Difi gir ny støtte til Hippe-utvalget

Publisert:

Regjeringen har varslet at den vil følge opp utredningen fra Hippe-utvalget "Ideell opprydding" i revidert Nasjonalbudsjett som kommer 11. mai. – Vi ser frem til endelig å få prinsipielle avklaringer rundt spørsmålet, vi har en klar forventning om at utvalgets anbefalinger følges opp, sier Inger Helene Venås, direktør i Virke Ideell.

Kompensasjonsordning for pensjon er forenlig med Norges EØS-forpliktelser

Hippe-utvalget leverte i august i fjor NOU 2016:12 Ideell opprydding, som foreslår løsninger på saken med historiske pensjonskostnader i ideell sektor. Etter en solid utredning konkluderer utvalget med at en kompensasjonsordning er forenlig med Norges EØS-forpliktelser. Det er begrenset rettspraksis om forholdet mellom helse- og sosialtjenester og reglene om offentlig støtte, og tidligere har særlig usikkerhet knyttet til tolkningen av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen gjort det vanskelig å jobbe med konstruktive løsninger for å løse pensjonssaken. 

Difi gir ny støtte til utvalgets forståelse

– Det er derfor interessant når Difi i sin nye veileder om offentlig anskaffelser av helse- og sosialtjenester i sitt kapittel om statsstøtte på flere punkter bygger på de samme vurderinger som Hippe-utvalget. Her finner regjeringen ytterligere trygghet for forslagene de nå bør komme med, sier Venås.

Premissene

Hippe-utvalget kom til at offentlige helse-, sosial-, skole- og utdanningstjenester m.m. som er finansiert av det offentlige og ikke av brukerne, og som er allment tilgjengelige og underlagt offentlig tilsyn, ikke regnes som såkalt økonomisk aktivitet. Dette betyr at ett av vilkårene for at det skal foreligge ulovlig statsstøtte i EØS-rettslig forstand ikke er til stede. Så lenge de private aktørene er en del av det offentlige systemet, vil de bedømmes på samme måte som de offentlige tjenestetilbyderne. Premisset er at tilbudene er uten direkte brukerbetaling som finansieringskilde , allment tilgjengelig og underlagt offentlig kontroll. - Utvalgets konklusjon med at kompensasjon for historiske pensjonsforpliktelser ikke er ulovlig statsstøtte har skapt helt nye muligheter vi ikke visste om tidligere, fortsetter Venås. – Vi er trygge på at regjeringen bruker handlingsrommet til å løse saken.- Dersom Stortinget fatter et prinsipielt vedtak i RNB så kan en kompensasjonsordning tre i kraft 1. januar 2019 , sier Venås

Fakta fra Difi-veilederen knyttet til statsstøtte:

EØS-avtalen inneholder et forbud mot konkurransevridende offentlig støtte til foretak jf. artikkel 61 (1). Veilederen gir en oversikt over hva offentlig støtte er, når man må ta hensyn til reglene om offentlig støtte, og noen unntak fra støtteforbudet som gir mulighet til å støtte foretak på helse- og sosialfeltet lovlig.
Veilederen fra Difi går igjennom vilkårene for når kompensasjon utgjør offentlig støtte. Den slår fast at det er offentlig støtte kun når alle vilkårene er oppfylt samtidig og hvis bare ett av vilkårene ikke er oppfylt er det ikke snakk om offentlig støtte. Veilederen omtaler vilkåret for økonomisk aktivitet (foretaksvilkåret) i kapittel 12.3.2 og for helse- og sosialtjenester vises det til at offentlig virksomhet som kun ivaretar sosiale funksjoner som regel ikke vil anses som økonomisk aktivitet, det avgjørende er om organisasjonen er basert på solidaritet.

Det sies i veilederen blant annet at:

"Praksis (for eksempel EU-domstolens sak T-319/99 og C-205/03 P (FENIN) har slått fast at offentlige sykehus, og andre offentlige organisasjoner på helse- og sosialfeltet, er basert på solidaritet, og altså ikke driver økonomisk aktivitet hvis de er:

  • en integrert del av det nasjonale helsesystemet,
  • finansiert gjennom folketrygden og andre offentlige midler,
  • tilbyr gratis tjenester til befolkningen gjennom et allment tilgjengelig tjenestetilbud.

Det har betydning, men er ikke avgjørende, at det offentlige har en lovpålagt plikt til å sørge for at tjenesten blir tilbudt. Tjenester som for eksempel kommuner vedtar å tilby, uten at de er lovpålagte, kan også unnslippe foretaksvilkåret hvis de har de ovennevnte kjennetegnene. Eksempler på dette kan være aktivitetstilbud for eldre og dagsenter for funksjonshemmede."

Det sies også at:
"Karakteren av sosiale tjenester endres ikke av at det offentlige har overlatt selve tjenesteytingen til en privat aktør, også der aktøren er valgt etter en konkurranse med andre aktører. Så lenge de private aktørene er en del av det offentlige systemet, med gratis (eller tilnærmet gratis) og allmenn tilgang, og er underlagt offentlig kontroll, vil de bedømmes på samme måte som de offentlige tjenestetilbyderne."