EU, EØS, internasjonal handel og nye netthandelsregler

Her finner du alt du trenger å vite om Virkes arbeid rundt EØS og internasjonal handel, samt oppdatering på nye regler. Vi holder deg oppdatert på som blir foreslått, hva det betyr og når endringen kommer.

Kort fortalt

Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Virke har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge. 

Siste oppdateringer

  • : Norge har signert midlertidig vareavtale med Storbritannia

    Norge, Island og Storbritannia signerte tirsdag avtalen de nylig ble enige om. Avtalen viderefører markedsadgangen for varehandel fra 1. januar. Det vil blant annet si at det ikke blir ny toll på industrivarer når Storbritannia forlater det indre marked. I en pressemelding understreker regjeringen at forhandlingene om en frihandelsavtale pågår for fullt, med mål om å bli ferdig så fort som mulig. 

    Med den midlertidige vareavtalen unngår vi ny toll på industrivarer til og fra Storbritannia. Men det er mye som endres når Storbritannia går ut av det indre marked 1. januar 2021. Problemer kan oppstå for bedrifter i Norge som har britiske innleide ansatte eller som jobber på prosjekter i Norge, som har britiske statsborgere i styrer, som deltar i offentlige anbud i Storbritannia eller som er involvert i varestrømmer som går mellom EU og Storbritannia. Det kan oppstå komplikasjoner med kontrakter, godkjenninger, sertifikater, forsikringer og dataflyt. Hvilke komplikasjoner som kan oppstå vil variere mellom produkter, tjenester, avtaler og regelverk i UK og i Norge. Det er du som importør eller eksportør som har ansvaret for å sette deg inn i det til enhver tid gjeldende regelverk.

    Her er eksempler på endringer fra 1. januar 2021 som du må være oppmerksom på:

    • Personbevegelser: Britiske borgere som flytter til Norge etter 1. januar må søke om oppholdstillatelse som tredjelandsborgere.
    • Roam like at home: Prisene for mobilbruk i utlandet blir i utgangspunktet fastsatt av mobiloperatørene. Det er ingen indikasjoner på om at prisene vil stige etter Brexit.
    • Veterinær grensekontroll for blant annet sjømat innføres stegvis i løpet av første halvår. Norge vil imidlertid innføre veterinær grensekontroll på varer fra Storbritannia fra årsskiftet.
    • Grensepassering: Britiske myndigheter har gitt uttrykk for at det kan bli forsinkelser for vareflyten ved britiske grenser.
    • Offentlige anskaffelser: bedrifter vil ikke ha en automatisk rett til å delta i anbudskonkurranser som ikke dekkes av WTOs avtale om offentlige anskaffelser.
    • Aksjeloven og allmennaksjeloven stiller krav om tilknytning til Norge eller EØS for daglig leder og minst halvparten av styret. Dette fører til at 800 norske selskaper må bytte ut daglig leder og/eller styremedlemmer fra 1. januar 2021. NFD har mulighet til å gi dispensasjon fra kravet.

    Mer om endringer og utfordringer for vare-, tjeneste- og personflyt mellom Norge og UK etter 1. januar 2021 finner du her

  • : Brexit-trøbbel i vente  

    1. januar 2021 forlater britene det indre marked, som EØS bygger på. Det synes klart at Norge og UK ikke kommer i mål med en frihandelsavtale før 31.12.2021 som skal erstatte dagens avtale. I fravær av en ny frihandelsavtale har Norge og UK har blitt enige om en midlertidig avtale som skal gjelde fra 1.1.2021 for å unngå toll på vareflyten mellom Norge og Storbritannia + Nord Irland (UK).

    Den nye midlertidige avtalen med UK skal sikre at dagens tollregime videreføre, men avtalen gjelder kun handel med varer, ikke tjenester. Det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål om tjenestehandel og personflyt:

      • Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette forhandler Norge og UK om, men det er usikkert om vi kommer i mål til nyttår.
      • Personflyt. UK-borgere vil måtte søke arbeidstillatelse i Norge som 3.landsborgere etter 1.1.2021
      • Offentlige anskaffelser. UK vil ikke ha med offentlige anskaffelser i en ny avtale per i dag. Offentlige anskaffelser er en viktig del av EØS-avtalen, og gjør at britiske selskap kan delta i anbud i Norge og norske selskaper i UK. Reglene for dette vil opphøre ved nyttår.
      • Gjensidig godkjenning av standarder. Dersom UK ikke godkjenner f.eks miljøkrav som gjelder for det indre marked (EØS), så vil dette også ramme handel med varer, f.eks varer som er omfattet av EUs kjemikalieregelverk.
      • Dataflyt: EU har foreløpig ikke anerkjent UK som et land som følger personvern ihht GDPR. Norge har iverksatt GDPR. Så lenge Boris Johnsons regjering er uklar på dette vil det være to ulike personvernregimer mellom UK på den ene siden og EU/Norge på den andre. Dette vil ramme dataflyt mellom EU/Norge og UK.

    Den nye midlertidige avtalen skal vare til det kommer en ny frihandelsavtale på plass. Hvor lang tid det tar er uvisst. Forhandlingene mellom UK og EU pågår fortsatt.

    UD har publisert en nettside om hva som endres i Norges forhold til Storbritannia fom. 1. januar 2021 som følge av brexit.

    UD har også oppdatert nettsiden med informasjon rettet spesielt mot britiske borgere.

    Brexit-prosessen fortsetter. Følg brexitkalenderen fremover

  • : Digital Services Act (DSA) i desember 2020

    Kommisjonen legger frem reguleringspakken for digitale plattformer i desember 2020. Etter omfattende innspillsrunder forventer vi følgende tiltak:

    • Forhåndsregulering (ex ante) av store plattformer som fungerer som portvoktere. Dette en utvidelse av god handelsskikk for plattformer, dvs P2B-reguleringen som trådte i kraft tidligere i år.
    • Etablering av et nytt konkurranseinstrument (New Competition Tool), som skal sikre at store plattformer ikke undergraver konkurransen i det digitale markedet.

    Målsettingen er å gi Kommisjonen og konkurransemyndighetene mer makt overfor multinasjonale plattformer som f.eks. Amazon, AliExpress og Wish.

    Det er uvisst om Kommisjonen vil foreslå en endring i e-handelsdirektivet som klargjør plattformenes ansvar for å følge EUs regler for produktsikkerhet (helse, miljø- og sikkerhetsregler/standarder). Direktivet har foreløpig et smutthull, der plattformer kan definere seg som passive markedsplasser, og således fraberope seg ansvar for produktene som selges på plattformene. Virke og våre nordiske søsterorganisasjoner har anført at de fleste salgsplattformer på en eller annen måte tar del i salget (markedsføring, logistikk, betaling osv.). Vi mener derfor at disse salgsplattformene således må ha samme ansvar som andre handelsvirksomheter - netthandel så vel som fysiske butikker -har for at produktene som selges der ikke er farlige, miljøskadelige osv. Aktive plattformer som definerer seg som passive, men som i realiteten ikke er passive, bidrar til konkurransevridning.

  • : EU gir den den digitale agendaen høyeste prioritet i 2021

    Europakommisjonen har presentert sitt arbeidsprogram for 2021. Den digitale agendaen vil ha øverste prioritet, og første kvartal neste år vil Kommisjonen legge fram et veikart med klart definerte digitale mål for 2030.

    De viktigste sakene vil være:

    • Mål for å øke folks digitale ferdigheter og stimulere til bedre offentlige digitale tjenester på tvers i EU/EØS
    • Lovforslag om en europeisk e-ID vil bli lagt frem første kvartal 2021.
    • Dersom det ikke blir enighet om prinsipper for selskapsskatt og skattlegging av digitale selskaper i OECD, vil Kommisjonen legge frem forslag til digital skatt i løpet av første halvår 2021,
    • En datapakke er planlagt i tredje kvartal, med en ny datalov (Data Act) som skal regulere kontroll og vilkår for datadeling, samt en revisjon av databasedirektivet.
    • Neste år også vil det også bli lagt frem lovgivning knyttet til kunstig intelligens (AI).

    Som kjent er det hovedsakelig EU som setter dagsorden for netthandelen i Europa. I nyhetsbrevene fremover vil dere bli løpende orientert om ovennevnte og andre aktuelle saker fra EU.

    Les mer om Kommisjonens program for 2021 

Siste oppdateringer

  • BREXIT

    Brexit-trøbbel i vente

    1.januar 2021 forlater britene det indre marked, som EØS bygger på. Det synes klart at Norge og UK ikke kommer i mål med en frihandelsavtale før 31.12.2021 som skal erstatte dagens avtale. I fravær av en ny frihandelsavtale har Norge og UK har blitt enige om en midlertidig avtale som skal gjelde fra 1.1.2021 for å unngå toll på vareflyten mellom Norge og Storbritannia + Nord Irland (UK).

    Mer om avtalen

  • DIGITAL SERVICES ACT

    Digital Services Act (DSA) i desember 2020

    Kommisjonen legger frem reguleringspakken for digitale plattformer i desember 2020. Målsettingen er å gi Kommisjonen og konkurransemyndighetene mer makt overfor multinasjonale plattformer som for eksempel Amazon, AliExpress og Wish.

    Vi forventer følgende tiltak

  • EU

    EU gir den den digitale agendaen høyeste prioritet i 2021

    Europakommisjonen har presentert sitt arbeidsprogram for 2021. Den digitale agendaen vil ha øverste prioritet, og første kvartal neste år vil Kommisjonen legge fram et veikart med klart definerte digitale mål for 2030. 

    Se de viktigste sakene

Se alle oppdateringer

Om EØS-avtalen

EØS-avtalen gir medlemslandene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i medlemslandenes lovgivning. Avtalen trådte i kraft i 1994. Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt 31 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS.

EØS-avtalen er uten sammenlikning Norges viktigste handelsavtale og EU-landene er uten sammenlikning Norges viktigste handelspartnere. Rammevilkårene for næringslivet blir i økende grad bestemt på EU-nivå. Svært mange av sakene Virke jobber med nasjonalt, har en forankring eller en kopling til EU/EØS.

EØS-avtalen gir næringslivet stabile og forutsigbare rammevilkår: Gjennom EØS-avtalen er det norske næringslivet en del av det europeiske markedet for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Grunnprinsippet i EØS er likeverdige rammevilkår, lik regelverksutvikling og like standarder for næringslivet i alle de 31 medlemslandene. EØS gir næringslivet full markedsadgang og etableringsrett samtidig som den forbyr proteksjonisme. Mye av politikken og regelverk som påvirker bedriftenes hverdag som for eksempel offentlige anskaffelser, statsstøtteregler, miljøstandarder, kjemikalieregler, forbrukerrettigheter m.m, kommer til Norge med EØS-avtalen.

EØS gir bedriftene markedsadgang og lønnsomhet: To tredjedeler av norsk import skjer fra EU-landene. Ser vi bort fra olje og gass så går to tredjedeler av norsk eksport til EU. Det samme gjelder for investeringer og kapitaltilførsel.

Om lag to tredjedeler av norske investeringer i utlandet skjer i EU-landene, mens to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge kommer fra EU. Det norske næringslivet får, gjennom EØS-medlemskapet, markedsadgang, stordriftsfordeler, økt konkurransekraft og innovasjon.

Virke er gjennom medlemskap i EuroCommerce aktiv med å påvirke politikkutformingen i EU på tidlig stadium og vi samarbeider tett med Svensk HandelDansk ErhvervKauppa Finland og Icelandic Trade Federation i Brussel.