EU, EØS, internasjonal handel og nye netthandelsregler

Her finner du alt du trenger å vite om Virkes arbeid rundt EØS og internasjonal handel, samt oppdatering på nye regler. Vi holder deg oppdatert på som blir foreslått, hva det betyr og når endringen kommer.

Kort fortalt

Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Virke har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge. 

Handelskonferansen 2021

Reimagine Retail - for deg med lederansvar i fremtidens handel

Se program og meld deg på

Virkes handelskonferanse 2021 samler hele handelsnæringen i Oslo Spektrum 21. september.

Vi møtes endelig fysisk igjen! Dynamikk, høy stemning og myldrende liv preger årets viktigste handelskonferanse.

Siste oppdateringer

  • : G7-enighet om skatt som treffer digitale selskaper

    De største industrilandene er enige om prinsipper for skattlegging av multinasjonale selskaper, med virkemidler som særlig treffer digitale plattformselskaper. Enigheten innebærer at de største digitale selskapene i større grad må betale skatt i landene de tjener penger. Dette knyttes til størrelsen på selskapene og størrelsen på overskuddet i de landene selskapene opererer.

    Dette skal hindre de multinasjonale selskapene å flytte hele overskuddet de har eksempelvis i nordiske land til land med lav eller ingen selskapsskatt. Dessuten vil G7-landene sørge for at multinasjonale selskaper betaler skatt på overskudd (selskapsskatt) ved å innføre en minimumssats på 15 prosent. Det innebærer at land som Irland ikke lenger kan legge satsen lavere for å tiltrekke seg multinasjonale selskaper. Forhandlinger om selskapsskatt generelt og de digitale plattformselskapene spesielt har pågått lenge i OECD, og frontene mellom Europa og USA har vært tilspisset. Med enigheten mellom G7-landene er vi et skritt nærmere internasjonale kjøreregler på skatteområdet tilpasset den digitale og globale økonomien.

    Les mer om G7-enigheten her

  • : Norge har signert midlertidig vareavtale med Storbritannia

    Norge, Island og Storbritannia signerte tirsdag avtalen de nylig ble enige om. Avtalen viderefører markedsadgangen for varehandel fra 1. januar. Det vil blant annet si at det ikke blir ny toll på industrivarer når Storbritannia forlater det indre marked. I en pressemelding understreker regjeringen at forhandlingene om en frihandelsavtale pågår for fullt, med mål om å bli ferdig så fort som mulig. 

    Med den midlertidige vareavtalen unngår vi ny toll på industrivarer til og fra Storbritannia. Men det er mye som endres når Storbritannia går ut av det indre marked 1. januar 2021. Problemer kan oppstå for bedrifter i Norge som har britiske innleide ansatte eller som jobber på prosjekter i Norge, som har britiske statsborgere i styrer, som deltar i offentlige anbud i Storbritannia eller som er involvert i varestrømmer som går mellom EU og Storbritannia. Det kan oppstå komplikasjoner med kontrakter, godkjenninger, sertifikater, forsikringer og dataflyt. Hvilke komplikasjoner som kan oppstå vil variere mellom produkter, tjenester, avtaler og regelverk i UK og i Norge. Det er du som importør eller eksportør som har ansvaret for å sette deg inn i det til enhver tid gjeldende regelverk.

    Her er eksempler på endringer fra 1. januar 2021 som du må være oppmerksom på:

    • Personbevegelser: Britiske borgere som flytter til Norge etter 1. januar må søke om oppholdstillatelse som tredjelandsborgere.
    • Roam like at home: Prisene for mobilbruk i utlandet blir i utgangspunktet fastsatt av mobiloperatørene. Det er ingen indikasjoner på om at prisene vil stige etter Brexit.
    • Veterinær grensekontroll for blant annet sjømat innføres stegvis i løpet av første halvår. Norge vil imidlertid innføre veterinær grensekontroll på varer fra Storbritannia fra årsskiftet.
    • Grensepassering: Britiske myndigheter har gitt uttrykk for at det kan bli forsinkelser for vareflyten ved britiske grenser.
    • Offentlige anskaffelser: bedrifter vil ikke ha en automatisk rett til å delta i anbudskonkurranser som ikke dekkes av WTOs avtale om offentlige anskaffelser.
    • Aksjeloven og allmennaksjeloven stiller krav om tilknytning til Norge eller EØS for daglig leder og minst halvparten av styret. Dette fører til at 800 norske selskaper må bytte ut daglig leder og/eller styremedlemmer fra 1. januar 2021. NFD har mulighet til å gi dispensasjon fra kravet.

    Mer om endringer og utfordringer for vare-, tjeneste- og personflyt mellom Norge og UK etter 1. januar 2021 finner du her

  • : Brexit-trøbbel i vente  

    1. januar 2021 forlater britene det indre marked, som EØS bygger på. Det synes klart at Norge og UK ikke kommer i mål med en frihandelsavtale før 31.12.2021 som skal erstatte dagens avtale. I fravær av en ny frihandelsavtale har Norge og UK har blitt enige om en midlertidig avtale som skal gjelde fra 1.1.2021 for å unngå toll på vareflyten mellom Norge og Storbritannia + Nord Irland (UK).

    Den nye midlertidige avtalen med UK skal sikre at dagens tollregime videreføre, men avtalen gjelder kun handel med varer, ikke tjenester. Det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål om tjenestehandel og personflyt:

      • Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette forhandler Norge og UK om, men det er usikkert om vi kommer i mål til nyttår.
      • Personflyt. UK-borgere vil måtte søke arbeidstillatelse i Norge som 3.landsborgere etter 1.1.2021
      • Offentlige anskaffelser. UK vil ikke ha med offentlige anskaffelser i en ny avtale per i dag. Offentlige anskaffelser er en viktig del av EØS-avtalen, og gjør at britiske selskap kan delta i anbud i Norge og norske selskaper i UK. Reglene for dette vil opphøre ved nyttår.
      • Gjensidig godkjenning av standarder. Dersom UK ikke godkjenner f.eks miljøkrav som gjelder for det indre marked (EØS), så vil dette også ramme handel med varer, f.eks varer som er omfattet av EUs kjemikalieregelverk.
      • Dataflyt: EU har foreløpig ikke anerkjent UK som et land som følger personvern ihht GDPR. Norge har iverksatt GDPR. Så lenge Boris Johnsons regjering er uklar på dette vil det være to ulike personvernregimer mellom UK på den ene siden og EU/Norge på den andre. Dette vil ramme dataflyt mellom EU/Norge og UK.

    Den nye midlertidige avtalen skal vare til det kommer en ny frihandelsavtale på plass. Hvor lang tid det tar er uvisst. Forhandlingene mellom UK og EU pågår fortsatt.

    UD har publisert en nettside om hva som endres i Norges forhold til Storbritannia fom. 1. januar 2021 som følge av brexit.

    UD har også oppdatert nettsiden med informasjon rettet spesielt mot britiske borgere.

    Brexit-prosessen fortsetter. Følg brexitkalenderen fremover

  • Les flere oppdateringer her

Om EØS-avtalen

EØS-avtalen gir medlemslandene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i medlemslandenes lovgivning. Avtalen trådte i kraft i 1994. Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt 31 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS.

EØS-avtalen er uten sammenlikning Norges viktigste handelsavtale og EU-landene er uten sammenlikning Norges viktigste handelspartnere. Rammevilkårene for næringslivet blir i økende grad bestemt på EU-nivå. Svært mange av sakene Virke jobber med nasjonalt, har en forankring eller en kopling til EU/EØS.

EØS-avtalen gir næringslivet stabile og forutsigbare rammevilkår: Gjennom EØS-avtalen er det norske næringslivet en del av det europeiske markedet for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Grunnprinsippet i EØS er likeverdige rammevilkår, lik regelverksutvikling og like standarder for næringslivet i alle de 31 medlemslandene. EØS gir næringslivet full markedsadgang og etableringsrett samtidig som den forbyr proteksjonisme. Mye av politikken og regelverk som påvirker bedriftenes hverdag som for eksempel offentlige anskaffelser, statsstøtteregler, miljøstandarder, kjemikalieregler, forbrukerrettigheter m.m, kommer til Norge med EØS-avtalen.

EØS gir bedriftene markedsadgang og lønnsomhet: To tredjedeler av norsk import skjer fra EU-landene. Ser vi bort fra olje og gass så går to tredjedeler av norsk eksport til EU. Det samme gjelder for investeringer og kapitaltilførsel.

Om lag to tredjedeler av norske investeringer i utlandet skjer i EU-landene, mens to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge kommer fra EU. Det norske næringslivet får, gjennom EØS-medlemskapet, markedsadgang, stordriftsfordeler, økt konkurransekraft og innovasjon.

Virke er gjennom medlemskap i EuroCommerce aktiv med å påvirke politikkutformingen i EU på tidlig stadium og vi samarbeider tett med Svensk HandelDansk ErhvervKauppa Finland og Icelandic Trade Federation i Brussel.