Brexit

For å unngå nye tollsatser på vareflyten, og i påvente av en ny frihandelsavtale, har Norge og Storbritannia inngått en midlertidig vareavtale som trer i kraft 1. januar 2021.

Vareavtalen innebærer at norsk næringsliv er sikret videreføring av dagens tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer inn til Storbritannia. For tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter, videreføres relevante kvoter med utgangspunkt i faktisk handel mellom Storbritannia og Norge gjennom de tilsvarende EU-kvotene. I tillegg videreføres dagens opprinnelsesregler. 

Vareavtalen er ment å være midlertidig og en bro mellom dagens handelsregime gjennom EØS-avtalen og det fremtidige handelsforholdet mellom Norge og Storbritannia som vil reguleres av frihandelsavtalen når den har trådt i kraft.

Den midlertidige vareavtalen trer i kraft når overgangsperioden mellom EU og Storbritannia går utved midnatt 31. desember 2020. Vareavtalen vil da gjelde frem til den erstattes av frihandelsavtalen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Det forhandles fremdeles med britene om innholdet i frihandelsavtalen, men alle parter er innstilt på å ferdigstille forhandlingene så raskt som mulig. 

Vilkårene for å kreve lavere toll under vareavtalen, forblir som i dag. Du kan også fortsette å bruke dagens felles transitteringsprosedyre (og NCTS), og det vil fortsatt være godt samarbeid mellom tollmyndighetene. På den annen side blir det endringer på områder hvor Storbritannia ikke lenger vil samarbeide med EU. Det innebærer særlig at det blir en ny plikt til elektronisk forhåndsvarsling for all vareførsel direkte til og fra Storbritannia, endringer for varer som er underlagt EU/EØS-regelverk (eksempelvis dyr, mat og legemidler), og ikke lenger tollsamarbeid under GSP-ordningen for utviklingsland. Det er foreløpig uavklart hvilke regler som skal gjelde for vareførsel til og fra Nord-Irland. 

Norge er gjennom EØS-avtalen nær fullharmonisert med EUs regelverk for handel med mat, og hvilke regler som skal komme til anvendelse i et slikt tilfelle er avhengig av hvilken avtale EU og Storbritannia er blitt enige om. Norge vil anvende de samme reglene som EU ved import til Norge.

I tillegg kommer SPS-avtalen i WTO til anvendelse. Dette er mer alminnelige og generelle, globale regler for internasjonal handel som gjelder for alle WTO-medlemmer, men som er mindre spesifikke med henhold til konkret krav til varene.

Den midlertidige vareavtalen etablerer tollfrie importkvoter til Norge for fem landbruksvarer for å sikre videreføring av etablert handel. Fire av disse kvotene skal fordeles ved auksjon. Dette gjelder tollkvoter på fire tonn pølser, en tonn hønseegg, 14 tonn eplejuice og eplekonsentrat, samt 560 tonn poteter og halvfabrikata til fremstilling av snacks. Videre er det etablert en ostekvote fra Storbritannia på 299 tonn som skal fordeles etter søknad. På Landbruksdirektoratets hjemmesider gis mer informasjon om gjennomføring av auksjonene og søknadsprosessen for ostekvoten.  

For eksport av ost til Storbritannia er det etablert en tollfri kvote på 513 tonn.

EØS-avtalens bestemmelser på det veterinære området, både for sjømatimport til og sjømateksport fra Storbritannia, vil ikke lenger gjelde når overgangsperioden utløper. Vareavtalen regulerer ikke veterinært regelverk (SPS) og handel vil finne sted basert på WTO-vilkår, med mindre noe annet blir besluttet. Veterinær grensekontroll innføres trinnvis i Storbritannia i løpet av første halvår 2021. Dersom EU innfører veterinær grensekontroll for varer fra Storbritannia fra 1. januar 2021, må Norge gjøre det samme.

Regjeringen har kommet til enighet med Storbritannia om en midlertidig vareavtale. Avtalen viderefører alle etablerte tollpreferanser på landbruksområdet, og sikrer dermed at eksisterende handel møter samme tollbelastning som tidligere. Andre varer fra Storbritannia vil fremdeles kunne importeres til nedsatt tollsats som i dag, gjennom nasjonale bestemmelser om tollnedsettelser. Disse tollnedsettelsene er uavhengig av opprinnelse og vil derfor også omfatte varer fra Storbritannia. Det gjelder for eksempel tollfritak for råvarer til fiskefôr, som i dag utgjør en stor del av handelen mellom Norge og Storbritannia på landbruksområdet.

Storbritannia har informert om at de frem til 1. januar 2022 vil akseptere CE-merkede varer som oppfyller kravene i EØS-regelverket, så fremt dette regelverket samsvarer med det tilsvarende britiske regelverket. Videre vil Storbritannia også akseptere samsvarsvurderinger gjort av tekniske kontrollorgan i EØS i samme periode. Storbritannia har laget en veiledning om det nye regelverket som oppdateres kontinuerlig. Her er det listet opp hvilke varegrupper som har sammenfallende regelverk, samt hvilke andre varegrupper hvor det er egne regler.

Nei, det harmoniserte vareregelverket som Norge er bundet av, krever at tekniske kontrollorgan skal være etablert i et EØS-land og være utpekt av en myndighet i dette landet til å utføre samsvarsvurderinger etter relevant vareregelverk. Dette innebærer at tekniske kontrollorgan etablert i Storbritannia og utpekt av en britisk myndighet, umiddelbart vil miste sin status som teknisk kontrollorgan i EØS. De vil også bli fjernet fra listen over slike organ som fremgår av Europakommisjonens informasjonssystem, New Approach Notified and Designated Organisations (Nando), og vil ikke kunne utføre samsvarsvurderinger etter det harmoniserte vareregelverket i EØS.

Alle produsenter må benytte tekniske kontrollorgan etablert og utpekt i EØS dersom de skal bringe en vare i omsetning i EØS etter uttreden. Dette gjelder selv om varen allerede er vurdert av et teknisk kontrollorgan i Storbritannia. Det vil være mulig å inngå avtale mellom produsenten, det britiske tekniske kontrollorganet og et teknisk kontrollorgan i EØS om overføring av ansvaret for samsvarsvurderingssertifikater. Det firesifrede nummeret til det tekniske kontrollorganet i EØS må påføres varen. Mer informasjon fra EU her.

I dag vil en norsk virksomhet som tar inn en vare som har vært satt på markedet i Storbritannia være distributør, siden varen da allerede er omsatt i EØS. Dette vil endres til at den virksomheten som tar inn en vare fra Storbritannia får status som importør. Det er forskjeller i hvilket ansvar en importør og en distributør er pålagt når det gjelder forpliktelser knyttet til at varen må være i samsvar med teknisk regelverk. Mer informasjon fra EU her.

En autorisert representant er en fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av vareprodusenter. Det er ingen generell forpliktelse i gjeldende vareregelverk om å utpeke en autorisert representant, men det er i enkelte sektorregelverk for varer satt krav om utpeking av en slik representant. Hvis produsenten velger å utpeke en slik representant, eller dette er obligatorisk, må denne være etablert i EØS. Dette innebærer at de som er etablert i Storbritannia ikke lenger anerkjennes som autoriserte representanter etter EØS-regelverket. Enhver produsent, både i Norge og Storbritannia, må derfor sørge for at eventuelle autoriserte representanter de har i Storbritannia erstattes av en representant i EØS for produkter som omsettes i EØS etter uttreden. Mer informasjon fra EU her. 

Storbritannia har informert om at de fra 1. januar 2021 ikke lenger vil akseptere autoriserte representanter basert i EØS. Dersom man trenger eller ønsker å benytte en autorisert representant må denne være basert i Storbritannia.

Personopplysninger skal sikres en tilfredsstillende beskyttelse når de overføres til land utenfor EØS-området, i henhold til GDPR/personopplysningsloven. Overføring av opplysninger fra Norge til Storbritannia skal følge de samme reglene som overføring fra andre EU/EØS-land til Storbritannia. Dersom ingen annen ordning kommer i stand mellom EU og Storbritannia, må overføring av personopplysninger baseres på EUs standardavtaler, bindende konsernregler eller andre gjeldende regler.

Norske leverandører har i dag rettigheter til Storbritannias marked for offentlige kontrakter gjennom EØS-avtalen. Fra 1. januar, når overgangsavtalen utløper, vil ikke EØS-avtalen lenger gi norske leverandører rettigheter til å gi tilbud på offentlige kontrakter i Storbritannia. Storbritannia har samtidig fått klarsignal for at de kan bli selvstendig medlem av WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) når overgangsavtalen løper ut. Det betyr at norske leverandører vil få rettigheter etter GPA, uavhengig av om det foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia som omfatter offentlige anskaffelser. GPA dekker innkjøp av de fleste varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Avtalen har også omtrent tilsvarende terskelverdier som etter EØS-avtalen. Noen kontrakter er likevel ikke dekket under GPA. Dette gjelder konsesjonskontrakter, særlige tjenester slik disse er definert i anskaffelsesregelverket, og enkelte kontrakter på forsyningsområdet.

Etter nåværende regler må daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. aksjeloven § 6-11, allmennaksjeloven § 6-11 og samvirkelova § 75. Kravet gjelder også bedriftsforsamlingens medlemmer, jf. allmennaksjeloven § 6-36. Etter stiftelsesloven skal halvdelen av styrets medlemmer være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. stiftelsesloven § 27. I forbindelse med Storbritannias uttreden av EU lagde Nærings- og fiskeridepartementet en forskrift som sidestilte personer med tilknytning til Storbritannia med personer som er statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. forskrift 10. april 2019 nr. 477. Forskriften oppheves 1. januar 2021, samtidig med hjemmelsloven, jf. lov 29. mars 2019 nr. 9.

Frem til 31. desember 2020 vil altså britiske statsborgere bosatt i EØS eller Storbritannia og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia være med å oppfylle kravene nevnt over. Regjeringen jobber med en lovendring, som vil gi personer med tilknytning til Storbritannia samme stilling som personer med tilknytning til EØS. Denne lovendringer forutsetter inngåelse av en frihandelsavtale, slik at reglene ikke kommer i konflikt med Verdens handelsorganisasjons Gats-avtale, som Norge er del av. Norge kan ikke gi Storbritannia en særstilling, uten samtidig å gi tilsvarende rettigheter til andre WTO-medlemmer, dersom det ikke foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia.

Det vil derfor være en periode mellom 1. januar 2021 og en eventuell inngåelse av en frihandelsavtale hvor personer med tilknytning til Storbritannia ikke vil oppfylle lovkravene nevnt i første avsnitt. Disse foretakene må da søke dispensasjon i den grad det er nødvendig. Søknad om dispensasjon skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har utarbeidet et standardisert skjema for søknad om dispensasjon. Søknad om dispensasjon skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet ved postmottak@nfd.dep.no. Skjemaet finnes også på engelsk.

Storbritannia har, som oss, mange felleseuropeiske forbrukervernregler. Vi vet ikke om og hva som eventuelt blir endret 1. januar, men signalene fra Storbritannia er at de kommer til å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet.

Ja, den norske reisegarantien gjelder uavhengig av hvilket land du reiser til. Hvis du kjøper pakkereise av en arrangør som er etablert i Storbritannia, likestilles ikke lenger reisegaranti som denne arrangøren stiller med reisegaranti stilt i Norge eller i et annet EØS-land. Ettersom Storbritannia tydelig har signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet, så er det ikke sikkert det blir noen endringer i forbrukernes rett til dekning dersom reisearrangør skulle gå konkurs.

Storbritannia har tydelig signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet, så det er ikke sikkert det blir noen endringer i regelverket. Uansett, så vil norske regler gjelde dersom den næringsdrivende retter sin virksomhet mot Norge. Britiske forbrukermyndigheter vil imidlertid ikke på samme måte som i dag være forpliktet til å følge opp lovbrudd som ikke rammer britiske borgere.

Storbritannia har tydelig signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet. Det er derfor ikke sikkert det blir noen endringer i markedsføringsregelverket, som i stor grad er basert på EU-regler. Norske regler vil gjelde dersom den næringsdrivende retter sin virksomhet mot Norge.

Britiske forbrukermyndigheter kan fortsatt stoppe brudd på regelverket - også de som rammer utenlandske borgere. Men de vil ikke på samme måte som i dag være forpliktet til å følge opp lovbrudd som ikke rammer britiske borgere.