Digital skatt? Hva betyr det?

Publisert:

EU-kommisjonen la før påske frem forslag om skatt på digitale tjenester. Forslaget diskuteres nå heftig i EU. Hva går det ut på? Og blir det noe av?

Det er to forslag som er fremmet av Kommisjonen:

  1. Midlertidige tiltak for å skattlegge digitale tjenester
  2. Langsiktig reform av EU-landenes system for selskapsskatt

Det er først og fremst de midlertidige tiltakene som skaper stor debatt. Tiltakene er rettet mot digitale tjenester fra store selskaper – selskaper som har liten tilstedeværelse i EU-land, men store inntekter fra digitale tjenester.

Hva foreslås i midlertidig løsning?

Kommisjonens mål er for det første å sikre en effektiv skattlegging av digitale tjenester som i dag ikke blir skattlagt på linje med andre tjenester i EU-landene, for det andre å unngå at medlemslandene lager nasjonale løsninger som undergraver mulighetene til å få til et «level playing field» i det indre marked.

Forslaget har følgende hovedelementer:

  • Det innføres en skatt på inntekter fra enkelte digitale tjenester som ikke fanges opp av dagens skattlegging. Dette omfatter inntekter fra
    • salg av online annonseplass
    • salg av data som er generert av brukeradferd, dvs informasjon som brukerne genererer ved ulik adferd på nettet, f.eks i sosiale medier
    • formidling av online markedsplasser
  • Inntekter fra disse tjenestene skal skattlegges med en felles sats på 3 %
  • Skatten gjelder kun for selskaper med globale inntekter over 750 millioner euro og inntekter i EU over 50 millioner euro.
  • Skatteprovenyet skal kreves inn av de enkelte medlemsland hvor brukerne befinner seg.
  • Dette skal være midlertidig, dvs gjelde inntil EU-landene er enige om det langsiktige systemet.

Denne løsningen med skatt på inntekt fra enkelte digitale tjenester er en form for indirekte beskatning, som ikke må forveksles med dagens system for selskapsskatt, som er skatt på overskudd i selskapet.

Fordelene med forslaget om skatt på digitale tjenester:

  • Det skaper likere konkurransevilkår mellom store selskaper som har liten eller ingen tilstedeværelse i et land og selskaper som har fysisk tilstedeværelse
  • Det gir likere vilkår mellom EU-landene, dvs utligner forskjeller i ulike selskapssatser (digitale selskaper har typisk etablert fysisk tilstedeværelse i Irland og Luxembourg)
  • Det gir økte skatteinntekter til medlemslandene og unngår store skattetap som følge av digitalisering

Ulempene:

  • Ikke næringsnøytralt: Det er kun digitale selskaper, definert ut fra omsetning, som skattlegges
  • Nytt prinsipp for selskapsskatt: Skattlegging av inntekter fra tjenester bryter med prinsippet om at selskapsskatt skal være skatt på profitt, dvs overskudd
  • Bryter med OECD: Kommisjonens forslag om midlertidig skatt på digitale tjenester bryter med OECDs arbeid for å få på plass et omforent system for selskapsskatt, Common Consolidated Corporate Tax Base (CCCTB), som skal gi en bedre sammenheng mellom hvor overskudd skapes og hvor det beskattes. USA kan komme til å reagere på at EU bryter med dette, selv om kommisjonens forslag kun skal være midlertidig.
  • Skatten kan ramme forbrukeren ved at de digitale selskapene overfører kostnaden til brukerne

Hva foreslås i langsiktig løsning?

Kommisjonens forslag om langsiktig løsning er i tråd med OECDs arbeid for en ny selskapsskatt-ordning som gjør det mulig å skattlegge overskudd generert i land der multinasjonale selskaper ikke har eller har liten fysisk tilstedeværelse. Formålet er å skape like vilkår og sikre medlemslandene skatteinntekter fra digitale selskaper som fører overskudd ut av EU. Løsningen er ment å integreres i OECDs CCCTB-løsning når den (evt) er klar. Ordningen vil omfatte digitale selskaper som

  • Har inntekter fra digitale tjenester på mer enn 7 millioner euro i et medlemsland (skatten innkreves fra medlemslandet)
  • Har mer enn 100 000 brukere i medlemslandet (i et skatteår)
  • Har over 3000 B to B kontrakter om digitale tjenester (i et skatteår)

Prosessen videre

Kommisjonens forslag skal nå behandles i Rådet, der EUs finansministre må bli enige. Innføring av den nye digitale skatten krever enstemmighet i Rådet. Foreløpig har Danmark, Irland og Luxembourg erklært motstand mot forslaget. Tyskland og Frankrike er pådrivere.

Hva så med Norge?

Norge er ikke bundet av EUs skatte- og avgiftspolitikk, og vil ikke bli bundet av et evt vedtak i EU. I hvert fall ikke direkte. Norge følger først og fremst OECDs prosess om å få på plass en bred, langsiktig løsning. Norge kan imidlertid også bli påvirket av en kortsiktig EU-løsning. Det er et økende politisk press for å beskatte digitale tjenester fra store multinasjonale selskaper. Det ble nylig behandlet et forslag om dette i Stortinget, der regjeringen fikk i oppgave å følge utviklingen internasjonalt, dvs både i OECD og i EU.