Første møte i arbeidsgruppen for like konkurransevilkår

Publisert:

​Er det god bruk av samfunnets ressurser å bruke offentlige midler på å drive kantiner, laboratorier, IKT, callsentre og treningssentre? Den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen for like konkurransevilkår hadde i dag sitt første møte. Advokat Anita Sundal Skjøstad deltar fra Virke. Gruppen ledes av Erling Hjelmeng.

Virke er glad for at denne arbeidsgruppe er nedsatt. Våre medlemmer opplever stadig nye eksempler på at kommuner og offentlige etater gjennom ulovlige subsidier fortrenger private arbeidsplasser. Dette kan ikke fortsette. Det er ikke bærekraftig å bygge opp flere offentlige tjenester i markeder der private kan drive, innovere og skape lønnsomme arbeidsplasser for fremtiden.

Mer om den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen her.

Hvorfor er det ikke effektiv ressursbruk å drive disse tjenestene i offentlig regi?

For det første, skal det offentlige tilby tjenester i kommersielle markeder, må det skje på transparente, etterprøvbare og ikke-diskriminerende vilkår. Problemet oppstår når en offentlig virksomhet kan regnskapsføre en urettmessig høy andel av produksjonskostnadene fra forretningsmessige tjenester i en skjermet del av virksomheten. Særfordeler for det offentlige følger også av gunstige skatteregler, garantifordeler fordi kommuner ikke kan gå konkurs og finansieringsfordeler, f.eks. subsidiert husleie. Prisen på de kommersielle tjenestene blir dermed kunstig lave.

Dersom en kommune på ulike måter bruker offentlige midler på å drive f.eks. kommersielle kantiner og treningssentre, vil det være vanskelig for private å ta opp konkurransen. Med lite konkurranse vil som kjent prisen på tjenestene kunne bli høyere og kvaliteten dårligere enn den ville vært med økt konkurranse. Og arbeidskraften vil bindes opp i mindre produktiv virksomhet enn om det hadde vært konkurranse i markedet. Dette er bl.a. påpekt av Produktivitetskommisjonen.

For det andre innebærer kryssubsidierte offentlige tjenester at det private markedet fortrenges. For å holde oss til kommunesektoren: Det blir som regel lite privat verdiskaping i en kommune som bruker offentlige midler på å lage tjenestene selv. Dermed uteblir også skatteinntekter og inntektsgivende arbeidsplasser. Det er ikke alle kommuner som har en hjørnestens-industribedrift eller kraftselskap, og uten et privat tjenestemarked vil inntektene utebli – dermed også lønnsomme arbeidsplasser for fremtiden. Virke kjenner til flere distriktskommuner som driver både kommersielt treningstilbud og kantiner, og som har kommunalt ansatte til å drive IKT- og callsentervirksomhet. Dette er gjerne også fraflyttingskommuner. Det blir få inntektsgivende arbeidsplasser igjen, ikke minst for yrker med høy kvinneandel.

For det tredje kan bruk av offentlige midler på å drive tjenestetilbud i konkurranse med private aktører, gjennom såkalt kryssubsidiering, være ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen. Det er allerede slått ned på flere saker, og EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har bedt norske myndigheter om å rydde opp.