EU, EØS, internasjonal handel og nye netthandelsregler

Her finner du alt du trenger å vite om Virkes arbeid rundt EØS og internasjonal handel, samt oppdatering på nye regler. Vi holder deg oppdatert på som blir foreslått, hva det betyr og når endringen kommer.

Kort fortalt

Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Virke har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge. 

Handelskonferansen 2021

Reimagine Retail - for deg med lederansvar i fremtidens handel.

Vi inviterer deg ti år frem i tid, og gir deg verktøy du kan bruke på jobb i morgen.

Virke bygger fremtidens handelsby i Oslo Spektrum, der vi endelig kan treffe bransjekolleger og viktige næringsleverandører igjen.

Se program

Siste oppdateringer

  • : Mva-ordning ved netthandel i utlandet er etablert, men det midlertidige deklarasjonsfritaket og tollfritaket må fjernes

    Det er over 1500 registrerte utenlandske nettbutikker i mva-ordningen VAT On E-Commerce (VOEC) som ble etablert 1. april 2020. Det innebærer at det kreves merverdiavgift når norske kunder handler i disse utenlandske nettbutikkene, slik som i norske butikker. Men det er to utfordringer ved ordningen.

    1. Regjeringen har innført et midlertidig deklarasjonsfritak for varer med verdi opp til 350 kroner. Det innebærer at utenlandske nettbutikker kan spekulere i å selge varer til norske kunder uten mva. Uten deklarasjon er det vanskelig å oppdage slik mva-unndragelse. Virke mener det er uakseptabelt å forlenge det midlertidige deklarasjonsfritaket. Det burde vært fjernet innen 1. juli 2021, når ordningen med mva-betaling ved netthandel trer i kraft i EU (se nedenfor).

    2. Utenlandske nettbutikker har tollfritak i VOEC-ordningen for varer med verdi opp til 3000 kroner. Det gjelder ikke matvarer, men tekstilvarer. Norske bedrifter må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer. Virke har bedt regjeringen så snart som mulig enten fjerne tekstiltollen eller fjerne tollfritaket i VOEC-ordningen, slik at det blir like vilkår mellom norske bedrifter og utenlandske nettkonkurrenter.

    Les mer om VOEC og deklarasjonsfritaket

  • : EUs mva-ordning ved netthandel trer i kraft 1.7.2021

    EU iverksetter sin mva-ordning ved grensekryssende netthandel 1. juli 2021. Det innebærer at det kreves mva ved netthandel også når europeiske kunder handler i nettbutikker utenfor EU. Online markedsplasser og netthandelsaktører utenfor EU må registrere seg i ordningen, kalt Import-One-Stop-Shop (IOSS). Det holder at de registrerer seg i ett EU-land, så vil det gjelde for hele EU. IOSS er et elektronisk registreringssystem, som sikrer at mva betales til det EU-landet kunden handler fra. Tollmyndigheter og skattemyndigheter i EU-landene samarbeider om å deklarere og kontrollere at reglene etterleves. Den norske VOEC-ordningen speiler i stor grad IOSS, og regjeringen har som mål å kople VOEC på EUs ordning og styrke samarbeidet med EUs tollmyndigheter (selv om Norge ikke er med i EUs tollunion).

    Mer om EUs mva-ordning ved netthandel

  • : G7-enighet om skatt som treffer digitale selskaper

    De største industrilandene er enige om prinsipper for skattlegging av multinasjonale selskaper, med virkemidler som særlig treffer digitale plattformselskaper. Enigheten innebærer at de største digitale selskapene i større grad må betale skatt i landene de tjener penger. Dette knyttes til størrelsen på selskapene og størrelsen på overskuddet i de landene selskapene opererer.

    Dette skal hindre de multinasjonale selskapene å flytte hele overskuddet de har eksempelvis i nordiske land til land med lav eller ingen selskapsskatt. Dessuten vil G7-landene sørge for at multinasjonale selskaper betaler skatt på overskudd (selskapsskatt) ved å innføre en minimumssats på 15 prosent. Det innebærer at land som Irland ikke lenger kan legge satsen lavere for å tiltrekke seg multinasjonale selskaper. Forhandlinger om selskapsskatt generelt og de digitale plattformselskapene spesielt har pågått lenge i OECD, og frontene mellom Europa og USA har vært tilspisset. Med enigheten mellom G7-landene er vi et skritt nærmere internasjonale kjøreregler på skatteområdet tilpasset den digitale og globale økonomien.

    Les mer om G7-enigheten her

  • Les flere oppdateringer her

Om EØS-avtalen

EØS-avtalen gir medlemslandene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i medlemslandenes lovgivning. Avtalen trådte i kraft i 1994. Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt 31 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS.

EØS-avtalen er uten sammenlikning Norges viktigste handelsavtale og EU-landene er uten sammenlikning Norges viktigste handelspartnere. Rammevilkårene for næringslivet blir i økende grad bestemt på EU-nivå. Svært mange av sakene Virke jobber med nasjonalt, har en forankring eller en kopling til EU/EØS.

EØS-avtalen gir næringslivet stabile og forutsigbare rammevilkår: Gjennom EØS-avtalen er det norske næringslivet en del av det europeiske markedet for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Grunnprinsippet i EØS er likeverdige rammevilkår, lik regelverksutvikling og like standarder for næringslivet i alle de 31 medlemslandene. EØS gir næringslivet full markedsadgang og etableringsrett samtidig som den forbyr proteksjonisme. Mye av politikken og regelverk som påvirker bedriftenes hverdag som for eksempel offentlige anskaffelser, statsstøtteregler, miljøstandarder, kjemikalieregler, forbrukerrettigheter m.m, kommer til Norge med EØS-avtalen.

EØS gir bedriftene markedsadgang og lønnsomhet: To tredjedeler av norsk import skjer fra EU-landene. Ser vi bort fra olje og gass så går to tredjedeler av norsk eksport til EU. Det samme gjelder for investeringer og kapitaltilførsel.

Om lag to tredjedeler av norske investeringer i utlandet skjer i EU-landene, mens to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge kommer fra EU. Det norske næringslivet får, gjennom EØS-medlemskapet, markedsadgang, stordriftsfordeler, økt konkurransekraft og innovasjon.

Virke er gjennom medlemskap i EuroCommerce aktiv med å påvirke politikkutformingen i EU på tidlig stadium og vi samarbeider tett med Svensk HandelDansk ErhvervKauppa Finland og Icelandic Trade Federation i Brussel.