Styrk refusjonsforskriften, ikke fjern den

Publisert:

Virke ber regjeringen styrke formuleringene og ikke oppheve forskriften som regulerer refusjon mellom kommuner knyttet til institusjonsplasser . Forslaget som er ute på høring er å legge et rent oppholdsprinspipp til grunn. – Vi advarer mot dette, sier Inger Helene Venås, direktør for helse, omsorg og ideell sektor i Virke.

Dame som smiler
Inger Helene Venås i Virke Ideell, er redd for at brukerne nok en gang vil bli kasteballer mellom kommunene

Virke viser i sitt høringssvar til at brukerne som omfattes av refusjonsordningen vil ofte være særlig ressurskrevende brukere med et stort hjelpebehov. Derfor vil det i mange tilfeller være tale om langvarige plasseringer hvor brukerne tilknytter seg institusjonskommunen, og ønsker å forbli der etter endt institusjonsopphold. Uten en refusjonsordning ville de såkalte institusjonskommunene få forholdsmessig store utgifter, ut over det befolkningsgrunnlaget normalt tilsier.

Med dagens refusjonsordning har de finansielle "spillereglene" mellom institusjon, hjemkommune og institusjonskommune vært avklarte. Høringen reflekterer ikke over hvordan en slik endring i rammebetingelsene kan påvirke dette trepartsforholdet, og hvilke konsekvenser dette igjen kan få for valget av tjenester og dermed for brukernes situasjon, mener Virke.

Avtalebasert plassering

Forskriften, og medfølgende rundskriv og praksis, har medført at hjemkommunen ikke har kunnet henvise til at brukeren har "flyttet" og at tjenestene skal dekkes av kommunen der det ofte høyt spesialiserte tjenestetilbudet (oppholdskommunen) er lokalisert. Forskriften gjelder institusjoner, men har også ligget til grunn for refusjoner knyttet til omsorgsboliger med tjenestetilbud, og for spesialiserte tilbud som tilbudene i Signo til døve og døvblinde. Virke ønsker seg en forskrift som er tydeligere på at dagens prinsipp fortsatt gjelder alle disse tilfellene. –Vi er redd for at brukere i enda større grad en i dag vil oppleve å bli kasteballer mellom kommunene, sier Venås.

Gode tjenestetilbud til sårbare brukere

Ordningen har omfattet spesialiserte tilbud til sårbare brukergrupper. Ofte er dette relativt små brukergrupper, slik at det vil være vanskelig og/svært kostbart å få til kvalitativt gode tilbud mange steder i landet. Dersom oppholdskommuneprinsippet innføres fullt ut, frykter Virke at man på sikt kan få en utvikling der det blir så lite attraktivt å være "institusjonskommune" at det ikke vil bli tilrettelagt for slike tilbud på den måten vi i dag ser. Det vil i siste instans gå ut over brukerne. Det er kjent at det allerede innenfor dagens regelverk finnes tvister mellom kommuner, der brukerne "faller mellom to stoler".

Les Virkes høringssvar her >>