Juridiske forhold knyttet til stenging av luftrom

EU er i ferd med å analysere de økonomiske konsekvensene for fly- og arrangørnæringen i Europa. Men foreløpig gjelder EU’s regler som også er en del av de norske.

Vi har tidligere gitt en kort beskrivelse av rettigheter/plikter ved den massive kanselleringen av flyavganger som følge av stengingen av luftrommene.  Basert på utviklingen siden den 15. april gir vi følgende tilleggsinformasjon:

Flybilletter

1. Kan kjøpte flybilletter kreves kansellert før flyet blir det?
I utgangspunktet er hovedregelen at man skal møte opp på flyplassen til vanlig tid med mindre flyselskapet har gitt annen beskjed. I situasjoner hvor det er tilnærmet utvilsomt at flyavgangen ikke kan gå som avtalt,  er vi av den formening at frammøteplikten ikke kan påberopes av flyselskapet.  Skulle flyet mot all formodning likevel gå, vil man i utgangspunktet ikke kunne påregne refusjon, men det vil bli en konkret vurdering av hvilken faktisk kunnskap passasjeren hadde og hvor aktiv han har vært til å oppdatere seg på situasjonen. 
2. Flyet ut går, men returen er uviss. Kan ut-reisen kreves hevet?
Det er mange varianter av denne problemstillingen, som antas å være svært aktuell den nærmeste tiden.  Utgangspunktet er at billettbetingelsene gjelder som kontrakt, men det er to forhold som juridisk sett vil kunne gi rett til å kreve kontrakten hevet: 
a) Det ene er forbeholdt privatreisende, og er hjemlet i avtalelovens § 36, og som gir rett til å heve avtalen på grunn av forhold som har inntruffet etter avtaleinngåelsen, og som fører til at det vil være svært urimelig å kreve avtalen oppfylt. 
b) Det andre er reglene om antesipert mislighold, dvs der det er nesten helt sikkert at den annen part ikke kan levere avtalte ytelse. Dette prinsippet gjelder både næringsdrivende og private.
Ut-reisen går som oppsatt, men hjemreisen er meget usikker:  Ved tur/retur-billetter vil man anse en meget stor, konkret  og dokumenterbar  sannsynlighet for at returreisen ikke kan leveres, som hevingsgrunn. Dersom både metrologer og luftfartsmyndigheter sier at luftrommet høyst sannsynligvis vil bli stengt på det tidspunkt returen skal skje, vil man sannsynligvis konkludere med at prinsippene a) og b) i forrige avsnitt slå inn.  Her vektlegges det også at ut – og hjemreise er del av samme kontrakt.  Dersom det bare er en ”mulighet” for stenging på returtidspunktet idet vind og andre forhold er usikre, vil vi si at man ikke kan påberope seg antesipert mislighold.  Avtalelovens § 36 kan neppe påberopes heller, før situasjonen er nærmere avklaret.
Dersom man har utreise med selskap X og hjemreise med selskap Y, er saken ikke så åpenbar. Spørsmålet om heving av returreisen må følge samme linjer prinsippene a) og b) gir, men utreisen kan leveres og selskap X har ingen andre forpliktelser enn dette.  Reisebyrået som har solgt begge reisene, har ikke noe selvstendig ansvar her så lenge pakkereiseloven ikke gjelder.
Uvisst om ut-reisen går som oppsatt:  Kunden ønsker å heve en framtidig reise pga en generell redsel for å bli sittende fast et sted i verden ved nye/forverrede utslipp/luftforhold:  Her gjelder vanlige avbestillingsregler. Verken avtalelovens § 36 eller  antesipert mislighold kan påberopes.  

Pakkereiser

3. Heving av framtidig reise
Kan pakkereisen kreves hevet fordi man er engstelig for ikke å komme hjem etter planen?  Her gjelder i utgangspunktet samme regler som i pkt 2, 1. avsnitt. 
Kan kunden heve pga force majeure? Alminnelige vilkår for pakkereiser gir kunden rett til å heve kjøpet av reisen dersom det på reisemålet eller i umiddelbar nærhet av dette inntrer force majeure-tilstander ( bl.a. naturkatastrofer) de siste 14 dagene før avreise, og det er grunn til å tro at forholdene er til stede når pakkereisen begynner. Denne hevingsretten gjelder også dersom forholdene inntreffer på eller langs  reiseruten, og når de medfører en reell risiko for kunden. Dersom det er ikke er tillatt å fly til et angitt reisemål innenfor 14-dagersfristen, er det spørsmål om situasjonen har så stor grad av sannsynlighet for at den vil vedvare også når reisen skal ta til etter reiseplanen, at denne bestemmelsen kan påberopes.  Det er også spørsmål om en askesky i seg selv pr definisjon er ”naturkatastrofe”. Dette blir en konkret vurdering, men det er antagelig holdbart å hevde at en såpass labil situasjon krever at man må vente til nærmere avreisetidspunktet for å ta stilling til hevingsretten. De springende punkter er ”grunn til å tro” og ”reell risiko”, jfr. det foranstående.
4. Avvisning av alternativ transport
Kan den ”askefaste” kunden avvise arrangørens tilbud om alternativ transport hjem, og kreve fortsatt innlosjering av seg i påvente av f.eks. flytransport? 
I utgangspunktet vil svaret på dette være ”nei”, selv om hjemtransporten blir mer byrdefull enn den opprinnelige var. Reisearrangøren kan da gi beskjed om at reisen hjem, og videre opphold i påvente av denne, må stå for kundens egen regning og risiko. Der det foreligger medisinske årsaker til avslaget, vil dette normalt være et forsikringsforhold.
Avvisning av alternativ transport ut til reisemålet:  Kunden har en utstrakt rett til heving av pakkereisekjøpet dersom det blir endringer i det avtalte opplegget før avreise. Han kan således kreve å heve kjøpet selv om arrangøren kan tilby alternativ transport dersom kunden finner at dette tilbudet for ham er en vesentlig mangel ved reisen.

Felles fly/pakkereiser

5.Overnattingsutgifter under alternativ hjemtransport
Disse anses som en del av transporten og må bæres av flyselskapet/reisearrangøren. Det samme gjelder forpleining.
6. Overnattingsutgifter i påvente av alternativ transport
På veg ut: Flyselskapene/arrangørene kan oppfordre kunder til å vente hjemme og ikke på hotell på flyplassen.  Dette er også i samsvar med helt ferske uttalelser fra EU-kommisjonen.  Videre kan flyselskapene oppfordre folk til å velge å kansellere mot full refusjon i stedet for å kreve ombooking. Det er tvilsomt om retten til å kreve ombooking skal påføre flyselskapene utgifter til ”care” der intet ombookingsalternativ er sannsynlig eller mulig innenfor et kortere tidsrom. Men sprikende uttalelser og et mangelfullt regelverk fører til juridisk usikkerhet her.
På veg hjem:  Vi har i forrige notat hevdet at flyselskapet/charterarrangørens plikt til ”care” i påvente av alternativ transport må ha en eller form for tidsbegrensning. Uttalelser fra EU-kommisjonen  mandag ettermiddag (19.4.) tyder på at kommisjonen mener EU-reglene pålegger flyselskapene og derved charterarrangørene et relativt omfattende ansvar for ”care” i ventetiden for alternativ transport. Vi må bare konstatere at etter kommisjonens utsagn, vil  kundens/passasjerens rett gå foran rimelighetsbetraktninger og hensyn til økonomiske konsekvenser for flyselskap/reisearrangører.
Den endelige grense for plikten til ”care” må avgjøres av domstolene, og utfallet av en slik sak er både uviss og ligger langt fram i tid.

Annet

7. Bruk av utenlandsk leiebil i Norge
Tollvesenet har gitt midlertidig dispensasjon fra tollbestemmelsene for de som kommer hjem med utenlandsk leiebil. Se nærmere om disse på tollvesenets hjemmesider.