lavt. Da fungerer ikke ordningen som en reell sikkerhetsventil.

   Private og kommunale barnehager er en del av det samme velferdstilbudet. Ansatte og barn er like viktige uavhengig av eierform. Da må finansieringssystemet være rettferdig og forutsigbart – også når det gjelder pensjon.

   Vi setter pris på dialogen med Kunnskapsdepartementet og er glade for at regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett.

   Med de signalene som er gitt, og den brede politiske enigheten på Stortinget om dekning av dokumenterte pensjonskostnader, forventer vi at søknadsordningen nå justeres slik at den gir reell og forutsigbar dekning i praksis.

     Først publisert hos barnehage.no  

   Se mer
6. 16. feb. 2026

   AFP: Sannsynlig løsning og viktig gjennomslag for våre medlemmer 

   Virke har over tid arbeidet med de regnskapsmessige konsekvensene av overgangen til livsvarig offentlig AFP. For nærmere 80 av våre medlemsvirksomheter lå det an til en samlet regnskapsmessig engangseffekt på om lag 500 millioner kroner – med betydelig press på egenkapitalen som resultat. Mange har naturlig nok vært bekymret, men nå ser det ut til at saken kan få en god løsning. 

   Veiledningen om regnskapsføring av livsvarig AFP i offentlig sektor har vært på høring (frist 30. januar). Slik utkastet ligger an, vil ny offentlig AFP kunne bli klassifisert og regnskapsført som en innskuddsordning. Dersom dette blir det endelige utfallet, vil den varslede engangskostnaden ikke slå inn. 

   Dette er et viktig gjennomslag. Virke har løftet saken både faglig og politisk, og vært i tett dialog med relevante aktører for å sikre en løsning på vegne av våre medlemmer. Utfallet er ikke formelt avklart ennå, men signalene så langt er positive. Vi følger prosessen tett helt til endelig avklaring foreligger. 

   Har du spørsmål, ta kontakt med: 
   Tom Wedvik, fagansvarlig pensjon i Virke  
   Anita Sundal, leder konkurransevilkår i Virke 

   Se mer