Hyttefolket handler for 6,5 milliarder

Publisert:

Norske hyttefolks forbruk er gull verdt for distriktskommunene. - Økt standard på hyttene, bredbånd og mer fleksibelt arbeidsliv er eksempler på endringer som gjør at mange tilbringer mer tid på hytta, sier Hilde Solheim, direktør for Virke Reise Norge.

Stadig flere velger en aktiv livsstil knyttet til ski og annen aktiv bruk av naturen. Det innebærer økt hytterelatert omsetning og gir verdifulle arbeidsplasser i mange distriktskommuner. Totalt bruker nordmenn over 6,5 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester knyttet til bruk av hytta. Dette viser analyser gjort av Hovedorganisasjonen Virke.

- Vi er ved starten av vintersesongen, noe som betyr at flere hundre tusen nordmenn tilbringer mange helger og ferier på hyttene sine, spesielt de typiske fjellhyttene. Gevinsten for kommuner og lokalt næringsliv som klarer å tilrettelegge og satse på hyttefolket, er langt større enn tidligere antatt. De bør derfor satse bevisst og strategisk mot denne gruppen, for å øke de lokale inntektene sine, sier Solheim.

Virkes beregninger viser at en hyttebruker har et gjennomsnittlig forbruk per gjestedøgn på nesten 200 kroner. Mye av dette skjer lokalt, og er knyttet til alt fra dagligvarer, transport, shopping, servering, aktiviteter og underholdning.

Kan påvirkes
Størrelsen på beløpet vi legger igjen i hyttenærmiljøet vårt, er langt fra hugd i stein, ifølge Solheim. Hun er klar på at dette konsumet kan påvirkes.

- Her er det opp til kommunene og det lokale næringslivet å kjenne sin besøkelsestid. Hytta er nordmenns førstevalg når de ferierer i Norge. Men det er tøff konkurranse med andre destinasjoner om nordmenns tid og penger. Hyttefolk bruker mer på shopping og reiselivstjenester på destinasjonen når festivaler og andre attraktive aktiviteter lokker dem til å bruke hytta mer.

Det hytterelaterte forbruket fordeler seg på avstanden mellom hytta og hjemmet. Likevel har mange viktige hyttekommuner med typiske helårshytter detaljhandelsomsetning langt over landsgjennomsnittet, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Mens detaljhandel per innbygger i landsgjennomsnitt ligger på drøyt 100 000 kroner, har enkelte av hyttekommunene opp mot 190 000 kroner i omsetning per innbygger.

- Hytterelatert forbruk gir dermed grunnlag for langt større sysselsetting og lokal verdiskaping enn innbyggertallet i kommunen skulle tilsi. Selv en liten økning eller nedgang i nordmenns bruk av hyttene sine, vil bety vekst eller lavere omsetning i vertskommunene på flere hundre millioner kroner. Det gjelder også hvis det blir flere hytter på stedet, sier Solheim.
Hun anslår at med en vekst eller nedgang på 10 prosent, vil tallet bli 650 millioner kroner. Hvis økningen eller nedgangen blir så stor som 20 prosent, er det snakk om så mye som 1,3 milliarder kroner.

- Kommunene kan påvirke denne omsetningen gjennom aktiviteter og tiltak som får hyttefolket til å bruke hyttene sine mer. Men det gir også sterke incentiver for konkurrerende kommuner og utbyggere om å være attraktive for hyttekjøperne, sier Solheim.