Hva betyr ny lov om god handelsskikk?

Regjeringen la fredag frem forslag til lov om god handelsskikk. Kiosker og bensinstasjoner blir omfattet av de nye reglene. Hva betyr loven for deg?

Formålet med loven er ifølge regjeringen å legge til rette for mer effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvareleverandører og aktørene i det samlede dagligvaremarkedet.  Den underliggende målsettingen er å balansere ut tilfeller med sterk kjøpermakt i møte med svak selgermakt. Regjeringen ser den nye loven i sammenheng med sitt arbeid for å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet og bidra til bedre forbrukervelferd i form av lavere priser og større utvalg.

Kiosker og bensinstasjoner vil bli omfattet av loven

Regjeringens forslag skal behandles av Stortinget før loven trer i kraft. Det betyr at lov om god handelsskikk tidligst vil gjelde fra andre halvår 2020, sannsynligvis 1.januar 2021. De som blir omfattet av loven er dagligvare, kiosker, bensinstasjoner og eventuelt andre type virksomheter der salg av dagligvarer utgjør en vesentlig del av detaljistens virksomhet.

Med dagligvarer menes produkter som normalt omtales som dagligvarer. Begrepet dagligvarer omfatter både næringsmidler og forbruksartikler.

I tillegg er det spesifisert at råvarer som får sin endelige form ved bearbeiding på utsalgstedet, som eksempelvis halvstekte boller og pølser ment for videresalg i ferdig tilberedt tilstand, også omfattes av begrepet dagligvarer. Bilrekvisita og kjemikalier til bilvask er eksempler på varer som ikke er å anse som dagligvarer, og der man dermed heller ikke må forholde seg til lov om god handelsskikk når det gjelder forhandlinger og avtale med leverandør.

Loven gjelder både på kjede- og forhandlernivå. Loven skiller ikke på hvordan verdikjeden er organisert, eller på hvordan virksomheten har plassert ansvaret for forhandlingene om innkjøp. Loven vil dermed også gjelde for innkjøp mellom en lokal kjøpmann og en lokal leverandør, og uavhengig av om kjøpmannen er en franchisetaker eller en filialsjef.

Hva innebærer den nye loven?

Den nye loven stiller nye krav til hvordan man skal opptre i samarbeidsrelasjonen mellom leverandør og detaljist. I tillegg er det krav til hvordan avtalene skal utformes.

Paragraf 3 i lovforslaget lyder: I forretningsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen skal det ikke foretas handlinger som strider mot god handelsskikk. God handelsskikk skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet.

Det er ikke foretatt en nærmere presisering av disse begrepene. Forståelsen av begrepene må derfor utvikle seg over tid i møte med uttalelser fra myndighetene og eventuelt rettspraksis. Det er imidlertid på det rene at man har noen ytterpunkter som åpenbart er på utsiden av hva lovgiver mener er riktig atferd. Dette kan eksempelvis være at man opptrer grovt illojalitet i forlengelsen av forpliktelsene som følger av inngåtte avtaler med leverandør.  

Paragraf fire og fem i lovforslaget beskriver viktige forhold som man må være bevisst på i forbindelse med alle leverandørforhandlinger på dagligvareområdet:

 

  • Ved forhandlinger og gjennomføring av avtaler om leveranser av dagligvarer, skal hver av partene legge frem opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro er av betydning for den annen part. Dette gjelder ikke informasjon som partene har berettiget grunn til å holde hemmelig.

 

  • Dersom den ene parten i god tro har foretatt investeringer eller andre tiltak i forståelse med den andre parten, må sistnevnte ikke opptre på en måte som er i strid med de berettigede forventningene som har oppstått.

 

I realiteten er disse bestemmelsene i stor grad dobbeltregulering av bestemmelser som allerede er inntatt i annen lovgivning.

Det er også inntatt en bestemmelse som gjør det ulovlig for næringsdrivende i dagligvarebransjen/servicehandelen ikke må benytte ord og handlinger som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, for eksempel trusler om utilbørlige represalier eller spredning av usann informasjon.

Viktige krav til alle leverandøravtaler

De viktigste bestemmelsene man må være oppmerksom på når det gjelder krav til leverandøravtalene er som følger:

  • I henhold til paragraf 6 skal avtaler inngås skriftlig og klart beskrive hvilke ytelser partene er forpliktet til å levere. En part kan ikke ensidig endre avtalen.

  • I henhold til paragraf 7 skal enhver avtale inneholde bestemmelser som regulerer ansvar for svinn og kundereklamasjoner.

 

  • I henhold til paragraf 8 skal enhver avtale inneholde frister for varsling av delisting av produkter og for oppsigelse av avtaleforholdet. Delisting skal varsles selv om avtalen ellers fastsetter tidsrom for når delisting kan finne sted.

    Merk også at delisting skal begrunnes skriftlig når en avtalepart krever det.

 

Risiko for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr


Regjeringen etablerer et nytt dagligvaretilsyn i forbindelse med lov om god handelsskikk. Tilsynets oppgave er å påse at bestemmelsene i loven overholdes. I tillegg skal tilsynet gi veiledning og informasjon til partene loven gjelder for.

 Dagligvaretilsynet kan fatte vedtak som konkluderer med at lov om god handelsskikk er brutt. Dette kan få konsekvenser i form av vedtak om påbud og forbud. Man risikerer også tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Merk i denne sammenheng også at den nye loven innebærer at enhver har plikt til å gi tilsynet de opplysninger som er nødvendig for at dagligvaretilsynet kan følge opp loven.

Merk: Regjeringens forslag skal behandles i Stortinget våren 2020. Dette kan medføre endringer i lovforslaget. Vi vil selvsagt holde alle medlemmer oppdatert på endelig lov og legge til rette for enkel innføring i form av sjekkliste/opplæringsverktøy eller annet som kan brukes for å være «compliant» til enhver tid.