Hva skjer nå med internasjonal handel?

Publisert:

​Presidentvalget i USA gir stor usikkerhet rundt internasjonalt samarbeid. Virke frykter et tilbakeslag for internasjonal handel, som kan ramme verdiskaping og sysselsetting i hele verden, også i Norge.

Eiendomsmogulen Donald Trump er blitt valgt til president i USA

‒ Presidentvalget i USA viser betydningen av at politikere og næringsliv må stå opp for og forklare betydningen av handel for verdiskaping og sysselsetting. Redusert handel over landegrensene vil gi mindre verdiskaping, færre jobber og mindre penger å fordele til velferd, sier adm.direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke.

 
‒ Norge er mer avhengig av internasjonal handel enn de aller fleste andre land for vekst og velferd. Derfor er viktig for oss å hegne om de viktigste avtalene. For Norge er det WTO globalt og EØS-avtalen regionalt i Europa, sier Madsen.
 
‒ Det kan bli vanskelig å få til nye handels- og investeringsavtaler med det første, men vi må ikke gi opp å få til bedre betingelser for internasjonal handel, sier Madsen.
 
Hun viser til at en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP) vil gi en stor sysselsettings- og verdiskapingseffekt - tilsvarende mellom 50 og 100 milliarder euro i Europa. For Norge som helhet vil tilslutning til TTIP gi en gevinst på mellom 12.5 og 35 milliarder NOK i henhold til ulike scenarier, ifølge en fersk rapport fra NUPI.
 
Rapporten viser at tjenestenæringene har mest å vinne på at Norge blir del av TTIP.
 
​‒ Betydningen av handel er gjennomgående større for små land, som har mindre forutsetninger for å dekke alle sine vare- og tjenestebehov på en kostnadseffektiv måte, enn for større land, som har større tilgang på ressurser og et større nasjonalt marked. Norge er et av de land som tjener mest på internasjonal handel, sier Madsen.
 
Det illustreres enkelt ved å se på eksportens og importens betydning for Norges BNP. Norges totale eksport og import av varer og tjenester utgjør omlag 77 prosent av BNP. Det er høyt sammenlignet med andre land.