Handlingsrom må tydeliggjøres

Publisert:

​I dag deltok Virke Ideell på høring i Næringskomiteen om en særdeles viktig sak for mange av de ideelle tilbudene – lov om offentlige anskaffelser. Inger Helene Venås, direktør for Virke Ideell, og jurist Anita Sundal Skjøstad deltok på høringen. De var opptatt av å peke på handlingsrommet som finnes i det nye direktivet.

​- Det gleder oss at Monica Mæland var så tydelig i et innlegg i Vårt Land forrige uke: Hun kalte denne loven godt nytt for ideelle. Det er bra at regjeringen er så tydelig på at de ønsker en sterk ideell sektor hvor prinsipper om langsiktighet og forutsigbarhet er løftet høyt. Men det hjelper ikke med gode ord. Det må også følges av konkrete virkemidler, sier Venås.

Ikke like vilkår
Tilbudene vi snakker er mange og de er utfordret av det nye direktivet.

- Anbud er konkurranse. Men ikke nødvendigvis konkurranse på like vilkår. Vi kom ikke forbi å nevne at det offentlige har stilt krav om offentlig like tariffavtaler for ideell sektor. Det vil blant annet si ytelsespensjon. Forpliktelser som utgjør mange hundre tusen for de etablerte organisasjonene. Store regninger som tikker inn hvert eneste år. En kostnad de kommersielle ikke har, sier Venås.

Handlingsrom
Venås sitt viktigste budskap på høringen var at det må lages et eget norsk regelverk for dette og at det helst bør skje gjennom en egen bestemmelse i selve loven. At det er mulig å lage egne regler for dette, ble forutsatt i utredningen professor Sejersted gjorde for regjeringen.

- EUs anskaffelsesdirektiv anerkjenner i fortalen at statene har en omfattende frihet til å bestemme hvordan helse- og sosialtjenester skal organiseres og direktivet har egne særregler på området. Dersom Norge vedtar en lov om offentlige anskaffelser som ikke anerkjenner sektorens særtrekk er det vanskelig å se at de negative konsekvensene dette vil få for ideell sektor alene kan føres tilbake til EUs regelverk, sier Venås.

Spezzino
Virke pekte særlig på det juridiske handlingsrommet knyttet til EU-domstolens avgjørelse i Spezzino-saken. Spezzino kan forstås slik at det nye direktivet på ikke står i veien for nasjonale reservasjonsregler for kontrakter innen helse- og sosialfeltet. Men det stilles vilkår som gjør handlingsrommet for reservasjon snevrere enn det vi har i dag. Det er nå kommet en ny dom som bekrefter Spezzino, Casta-dommen som ble avsagt i januar – altså etter at proposisjonen ble lagt frem. Det det har vært diskutert hvor langt Spezzino går. Dette diskuteres nå i hele Europa, Norge må også dukke ned i dette.

Dersom et eget regelverk for området blir vedtatt så vil resultatet være økt lokalt selvstyre og handlefrihet for innkjøpere rundt om i landet. Innkjøperne vil ikke få samme handlefrihet som i dag, men de vil få en slags meny som gjør at de får mulighet til å slippe ideelle til der de mener det er det beste for tilbudet som skal gis.

Virke håper at også næringskomiteen og Stortinget anerkjenner at helse- og sosialtjenester er annerledes, og vedtar en lov som tar inn over seg dette. Dette vil vi nå i mai følge tett, etter hvert som Næringskomiteen behandler saken, avslutter Venås.