Lær av de beste, statsråd Sanner!

Publisert:

Regjeringen bevilger nærmere en milliard kroner til digitalisering av offentlig sektor i neste års statsbudsjett. Dersom moderniseringsminister Sanner skal lykkes med sitt store moderniseringsprosjekt, må myndighetene lære mer av de beste innen blant annet mediebransjen for å forstå hvordan suksesskoden skal knekkes.

Om få dager kan regjeringen som gikk til valg på å fornye, forenkle og forbedre feire toårsjubileum. Halvveis i stortingsperioden er det imidlertid fortsatt mange som etterlyser en helhetlig og forpliktende satsing på digitalisering og samordning. For mens man i sin tid lyktes med å snu Skatteetaten fra å være et kontrollorgan til å bli et serviceorgan gjennom sterk forståelse av digitaliseringens muligheter, er det stadig et stort uforløst potensial for forbedring innen andre deler av offentlig sektor.

Enkelte tror digitaliseringen av offentlig sektor utelukkende er et ressursspørsmål. Hadde det bare vært så enkelt! Minst like viktig som store bevilgninger fra regjeringen, er tilgangen på mer og bedre kompetanse knyttet til hvordan staten best kan gjøre nytte av digitale verktøy for å endre arbeidsprosesser, effektivisere forvaltningen og lage et bedre servicetilbud. Den manglende digitale forståelsen blant ledere i offentlig sektor er i dag kanskje det største hinderet for regjeringens moderniseringsambisjoner. 

Vi ser også et tydelig behov for en felles enhet som har et tydelig oppfølgnings- og resultatansvar på området for digitalisering. Dagens fragmenterte ansvar medfører en utstrakt silo-tenkning der hvert departement tenker på egne behov, og ikke ser de tverrgående behovene som digitalisering ofte kan løse på viktige samfunnsområder. I neste omgang medfører manglende standardisering og samordning at innhentet informasjon ikke gjenbrukes på en slik måte at det forenkler innbyggernes og brukernes hverdag. I ytterste konsekvens, ved kritiske situasjoner, kan mangelen på samordning på området for ikt utgjøre en direkte trussel mot vanlige folks liv, og helse og sikkerhet.

Vi tror myndighetene kan lære av de beste i mediebransjen. For mens store deler av offentlig sektor fortsatt strever med å forstå hvordan digitaliseringen kan benyttes for å nå innbyggere på en bedre måte, er aktører som eksempelvis Schibsted i ferd med å knekke denne koden. En viktig forklaring bak selskapets suksess skyldes evnen til å sette brukeren i sentrum. Dette medfører i neste omgang lansering av brukernære tjenester som overgår store kundegruppers forventninger. For offentlige etater med et uklart brukerperspektiv er det vanskelig å oppnå tilsvarende suksess uten at man legger om måten å tenke digital utvikling på. Det er avgjørende at brukerperspektivet ikke bare inkluderer offentlig sektor selv, men først og fremst omfatter sluttbrukers behov og forventninger. 

En annen viktig årsak til medieselskapenes suksess henger sammen med selskapenes kultur for prøving, feiling og risikotaking. I privat sektor feires suksesser, mens feil og fiaskoer aksepteres. Medie- og teknologibransjens kultur på dette området bør også adopteres av offentlig sektor der frykten for å gjøre feil fremstår som begrensende på utviklingen av nye tjenester og konsepter. 

Norge ligger godt an på området for digitalisering, men i forhold til teknologiforståelsen, og bruken av teknologi ellers i samfunnet, har offentlig sektor fortsatt en lang vei å gå. Vårt inntrykk, basert på forslag til neste års statsbudsjett, er at regjeringen deler vår ambisjon om en bedre og mer velfungerende offentlig sektor. Det krever imidlertid ikke bare politisk vilje, men også faktisk forståelse av hva som må til for å få mest mulig ut av bevilgningene som gis.Et godt råd på veien til moderniseringsministeren er å lære mer av de beste innen privat sektor for å forstå hvordan man skal lykkes.