Skole og utdanning

Virke representerer hele utdanningsfeltet: grunnskoler, videregående skoler, fagskoler, folkehøgskoler, høgskoler og vitenskapelige høgskoler. Til sammen utgjør dette mer enn 300 utdanningsinstitusjoner. Det gjør Virke til den hovedorganisasjonen som representerer bredden av ideell utdanning.

Nettverk for ledere ved høyere utdanningsinstitusjoner

Utdanningssektoren står overfor stadig nye utfordringer og krav til omstilling. Felles for de langsiktige samfunnsutfordringene er at håndteringen stiller store krav til kompetanse, kunnskap og innovasjon. Dette krever en gjennomgripende omstilling i norsk arbeids- og samfunnsliv og stiller økte krav til utdanningssektoren. Dette nettverket er for øverste vitenskapelige- og administrative ledere ved høyere utdanningsinstitusjoner.

Dette skjer

Se alle arrangementer
  1. Ditt medlemskap fra A til Å

    Hva kan Virke gjøre for deg? I dette webinaret får du en effektiv gjennomgang av alle deler av ditt medlemskap fra politikk, tariff og analyse, til fordelsavtaler og juridiske tjenester med spesielt fokus på deg som daglig leder.

  2. Omstillingen mot fremtidens helsevesen

    Hvordan løser vi utfordringene i norsk helse- og omsorgsvesen? Og hva bør være de fremste eksemplene på oppgavedeling og forenkling, for å sikre god og enkel pasientflyt?

  3. Styrets rolle, plikter og ansvar for Virke ideell og frivillighet

    I dette kurset vil du lære om styrets rolle, og hvordan styret skal ivareta selskapsrettslige plikter i din frivillige eller ideelle organisasjon. Formålet er at styret og ledelsen i fellesskap lykkes med å realisere virksomhetens oppgaver innenfor de gjeldene rettslige rammene som du vil lære mer om i kurset.

  4. Ditt medlemskap fra A til Å

    Hva kan Virke gjøre for deg? I dette webinaret får du en effektiv gjennomgang av alle deler av ditt medlemskap fra politikk, tariff og analyse, til fordelsavtaler og juridiske tjenester med spesielt fokus på deg som daglig leder.

  5. Frokostsamling med Virke ledernettverk

    Velkommen til frokostmøte med litt å bite i og tenke på for medlemmer i Virke nettverk

Statsbudsjettet 2024: Slik treffer det bransjen

Vi er opptatt av at organisasjoner skal ha stabile og forutsigbare rammebetingelser, blant annet for at de skal kunne være trygge og gode arbeidsgivere, og for at de skal kunne levere planlagte og gode aktiviteter. Tilskudd og bevilgninger over statsbudsjettet er en av flere finansieringskilder for sektoren. 

  • Friskolene tappes for 515 mill. de nærmeste fem årene

    I en urolig tid, med voksende ungt utenforskap, er det feil å tappe friskolene for 515 mill. de nærmeste fem årene. Friskoleorganisasjonene og vi mener regjeringen har lagt til grunn et tallgrunnlag som understøtter et politisk ønske om å tappe friskolene ytterligere. Avskrivninger og utgifter til bygg og anlegg holdes fortsatt utenfor tilskuddsberegningen. Likebehandlingen er ikke reell. 

    Det er bra at regjeringen styrker innsatsen rettet mot elever som trenger mer tid og flere muligheter til å fullføre vgo. Det er også positivt at regjeringen styrker bevilgningen til private videregående skoler som tilbyr opplæring i yrkesfag. 

    Det er en utfordring at toppidrettsskolene med godkjenning av Olympiatoppen ikke likebehandles med tanke på bevilgning av toppidrettsstilskudd. Men i stort er dette et godt budsjett for toppidrettsgymnasene. 

    • Regjeringen har lagt fram et budsjett som vektlegger en mer praktisk skole og fullføring av videregående opplæring 
    • Regjeringen har lagt frem en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler som innebærer å trekke ut 515 mill.  de neste fem årene begrunnet i at dagens tilskudd ikke “er i tråd med intensjonen med ordningen” 
    • Tilskuddsmodellen treffer skoler som er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det legges opp til en overgangsordning og et nytt distriktstilskudd. 
    • Regjeringen bevilger 1,3 mrd.  til tiltak som kan bidra til at flere får mulighet til å fullføre vgo  
    • Regjeringen styrker bevilgningen til private skoler for funksjonshemmede elever med 49,5 mill. 
    • Regjeringen har ikke bevilget toppidrettstilskudd til Wang Romerike og NTG Bergen, selv om disse skoler er godkjent av Olympiatoppen. 
    • Toppidrettsgymnasene får en økning på 9,3% i ordinær tilskuddssats og 9,7% økning i kapitaltilskuddet. I tillegg 5,5% økning av toppidrettstilskuddet. 
    • Regjeringen styrker bevilgningen til private videregående skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige studieprogram. 
  • Folkehøgskolene kompenseres

    I forslaget til statsbudsjett for 2024, kompenseres folkehøgskolene for prisveksten i tråd med hva Stortinget har lovfestet. 

    Folkehøgskolen skaper læringsglede og motivasjon, og setter mennesker i stand til å ta gode valg for videre studier eller arbeid.

    En dansk undersøkelse at folkehøgskoleelever har høyere studiegjennomføring enn andre.

    Folkehøgskolene ble opprettet for å myndiggjøre ungdom til refleksjon og danning, samt være med på å bygge demokratiet, det er fortsatt et viktig samfunnsoppdrag i lys av tillits- og demokratikrisen. 

  • Regjeringen følger ikke opp sine egne løfter for fagskolene 

    I år er det satt av midler til 500 nye fagskoleplasser. Vi mener det er en mangelfull satsing på et tilbud som leverer opplæring tett på arbeidslivets behov.

    I Hurdalsplattformen ble det lovet en stor satsning på fagskoler, med en opptrappingsplan på 1000 nye studieplasser i året.

    Vi er skuffet over at dette ikke følges opp i forslag til årets budsjett. Det ble heller ikke fulgt opp i fjor. 

  • En mørk dag for kompetanseutvikling innen kreative næringer 

    Vi reagerer kraftig på det vi oppfatter som en betydelig nedprioritering av kompetansebygging innen kreative næringer og en viktig eksportnæring for Norge. I statsbudsjettet er kunst- og mediefag flyttet fra den høyeste kategorien i tidligere kategorisering av studier til kategori 2 i ny sats for studiepoengindikatoren. Det innebærer en betydelig reduksjon av tilskudd til studieplasser innen kunst- og mediefag.

    Vi reagerer også på at regjeringen i større grad overlater til institusjonene å dekke nasjonale behov, samtidig somregjeringen gir et inntrykk av at dette ikke er arbeidslivsrelevante tilbud.

    De kreative utdanningene leverer på nasjonale kompetansebehov til en profesjonell kreativ næring som eksporterer innen blant annet film og TV-produksjon, samt et lite miljø innen spillutvikling med stort potensiale for eksport.

    Dette er dyre utdanninger, og for å konkurrere internasjonalt trenger disse næringene tilgang til kompetanse for å profesjonalisere bransjen ytterligere.  

  • Fleksibel utdanning er viktig for arbeidslivet

    Vi er opptatt av at det må utvikles mer fleksibel utdanning, som er tilpasset voksne i jobb.

    Vi er derfor skuffet over at det er kuttet i tilskuddsordninger til desentraliserte og fleksible videreutdanninger, som det står skal brukes på kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Virke støtter kvalitetsarbeid i fagskolesektoren, men er redd for at satsningen på å tilby mer fleksible tilbud svekkes. 

    Regjeringen foreslår å avvikle bevilgningene til Fleksibel Utdanning Norge (FuN) over to år. I arbeidet med å jobbe for økt fleksibilitet i utdanningene, er FuN en særlig viktig pådriver og faglig rådgiver for fleksibel utdanning som fagfelt. Vi er derfor overrasket over kuttet og mener at FuN i tillegg til å bistå sine medlemmer, innehar en viktig rolle for utvikling av fleksibel utdanning som fagfelt.

  • Studenthelse

    SHoT undersøkelsen viser at psykiske helseutfordringer er utbredt blant studenter. Andre undersøkelser viser at fagskolestudentene har alarmerende tall når det gjelder psykisk uhelse og selvmordsforsøk. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke bevilger midler til et ombud for fagskolestudenter. 

Du står aldri alene

Virke tilbyr det største og sterkeste fagmiljøet til ideelle og frivillige aktører (tredje sektor).

Vi styrker ditt samfunnsbidrag og din rolle som arbeidsgiver, og reduserer uforutsigbarhet. Vi utvikler ditt nettverk, din kompetanse og dine rammebetingelser.

Vi sørger for politiske gjennomslag for din sektor. 

Grunnskoler og videregående skoler

Ideelle skoler har funnet sammen i Virke. Vi er den største hovedorganisasjonen for frittstående skoler med statsstøtte.

De ideelle skolene sikrer mangfold i skoletilbudet ved å tilby livssynsmessige- eller pedagogiske alternativer, toppidrett, særskilt tilrettelegging eller særskilt profil.

Skolene ivaretar foreldres rett til å velge utdanning for sine barn, og de sikrer en bredde i utdanningstilbudet som gjør at flere får en opplæring som passer for dem.

Like vilkår, inkludering og rammevilkår for ideelle privatskoler

Dette jobber vi med:

  • Sikre en nasjonal privatskolelovgivning som gir forutsigbare rammevilkår og en nasjonal godkjenning av etablering og driftsendringer.
  • Sikre en trygg finansiering og trygge lønns- og arbeidsvilkår, som gjør disse skolene til reelle alternativ for alle deler av befolkningen, uavhengig av økonomi.
  • Sikre at kapitalkostnader til eiendom tas med i tilskuddsgrunnlaget.
  • Sikre at kostnader til spesialundervisning dekkes på lik linje som i offentlig skole, slik at elevene får sine rettigheter oppfylt. 
  • Innføre begrepet «ideelle privatskoler» i privatskoleloven.
  • Styrke forskning på de ideelle skolenes samfunnsbidrag.

Høyere utdanning og forskning

De ideelle høyskolene er verdibaserte og har sitt utspring i diakonale-, pedagogiske- og livsynsbevegelser. Virke organiserer bredt, fra de aller største til de aller minste. De ideelle høyskolene tilfører sektoren en bredde som gjør at flere finner et tilbud som passer for dem.  

Fagskoler

En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring. Fagskoler i Virke gir utdanningstilbud innen blant annet helse, kunst, ledelse og logistikk. De er gode til å snu seg raskt og til å møte nye behov i arbeidsliv og sivilsamfunn. Det tette samarbeidet med næringslivet gjør at fagskoleutdanning er den mest praksisnære og fleksible utdanningstypen vi har.

Samarbeid mellom Virke og Fagskolen Diakonova

Virke bidrar til at flere flyktninger kan ta høyere yrkesfaglig utdanning

Virke har i mars 2023 inngått samarbeid med Fagskolen Diakonova om deltagelse i pilotprosjektet som skal integrere flyktninger i høyere yrkesfaglig utdanning. 

Pilotprosjekt for integrasjon av flyktninger i høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolen Diakonova fikk i desember 2022 tildelt midler utlyst av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir., for å utvikle, prøve ut og evaluere studietilbud innen helsefag i høyere yrkesfaglig utdanning rettet mot flyktninger. Prosjektet har som mål å bidra til flyktningers deltakelse i høyere yrkesfaglig utdanning, i arbeidslivet og i sosiale nettverk.

Høyere yrkesfaglig utdanning fyller behov i et samfunnsperspektiv, ved å gi gode muligheter for utdanning utover videregående opplæring til grupper som er lite representert i universitets- og høyskolesektoren. Rekrutteringsgrunnlaget i høyere yrkesfaglig utdanning er bredt, og burde kunne omfatte flyktninger med helsefaglig bakgrunn som igjen kan rekrutteres ut i arbeidslivet.

Undervisningen vil ta utgangspunkt i et emne på 15 studiepoeng innenfor studiet Aktiv omsorg for eldre. Prosjektet skal inkludere faglig språkopplæring og tilrettelagt arbeidserfaring i sykehjem med rehabiliterende pedagogisk metode. Individuell tilpassing, tett oppfølging og kompetanse innenfor traumebevissthet er virkemidler for å sikre et vellykket resultat og en god opplevelse hos den enkelte flyktning.

Prosjektet ledes av Fagskolen Diakonova i samarbeid med Caritas Norge, Fagbokforlaget, Virke, Grefsenhjemmet sykehjem, Fagforbundet, Diakonhjemmet Omsorg, Siljuslåtten Sykehjem, KS, IMDi og NAV Oslo.

Prosjektleder er Tove Kittelsrud:

Virkes utdanningspolitikk bygger på tre perspektiver:

  • Samfunnsperspektivet

    Som en hovedorganisasjon med et generelt ansvar for samfunnsutviklingen i landet, ser vi utdanningspolitikken i et overordnet samfunnsmessig perspektiv. Det formelle utdanningssystemet har et ansvar for arbeidslivets, samfunnets og det enkelte individs kompetanse. Utdanningsinstitusjonene er del av et økosystem hvor de er viktige aktører i et gjensidig samspill med samfunnet omkring. Det formelle utdanningssystemet er også i seg selv et økosystem hvor alle typer og nivåer av utdanning henger sammen og er avhengig av hverandre.

  • Arbeidslivsperspektivet

    Som en arbeidsgiverorganisasjon er vi spesielt opptatt av utdanningenes rolle for arbeidslivets kompetanseforsyning. Dette handler ikke bare om riktig dimensjonering, men i like høy grad om å ivareta et mangfold av talenter og utvikle evnen til å lære på ulike måter. Skole og arbeidsliv må knyttes sammen på en mer systematisk og målrettet måte. I det ligger det både at utdanning og arbeidsliv som systemer må kobles bedre sammen, men også at det enkelte menneske skal oppleve en nær sammenheng mellom læringsinnhold og læringsformer i skolen
    og i arbeidslivet.

  • Individperspektivet

    Muligheten for den enkelte til å oppleve mestring, utvikle sine evner og anlegg og oppleve et meningsfylt utdannings- og arbeidsliv. Disse perspektivene må utvikles hver for seg, men de henger også tett sammen. De overordnede perspektivene med utdanning som et økosystem og utvikling av en arbeidslivsnær utdanning vil i en gjensidig utviklingsprosess bidra til et samfunn med nødvendig endringstakt for høy sysselsetting og produktivitet. Virke er overbevist om at en god utdanningspolitikk for arbeidslivet er god politikk også for samfunnet og individet.

Statsbudsjettet 2024: Slik treffer det bransjen

Vi er opptatt av at organisasjoner skal ha stabile og forutsigbare rammebetingelser, blant annet for at de skal kunne være trygge og gode arbeidsgivere, og for at de skal kunne levere planlagte og gode aktiviteter. Tilskudd og bevilgninger over statsbudsjettet er en av flere finansieringskilder for sektoren. 

  • Arbeid og inkludering

    Det er gledelig at regjeringen styrker Fontenehus, det er god offentlig pengebruk. Tilbudet reduserer behov for behandling og innleggelser i tillegg til å støtte mennesker ut i arbeid og studier. Vi savner bevilgninger til realisering av regjeringens “Veikart for universelt utformet nærskole”, manglende formell opplæring og utdanning er et viktig hinder for arbeidsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er bra at bevilgningen til funksjonsassistanse er økt i takt med behovet. Vi savner konkrete tiltak som styrker arbeidsgivers rolle i arbeidsinkluderingen.

    • Regjeringen styrker fontenehusene med 10 mill. I en ekstra bevilgning til nyetableringer. 
    • For Varig tilrettelagt arbeid (VTA) presenterer regjeringen en opptrappingsplan, og viser til at det blir 500 nye plasser hvert år. Det er første gang at feltet har fått en slik plan. 
    • Bevilgningen til Funksjonsassistanse i arbeidslivet er økt i takt med behovet, regjeringen øker bevilgningen med 30,7 mill. kroner i 2024. 
  • Hovedtiltak for barnehager: Redusert foreldrebetaling

    I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å redusere maksimalprisen for foreldrebetaling fra 3.000 kroner til 2.000 kroner fra 1. august 2024.

    Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med gratis barnehage for tredje barn i familien som går i barnehage samtidig, og gratis barnehage for alle 1-5-åringer i Nord-Troms og Finnmark. Tiltaket vil koste 1,6 milliarder kroner i 2024 og tre milliarder kroner fra og med 2025. 

    Med utgangspunkt i at Norge allerede har en høy barnehagedekning, er det grunn til å stille spørsmål om dette er en riktig prioritering.

    Bemanning er en større utfordring i barnehagesektoren. 

  • Andre budsjett tiltak barnehage

    Fortsatt nedtrapping av pensjonstilskuddet, mer til kompetanseheving og øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder, og midler til svømmeopplæring.

    Det er bra at regjeringen følger opp faglige råd for innsatser i levekårsutsatte områder. En videre nedtrapping av pensjonstilskuddet kan fortsette å ramme de ideelle barnehagene negativt. 

  • Barnevern: Etableringsstøtte til ideelle aktører

    Det er bra at regjeringen har funnet plass til etableringsstøtte til ideelle aktører! Dette har vært en viktig sak for våre medlemmer å få på plass. 

    En utfordring mange ideelle aktører opplever er at de står med en stor økonomisk risiko når de bygger opp og leverer viktige velferdstjenester. Dette tiltaket er et eksempel på hva vi trenger mer av. Vi forventer at støtten økes neste år når de har erfaringer med ordningen.  

    Det er også positivt at det settes av mer midler til spesialiserte fosterhjem hos ideelle aktører.  

  • Frivillig sektor: Momskompensasjon for frivillige organisasjoner - fortsatt ikke regelstyrt

    Vi synes det er positivt at regjeringen sier at frivillige organisasjoner skal få full momskompensasjon, og at de øker bevilgingen betydelig. Men vi skuffet over at regjeringen ikke gjør ordningen regelstyrt.

    Det er først når ordningen gjøres regelstyrt at organisasjonene får den forutsigbarhet de trenger.

    Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for at også denne sektoren skal være trygge og stabile arbeidsgivere, og på den måte sikre at organisasjonen blant annet kan tilby ansatt hele og faste stillinger. 

  • Frivillig sektor: Manglende varsling om endringer i forkant

    Mange organisasjoner som får tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett opplevde store omlegginger ved forårets statsbudsjett. Kuttene i de samlede tilskudd til frivillige organisasjoner ble også sterkt kuttet.

    Vi synes derfor det er positivt at det i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag for 2024 sies at man skjermer private ideelle organisasjoner for det kutt på 0,7% som gjøres på øvrige tilskuddsordninger.  

    Vi reagerer imidlertid på at flere organisasjoner som har faste poster på statsbudsjettet opplever at bevilgningene blir redusert uten at de blir varslet om dette på forhånd, men at de må lese om dette direkte i statsbudsjettet. Vi mener at departementene må varsle organisasjonene om dette i forkant av at budsjettet legges fram, for at de skal kunne ivareta ansatte og brukerne av tilbudene på en god måte. 

  • Frivillig sektor: Mot mer likhet i tilskuddsforvaltningen mellom departementer og direktorater?

    Organisasjonene opplever store variasjoner mellom departement og direktorat når det gjelder hvordan tilskuddsforvaltningen praktiseres. Dette gjør det svært arbeids- og ressurskrevende for organisasjonene å søke og rapportere på tilskudd.

    Vi synes det er positivt at Kultur- og likestillingsdepartementet varsler at de høsten 2023 vil nedsette en tverrdepartemental arbeidsgruppe med frivillighetspolitikk som tema.

    Samarbeidsgruppen skal blant annet ta for seg felles føringer i tilskuddsforvaltningen, forenkling og digitalisering og utveksling av kunnskap og oppdatert forskning om frivillig sektor.

  • Omsorg

    Det er avsatt flere midler til styrking av helse- og omsorgstjenester i kommunene. For Virke er det avgjørende at Stortinget ser og anerkjenner at også ideelle aktører er viktige bidragsytere i disse tjenestene.

    Ideelle aktører har viktige tjenester innen sykehjem, hjemmetjenester, boliger, dagsenter med mer. Ideelle aktører må derfor gis mulighet til å dra nytte av statlige tilskudd til kommunene. Dette gjelder både post 63 Investeringstilskudd til heldøgnsomsorgsplasser, post 68 Kompetanse og innovasjon, spesielt midler til Tørn, men også kapittel 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten, post 60 tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste og 73 tilskudd til innføring av helseteknologi i kommunal sektor. Vi ber om at Stortinget sikre at også ideelle aktører kan dra nytte av statlige tilskuddsordninger til helse- og omsorgstjenestene.

    Pensjonskostnader
    Vi forventer at regjeringen finner varige løsninger som kompenserer økte pensjonskostnader. Regjeringens arbeid med å finne løsninger på historiske pensjonskostnader for ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner trekker ut, og vi er skuffet over manglende signaler på dette i statsbudsjettet. Vi viser til at dette er en sentral del av ideelle aktører rammevilkår. Vi mener dette arbeidet må få økt prioritet og ber Stortinget sikre fremgang.

    Sikring av post til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter
    Posten til særlige omsorgsbehov som Mosserødhjemmet og Jødisk Bo- og seniorsenter har fått nytte av, er sikret for neste år. I fjor var det foreslått å avvikle ordningen som sikrer tilskudd for å ivareta særskilte behov pleietrengende jøder og adventister har. Dette er viktig for å sikre likeverdige omsorgstjenester. Les mer her

  • Helhetlig omsorg: Sammensatte lidelser krever helhetlig finansiering

    Vi har etterlyst konkrete signaler fra regjeringen om forsøk med å finansiere helintegrerte tjenester. Stadig flere pasienter er i behov av integrerte tjenester fra både kommune, sykehus og ideelle aktører og frivillige organisasjoner. Regjeringen viser til at dette skal behandles i ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan som er varslet å komme i desember 2023. Vi vil følge dette opp. 

  • Ideelle virksomheter: Avkommersialiseringsutvalget

    Vi merker oss at regjeringen fastholder fristen 1. juni 2024 på utvalgets arbeid. Vi merker at regjeringen på denne måten viser en tydelig prioritering av dette arbeidet og ser fram til å få forslaget om en juridisk definisjon av ideelle virksomheter med et tilhørende register. Vi følger arbeidet.

  • Skole og utdanning: Friskolene tappes for 515 mill. de nærmeste fem årene

    I en urolig tid, med voksende ungt utenforskap, er det feil å tappe friskolene for 515 mill. de nærmeste fem årene. Friskoleorganisasjonene og vi mener regjeringen har lagt til grunn et tallgrunnlag som understøtter et politisk ønske om å tappe friskolene ytterligere. Avskrivninger og utgifter til bygg og anlegg holdes fortsatt utenfor tilskuddsberegningen. Likebehandlingen er ikke reell. 

    Det er bra at regjeringen styrker innsatsen rettet mot elever som trenger mer tid og flere muligheter til å fullføre vgo. Det er også positivt at regjeringen styrker bevilgningen til private videregående skoler som tilbyr opplæring i yrkesfag. 

    Det er en utfordring at toppidrettsskolene med godkjenning av Olympiatoppen ikke likebehandles med tanke på bevilgning av toppidrettsstilskudd. Men i stort er dette et godt budsjett for toppidrettsgymnasene. 

    • Regjeringen har lagt fram et budsjett som vektlegger en mer praktisk skole og fullføring av videregående opplæring 
    • Regjeringen har lagt frem en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler som innebærer å trekke ut 515 mill.  de neste fem årene begrunnet i at dagens tilskudd ikke “er i tråd med intensjonen med ordningen” 
    • Tilskuddsmodellen treffer skoler som er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det legges opp til en overgangsordning og et nytt distriktstilskudd. 
    • Regjeringen bevilger 1,3 mrd.  til tiltak som kan bidra til at flere får mulighet til å fullføre vgo  
    • Regjeringen styrker bevilgningen til private skoler for funksjonshemmede elever med 49,5 mill. 
    • Regjeringen har ikke bevilget toppidrettstilskudd til Wang Romerike og NTG Bergen, selv om disse skoler er godkjent av Olympiatoppen. 
    • Toppidrettsgymnasene får en økning på 9,3% i ordinær tilskuddssats og 9,7% økning i kapitaltilskuddet. I tillegg 5,5% økning av toppidrettstilskuddet. 
    • Regjeringen styrker bevilgningen til private videregående skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige studieprogram. 
  • Skole og utdanning: Folkehøgskolene kompenseres

    I forslaget til statsbudsjett for 2024, kompenseres folkehøgskolene for prisveksten i tråd med hva Stortinget har lovfestet. 

    Folkehøgskolen skaper læringsglede og motivasjon, og setter mennesker i stand til å ta gode valg for videre studier eller arbeid.

    En dansk undersøkelse at folkehøgskoleelever har høyere studiegjennomføring enn andre.

    Folkehøgskolene ble opprettet for å myndiggjøre ungdom til refleksjon og danning, samt være med på å bygge demokratiet, det er fortsatt et viktig samfunnsoppdrag i lys av tillits- og demokratikrisen. 

  • Skole og utdanning: Regjeringen følger ikke opp sine egne løfter for fagskolene 

    I år er det satt av midler til 500 nye fagskoleplasser. Vi mener det er en mangelfull satsing på et tilbud som leverer opplæring tett på arbeidslivets behov.

    I Hurdalsplattformen ble det lovet en stor satsning på fagskoler, med en opptrappingsplan på 1000 nye studieplasser i året.

    Vi er skuffet over at dette ikke følges opp i forslag til årets budsjett. Det ble heller ikke fulgt opp i fjor. 

  • Skole og utdanning: En mørk dag for kompetanseutvikling innen kreative næringer 

    Vi reagerer kraftig på det vi oppfatter som en betydelig nedprioritering av kompetansebygging innen kreative næringer og en viktig eksportnæring for Norge. I statsbudsjettet er kunst- og mediefag flyttet fra den høyeste kategorien i tidligere kategorisering av studier til kategori 2 i ny sats for studiepoengindikatoren. Det innebærer en betydelig reduksjon av tilskudd til studieplasser innen kunst- og mediefag.

    Vi reagerer også på at regjeringen i større grad overlater til institusjonene å dekke nasjonale behov, samtidig somregjeringen gir et inntrykk av at dette ikke er arbeidslivsrelevante tilbud.

    De kreative utdanningene leverer på nasjonale kompetansebehov til en profesjonell kreativ næring som eksporterer innen blant annet film og TV-produksjon, samt et lite miljø innen spillutvikling med stort potensiale for eksport.

    Dette er dyre utdanninger, og for å konkurrere internasjonalt trenger disse næringene tilgang til kompetanse for å profesjonalisere bransjen ytterligere.  

  • Skole og utdanning: Fleksibel utdanning er viktig for arbeidslivet

    Vi er opptatt av at det må utvikles mer fleksibel utdanning, som er tilpasset voksne i jobb.

    Vi er derfor skuffet over at det er kuttet i tilskuddsordninger til desentraliserte og fleksible videreutdanninger, som det står skal brukes på kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Virke støtter kvalitetsarbeid i fagskolesektoren, men er redd for at satsningen på å tilby mer fleksible tilbud svekkes. 

  • Skole og utdanning: Studenthelse

    SHoT undersøkelsen viser at psykiske helseutfordringer er utbredt blant studenter. Andre undersøkelser viser at fagskolestudentene har alarmerende tall når det gjelder psykisk uhelse og selvmordsforsøk. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke bevilger midler til et ombud for fagskolestudenter. 

  • Spesialisthelsetjenesten: Økt aktivitetsvekst må brukes til flere pasientbehandlinger

    Vi merker oss at regjeringen legger opp til økt aktivitetsvekst og reduserte ventetider i sykehusene. Av bevilgningen på 2,2 mrd er lagt til rette for en økning på 110 mill til døgnbehandling i psykisk helsevern.

    Vi mener det er avgjørende at dette blir brukt på økt pasientbehandling. Regjeringen må bruke kapasiteten og kompetansen de ideelle aktørene besitter skal de få ned ventetiden i sykehusene. Ideelle aktører må likebehandles med andre Helseforetak.

    Regjeringen gir ingen nye signaler om endringer i finansieringsordningen for spesialisthelsetjenesten i budsjettet for 2024. Vi mener større endringer i ISF-andel eller evt. fullstendig overgang til rammefinansiering må utredes og drøftes med ideelle aktører slik at disses interesser ivaretas. 

  • Spesialisthelsetjenesten: Pensjonskostnader

    Vi forventer at regjeringen finner varige løsninger som kompenserer økte pensjonskostnader og sikrer sykehusene tilgang på likviditet for å håndtere svingninger i premieutbetalinger sett i forhold til pensjonskostnader.

    Regjeringen arbeid med å finne løsninger på historiske pensjonskostnader for ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner trekker ut, og vi er skuffet over manglende signaler på dette i statsbudsjettet. Vi viser til at dette er en sentral del av ideelle aktører rammevilkår. Vi mener dette arbeidet må få økt prioritet. 

  • Spesialisthelsetjenesten: Deflatoren

    Deflatoren for virksomheter i spesialisthelsetjenesten sette til 4,3% for 2024.

  • Spesialisthelsetjenesten: Rehabilitering

    Regjeringen varsler at rehabilitering vil blir ett av temaene i Nasjonal helse- og samhandlingsplanen som legges fram før jul. Samhandling, både mellom kommuner og sykehus og innad i tjenestenivåene, blir et hovedtema i meldingen.  

    Det foreslås også at Helsedirektoratet får 5 mill kr til å følge opp evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.

    I hovedsak er dette arbeidet knyttet til bedre informasjon og datakvalitet herunder blant annet utrede mulighetene for kvalitetsindikatorer innen rehabilitering. 

Kontaktperson

Slik bruker du medlemskapet

Som medlem i Virke får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene