Hva må du ta stilling til?

Det er godt å vite at du kan få hjelp til det som må ordnes ved et dødsfall. I de fleste byer og tettsteder finnes det gravferdsbyråer som kan ta hånd om de praktiske oppgavene. De er gjerne lokale bedrifter, ofte med lange familietradisjoner.

I gravferdsbyrået treffer du mennesker som gjennom opplæring og erfaring har lært å møte de sørgendes problemer. De kan gi deg råd og veiledning også utover det som angår selve seremonien.

Hvordan skal gravferden ordnes?
Hvis den avdøde har hatt spesielle ønsker om gravferden bør det naturligvis respekteres. Du bør først undersøke om det foreligger en skriftlig viljeserklæring om dette. I alle tilfelle er det mange praktiske spørsmål som det må tas stilling til.

Begravelse eller kremasjon?
Dersom ikke noe ønske er uttrykt fra den avdøde, er det familien som avgjør om det skal være kremasjon eller ikke. Ved kremasjon trenges en skriftlig erklæring fra nærmeste pårørende. Byrået kan orientere om dette.

Religiøs eller borgerlig seremoni?
De fleste ønsker en seremoni i forbindelse med gravferden, men dette er ikke noe krav. Alle som står tilsluttet Den norske Kirke eller et frikirkesamfunn kan få prest fra den lokale menighet. Ønskes medvirkning fra f.eks. Human-Etisk forbund, kan man anmode noen derfra om å tale og lede seremonien. Det er heller ingenting i veien for at familien selv kan stå for seremonien, uten medvirkning av kirke eller livssynsorganisasjoner.

Syning
Det er som oftest godt for sorgprosessen å se den døde. Det kan være følelsesmessig vanskelig, men både prester, psykologer, helsepersonell og gravferdskonsulenter har erfaring med at de fleste i ettertid er glade for at de valgte å se avdøde. Gravferdsbyrået kan legge til rette for syning når de blir bedt om det.

Andre forhold det som regel skal tas stilling til:
Valg av salmer eller sanger og hvor mange hefter som bør trykkes.
Om det skal være solosang eller spill, eventuelt hvilke sanger og musikkstykker.
Blomster og kranser og eventuell tekst på kransebåndene.
Hvem skal bære kisten?
Om det skal være båreandakt.
Om båren skal følges til gravkapellet.

Sted og tid for gravferden
Gravferden bør finne sted i løpet av en uke etter dødsfallet. Seremonien kan avholdes i kirken, gravlundskapellet, krematoriets kapell, sykeinstitusjonens kapell eller andre egnede lokaler. Avtale om tid og sted kan treffes gjennom byråets representant som sørger for koordinasjon mellom alle impliserte personer/instanser.

Skal gravferden annonseres eller foregå i stillhet?
Det står naturligvis de nærmeste pårørende fritt å velge. Men både psykologer, prester og gravferdskonsulenter anbefaler normalt at seremonien annonseres på forhånd og er åpen for alle. Det er særlig to grunner til dette:
Erfaringene viser at deltagelse fra personer utenfor den nærmeste krets både trøster og hjelper de etterlatte til å bearbeide sorgen - selv om deltagelsen kanskje kan oppleves som en belastning i øyeblikket.
En annen grunn er respekten for at andre enn familien kan ha behov for å vise deltagelse eller ønsker å vise den avdøde ære.

Dødsannonse
Dødsannonsen bør innrykkes så snart tid og sted for gravferden er fastlagt. Byrået kan veilede deg når det gjelder annonsens utforming, innhold og pris. Byrået kan også ordne selve bestillingen av annonsen.

Antrekk ved gravferden
Det er naturlig å kle seg pent og respektfullt i diskrete farger ved en gravferd, men det er ikke nødvendig å kle seg i svart.

Kransepålegging
Hvis noen har ønske om å legge på krans og holde tale, avtales dette med gravferdsbyrået eller den som forretter. Talen bør være kort og henvendt til de pårørende. Denne tradisjonen varierer fra distrikt til distrikt. Det kan være et alternativ å avtale med prest og gravferdskonsulenten om at tekstene på kransebåndene (sløyfene) leses høyt.

Blomster eller donasjoner?
Noen foretrekker at de som ønsker å vise deltagelse gir en pengegave til en organisasjon eller institusjon i stedet for blomster. Måten dette gjøres på varierer fra sted til sted, og bør derfor avklares med byrået.

Hva foregår under gravferden?
De fleste gravlegges etter Den norske Kirkes ordning.
Denne har vanligvis følgende innhold:

  • Inngangsmusikk, hvis ønsket
  • Klokkeringing
  • Musikk/solosang, hvis ønsket
  • 1. salme
  • Minneord
  • Kransepålegg, hvis ønsket
  • Skriftlesning
  • 2. Salme
  • Prestens tale

Fortsettelsen avhenger av om det er begravelse ute på kirkegården eller om det er kremasjon. Hvis båren skal følges til graven, fortsetter seremonien slik:

  • 3.salme
  • Musikk/solosang, hvis ønsket
  • Kisten bæres ut
  • (orgelmusikk)
  • Salme
  • Jordpåkastelse
  • Senking
  • Salme

Hvis jordpåkastelse skal skje i kapellet, f.eks. ved kremasjon, fortsetter seremonien slik:

  • Jordpåkastelse
  • Senking (i krematoriet)
  • Salme
  • Musikk/solosang, hvis ønsket

(Kisten bæres ut når seremonien ikke finner sted i krematoriet)

Dersom familien velger å ha en seremoni uten å be om hjelp fra Den norske Kirke eller en frikirke, står man fritt til å velge innhold. De ulike leddene i en slik seremoni avtales med seremonileder og med gravferdsbyrået.

Et godt minne
Det er av betydning for etterslekten å bevare et minne om den avdøde. De fleste synes det er godt å ha en spesiell grav å gå til på merkedager og i høytidene. Alle har rett til fri grav. Hvis det ønskes å reservere gravplass for ektefelle eller andre må det vanligvis betales festeavgift.


Et gravmonument kan settes opp etter de retningslinjer som gjelder på stedet. Gravferdsbyrået eller en monumentleverandør kan fortelle om hvilke regler som gjelder.
De fleste ønsker å merke graven midlertidig med et trekors med avdødes navn på, inntil gravmonument kan plasseres på graven. Gravferdsbyrået kan hjelpe til med dette.
Noen steder finnes fellesgrav eller minnelund. Disse kan benyttes uten avgift, men gravmonument kan ikke settes opp her.

I enkelte kommuner kan man bestille stell av graven på gravlundskontoret, Parkvesenet eller kirkevergekontoret. Gravferdsbyrået kan gi veiledning om hva som gjelder i din kommune.

Trygdeytelser og pensjoner:

Transportstøtte
Folketrygden kan etter bestemte regler dekke en viss del av kostnadene til transport av avdøde. Dette kan byrået ordne og orientere nærmere om.

De pårørende kan gi gravferdsbyrået fullmakt til å få utbetalt transportrefusjonen som så går til fradrag på regningen.

Gravferdsstønad
Det kan etter særskilt søknad ytes gravferdsstønad inntil et fast maksimums beløp til dekning av faktiske utgifter til gravferd. Stønaden avkortes mot ev. formue og forsikringsbeløp eller lignende som utbetales som følge av dødsfallet. Også dette kan byrået orientere nærmere om.

Ytelser fra fagforening
De fleste fagforeninger har en ordning med gravferdsstønad for sine medlemmer. For å få beløpet utbetalt fordres vanligvis medlemsbok, skifteattest og dødsattest. Vær oppmerksom på at det i enkelte organisasjoner er en foreldelsesfrist på tre måneder for å kreve gravferdsstønad. Gravferdsbyrået kan være behjelpelig med å søke om denne stønaden. Du må også være oppmerksom på at den avdøde kan ha sikret sine pårørende med pensjoner og forsikringer som vil gjelde fra dødsfallet.

Arv og skifte
Et dødsfall reiser også spørsmål som gjelder arv og skifte. Det er advokater, lensmenn og Skifteretten som er de viktigste rådgivere her. Justisdepartementet har utgitt brosjyrer med nyttig informasjon om emnet.

Hva koster en gravferd?
I utgangspunktet betaler en for det en bestiller. Hvert enkelt byrå kalkulerer selv sine priser på varer og tjenester.


Alle gravferdsbyråer plikter uoppfordret å tilby en prisliste.
Alle gravferdsbyråer plikter å gi deg tilbud om skriftlig prisoverslag før du bestiller gravferd.

Regningen fra gravferdsbyråene skal være godt spesifisert. Regningen består av fire hovedelementer:

  • Byråets egne tjenester og varer, så som kiste, utstyr, transport, byråets honorarer og administrasjonskostnader
  • Utlegg til blomster, annonser, solosang, musikk, bespisningssted etc.
  • Kommunale avgifter
  • Merverdiavgift. Norsk lov sier at på noen punkter i gravferdsregningen må merverdiavgift legges til, på andre punkter ikke. Du vil se dette tydelig ved at gravferdsbyrået beregner både et avgiftsfritt og et avgiftspliktig honorar. Det siste kalles ofte administrasjonskostnader.

Regningen fra byrået er sammen med andre gravferdsutgifter fradragsberettiget ved beregning av arveavgift.

Hva kan et gravferdsbyrå gjøre for deg?

  • Fastsette tider for båreoverføring og gravferd i samarbeid med deg, den som skal forrette og eventuelt kirkevergen.
  • Ta kontakt med prest/taler, musikere, sangere, de ansvarlige for gravlund/kirkegård og andre involverte.
  • Ordne med nødvendige papirer til Skifterett, politi, trygdekontor etc.
  • Ordne med trykking av salmeprogram og takkekort.
  • Rykke inn annonse i avisen.
  • Anskaffe kiste og utstyr.
  • Stelle den døde.
  • Ordne med blomster, dekorasjoner og kranser.
  • Ordne transport av kisten.
  • Legge til rette og delta under sørgehøytidligheten.
  • Tilrettelegge for nedsetting av urne.
  • Ordne melding og oppgjør med trygdekontor.
  • Ordne med minnesamvær.
  • Ordne med nytt gravmonument eller sørge for inskripsjon på eksisterende gravmonument.
  • Ordne trekors.
  • Anskaffe gravlykt.
  • Forsendelse av båren i inn- og utland.
  • Mange byråer kan dessuten formidle tjenester som rengjøring og rydding av avdødes bolig og juridisk bistand.