Fra prisvekst til volumvekst i norsk handel

Publisert:

​Siden finanskrisen har spareraten økt og forbruksandelen av våre inntekter falt. Valutaendringer har gitt prisøkninger, særlig på importerte varer. Samtidig har handelsnæringen hatt en omsetningsvekst. Hvor går veien videre?

​Den nære sammenhengen mellom husholdningenes disponible inntekt og privat forbruk er svakere i dag enn før finanskrisen. Flere forhold ligger bak den økte sparingen de siste årene.

Trolig har sparingen økt med ankomsten av arbeidsinnvandrere, siden disse sannsynligvis har en høyere sparerate enn gjennomsnittsnordmannen. En annen gruppe som sparer mye er yrkesaktive som tar ut tidlig alderspensjon etter pensjonsreformen. Videre har inntektsandelen til aldersgruppen 50-66 år blitt større de senere årene. Tradisjonelt har disse hatt en høyere sparerate enn gjennomsnittet og dermed lavere konsumtilbøyelighet enn andre grupper. Den enkeltes usikkerhet om fremtiden ser også ut til å ha økt spareraten. Lave renter og høy boligprisvekst har på den annen side bidratt til å redusere spareiveren. Basert på helhetsbildet tror vi spareraten er noe høyere nå enn den vil være på lengre sikt.

Kronekursen spiller en viktig rolle når den økonomiske utviklingen skal skisseres. Svekkelsen siden starten på 2013 har vært unik, både når det gjelder størrelse og varighet. Slik sett er vi i ukjent terreng.

Endringene har gitt store utfordringer for importørene. Etter et tidsetterslep har prisen på importerte forbruksvarer har gått opp. Prisendringene varierer mye mellom bransjer og varegrupper. Dette påvirkes i stor grad av konkurranseforhold,
innkjøpskostnadenes andel av utsalgspris og importørenes sårbarhet for valutaendringer.

Også norskproduserte varer påvirkes av valutasvingningene, men tidsetterslepet er større for disse prisendringene.

De samlede virkningene av en svekket krone er en engangseffekt, og det tar lang tid før den er uttømt. Det vil komme flere prisøkninger fremover, men i mindre grad enn vi har sett til nå.

Sommeren hadde en overraskende sterk prisvekst og det ligger nå an til at reallønnen i år faller. Lavere renter, økte stønader fra det offentlige og skattelette bidrar likevel til at husholdningenes samlede disponible inntekt trolig vokser litt i 2016. Til neste år vil vi nok få en sterkere vekst i disponibel realinntekt, selv om veksten ikke blir all verden. En noe sterkere sysselsettingsvekst, vekst i offentlige stønader, lavere renteutgifter og en avtakende inflasjon vil sannsynligvis bidra til økt kjøpekraft. I fordelingen av nordmenns økte forbruk, vil veksten i kjøp utenlands og tjenesteforbruk fortsatt vokse sterkere enn varehandelen her hjemme.

Hittil i år har detaljomsetningen eksklusive motorkjøretøyer og bensin utviklet seg omtrent som ventet, med en gjennomsnittlig veksttakt i underkant av fire prosent. Vi tror denne utviklingen fortsetter ut året, med variasjoner fra måned til måned. Med høy prisvekst og lav inntektsvekst vil husholdningenes sparing reduseres noe fra i fjor til i år.

For neste år ser vi for oss en tilnærmet uendret sparerate, en klart lavere prisvekst og fortsatt vekst i detaljomsetningen.