Selskapsskatten ned til 22 prosent

Publisert:

Reduksjon i selskapsskatten er den beste nyheten til bedriftene i statsbudsjettet for 2019. Regjeringen foreslår også en lettelse i formuesskatt på arbeidende kapital.

Selskapsskatt er skatt på overskudd i bedriftene, og lavere sats vil frigjøre kapital som kan brukes til reinvesteringer i ny verdiskapende aktivitet, ikke minst ny teknologi. Det er viktig at Norge ikke blir liggende høyere enn våre naboland. Det påvirker handels- og tjenestebedrifters investeringsvalg. Derfor er Virke glad for at regjeringen senker selskapsskatten fra 23 til 22 prosent.

Av de andre nordiske landene har Sverige 22 prosent og har vedtatt å senke den til 20,6 pst. Finland har 20 pst, mens Danmark har 22.

Formuesskatt på arbeidende kapital

Regjeringen reduserer verdsettelsen av aksjer og driftsmidler – arbeidende kapital – fra 80 til 75 prosent i statsbudsjettet for 2019. Samtidig økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1,48 til 1,5 millioner kroner. Regjeringens forslag støttes av KrF, og vil sannsynligvis bli vedtatt.

Formuesskatt på arbeidende kapital er skatt på norsk eierskap og investeringer i næringslivet. Den rammer særlig små og mellomstore bedrifter. Små bedrifter lokalt i Norge har ikke tilgang til et internasjonalt kapitalmarked, og er avhengige av at lokale eiere og investorer satser på dem. Formuesskatten svekker bedriftenes egenkapital og hemmer deres muligheter til utvikling og omstilling.

Regjeringen har redusert formuesskatten i de seneste statsbudsjettene, men tall fra Finansdepartementet viser at eiere og investorer i næringslivet faktisk betaler mer formuesskatt på sitt eierskap og sine investeringer i 2018 enn de gjorde i 2013. Dette skyldes bl.a den lave renten som gjør at bl.a næringsbygg øker i verdi på papiret og utløser mer skatt

Det er ikke slik at det bugner av privat investeringskapital i Norge. Kapitaltilgangsutvalget påpekte i sin utredning tidligere i år at det står heller dårlig til med egenkapitalen i norske bedrifter, sammenlignet med bla. svenske og danske. Og de betaler, i motsetning til sine konkurrenter i Sverige og Danmark, formuesskatt på verdier i bedriftene.

Virke arbeider derfor for at verdsettelsen av arbeidende kapital skal ned i null, dvs at arbeidende kapital fritas fra formuesskatt.

Utvidelse av rentebegrensningsregelen

I 2014 innførte Norge en regel som begrenser fradraget for renter på lån mellom «nærstående» parter, såkalt interne renter. Rentebegrensningsregelen utvides nå også til eksterne renter. Det omfatter lån mellom uavhengige parter. Regelen gjelder konsern som opererer i flere land. Regjeringen begrunner endringene med at flernasjonale konsern vil ha insentiv til å plassere mye gjeld og rentekostnader i de konsernselskapene som er hjemmehørende i land der skattesatsen er relativt sett høy, som i Norge. Slik skattetilpasning er ugunstig for land med relativt høyt skattenivå. Det svekker skatteinntektene og leder til en uheldig konkurransevridning til fordel for flernasjonale konsern som har mulighet til å utnytte forskjeller i ulike lands skatteregler.

Endringene i rentebegrensningsregelen er i tråd med anbefalinger fra skatteutvalget fra 2014 og OECD om tiltak for å motvirke overskuddsflytting (BEPS-prosjektet). For å motvirke overskuddsflytting som skjer gjennom renter på lån fra uavhengig part, foreslår departementet at gjeldende rentebegrensningsregel utvides til å omfatte eksterne renter for skattyter i konsern. Dersom netto rentekostnader overstiger fradragsrammen på 25 pst. av en særskilt fastsatt resultatstørrelse (skattemessig EBITDA), skal både interne og eksterne rentekostnader avskjæres.

En utvidelse av rentebegrensningsregelen til å gjelde eksterne renter for skattyter i konsern, og innføring av en todelt unntaksregel basert på regnskapsmessig egenkapitalandel, vil gjøre regelverket mer komplisert. For å begrense de administrative kostnadene for skattyterne og skattemyndighetene foreslås det at rentebegrensningsreglene i konsern bare kommer til anvendelse dersom netto rentekostnader i inntektsåret overstiger et terskelbeløp på 25 mill. kroner. Hvis skattyter er i et konsern med flere skattepliktige enheter i Norge, gjelder terskelbeløpet samlet for netto rentekostnader i de norske enhetene i konsernet

Digital skatt?

Regjeringen tar ikke stilling til om det skal innføres andre endringer, som digital skatt. EU-kommisjonen har fremmet et forslag som er til debatt i EU. Mer om dette her.