Kulturmeldingen- Her er tiltakspunktene

Publisert:

Meld. St. 8 (2018- 2019) Kulturens kraft er den første kulturmeldingen på 15 år. Dette er et solid dokument med store visjoner og flotte ord rundt kulturens kraft og viktige rolle for å sikre ytringsfrihet og demokrati. Her er oversikt over prioriteringer og videre oppfølging som skisseres i meldingen.


Dokumentet er overordnet og kulturlivet må først vente på en rekke varslede meldinger og strategier før man kan se mange av tankene og visjonene omgjort til konkret politikk.

- Meldingen viser bred forståelse for kompleksiteten og utfordringene som kulturlivet møter, og vil møte fremover, sier direktør for Virke Kultur, Line Endresen Normann.

- Samtidig påpekes det helt i slutten av dokumentet at alle tiltak, strategier og prioriteringer som blir omtalt i meldingen, kan gjennomføres innenfor de gjeldende ressursrammene. Store visjoner, men ingen varslet storsatsning altså, fortsetter Normann. 

Med forslag til Statsbudsjett 2019 friskt i minne vet vi også at regjeringen har valgt å overføre den statlige ABE-reformen til kulturbudsjettet. Dette var en reform som var ment for å effektivisere offentlig sektor. Konsekvensene av at ABE-reformen også er overført til kulturbudsjettene innebærer at man som hovedregel vil måtte belage seg på en realnedgang på 0,5% i offentlige overføringer hvert år.

Selv om Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft er et flott dokument, er vi spent på hvordan regjeringen vil lykkes i å realisere visjonene skissert i kulturmeldingen og hva som må nedprioriteres når disse visjonene skal omgjøres til politikk. Kulturmeldingen er overordnet. Meldingen skal suppleres med en rekke stortingsmeldinger og strategidokument som skal konkretisere behov og tiltak på delområder av kulturpolitikken.

Les mer her. 
Les mer om ABE-reformen her.

 

Det etableres 10 nasjonale kulturpolitiske mål


Det etableres 10 nasjonale kulturpolitiske mål, der samfunnsmålet er:

"Et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Et inkluderende samfunn der kunst og kultur av ypperste kvalitet inspirerer, samler og lærer oss om oss selv og omverdenen."

Se de 10 kulturpolitiske målene her


Prioriteringene- oppsummert

Kapittel 6 til 12 tar for seg innsatsområdene som krever særlig oppmerksomhet framover, og forteller hvilken politikk regjeringen vil føre på disse områdene. Her er oversikt over prioriteringer og videre oppfølging som skisseres under disse kapitlene:


Kunstpolitikk

  • Forenkle og styrke rammevilkårene og de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende kunstnere.
  • Legge til rette for økt fremvisning av kunst, blant annet gjennom å gjøre en strategisk gjennomgang av scenekunstfeltet.
  • Vurdere virkemidler som stimulerer til mer samspill mellom profesjonelle kunstnere og det frivillige kulturlivet.
  • Legge frem en kunstnermelding som skal:
    • se nærmere på forholdet mellom dagens kunstnerpraksis og statlige ordninger.
    • undersøke hvordan kunstnere kan øke deres kunstneriske inntekter.
    • vurdere om statlige virkemidler for kunstnerøkonomien treffer dagens kunstnerpraksis.
    • bidra til at virkemidlene fremmer kvalitet, fleksibilitet, mangfold, samt nye stemmer og kunstuttrykk, samtidig som mer etablerte kunstnere blir sikret et godt grunnlag for å utvikle seg.
    • legge til rette for kunstuttrykk som går på tvers av sjangre.
    • undersøke hvordan kunstnere kan medvirke til samfunnsutviklingen og i næringslivet ellers, og i hvilken grad de gjør dette i dag.

 

Digitale muligheter

  • Støtte opp om miljøer som eksperimenterer og tar i bruk ny teknologi i kunsten sin.
  • Målrette tilskuddsmidler for å støtte innovasjon og digital forretningsutvikling på kulturfeltet.
  • Medvirke til en kultur for åpenhet, transparens og deling i kultursektoren.
  • Legge til rette for forhandlinger mellom organisasjoner med sikte på å etablere nye avtaler om digital formidling – standardavtaler – på områder der dette er formålstjenlig.
  • Legge til rette for ordninger for klarering av rettigheter, slik at kunst- og kulturuttrykk kan gjøres tilgjengelige, deles og formidles digitalt.
  • Satse på kulturell innovasjon og tilrettelegging for overgang til nye plattformer og format.
  • Ta vare på, tilgjengeliggjøre og formidle digitalt skapt kulturarvmateriale.
  • Fornye og endre arkivloven i lys av utredningen fra Arkivlovutvalget.
  • Intensivere og koordinere satsningen på en norskspråklig digital infrastruktur.
  • Legge fram en museumsmelding som skal:
    • gjennomgå situasjonen for museumssektoren, inkludert de samiske museene, i lys av museumsreformen.
    • drøfte fremtidsutfordringer og -muligheter for museene.

Økonomien i kultursektoren

  • Gjennomgå rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende for å sikre deres sosiale rettigheter, redusere skjemaveldet og sørge for kompetanse innen entreprenørskap og forretningsdrift.
  • Stimulere til økt privat finansiering av kultur via samarbeid mellom offentlige og private aktører, og alternative finansieringskilder og forretningsmodeller.
  • Videreutvikle bransjen og støtteapparatet rundt utøvende og skapende kunstnere og gjennom dette medvirke til at kunst og kultur fra Norge når et større publikum, nasjonalt og internasjonalt.
  • Medvirke til økt kunnskap om kultur som næring og flere vekstkraftige bedrifter, blant annet gjennom næringsklynger og bedriftsnettverk.
  • Stimulere til innovasjon og utvikling av nye forretningsområder, blant annet gjennom å støtte initiativ fra aktører og bransje.
  • Stimulere til økt investering i og omsetning av kunst og kulturproduksjoner, blant annet gjennom satsning på eksportprogram og låne- og garantiordninger.
  • Evaluere igangsatte tiltak for kulturell og kreativ næring, og vurdere nye virkemidler.
  • Gi tilskudd til etablerte kulturinstitusjoner og prosjekt for å teste ut nye metoder og modeller med vekt på digital formidling.
  • Målrette ordninger som gir flere en sjanse til å realisere det kunstneriske talentet sitt der de bor, og samtidig medvirke til økt verdiskapning og flere arbeidsplasser i kunst- og kultursektoren regionalt.
  • Vurdere alternative løsninger for medfinansiering av audiovisuelle produksjoner og andre åndsverk som blir formidlet digitalt.
  • Utarbeide en strategi for immaterielle verdier, med mål om å stimulere til økt investering i nye bedrifter og talent, og i bygging, sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.
  • Omtale internasjonalisering og eksportutsikter i den nye strategien for små og mellomstore bedrifter.
  • Legge frem en strategi for kultur og reiseliv.
  • Utarbeide en strategi for dataspill som blant annet skal se nærmere på rammevilkårene for spillbransjen og sette mål for spillpolitikken.
  • Vurdere innretning og fordeling av spillemidler til kulturbygg innenfor rammen av tippenøkkelen.

Internasjonale muligheter

  • Utarbeide en internasjonal strategi for kulturpolitikken, sammen med Utenriksdepartementet, der målet er å utnytte ressurser og kompetanse på best mulig måte.
  • Legge til rette for økt eksport av kunst og kultur fra Norge, blant annet gjennom målrettede eksportprogram.
  • Vurdere virkemidler som kan føre til økt import av kunst og kultur fra hele verden til Norge
  • Medvirke til å få flere utenlandske aktører til å bruke Norge som utgangspunkt for sine kulturproduksjoner, blant annet gjennom målrettede tilskuddsordninger.


Relevans og representativitet i kulturlivet

  • Øke representasjonen i alle ledd og sikre en mer mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrker, blant annet gjennom aspirantordningen under Norsk kulturråd.
  • Støtte opp under institusjoner og aktører som gjør en særlig innsats for integrering, og som ønsker å gjennomføre tiltak for å øke det kulturelle mangfoldet og nå ut til nye grupper.
  • Arbeide for at alle barn og unge får delta på kulturaktiviteter.
  • Målrette tilskuddsmidler og mobilisere det frivillige kulturlivet for å stimulere til økt kulturell deltakelse.
  • Oppfordre tilskuddsmottakere til å utvikle egne strategier for å medvirke til økt relevans og representativitet
  • Legge til rette for at kunnskap om samene og nasjonale minoriteter blir formidlet over hele landet.
  • Sørge for at relevante problemstillinger knyttet til samer og nasjonale minoriteter alltid blir vurdert under utarbeidingen av kulturpolitiske dokument til Stortinget.
  • Medvirke til at kunsten og kulturen til samene og nasjonale minoriteter i større grad blir en del av kulturlivet i hele Norge som alle skal ha mulighet til å oppleve.
  • Oppfordre kulturinstitusjonene til å vurdere sitt eget handlingsrom for formidling av samiske uttrykk, samarbeid med samiske aktører og tilhørende behov for kompetanse- og kunnskapsbygging.
  • I samarbeid med Sametinget kartlegge behovet for å heve kompetansen om det samiske hos virksomheter og aktører som forvalter nasjonale ordninger.
  • Medvirke til å styrke språket og kulturen, og bedre situasjonen til de nasjonale minoritetene i Norge framover – dette vil regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om.


Dannelse og demokratibygging

  • Medvirke til å gi barn og ungdom kulturell ballast, opplæring og glede i møte med ulike kunstuttrykk.
  • Gi flere barn og unge mulighet til å delta på et kulturskoletilbud gjennom å legge til rette for samarbeid mellom kulturskole, skolefritidsordning og frivillighet, samtidig som man tar vare på egenarten til kulturskolen.
  • Sikre kommunene frihet til selv å finne de løsningene som gir best kulturskole- og fritidstilbud lokalt, men legge til rette for tilgjengelighet, mangfold og kvalitet i det tilbudet som blir gitt.
  • Styrke kulturskolenes rolle som regionale talentaktører.
  • Vurdere hvordan kulturtilbudet for barnehagebarn kan forbedres nasjonalt.
  • Sikre en fremdeles god Frifond-ordning for barne- og ungdomsorganisasjoner og egenorganisert frivillig aktivitet.
  • Utarbeide en ny nasjonal bibliotekstrategi for perioden 2020–2023.
  • Legge frem en språklov og språkmelding som grunnlag for å sikre at norsk språk holder på posisjonen som et fullverdig samfunnsbærende språk i Norge, og definere ansvaret for å verne og styrke samisk, de nasjonale minoritetsspråkene og tegnspråk.
  • Legge fram en barne- og ungdomskulturmelding som skal:
    • løfte fram barn og unge som målgruppe og aktive deltakere.
    • medvirke til å heve statusen og kvaliteten på kultur som blir skapt og formidlet til barn og unge.
    • se de ulike satsingene innenfor kulturskole og barne- og ungdomskultur i sammenheng.
    • se på kulturskolene sin rolle i et integreringsperspektiv.
    • vurdere hvordan ressurser og kompetanse kan spille sammen for å komme barn og unge til gode i enda større grad.
    • styrke samarbeidet mellom kultursektoren og kunnskapssektoren.


En kunnskapsbasert kulturpolitikk

  • Legge til rette for forskning og kompetanseutvikling på kulturfeltet og sikre tilfanget av relevant statistikk av høy kvalitet.
  • Stimulere til langsiktig oppbygning av forskingsmiljøer med solid kunnskap om kunst-, kultur- og mediesektoren, blant annet gjennom å videreføre KULMEDIA-programmet.
  • Arbeide systematisk med å integrere forskning og kunnskapsinnhenting i Kulturdepartementets virksomheter.
  • Finansiere langsiktig forskning av høy kvalitet, og sørge for at det blir gjennomført evalueringer, utredninger og forskningsprosjekter av mer avgrenset karakter.
  • Sørge for at Kulturdepartementets underliggende virksomheter har planer for utvikling og bruk av kunnskap, statistikk og analyser som er tilpasset egenarten og samfunnsoppdraget til virksomhetene.
  • Gi Norsk kulturråd i oppdrag å ta større ansvar for utvikling og produksjon av statistikk, utredning og analyse på kunst- og kulturområdene.
  • Samarbeide med andre departement, Norges forskingsråd og underliggende etater om identifisering av kunnskapsbehov, gjennomføring av tiltak og formidling.

Organisering og ansvarsdeling

Regjeringen vil arbeide videre med organisering og ansvarsdeling etter denne innretningen:

  • Gi fylkeskommunene større ansvar for kulturoppgaver på regionalt nivå:
    • Overføre dagens tilskuddsmidler til tiltak og arrangement som har sterk lokal og regional forankring, og som ikke har en etablert posisjon på nasjonalt nivå.
    • Sikre en fordeling av midler som blir overført til fylkeskommunene der man unngår uheldige omfordelingskonsekvenser.
    • Føre videre prinsippet om delt finansiering mellom stat og region for et nasjonalt nettverk av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner med minst én institusjon i hvert fylke, i tillegg til museene i det nasjonale museumsnettverket.
    • Avslutte ordningen med faste fordelingsnøkler tilknyttet statens budsjettvedtak.
    • Øke den fylkeskommunale prosentdelen, slik at den regionale prosentdelen normalt utgjør hoveddelen av tilskuddet til kulturinstitusjoner med delt finansiering. Departementet vil gå i dialog med hver enkel fylkeskommune, med sikte på å komme til enighet om prosentfordelingen av statlig versus regional finansiering.
    • Vurdere om den statlige finansieringen av kulturvirksomhetene som fylkeskommunene heretter får hovedansvaret for, skal innrettes med forskriftsfestede tilskuddsordninger.
  • Initiere systematisert dialog mellom Kulturdepartementet og fylkeskommunene, inkludert årlige kontaktmøter med bred deltakelse fra kultursektoren og offentlige myndigheter på ulike forvaltningsnivå.
  • Bruke konsultasjonsordningen mellom kommunesektoren (KS) og regjeringen som et verktøy for å sikre dialog om måloppnåelse.
  • Gjennomgå kulturloven med sikte på å styrke kulturområdet som del av kommunal og regional planlegging, styrke samhandlingen mellom forvaltningsnivåene og sikre armlengdesprinsippet.
  • Vurdere å tydeliggjøre nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging i tråd med de nasjonale kulturpolitiske målene, jf. Plan- og bygningsloven § 6-1.
  • Staten skal fremdeles ha ansvar for oppgaver som krever et nasjonalt overblikk for å bli løst på en god måte:
    • Videreføre tilskuddsordninger der vedtak blir gjort på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn ut fra en bred søkermasse fra hele landet. Dette omfatter flesteparten av dagens ordninger under Norsk kulturråd.
    • Holde oppe nasjonale fagmiljø, fellestjenester og stimulerings- og utviklingsmidler som gir mulighet til nasjonale og internasjonale satsninger.
    • Videreføre tilskudd til virksomheter som er spesialiserte og/eller unike i nasjonal sammenheng, og tilskudd til det arbeidet landsomfattende frivillige organisasjoner gjør for å styrke og bygge opp under lokal og regional aktivitet.