Digibygg – det skal prøves og feiles

Publisert:

Jan Myhre fra Statsbygg holdt innlegg i møte til Handelens Digitale Arbeidsgruppe (HDA) i Virke

Jan Myhre presenterer Statsbygg som en foroverlent organisasjon som har gjort seg noen erkjennelser med tanke på digitalisering av byggebransjen

Statsbygg forvalter hele 2,9 millioner kvm. eiendom på vegne av staten.
I tillegg har de til enhver tid gående rundt 150 prosjekter av typen rehabiliteringsprosjekter, små byggeprosjekter eller gigantiske byggeprosjekter, hvor det største er regjeringskvartalet.
De er ca 930 ansatte og har leieinntekter på ca 4 milliarder i året.


- Det går for sakte
Digibygg var en ide som dukket opp i 2016. Toppledelsen i Statsbygg diskuterte hvordan de skulle få til en utvikling ikke bare i Statsbygg men en digital utvikling hele bransjen kunne dra nytte av.

For å få til ønsket utvikling fant de ut at de måtte ta noen interne grep for å holde tempoet oppe på digitaliseringsarbeidet. For å klare å følge med på det som skjer, innså de at de må gire om kraftig, de må gjøre dette i et tempo som er mye høyere enn i dag.

De bestemte seg for å «løfte» satsingen ut av linjeorganisasjonen og samtidig forankre den i toppledelsen. Når en skal jobbe med innovasjon i en organisasjon er det vesentlig viktig at prosjektet er forankret i ledelsen.

Målet er varige endringer
Noe av det viktigste med den satsingen de gjør nå er målet om å få til varige endringer.

- Piloter er vel og bra, men det er kun et middel for å nå målene, sier Myhre.

En annen grunn for prosjektet Digibygg er det strategiske målet Statsbygg har om at de skal være en pådriver for utviklingen av morgendagens bygge- og eiendomsnæring.
De tre viktigste satsingene fremover er:
DIGITALISERING, KLIMA og EFFEKTIVISERING.

Hovedutfordringen med tanke på digitalisering
Det er ikke mangel på teknologiske løsninger eller digitale verktøy, det florerer av løsninger og aktører som er på banen. Noe av hovedproblemet de sliter med, som vil bli det viktigste prosjektet for Digibygg, er at de bruker kontraktstandarder som er gamle og utdaterte.

Det brukes gjennomføringsmodeller som også er gamle og de er ikke tilpasset den digitale verden vi lever i i dag.
Når ble første utkastet til totalentreprise-standarder laget? Det er kanskje 30 år siden?

Denne standarden og de gjennomføringsmodellene legges til grunn i dag i store deler av bransjen. Disse modellene legges i bunn for enhver kontrakt enten det er general-entreprise, delt entreprise eller totalentreprise. Deretter legges det en gjennomføringsmodell eller prosjektmodell oppå dette, og til slutt prøver vi å dytte noen digitale verktøy ned i dette. Dette kan ikke lykkes!

Kontraktsformene og gjennomføringsmodeller må ses på med nye øyne.
Vi må se på måten vi samarbeider på, og ta inn over oss den teknologiske og digitale verden vi virkelig lever i.

Hvordan skal det gjøres?
Det er noen parametere som er viktige. Insitamenttenkingen i bransjen må vurderes. I dagens regime kan byggherren ha ett mål, rådgiverne kan ha ett mål med å skrive flest mulig timer, entreprenøren kan ha som mål å gjøre flest mulig endringer og underleverandører med tilsvarende mål. Vi må komme dit at alle går mot de smarteste løsningene. Byggherren skal betale for de smarte løsningene.

Alle vet alt alltid
Teknologi og digitale muligheter gir også kommunikasjonsmessige muligheter slik at alle kan vite alt alltidi et prosjekt. Slik er det ikke i alle prosjekter i dag. Mye informasjon skjules, mange ganger uvisst av hvilken grunn, vi tror det er forretningshemmeligheter, men det er ikke alltid det. En forestilling om at vi ikke skal vise kortene mer enn høyst nødvendig eksisterer i dag. Det er viktig at alle har tilgang til nødvendig informasjon til enhver tid i prosjektene.

Livsløp (LCC)
Livsløpskostnander og beregninger rundt de kostnadene, her er det også en jobb å gjøre. De fleste som er i bransjen vet at investeringskostnaden til et bygg utgjør forsvinnende liten del av Livsløpskostnaden. Likevel er vi mest opptatt av kostnadene til investering og det som skjer i nuet. Vi tenker ikke så mye på de 60-70 årene bygget skal eksistere. Det lages riktignok livsløpskostnads-analyser i dag også, men de blir ofte ikke brukt.

Snu om på tankegangen
Vi må snu om på tankegangen når vi setter sammen fremtidige prosjektgrupper.
Vi må stille oss spørsmålet: Hvem er nyttig å ha med seg i tidligfasen av et prosjekt? Det er mange aktører det ikke er kultur for å invitere inn i dag. Eksempelvis software leverandører, de er nyttig å ha med seg fra starten, de sitter på mye kompetanse når det gjelder teknologi som det er viktig å ha tilgang til for en prosjektgruppe.

Kongstanke for gjennomføring av prosjekter
Det vil bli viktig at alle aktørene jobber sammen mot en digital modell i sanntid. Når en jobber i sanntid vil en redusere feil på grunn av at alle har tilgang til siste oppdaterte informasjon.

For å få til de varige endringene er det avgjørende at vi har med hele bransjen i dette felles løftet. Statsbygg har nå satt i gang det første Digibygg-prosjektet, som er vegstasjonen på Gol. De erfaringene Statsbygg gjør seg med dette tar de med videre i egne prosjekter, samtidig vil de også dele med resten av bransjen slik at alle kan dra nytte av Statsbyggs erfaringer.

 

Utfordre lov om offentlig anskaffelser
Et annet viktig spørsmål er hvordan vi kan utfordre lov om offentlig anskaffelser for å kontrahere på helt nye måter?
Det er en mulighet å bruke dialogkonferanser i forbindelse med nye prosjekter. Velge leverandør på bakgrunn av intervjuer og presentasjoner. På den måten kan en plukke de aktørene vi vil ha med, og ikke de vi må ha med. Det er også en kongstanke at en kan kontrahere på 3-4 prosjekter samtidig, slik at en kan spille seg gode sammen.

Det hadde vært en fordel om en kunne jobbet sammen over flere prosjekter. Spørsmålet er om en kan finne dette spillerommet innenfor anskaffelseregelverket, en må kanskje tørre å utfordre på dette området også.

- Vi betaler og tar risiko
- Hvis vi skal utvikle oss må vi være villige til å «legge oss litt ut» i bransjen, være villig til å åpne opp slik at bransjen sammen kan dra nytte av de erfaringer som Statsbygg gjør, sier Jan Myhre. Han sier videre at Statsbygg er villig til å ta risiko, de er villige til å gjøre feil og ta et skritt tilbake.

Statsbygg vil prøve ut endringer i konkrete faktiske prosjekter, er det gode løsninger så tar de det med seg videre, er det ikke gode løsninger forkastes de.
Det er ikke satt noe tidsbegrensning for Digibygg-satsingen, det kommer til å jobbes med den i årene fremover. Statsbygg har allerede et mylder av prosjekt hvor de prøver ut forskjellige ting.

Byggevarehandelen er tiltenkt en rolle for merking av varer med RFID i Gol-prosjektet, dette er også interessant å høre om for en arbeidsgruppe.

Statsbygg ønsker alle gode ideer velkommen, det er bare å benytte seg av mulighetene som ligger i Digibygg-prosjektet. Jan Myhre stiller seg tilgjengelig for gode innspill fra bransjen.