Hva avgjør nivået på matvareprisene?

Forskjellene i prisnivå mellom Norge og nabolandene våre er fra tid til annen gjenstand for debatt. Mange forbrukere ønsker matvarepriser på nivå med nabolandene våre. Samtidig vil bønder, fiskere, transport-, lager- og butikkansatte i Norge neppe godta et lønnsnivå som er like lavt som i våre naboland.

Nordmenn flest ønsker heller ikke å sentralisere bosettingen til å kun være rundt de største byene. En desentralisert bostruktur krever flere små butikker, noe som er dyrere å drifte enn færre store butikker.

I tillegg til disse naturlige og strukturelle faktorene kan prisforskjellene i hovedsak forklares av merverdiavgift, særavgifter og råvarepriser.

Merverdiavgift

Forskjellig merverdiavgift er en kilde til prisforskjeller. Både i Norge og i Sverige er det reduserte satser på næringsmidler. Merverdiavgiften er 15 prosent i Norge og 12 prosent i Sverige.
For sukkerholdige varer, melk og kjøtt kan forskjellen i merverdiavgift i Norge og Sverige forklare hele 15-27 prosent av prisforskjellen.

Særavgifter

I Norge har vi særavgift på sukker, sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer og drikkevareemballasje. I Sverige er det ikke særavgifter på disse varene. For Coca Cola på boks (0,33 l) og Lion King sjokoladebar forklarer særavgifter mellom 28 og 33 prosent av prisforskjellen mellom Norge og Sverige.

Pris på råvarer

Råvareprisen på melk og kjøtt er høyere i Norge enn i Sverige. Beskyttelsen av norsk landbruk, gjennom høye tollsatser på landbruksbaserte matvarer, trekkes ofte fram som en årsak til prisforskjellen. Tollsatser på landbruksprodukter påvirker ikke kostnadsnivået i butikkene direkte, men muliggjør produksjon fra norsk landbruk som er relativt sett dyrere enn hos våre handelspartnere. Dette samsvarer godt med at norske forbrukere er opptatt av å ha et godt utvalg av norskproduserte varer i butikkene.

Naturlige og strukturelle faktorer

Prisforskjeller mellom land kan også forklares av forskjeller i kostnader og marginer i de fire leddene i verdikjeden (råvareproduksjon, videreforedling, distribusjon og detaljist (butikk)). Alle leddene i verdikjeden skal lønne sine arbeidere og gi avkastning til sine investorer. Lønnskostnadene er høye i alle deler av norsk næringsliv sammenlignet med resten av Norden. Dette gjør at produksjonen i alle deler av verdikjeden blir dyrere i Norge sammenlignet med for eksempel i Sverige. Videre har Norge en spredt bosetting, noe som gir en relativt mindre effektiv butikkstruktur sammenlignet med for eksempel Sverige. Vi har også et spredt landbruk med tilhørende spredt matindustri, noe som virker fordyrende.

Matvarepris = produksjonskostnader + transport og lagring + fortjeneste (stordriftsfordeler og konkurranse) + merverdiavgift + særavgifter

Produksjonen foregår i flere ledd, fra bønder, fiskere og oppdrettere, via foredlingsindustri og transport til dagligvarebutikkene.

Kilde: Rolf Røtnes, Samfunnsøkonomisk analyse / Virke