Særavgifter og toll i statsbudsjettet

Publisert:

Norge ligger på verdenstoppen i særavgifter. Statsbudsjettet for 2019 endrer ikke på det, selv om det blir reduksjon i sjokolade- og sukkeravgiften tilbake til 2017-nivå. Mange særavgifter rammer handelsnæringen og er en sterkt medvirkende årsak til den voksende grensehandelen. Her er en gjennomgang av de viktigste særavgiftene på handelsområdet og toll.

Sjokolade og sukkeravgift

I statsbudsjettet for 2018 ble avgiftssatsen økt med 80 pst. Regjeringen foreslår å reversere denne økningen, slik at avgiften kommer tilbake på 2017-nivå, prisjustert. Økningen for 2018 har ført til at forbrukerne kjøper mer sjokolade, kjeks og godteri fra utenlandske nettbutikker og på grensehandel i Sverige. 350-grensen for avgiftsfri handel i utenlandsk nettbutikk omfatter både merverdiavgift og særavgifter. Arbeidet med å fjerne 350-grensen vil være avgjørende for å begrense handelslekkasjen på nettet. Les mer her

Det nye forslaget fra regjeringen innebærer at avgiften settes til 20,82 kroner per kg i 2019. Det vil koste statskassen ca 1 mrd. kroner. Virke er glad for at regjeringen reverserer, og vil arbeide for at dette går igjennom i Stortinget.

Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført i 1922. Avgiften er først og fremst begrunnet med at den skal gi staten inntekter gjennom avgiftslegging av såkalte luksusprodukter. Den har i senere tid blitt tilført en helsemessig begrunnelse. Avgiften omfatter sjokolade- og sukkervarer, herunder tyggegummi, karameller, pastiller og drops. Avgiften omfatter også andre næringsmidler som inneholder kakao, bl.a kjeks (avhengig av hvor kakaoen befinner seg i kjeksen).

I tillegg til sjokolade- og sukkeravgiften finnes det en egen sukkeravgift, som omfatter sukker (roe- og rørsukker), sirup og sukkeroppløsninger. I 2018 er avgiften 7,93 kroner per kg og den prisjusteres for 2019.

 

Avgift på alkoholfrie drikkevarer (mineralvann-avgiften)

Avgiften omfatter drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Avgiften ble øket med 40 prosent i budsjettavtalen for 2018. Dette blir ikke reversert i 2019, i motsetning til økningen for sjokolade- og sukkeravgiften. Virke mener avgiftsøkningen på mineralvann er minst like skadelig for handelen og næringsmiddelindustrien i Norge som sjokolade- og sukkeravgiften. Mineralvann har også emballasjeavgift (se nedenfor) som gjøre at dette er en av de aller mest utsatte grensehandelsvarene.

Regjeringen vil sette ned et utvalg med blant annet næringen som skal gjennomgå sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Regjeringen vil komme tilbake til saken i 2020-budsjettet. Virke mener vi må handle i 2019, ikke i 2020, for å begrense den voksende grensehandelen.

 

Grunnavgift på drikkevareemballasje

Avgiftssatsen i 2018 er 1,19 kroner per emballasjeenhet, og prisjusteres for 2019. Avgiften omfatter PET flasker og bokser. I og med at andelen PET og bokser øker i forhold til glassflasker, øker provenyet (statens inntekter) fra avgiften, som nå er oppe i 1,9 milliarder kroner. Paradokset er at PET og boks har et bedre miljøregnskap enn glassflasker, som er unntatt fra avgiften. Det skyldes høy gjenvinningsgrad av PET og boks og at glassflasker har større miljøbelastning knytet til frakt og rengjøring. Avgiften rammer drikkevarebransjen svært hardt og bidrar til den økende grensehandelen. Virke og andre aktører i drikkevarebransjen, samt Klima og miljødepartementet, arbeider for å omlegge avgiften til en materialavgift, differensiert på fossilt innhold. Det vil gi et incentiv til å øke ikke-fossilt innhold i drikkevareemballasjen. En slik avgiftsomlegging ville vært provenynøytral i innføringsåret, mens inntektene fra avgiften vil bli mindre ettersom den ikke-fossile andelen i materialet øker. Finansdepartementet ønsker imidlertid ikke en slik omlegging. og fortsetter å omtale grunnavgiften som avgift på engangsemballasje, emballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form. Dette til tross for at PET og boks er gjenvinningsmateriale med høy grad av gjenvinning. Virke og drikkevarebransjen for øvrig fortsetter kampen for å legge om avgiften.

 

Tobakksavgifter

Tobakksavgiftene prisjusteres, men øker noe mer på snus. Den settes opp med 2 kroner pr 100 gram snus. Av nordmenns totale forbruk av sigaretter og snus indikerer tall fra Folkehelseinstituttet at om lag 40 pst. kommer fra uregistrerte forsyningskilder.

I tillegg innføres det en sektoravgift på tobakksvarer fra 1. januar 2019. Inntekten skal dekke myndighetenes utgifter til etablering av ny bevillingsordning, tilsyn med bevillingshaverne
samt etablering av et system for sporing og sikkerhetsmerking. Norge er forpliktet til å innføre disse ordningene etter både tobakkskonvensjonens protokoll mot ulovlig handel og EUs tobakksproduktdirektiv, jf. Prop. 75 L (2017 –2018) Endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.). Det er lagt opp til at kostnader med bevillingssøknader finansieres med gebyr, mens regjeringen foreslår at myndighetenes øvrige kostnader finansieres av tobakksindustrien med sektoravgift. Inntektene av sektoravgiften er foreløpig anslått til 15 mill. kroner i 2019.

 

Alkoholavgifter

Alkoholavgiftene prisjusteres.

 

Kjøretøy- og drivstoffavgifter

Det skjer lite med kjøretøy- og drivstoffavgifter utover at innblandingskravet for biodrivstoff økes fra 10 til 12 pst. Økningen innebærer i realiteten økte inntekter fra veibruksavgiften på diesel og en skatteskjerpelse for tilbyderne av diesel. Regjeringen venter med videre omlegging av kjøretøyavgifter til 2020 hvor ny testsyklus (WLPT-standard) skal legges til grunn for engangsavgiftene.

 

El-avgift

Avgiften reduseres med 1 øre per kWh ut fra prisjustert sats for 2019.

 

CO2-avgift

I 2018 er det generelle avgiftsnivået på utslipp av klimagasser 500 kroner per tonn CO2. Detter gjelder bl.a transportsektoren. Landbruk og deler av industrien har unntak eller lavere CO2-avgift. Regjeringen vil redusere avgiftsunntakene, men gjør ingen støre endringer i 2019-budsjettet.

I tillegg er det avgift på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) som omfatter bl.a frysedisker. Avgiften endres ikke for 2019, utover prisjustering. Avgiftens formål er å redusere utslippene av disse klimagassene ved å stimulere til bruk av alternative gasser med lavere klimaeffekt og til utvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK og PFK.

 

Toll – lavere toll for nest fattigste land

Det er lite endringer på tollområdet, utover at regjeringen utvider ordningen med tollpreferanser for utviklingsland (GSP). Utvidelsen gjelder de nest fattigste landene, såkalte GSP+. De fattigste landene (MUL-land) har null toll til Norge. Utvidelsen innebærer at GSP+-landene gis 20 prosentenheter bedre tollpreferanser enn øvrige mellominntektsland for i utgangspunktet alle varer som inngår i den norske tollpreferanseordningen. Det gjøres unntak for kjøttvarer hvor det forslås kun økte preferanseforbedringer for varer innenfor WTO-kvotene. Det er også en grense på 75 millioner innbyggere for å omfattes av tollpreferanseordningen. Virke mener at denne grensen er urimelig, og at f.eks Vietnam burde omfattes. Virke arbeider også for å redusere tollen på tekstilvarer, både gjennom frihandelsavtaler og gjennom å redusere og fjerne tollsatser, som primært rammer utviklingsland.