Hvem eier gravferdsseremonien?

Publisert:

Det finnes i bunn og grunn bare to former for eierskap til en gravferdsseremoni; Enten avholdes den i regi av et tros- eller livssynssamfunn, eller så tar de etterlatte regien selv og har en livssynsåpen seremoni.

Når gravferden avholdes i regi av kirken, eies seremonien av kirken. Tilsvarende eier HEF seremonien når den skjer i HEF's regi. Det er kun ved livssynsåpne seremonier at de etterlatte eier seremonien selv.

Som gravferdskonsulenter og begravelsesbyråer gir vi etterlatte veiledning i valg av seremoniform og innhold i seremonier. Det forutsetter at vi har god innsikt i bakgrunnen for og konsekvensene av de aktuelle alternativene.

Eierskapet til seremonier ble aktualisert i høst da etterlatte ikke fikk ha Andrew Lloyds Webbers Pie Jesu som en del av en seremoni i Human-Etisk Forbunds regi. Uten å gå inn i denne konkrete saken, ønsker jeg å gjøre noen betraktninger.

Vår rolle som gravferdskonsulenter er å opptre på vegne av de etterlatte, og hjelpe dem med å arrangere en gravferd i tråd med deres ønsker og behov. Man skal ikke ha vært lenge i den rollen, før man erfarer at eierskapet til de ulike seremoniformene forvaltes ulikt. Disse ulikhetene kan være kilde til en smule forvirring om hvem som egentlig eier seremonien. Her har vi en viktig rolle å spille som gode veildere. Når de etterlatte gjør sine valg, kan det ha sin bakgrunn i tradisjonen i familien, ønsket om en verdig ramme rundt gravferden, og kanskje i noen tilfeller, manglende kunnskap om alternativene. Dette skal vi gi god informasjon om.

Vi heier på mangfold, variasjon og individualisme. Samtidig utfordrer døden oss på en måte som gjør at vi som mennesker har lett for å søke tilbake til og lene oss på det kjente og velprøvde. Og, selv om innholdet i seremoniene varierer, er elementene ofte velkjente; En sang, en salme, en fin og kjær melodi, en personlig minnetale. Midt i dette landskapet, der følelser gjerne blir sterke, tradisjoner og ønsker fra avdøde og etterlatte skal tas hensyn til, befinner vi oss. Og vi skal gi råd. På bakgrunn av gravferdslovens paragraf 1, går det nok an å hevde at vi ikke gjør jobben vår dersom vi ikke gir god informasjon om de ulike gravferdsformene. Da har vi behov for å ha bevissthet om hvem som eier seremonien.

Når etterlatte vil ha en gravferdsseremoni i regi av kirken, eller et annet tros- eller livssynssamfunn, anerkjenner de samtidig dennes rett til å ha bestemmende innflytelse for rammene og innholdet i seremonien. Min erfaring er at etterlattes ønsker om hvilke sanger og melodier som skal synges og spiller, imøtekommes i de aller fleste tilfeller. Rammene oppleves i all hovedsak som gode. Samtidig må vi noen ganger gi råd og innspill om sanger og låter som er mindre egnet i en kirkelig gravferd. Dette gjør vi i respekt for at en kirkelig gravferd, er nettopp det - kirkelig. På samme måte gir vi råd om sanger som er mer eller mindre velegnet i en HEF-seremoni. Kirken skal få lov til å være tydelig på sin kristne tro, og HEF skal få lov til å være tydelig på sin livssynshumanisme. Det samme gjelder naturligvis også andre tros- og livssynssamfunn, men det er som oftest en av disse to som er involvert når dilemmaer oppstår.

For, dilemmaer oppstår gjerne når dette eierskapet forvaltes ulikt; Når én sang kan synges i én kirke, men ikke en annen. Når en melodi kan avspilles digitalt med én organist eller prest, men ikke en annen. Eller når to sanger med kristent innhold går bra, men ikke tre. For, til syvende og siste er det presten og HEF-taleren som har det siste ordet, når seremonien er i deres regi. Som gode veiledere, er det viktig å ha innsikt i ulike presters, organisters og HEF-taleres holdninger til ulike innslag. Men, vel så viktig er nok vår evne til samhandling og god dialog.

I 2016 var nær 9 av 10 av landets gravferdsseremonier i regi av Den norske kirke. Selv om andelen har sunket litt de siste årene, har kirken fortsatt stor innflytelse på utformingen av gravferdsseremoniene. Og, selv om undersøkelser mer enn antyder at denne andelen kommer til å synke i årene fremover, vil kirkens forvaltning av sin rolle fortsatt ha stor betydning på dette området.

Dette temaet - eierskap til gravferdsseremonier - ønsker vi i Virke Gravferd å ha et aktivt forhold til. Vi oppfordrer derfor til gode og konstruktive samtaler med kirken, HEF og andre tros- og livssynssamfunn lokalt. Vi ønsker også å bidra til dialog og økt gjensidig forståelse rundt dette temaet ved å sette det på dagsorden på landsmøtet til våren. Det ser jeg frem til.

Teksten er skrevet av Jan Willy Løken, styreleder i Virke Gravferd