Helse og velferd

Siste nytt

1. 29. mai 2026

   Innovasjonsutvalget med mange gode forslag

   Innovasjons- og samskapingsutvalget lanserte sin NOU 2026:6 nylig. Den inneholder mange spennende og viktige forslag for utviklingen av framtidens velferdstjenester. Det er positivt at utvalget tydelig løfter betydningen av innovasjon, samarbeid og nye løsninger for å møte de store utfordringene i kommunene. Det trengs. 

   Virke vil særlig trekke frem at ideell og frivillig sektor anerkjennes som sentrale bidragsytere i utviklingen av velferdstjenestene. Dette er aktører som over tid har vært med på å bygge ut tilbud og utvikle nye løsninger, og som bør spille en viktig rolle også fremover. 

   Virke er glad for utvalget ser behovet for å rydde opp i jungelen av virkemidler med forslag om å utvikle langsiktige partnerskap som fremmer velferd. Det er også positivt at det pekes på behovet for mer innovative anskaffelser og styrket innkjøpskompetanse i kommunene, slik at man i større grad kan ta i bruk nye løsninger i samarbeid med leverandørmarkedet. Mange av Virkes medlemmer har bidratt med erfaringer og innsikt til utredningen, og står klare til å bidra videre i utviklingen av en mer bærekraftig velferdssektor.

   Se mer
2. 18. mai 2026

   Ny EU-dom åpner for å vektlegge lønn over tariff i velferdsanbud 

   En ny avgjørelse fra EU-domstolen klargjør når det kan være lovlig å bruke lønn over tariff som et kriterium i offentlige anskaffelser av velferdstjenester. Temaet ble nylig gjennomgått i et webinar i regi av Virke. 

   I webinaret "Ny EU dom om premiering av lønn over tariff i velferdsanbud – hva betyr den i praksis?" ga Anders Aasland Kittelsen, advokat i Virke, en gjennomgang av dommen og hvilke konsekvenser den kan få for både oppdragsgivere og leverandører.   

   Klargjør handlingsrommet 

   EU-domstolen slår fast at lønnsvilkår som er bedre enn tariff i enkelte tilfeller kan brukes som tildelingskriterium. Forutsetningen er at det er en tydelig sammenheng mellom lønnsnivået og kvaliteten på tjenesten som leveres. 

   I webinaret ble det lagt vekt på at dette særlig kan være relevant i tjenester der kvaliteten i stor grad bæres av de ansatte – som i helse- og omsorgstjenester. 

   Må være relevant for kvalitet 

   Dommen innebærer ikke at høyere lønn kan brukes som kriterium i alle anskaffelser. Som Anders Aasland Kittelsen pekte på, må kriteriet være knyttet til den konkrete kontrakten og bidra til å si noe om kvaliteten på leveransen. 

   I praksis kan dette for eksempel være aktuelt der oppdragsgiver ønsker å sikre stabil bemanning, god rekruttering eller kontinuitet i tjenestene. 

   Også andre arbeidsvilkår kan være relevante 

   I gjennomgangen ble det også reist spørsmål om dommen kan ha overføringsverdi til andre arbeidsvilkår, som pensjon eller arbeidstid, dersom disse på tilsvarende måte kan knyttes til kvaliteten i tjenesten. 

   Et verktøy for oppdragsgivere 

   Dommen gir nyttige avklaringer, og for oppdragsgivere kan den dermed være et aktuelt verktøy i utformingen av konkurranser, der det er relevant å vektlegge kvalitet og kontinuitet. 

   Samtidig forutsetter bruk av slike kriterier at de er saklige, forholdsmessige og etterprøvbare. 

   Se mer
3. 12. mai 2026

   Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak om pensjon i private barnehager

   Vi er skuffet og overrasket over at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett ikke følger opp barnehageforliket og Stortingets ulike klare vedtak og forutsetninger om at private barnehager skal få dekket sine reelle og dokumenterte pensjonskostnader, og at det skal legges til rette for likeverdige pensjonsvilkår i hele barnehagesektoren.

   Dagens innretning av pensjonstilskuddet og søknadsordningen lever ikke opp til dette. Resultatet er at mange private barnehager fortsatt ikke får dekket alle sine pensjonskostnader.

   Når ordningen ikke gir reell dekning av tariffbaserte og likeverdige pensjonsordninger i private barnehager, skapes det et indirekte press for å redusere pensjonsnivået. Dette er uheldig både for de ansatte og for sektoren, samt hvis man ønsker at flere skal søke seg til barnehagelærerstudiet, og det undergraver Stortingets klare intensjon om likeverdige vilkår. At også arbeidstakersiden har pekt på problemene med dagens 13‑prosenttak, femprosent‑egenandel og treårsperiode, illustrerer alvoret i situasjonen.

   Dette er særlig problematisk fordi kommunale barnehager får sine faktiske pensjonskostnader fullt ut dekket. Private barnehager, som tilbyr pensjonsordninger som er likeverdige for de ansatte, men ofte langt billigere å drifte enn de kommunale, får derimot ikke full dekning. Dette er samfunnsøkonomisk uheldig, men også urettferdig og usosialt, og innebærer en forskjellsbehandling av ansatte i privat og kommunal sektor.

   Regjeringen har selv uttalt at søknadsordningen kan tilpasses og forbedres, men at dette er et budsjettspørsmål man eventuelt skulle komme tilbake til i vår. Det er derfor skuffende at de ikke følger opp dette.

   En søknadsordning som legger opp til varig underdekning, flytter i praksis regningen over på barna, foreldrene og de ansatte i private barnehager, og svekker tilliten til at politiske vedtak faktisk følges opp.

   Virke ber Stortinget om å:

   • sørge for at søknadsordningen forbedres slik at den gir dekning av faktisk dokumenterte pensjonskostnader, i tråd med barnehageforliket og Stortingets vedtak
   • fjerne ordningselementer som innebærer fast egenandel eller varig underdekning for private barnehager, herunder fjerne eller redusere femprosent‑egenandelen, og heve dagens tak på 13 prosent

   Virke ber Stortinget bruke budsjettforhandlingene om revidert nasjonalbudsjett 2026 til å sikre at regjeringen pålegges, og gis nødvendige økonomiske rammer, til å levere på Stortingets bestilling i denne saken. 
   
   Les seniorrådgiver i Virke Helse og velferd, Arnfinn Løvoll-Nordbø, sitt leserinnlegg om saken i barnehage.no. 

   Se mer
4. 5. mai 2026

   Historisk seier for frivilligheten: Stortinget sikrer forutsigbar momskompensasjon

   Stortinget har vedtatt at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner skal være regelstyrt. For Virkes over 500 medlemmer i frivillig sektor er dette en etterlengtet seier.

   Frivillighet Norge, som er medlem i Virke, har vært helt sentrale i arbeidet for å gjøre ordningen regelstyrt. Over 160 organisasjoner har bidratt med innspill i prosessen.

   – Dette er et historisk viktig vedtak for frivilligheten og en anerkjennelse av de frivillige organisasjonenes betydning for samfunnet. Endelig får organisasjonene forutsigbare rammer som gjør det mulig å planlegge og utvikle aktivitet, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

   Områdedirektør for helse og velferd i Virke, Tord Dale, er full av lovord om innsatsen som er lagt ned.

   – Frivillighet Norge og våre medlemsorganisasjoner har stått i dette arbeidet med imponerende utholdenhet over mange år. Vi har samarbeidet tett, og mange på Virke-huset har bidratt — ikke minst våre jurister, som har fulgt lovarbeidet gjennom flere omganger og fortjener en særlig takk. Det er dette langsiktige arbeidet som nå gir resultater, sier Dale.

   Han understreker at resultatet er et produkt av tett samarbeid.

   – Uten momskompensasjon er moms i praksis en skatt på dugnadsånd: jo mer frivillighet, jo høyere regning. Med en regelstyrt ordning går pengene dit de hører hjemme — til aktivitet som kommer samfunnet til gode. Dette har vi fått til fordi frivilligheten, arbeidsgiverorganisasjonene og politikerne har dratt i samme retning, sier Dale.

   Hva er momskompensasjon?
   Når en frivillig organisasjon kjøper varer og tjenester, betaler den moms på lik linje med alle andre — men i motsetning til bedrifter kan den ikke kreve momsen tilbake. Momskompensasjonsordningen, som ble innført i 2010, skal bøte på denne ulempen og sikre at pengene går til aktivitet, ikke til avgifter.

   Problemet har vært at ordningen ikke var rettighetsfestet: hvert år bevilget Stortinget en pott, og var den for liten, fikk alle søkere avkortet sin kompensasjon. I 2024 mottok nærmere 25 000 lag og foreninger til sammen 2,7 milliarder kroner fra ordningen. Nå slår Stortinget fast at kompensasjonen ikke kan avkortes.

   Momskompensasjon — en seier i fem steg  

   2009	Etter langvarig press fra frivilligheten får Frivillighet Norge gjennomslag for en momskompensasjonsordning på Stortinget.
   2010	Ordningen trer i kraft. Frivillige organisasjoner kan for første gang søke om kompensasjon for momsen de betaler på varer og tjenester.
   2021	Hurdalsplattformen lover full momskompensasjon, men ordningen er fremdeles ikke rettighetsfestet — og kan fortsatt avkortes i budsjettprosessene.
   Des 2025	Virke går sammen med Frivillighet Norge og andre sentrale aktører i et felles brev til Kulturdepartementet og krever at ordningen gjøres regelstyrt.
   April 2026	Stortinget vedtar at momskompensasjonen skal være regelstyrt. Kompensasjonen kan ikke lenger avkortes, og nær 25 000 lag og foreninger får endelig forutsigbare rammer.

   Se mer
5. 10. apr. 2026

   Spesialiserte fosterhjem gir store gevinster for barn og samfunn

   En ny rapport fra Menon Economics viser at spesialiserte fosterhjem er et avgjørende tiltak for barn med omfattende og sammensatte behov – og en god investering for samfunnet – likevel har bruken gått ned. For hver krone som brukes, får samfunnet rundt 4,4 kroner tilbake, med en samlet samfunnsøkonomisk gevinst anslått til om lag 6,9 milliarder kroner. 

   – Dette er et tiltak som både gir bedre hjelp til barna og god ressursbruk for samfunnet. Da bør vi også sørge for at det faktisk tas i bruk, sier Anne Toft, bransjeleder i Helse og velferd i Virke. 

   Tilbudet kombinerer det mange av de mest sårbare barna trenger aller mest – trygghet, stabilitet og tilhørighet i en familie – med tett faglig oppfølging og høy kompetanse. Samtidig viser rapporten at bruken av spesialiserte fosterhjem har gått betydelig ned de siste årene, til tross for stort behov.

   I dag er systemet i liten grad rigget for å bruke denne typen tiltak, og kommunene kan ikke etterspørre spesialiserte fosterhjem direkte.

   – Når vi vet at dette for noen barn er et bedre alternativ enn institusjon, både faglig og økonomisk, er det bekymringsfullt at kapasiteten bygges ned i stedet for opp, sier Toft.

   – Det er også vanskelig å forsvare dagens utvikling økonomisk. Spesialiserte fosterhjem koster mindre enn institusjon, og kan for noen barn være et bedre og mer stabilt tilbud. Likevel er det institusjon staten har plikt til å levere, ikke spesialiserte fosterhjem. 

   En viktig del av utfordringen er manglende forutsigbarhet. I dag skjer anskaffelser ofte gjennom enkeltkjøp, noe som gjør det vanskelig å bygge stabile fagmiljøer og rekruttere fosterhjem. 

   – Forutsigbare rammer og langsiktige avtaler er helt avgjørende for å sikre kapasitet og kvalitet. Langsiktige rammeavtaler vil gi bedre forutsigbarhet, bedre kapasitetsbygging og en mer stabil tilgang på et tilbud som nettopp krever langsiktighet for å fungere, sier Toft. 

   Rapporten ble lansert hos Virke 10. april 2026 og er utarbeidet på oppdrag fra Virke, KS, Stiftelsen Crux, Kirkens Bymisjon, OSF Brusetkollen og Stiftelsen Fyrlykta.

   Den peker også på behovet for tydeligere ansvar i systemet. I dag har staten bistandsplikt for institusjonsplasser, men ikke for spesialiserte fosterhjem – til tross for at dette for mange barn kan være et bedre tilbud. 

   – Virke mener det må innføres bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Barn med store behov har ikke tid til å vente på at systemet skal fungere bedre. Vi må bruke de tiltakene vi vet virker, og sørge for at de er tilgjengelige når behovet oppstår, sier Toft.  

   Les hele rapporten her, og leserinnlegg her

   Se mer
6. 16. mars 2026

   Høringssvar om ideelt register og tilfluktsrom i sykehus

   Helse og velferd i Virke støtter behovet for en tydelig og praktisk anvendbar definisjon av ideelle aktører, samt etablering av et ideelt register som kan bidra til mer forutsigbare rammer og til å styrke og bevare ideell sektor.

   Samtidig understreker Virke at offentlig, ideell og privat sektor må ses som komplementære aktører i velferdstjenestene og at viktige og nødvendige tiltak for å sikre ideell sektor og oppfylle stortingsvedtak om ideell vekst fortrinnsvis bør skje uten å fortrenge andre private leverandører, som også leverer viktige tjenester og er en viktig del av velferdsmiksen.  

   En bevisst og ansvarlig leverandørpolitikk er avgjørende for å sikre ideell vekst og en sterk velferdsmiks med mangfold, kvalitet og bærekraft i velferden. Virke peker på at virkemidler som reserverte anbud må brukes målrettet og med utgangspunkt i kvalitet og brukernes behov.  

   Virke foreslår at det fremmes følgende løse forslag i stedet for pkt. 2 til saken:   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning og finansiering av et leverandørutviklingsprogram for ideell sektor. Programmet skal bidra til å følge opp stortingsvedtaket om ideell vekst og styrke ideell sektor som tjenesteleverandør, understøtte innovasjon og omstilling og bidra til godt samarbeid mellom offentlig sektor og ideelle tjenesteleverandører av velferdstjenester. 

   Les hele høringssvaret her

   Høring om tilfluktsrom i sykehus: Virke minner om ideelle sykehus 
   Virke mener det er behov for å styrke beredskapen i helsetjenesten. Samtidig må krav til tilfluktsrom i sykehus utformes på en realistisk og treffsikker måte, uten at det går på bekostning av pasientbehandling eller daglig drift. Virke etterlyser også avklaringer om hvilke virksomheter som omfattes av begrepet «sykehus». 

   – Ideelle sykehus leverer spesialisthelsetjenester på oppdrag fra det offentlige og må derfor også omfattes av likeverdig finansiering dersom nye krav skal gjelde dem, sier bransjeleder Per Gunnar Dahl i Virke Helse og velferd. 

   Her kan du lese Virkes høringsinnspill

   Se mer
7. 11. mars 2026

   Virke ber om én milliard til barnevernet: – Tidlig innsats krever kapasitet før krisen er et faktum

   Helse og velferd i Virke ber i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse om at barnevernet må styrkes med én milliard kroner i statsbudsjettet for 2027. Midlene må brukes til å sikre tilstrekkelig kapasitet i institusjonsbarnevernet, bedre forutsigbarhet i tilbudet – og legge bedre til rette for tidlig innsats.

   Situasjonen i både statlig og kommunalt barnevern viser at dagens kapasitet og ressursbruk ikke er tilstrekkelig. I Bufdirs barnevernsbarometer oppgir kommunene selv at de ofte kommer for sent inn. Også Riksrevisjonen og flere offentlige utvalg har over tid pekt på alvorlige mangler, kritikkverdige forhold og utilstrekkelig kapasitet i barnevernet.

   – Når kommunene selv sier at hjelpen ofte kommer for sent, er det et tydelig varsko. Tidlig innsats forutsetter at kapasiteten er på plass før situasjonen blir akutt for barnet, sier områdedirektør Tord Dale i Helse og velferd i Virke.

   Det er allerede tatt viktige grep for å unngå brudd på bistandsplikten, men Virke mener det er nødvendig med en mer langsiktig og systematisk satsing. Målet må være bedre bruk av ressursene tidligere i forløpet.

   – Barnevernet kan ikke styres etter kortsiktig svingningslogikk. Vi bygger ikke ned legevakten fordi det er rolig en periode – det samme prinsippet må gjelde her, sier Dale.

   Ifølge Virke vil en reell styrking av barnevernet også være samfunnsøkonomisk klokt. Tidlig og riktig hjelp kan forebygge mer alvorlige tiltak senere – og spare både barn, familier og samfunnet for store belastninger og kostnader.

   – For barna handler dette om trygghet, stabilitet og riktig hjelp til rett tid. For de ansatte handler det om rammer som gjør det mulig å gjøre jobben faglig forsvarlig, sier Anne Toft, bransjeleder i Virke Helse og velferd.

   Virke understreker at både offentlige, ideelle og private aktører må være en del av løsningen for å sikre nødvendig kapasitet når behovene oppstår. I dag er det til enhver tid om lag 800–1000 barn som har behov for en institusjonsplass.

   – Vi må slutte med brannslukking og heller sørge for at barnevernet har robuste rammer over tid. Det skylder vi barna, sier Toft.

   Se mer
8. 9. mars 2026

   Virke ber om pensjonsgrep og bedre bruk av ideelle og private i statsbudsjettet 2027

   Inn mot arbeidet med statsbudsjettet for 2027, ber Virke Helse og velferd regjeringen ta konkrete grep på tre områder: historiske pensjonskostnader for ideelle, reell pensjonsdekning for private barnehager – og bedre bruk av ideell og privat kapasitet i helse- og omsorgstjenestene.

   – Skal vi sikre gode tjenester og en bærekraftig velferdsmodell fremover, må ideelle og private ha forutsigbare rammevilkår og tas aktivt i bruk, sier områdedirektør Tord Dale i Virke Helse og velferd, som organiserer 3500 private, ideelle og frivillige medlemsvirksomheter.

   Ordning for historiske pensjonskostnader i kommunal sektor

   Virke ber regjeringen etablere en ordning som dekker historiske pensjonskostnader for ideelle velferdsaktører i kommunal og fylkeskommunal sektor – tilsvarende ordningen som allerede finnes for statlig sektor.

   Mange ideelle har i flere tiår levert tjenester med pensjonsforpliktelser på nivå med det offentlige. Disse kostnadene løper videre, også etter at avtalene er avsluttet, og kan ikke påvirkes av virksomhetene selv.

   – Regjeringen kan ikke løpe fra regningen. Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Uten en løsning risikerer vi at en del ideelle må redusere tilbud eller i verste fall trekke seg ut av viktige velferdstjenester, advarer Dale.

   Private barnehager må få reell pensjonsdekning

   Virke forventer at regjeringen forbedrer søknadsordningen for pensjon i private barnehager. Dagens ordning gir ikke reell kompensasjon og fører i praksis til systematisk underfinansiering.

   Ordningen må endres slik at barnehager får kompensasjon fra første krone når dokumenterte pensjonskostnader overstiger tilskuddet, uten dagens mekanismer som hindrer dette.

   – Intensjonen har vært at private barnehager skal få dekket sine faktiske kostnader. Likevel ser vi et gap mellom kostnader og tilskudd. Det er ikke holdbart over tid. Kommer det ikke justeringer allerede i revidert budsjett, må det tas tydelige grep i statsbudsjettet for 2027, sier Dale.

   Utnytte ideell og privat kapasitet i helse og omsorg bedre

   Virke ber videre regjeringen sikre at ideell og privat kapasitet i helse- og omsorgstjenestene tas i bruk. Med ventetider og økende behov må eksisterende tilbud utnyttes før nye bygges opp eller utvides i offentlig regi.

   Regjeringen bør gi tydelige oppdrag til regionale helseforetak og andre innkjøpere om å følge opp målet om ideell vekst.

   – Skal ideelle og private fortsatt være en del av velferdsmodellen, må de behandles som langsiktige samarbeidspartnere, avslutter områdedirektør Tord Dale i Virke Helse og velferd.

   Se mer
9. 9. mars 2026

   Regjeringen må følge opp barnehageforliket og endre søknadsordningen

   Private barnehager skal få dekket sine dokumenterte pensjonskostnader. Det ble Arbeiderpartiet og et flertall på Stortinget enige om i barnehageforliket. Derfor var det overraskende at regjeringen før jul la frem en søknadsordning med begrensninger som i praksis gjør at mange private barnehager ikke fullt ut får dekket sine faktiske pensjonskostnader.

   Virke organiserer rundt 80 ideelle og enkeltstående barnehager. For våre tariffbundne medlemmer ligger pensjonskostnadene gjennomgående noe over tilskuddsnivået – også med den foreslåtte framtidige modellen fra 2027. Dette gjelder bredt i sektoren. Dermed blir utformingen av søknadsordningen avgjørende.

   Vi mener den viktigste justeringen regjeringen må gjøre er å fjerne femprosentregelen. Den slår ut på to måter. For det første kan en barnehage bare søke dersom pensjonskostnadene overstiger tilskuddet med mer enn fem prosent. For det andre får de som kvalifiserer, likevel ikke dekket de første fem prosentene av underdekningen.

   Konsekvensen er at barnehager med mindre eller moderate avvik faller helt utenfor ordningen og må dekke hele underfinansieringen selv, mens barnehager med større avvik må dekke de første fem prosentene selv. For et stort flertall av private barnehager som tilbyr pensjonsvilkår på nivå med kommunal sektor, innebærer dette at deler av pensjonskostnaden vil måtte finansieres av midler som egentlig skulle gått til barna, ansatte, drift og kvalitet. Samtidig er økonomien i mange private barnehager allerede presset.

   Når så mange private barnehager både nå og med den foreslåtte modellen fra 2027 vil oppleve underfinansiering, viser det at selve tilskuddet ikke er treffsikkert nok.

   Da blir søknadsordningen selve garantien for rettferdighet for disse barnehagene. Den kan derfor ikke inneholde en egenandelsmekanisme som undergraver barnehageforlikets intensjon om dekning av dokumenterte pensjonskostnader og likeverdige pensjonsvilkår.

   Også andre deler av ordningen bør justeres. Måleperioden bør være ett år, ikke tre, da pensjonsutgifter kan variere betydelig mellom år. Videre bør søknadsordningen ikke ha et tak som i praksis hindrer dekning av faktiske kostnader. En øvre grense på 13 prosent vil for mange være for lavt. Da fungerer ikke ordningen som en reell sikkerhetsventil.

   Private og kommunale barnehager er en del av det samme velferdstilbudet. Ansatte og barn er like viktige uavhengig av eierform. Da må finansieringssystemet være rettferdig og forutsigbart – også når det gjelder pensjon.

   Vi setter pris på dialogen med Kunnskapsdepartementet og er glade for at regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett.

   Med de signalene som er gitt, og den brede politiske enigheten på Stortinget om dekning av dokumenterte pensjonskostnader, forventer vi at søknadsordningen nå justeres slik at den gir reell og forutsigbar dekning i praksis.

     Først publisert hos barnehage.no  

   Se mer