Arbeidstidsordninger på rus- og barnevernsinstitusjoner

Publisert:

Arbeidsmiljøloven har detaljerte regler om hvor mye og når det er lov å arbeide, eller rettere sagt når det ikke er lov å arbeide. I utgangspunktet er det ikke lov til å arbeide mer enn 9 timer per dag, det er ikke lov å arbeide mer enn 40 timer i uken mv. I noen tilfeller er det imidlertid lov til å gjøre unntak fra disse reglene.

Et eksempel på dette er

Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger

(medleverforskriften) fra 2005. Forskriften åpner for lange sammenhengende arbeidsperioder for ansatte i rus- og barnevernsinstitusjoner som bor og lever sammen med beboerne. Forskriften er begrunnet i beboernes behov for stabil kontakt med de ansatte.

Ubegrenset ukentlig arbeidstid?

Etter medleverforskriften § 2 annet ledd kan ansatte, som har sin bolig på eller i tilknytning til institusjonen, gi sitt skriftlige samtykke til å være tilgjengelig over 60 timer i uken. Forskriften angir imidlertid ingen øvre grense for antall arbeidstimer per uke. Spørsmålet er om det likevel finnes en øvre grense for hvor mange timer den ansatte kan samtykke til å arbeide per uke. Problemstillingen er høyaktuell i en sak for Eidsivating lagmannsrett, hvor lagmannsretten har forelagt følgende spørsmål for EFTA-domstolen:

«Innebærer en gjennomsnittlig arbeidstid på 84 timer ("7-7-turnus") i medleverforhold et brudd på Arbeidstidsdirektivet art. 6, jf. art. 22 nr. 1 bokstav a (direktiv 2003/88/EF)?»

EFTA-domstolen har blant annet innhentet uttalelser fra Europakommisjonen, som har som oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene. Kommisjonen mener 84 timers arbeidsuke/"7-7-turnus" er i strid med Arbeidstidsdirektivet:

«Det at medleverforskriften § 2 åpner for at arbeidstakerne kan samtykke til en arbeidstidsordning utover 60 timer i uken, er etter Kommisjonens syn ikke i seg selv uforenlig med arbeidstidsdirektivet. Siden rettighetene sikret i arbeidstidsdirektivet artikler 3 [daglig hviletid] og 5 [ukentlig hviletid] må anvendes korrekt, kan imidlertid gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid ikke overstige 78 timer.»

I tillegg til spørsmålet om maksimal ukentlig arbeidstid, har lagmannsretten også stilt spørsmål om samtykkebestemmelsene i medleverforskriften § 2 er i tråd med Arbeidstidsdirektivet.

EFTA-domstolen behandler nå saken og vil sannsynligvis komme med sin konklusjon før jul, og lagmannsretten vil behandle saken i første kvartal 2016.

Endringer i medleverforskriften?

Norge er forpliktet til å ha nasjonal lovgivning som er i tråd med Arbeidstidsdirektivet, jf. EØS-avtalen. Hvis (deler av) medleverforskriften er i strid med direktivet, vil dette tvinge frem endringer. Spørsmålet da er hvor omfattende endringer vi kan forvente. I et skriftlig svar til Stortinget i sakens anledning, uttaler Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson følgende:

«[Fafo-rapport 2015:1] viste at organisering av arbeidstiden har betydning for ungdommens vurdering av institusjonen som et hjem. Medleverordninger bidrar på en positiv måte ved at det er færre voksne å forholde seg til, og bidrar til kontinuitet og stabilitet for barna og ungdommene. Jeg legger derfor stor vekt på å kunne opprettholde særskilte arbeidstidsregler i forskrift som gjør det mulig å videreføre hovedtrekkene i dagens omsorgs- og behandlingstilbud ved disse institusjonene.» (Virkes understrekning)