Brexit
Storbritannia går ut av det indre marked 1. januar 2021. Da mister vi felles regelverk og den forutsigbarheten og rettssikkerheten som ligger i rammeverket i EØS. Hvor store endringer det vil bli i vårt samkvem med Storbritannia fremover avhenger av om britene kommer til enighet med EU, og så med Norge/EFTA om en ny frihandelsavtale.
Endringer fra 1. januar 2021
EU og Storbritannia har i romjulen underskrevet en frihandelsavtale. Dermed unngikk vi at britene kræsjet ut av det indre marked 1. januar med tollkaos på grensene. Det vil likevel bli deklarasjon og ventetid som rammer vareflyten, og store deler av tjenestesektoren er ikke omfattet av avtalen. Norge er i forhandlinger med Storbritannia om frihandelsavtale for Norge/EFTA. Vi har en midlertidig vareavtale på plass som hindrer tollkaos mens vi venter på frihandelsavtalen.
En frihandelsavtale kan uansett ikke erstatte EØS-avtalen uansett hvor omfattende og ambisiøs frihandelsavtalen vil være, og næringslivet må forberede seg på at de vil oppleve nye handelshindre når Storbritannia går ut av det indre marked.
Næringslivet oppfordres til selv å undersøke hva dette vil innebære for dem. Nedenfor er det samlet noen spørsmål og svar virksomheter kan komme opp i 1. januar.
Den midlertidige varehandelsavtalen og toll
-
Midlertidig vareavtale
-
Hva innebærer den midlertidige vareavtalen for norsk næringsliv som handler med Storbritannia?
-
Hva er forholdet mellom den midlertidige vareavtalen og frihandelsavtalen?
-
Hvor lenge vil den midlertidige vareavtalen med Storbritannia være i kraft?
-
Blir det noen endringer på tollområdet i handelen med Storbritannia?
Landbruksvarer og fisk
-
Mitt firma importerer landbruks- og/eller fiskevarer fra Storbritannia. Hvilken kontroll/grensekontroll vil slike varer måtte gjennomgå etter 1. januar 2021?
-
Inneholder avtalen med Storbritannia kvoter for import og eksport av landbruksvarer?
-
Vil det skje endringer i veterinær grensekontroll for sjømat i handelen med Storbritannia?
-
Mitt firma importerer landbruksvarer fra Storbritannia. Hvilken tollbehandling vil disse varene få fra 1. januar 2021?
Tekniske krav
-
Vi produserer varer som skal omsettes i Storbritannia. Hvilke endringer må vi være oppmerksomme på når det gjelder de tekniske kravene til varene?
-
Vi tar inn varer fra Storbritannia som er vurdert av tekniske kontrollorgan utpekt av britiske myndigheter. Kan disse fortsatt aksepteres i Norge?
Importører og distributører
-
Blir det en endringer i om man er distributør eller importør i handelen med Storbritannia?
Autoriserte representanter
-
Hva skjer med autoriserte representanter etablert i Storbritannia?
-
Vil Storbritannia akseptere autoriserte representanter i EØS?
Overføring av personopplysninger
-
Blir det noen endringer i reglene for overføring av personopplysninger?
Offentlige anskaffelser
-
Hva blir betingelsene for offentlige anskaffelser i Storbritannia etter 1. januar?
Styrer og bedriftsforsamlinger
-
Hva skjer med styremedlemmer Styrer og bedriftsforsamlinger, bedriftsforsamlingsmedlemmer og daglig leder i norske foretak etter 1. januar 2021 dersom disse bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere?
Forbrukerrettigheter og reiser
-
Vi handler på nettet fra firmaer i Storbritannia og opplever at mange av de samme forbrukerrettighetene som vi har i Norge, for eksempel 14 dagers angrerett, gjelder. Hvordan blir det etter brexit?
-
Vil norsk reisegaranti på pakkereiser gjelde for reiser til Storbritannia etter brexit?
-
EUs forbrukervernregler stiller mange krav til næringsdrivende, blant annet om informasjon som skal gis, 14 dagers angrerett og forbud mot urimelig handelspraksis. Vil næringsdrivende i Storbritannia slippe unna disse kravene etter brexit og dermed få konkurransefordeler når de selger på det norske markedet?
-
Hvis en næringsdrivende i Storbritannia driver ulovlig markedsføring til norske forbrukere etter 1. januar 2021, er det da noe norske myndigheter kan gjøre for å få stoppet det?
Har du andre spørsmål?
Dette er noen av spørsmålene som kan komme opp 1. januar dersom UK går ut av det indre marked og EØS uten en ny avtale med EU. Det er mange andre spørsmål som kan melde seg for næringsliv og forbrukere som handler med og reiser til og fra Storbritannia.
For detaljert informasjon anbefales det å kontakte underliggende etater direkte:
- Spørsmål om briter som jobber i norske virksomheter: Utlendingsdirektoratet
- Toll og importbetingelser: Tolletaten
- Skatter, avgifter: Skatteetaten
- Matimport: Mattilsynet
- Personopplysninger Datatilsynet
- Akkreditering Norsk akkreditering
Siste oppdateringer
-
: Delta på webinar om Brexit
Hvordan påvirker Brexit vare- og tjenestehandelen mellom Norge og Storbritannia? Fra 1. januar 2021 er Storbritannia ute av det indre marked. Nå gjelder ikke lenger EØS-avtalens rammer for vårt samkvem med britene. Hvilke utfordringer kan du som næringsdrivende komme opp i når du tilbyr tjenester i UK, henter inn britisk arbeidskraft, overfører data, selger eller kjøper varer fra UK?
Virke deltar i et samarbeid med Innovasjon Norge og Det internasjonale handelskammer om webinarer der du kan stille spørsmål og få råd:
- Webinarserie om handel med varer 28. januar. Meld deg på her (gratis)
- Webinarserie om handel med tjenester 11. februar. Meld deg på her (gratis)
-
: Norge har signert midlertidig vareavtale med Storbritannia
Norge, Island og Storbritannia signerte tirsdag avtalen de nylig ble enige om. Avtalen viderefører markedsadgangen for varehandel fra 1. januar. Det vil blant annet si at det ikke blir ny toll på industrivarer når Storbritannia forlater det indre marked. I en pressemelding understreker regjeringen at forhandlingene om en frihandelsavtale pågår for fullt, med mål om å bli ferdig så fort som mulig.
Med den midlertidige vareavtalen unngår vi ny toll på industrivarer til og fra Storbritannia. Men det er mye som endres når Storbritannia går ut av det indre marked 1. januar 2021. Problemer kan oppstå for bedrifter i Norge som har britiske innleide ansatte eller som jobber på prosjekter i Norge, som har britiske statsborgere i styrer, som deltar i offentlige anbud i Storbritannia eller som er involvert i varestrømmer som går mellom EU og Storbritannia. Det kan oppstå komplikasjoner med kontrakter, godkjenninger, sertifikater, forsikringer og dataflyt. Hvilke komplikasjoner som kan oppstå vil variere mellom produkter, tjenester, avtaler og regelverk i UK og i Norge. Det er du som importør eller eksportør som har ansvaret for å sette deg inn i det til enhver tid gjeldende regelverk.
Her er eksempler på endringer fra 1. januar 2021 som du må være oppmerksom på:
- Personbevegelser: Britiske borgere som flytter til Norge etter 1. januar må søke om oppholdstillatelse som tredjelandsborgere.
- Roam like at home: Prisene for mobilbruk i utlandet blir i utgangspunktet fastsatt av mobiloperatørene. Det er ingen indikasjoner på om at prisene vil stige etter Brexit.
- Veterinær grensekontroll for blant annet sjømat innføres stegvis i løpet av første halvår. Norge vil imidlertid innføre veterinær grensekontroll på varer fra Storbritannia fra årsskiftet.
- Grensepassering: Britiske myndigheter har gitt uttrykk for at det kan bli forsinkelser for vareflyten ved britiske grenser.
- Offentlige anskaffelser: bedrifter vil ikke ha en automatisk rett til å delta i anbudskonkurranser som ikke dekkes av WTOs avtale om offentlige anskaffelser.
- Aksjeloven og allmennaksjeloven stiller krav om tilknytning til Norge eller EØS for daglig leder og minst halvparten av styret. Dette fører til at 800 norske selskaper må bytte ut daglig leder og/eller styremedlemmer fra 1. januar 2021. NFD har mulighet til å gi dispensasjon fra kravet.
-
: Brexit-trøbbel i vente
1. januar 2021 forlater britene det indre marked, som EØS bygger på. Det synes klart at Norge og UK ikke kommer i mål med en frihandelsavtale før 31.12.2021 som skal erstatte dagens avtale. I fravær av en ny frihandelsavtale har Norge og UK har blitt enige om en midlertidig avtale som skal gjelde fra 1.1.2021 for å unngå toll på vareflyten mellom Norge og Storbritannia + Nord Irland (UK).
Den nye midlertidige avtalen med UK skal sikre at dagens tollregime videreføre, men avtalen gjelder kun handel med varer, ikke tjenester. Det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål om tjenestehandel og personflyt:
- Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette forhandler Norge og UK om, men det er usikkert om vi kommer i mål til nyttår.
- Personflyt. UK-borgere vil måtte søke arbeidstillatelse i Norge som 3.landsborgere etter 1.1.2021
- Offentlige anskaffelser. UK vil ikke ha med offentlige anskaffelser i en ny avtale per i dag. Offentlige anskaffelser er en viktig del av EØS-avtalen, og gjør at britiske selskap kan delta i anbud i Norge og norske selskaper i UK. Reglene for dette vil opphøre ved nyttår.
- Gjensidig godkjenning av standarder. Dersom UK ikke godkjenner f.eks miljøkrav som gjelder for det indre marked (EØS), så vil dette også ramme handel med varer, f.eks varer som er omfattet av EUs kjemikalieregelverk.
- Dataflyt: EU har foreløpig ikke anerkjent UK som et land som følger personvern ihht GDPR. Norge har iverksatt GDPR. Så lenge Boris Johnsons regjering er uklar på dette vil det være to ulike personvernregimer mellom UK på den ene siden og EU/Norge på den andre. Dette vil ramme dataflyt mellom EU/Norge og UK.
Den nye midlertidige avtalen skal vare til det kommer en ny frihandelsavtale på plass. Hvor lang tid det tar er uvisst. Forhandlingene mellom UK og EU pågår fortsatt.
UD har publisert en nettside om hva som endres i Norges forhold til Storbritannia fom. 1. januar 2021 som følge av brexit.
UD har også oppdatert nettsiden med informasjon rettet spesielt mot britiske borgere.
Brexit-prosessen fortsetter. Følg brexitkalenderen fremover
-
: Storbritannia forlater EU 31.januar
Utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU er godkjent av det britiske parlamentet og av EU-parlamentet og -rådet (regjeringene i EU). Dermed forlater britene EU den 31. januar. I praksis blir det «business as usual» ut 2020 fordi Storbritannia i overgangsperioden vil følge EU-reglene for det indre marked, dermed også for EØS og Norge.
Næringsvirksomhet, godkjenninger, personbevegelser og annen aktivitet som fant sted under EØS-vilkår før brexit, vil fortsatt gjelde mellom Norge og Storbritannia hele overgangsperioden, dvs frem til 31.12.2020. Dette gjelder også nye EU-regler som trer i kraft i overgangsperioden. Det store spørsmålet er hva som skjer etter 2020. Da gjelder ikke lenger EU/EØS-regler mellom Norge og Storbritannia. Det er uvisst om britene vil følge EUs miljøstandarder, forbruker-, personvern-, veterinær, statsstøtte-, konkurranse- og andre regler som gjelder for det indre marked og EØS etter 2020. Storbritannia og EU har 11 måneder på seg til å fremforhandle en ny frihandelsavtale. Det er tiden og veien også for Norge. Jo flere av EUs standarder og regler britene velger å følge, jo lettere blir det å få på plass en avtale mellom Norge og Storbritannia.
-
: Nærmere en brexit-avklaring i Storbritannia
Med Boris Johnsons og de konservatives valgseier, synes det nå å gå mot en brexit-avklaring i Storbritannia. Britene kommer sannsynligvis til å gå ut av EU den 31. januar på grunnlag av Boris Johnsons avtale med EU.
Det er etter Virkes oppfatning greit å få en avklaring, men brexit kommer til å by på utfordringer for næringslivet. Det eksisterer ingen avtale mellom Norge og Storbritannia om tjenestehandel som kan erstatte vårt samkvem i Det indre marked. Virke ber regjeringen være rask på ballen over nyttår.