Brexit

Storbritannia går ut av det indre marked 1. januar 2021. Da mister vi felles regelverk og den forutsigbarheten og rettssikkerheten som ligger i rammeverket i EØS. Hvor store endringer det vil bli i vårt samkvem med Storbritannia fremover avhenger av om britene kommer til enighet med EU, og så med Norge/EFTA om en ny frihandelsavtale.

Endringer fra 1. januar 2021

EU og Storbritannia har i romjulen underskrevet en frihandelsavtale. Dermed unngikk vi at britene kræsjet ut av det indre marked 1. januar med tollkaos på grensene. Det vil likevel bli deklarasjon og ventetid som rammer vareflyten, og store deler av tjenestesektoren er ikke omfattet av avtalen. Norge er i forhandlinger med Storbritannia om frihandelsavtale for Norge/EFTA. Vi har en midlertidig vareavtale på plass som hindrer tollkaos mens vi venter på frihandelsavtalen.

En frihandelsavtale kan uansett ikke erstatte EØS-avtalen uansett hvor omfattende og ambisiøs frihandelsavtalen vil være, og næringslivet må forberede seg på at de vil oppleve nye handelshindre når Storbritannia går ut av det indre marked.

Næringslivet oppfordres til selv å undersøke hva dette vil innebære for dem. Nedenfor er det samlet noen spørsmål og svar virksomheter kan komme opp i 1. januar.

Den midlertidige varehandelsavtalen og toll

  • Midlertidig vareavtale

    For å unngå nye tollsatser på vareflyten, og i påvente av en ny frihandelsavtale, har Norge og Storbritannia inngått en midlertidig vareavtale som trer i kraft 1. januar 2021.

  • Hva innebærer den midlertidige vareavtalen for norsk næringsliv som handler med Storbritannia?

    Vareavtalen innebærer at norsk næringsliv er sikret videreføring av dagens tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer inn til Storbritannia. For tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter, videreføres relevante kvoter med utgangspunkt i faktisk handel mellom Storbritannia og Norge gjennom de tilsvarende EU-kvotene. I tillegg videreføres dagens opprinnelsesregler. 

  • Hva er forholdet mellom den midlertidige vareavtalen og frihandelsavtalen?

    Vareavtalen er ment å være midlertidig og en bro mellom dagens handelsregime gjennom EØS-avtalen og det fremtidige handelsforholdet mellom Norge og Storbritannia som vil reguleres av frihandelsavtalen når den har trådt i kraft.

  • Hvor lenge vil den midlertidige vareavtalen med Storbritannia være i kraft?

    Den midlertidige vareavtalen trer i kraft når overgangsperioden mellom EU og Storbritannia går utved midnatt 31. desember 2020. Vareavtalen vil da gjelde frem til den erstattes av frihandelsavtalen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Det forhandles fremdeles med britene om innholdet i frihandelsavtalen, men alle parter er innstilt på å ferdigstille forhandlingene så raskt som mulig. 

  • Blir det noen endringer på tollområdet i handelen med Storbritannia?

    Vilkårene for å kreve lavere toll under vareavtalen, forblir som i dag. Du kan også fortsette å bruke dagens felles transitteringsprosedyre (og NCTS), og det vil fortsatt være godt samarbeid mellom tollmyndighetene. På den annen side blir det endringer på områder hvor Storbritannia ikke lenger vil samarbeide med EU. Det innebærer særlig at det blir en ny plikt til elektronisk forhåndsvarsling for all vareførsel direkte til og fra Storbritannia, endringer for varer som er underlagt EU/EØS-regelverk (eksempelvis dyr, mat og legemidler), og ikke lenger tollsamarbeid under GSP-ordningen for utviklingsland. Det er foreløpig uavklart hvilke regler som skal gjelde for vareførsel til og fra Nord-Irland. 

Landbruksvarer og fisk

  • Mitt firma importerer landbruks- og/eller fiskevarer fra Storbritannia. Hvilken kontroll/grensekontroll vil slike varer måtte gjennomgå etter 1. januar 2021?

    Norge er gjennom EØS-avtalen nær fullharmonisert med EUs regelverk for handel med mat, og hvilke regler som skal komme til anvendelse i et slikt tilfelle er avhengig av hvilken avtale EU og Storbritannia er blitt enige om. Norge vil anvende de samme reglene som EU ved import til Norge.

    I tillegg kommer SPS-avtalen i WTO til anvendelse. Dette er mer alminnelige og generelle, globale regler for internasjonal handel som gjelder for alle WTO-medlemmer, men som er mindre spesifikke med henhold til konkret krav til varene.

  • Inneholder avtalen med Storbritannia kvoter for import og eksport av landbruksvarer?

    Den midlertidige vareavtalen etablerer tollfrie importkvoter til Norge for fem landbruksvarer for å sikre videreføring av etablert handel. Fire av disse kvotene skal fordeles ved auksjon. Dette gjelder tollkvoter på fire tonn pølser, en tonn hønseegg, 14 tonn eplejuice og eplekonsentrat, samt 560 tonn poteter og halvfabrikata til fremstilling av snacks. Videre er det etablert en ostekvote fra Storbritannia på 299 tonn som skal fordeles etter søknad. På Landbruksdirektoratets hjemmesider gis mer informasjon om gjennomføring av auksjonene og søknadsprosessen for ostekvoten.  

    For eksport av ost til Storbritannia er det etablert en tollfri kvote på 513 tonn.

  • Vil det skje endringer i veterinær grensekontroll for sjømat i handelen med Storbritannia?

    EØS-avtalens bestemmelser på det veterinære området, både for sjømatimport til og sjømateksport fra Storbritannia, vil ikke lenger gjelde når overgangsperioden utløper. Vareavtalen regulerer ikke veterinært regelverk (SPS) og handel vil finne sted basert på WTO-vilkår, med mindre noe annet blir besluttet. Veterinær grensekontroll innføres trinnvis i Storbritannia i løpet av første halvår 2021. Dersom EU innfører veterinær grensekontroll for varer fra Storbritannia fra 1. januar 2021, må Norge gjøre det samme.

  • Mitt firma importerer landbruksvarer fra Storbritannia. Hvilken tollbehandling vil disse varene få fra 1. januar 2021?

    Regjeringen har kommet til enighet med Storbritannia om en midlertidig vareavtale. Avtalen viderefører alle etablerte tollpreferanser på landbruksområdet, og sikrer dermed at eksisterende handel møter samme tollbelastning som tidligere. Andre varer fra Storbritannia vil fremdeles kunne importeres til nedsatt tollsats som i dag, gjennom nasjonale bestemmelser om tollnedsettelser. Disse tollnedsettelsene er uavhengig av opprinnelse og vil derfor også omfatte varer fra Storbritannia. Det gjelder for eksempel tollfritak for råvarer til fiskefôr, som i dag utgjør en stor del av handelen mellom Norge og Storbritannia på landbruksområdet.

Tekniske krav

  • Vi produserer varer som skal omsettes i Storbritannia. Hvilke endringer må vi være oppmerksomme på når det gjelder de tekniske kravene til varene?

    Storbritannia har informert om at de frem til 1. januar 2022 vil akseptere CE-merkede varer som oppfyller kravene i EØS-regelverket, så fremt dette regelverket samsvarer med det tilsvarende britiske regelverket. Videre vil Storbritannia også akseptere samsvarsvurderinger gjort av tekniske kontrollorgan i EØS i samme periode. Storbritannia har laget en veiledning om det nye regelverket som oppdateres kontinuerlig. Her er det listet opp hvilke varegrupper som har sammenfallende regelverk, samt hvilke andre varegrupper hvor det er egne regler.

  • Vi tar inn varer fra Storbritannia som er vurdert av tekniske kontrollorgan utpekt av britiske myndigheter. Kan disse fortsatt aksepteres i Norge?

    Nei, det harmoniserte vareregelverket som Norge er bundet av, krever at tekniske kontrollorgan skal være etablert i et EØS-land og være utpekt av en myndighet i dette landet til å utføre samsvarsvurderinger etter relevant vareregelverk. Dette innebærer at tekniske kontrollorgan etablert i Storbritannia og utpekt av en britisk myndighet, umiddelbart vil miste sin status som teknisk kontrollorgan i EØS. De vil også bli fjernet fra listen over slike organ som fremgår av Europakommisjonens informasjonssystem, New Approach Notified and Designated Organisations (Nando), og vil ikke kunne utføre samsvarsvurderinger etter det harmoniserte vareregelverket i EØS.

    Alle produsenter må benytte tekniske kontrollorgan etablert og utpekt i EØS dersom de skal bringe en vare i omsetning i EØS etter uttreden. Dette gjelder selv om varen allerede er vurdert av et teknisk kontrollorgan i Storbritannia. Det vil være mulig å inngå avtale mellom produsenten, det britiske tekniske kontrollorganet og et teknisk kontrollorgan i EØS om overføring av ansvaret for samsvarsvurderingssertifikater. Det firesifrede nummeret til det tekniske kontrollorganet i EØS må påføres varen. Mer informasjon fra EU her.

Importører og distributører

  • Blir det en endringer i om man er distributør eller importør i handelen med Storbritannia?

    I dag vil en norsk virksomhet som tar inn en vare som har vært satt på markedet i Storbritannia være distributør, siden varen da allerede er omsatt i EØS. Dette vil endres til at den virksomheten som tar inn en vare fra Storbritannia får status som importør. Det er forskjeller i hvilket ansvar en importør og en distributør er pålagt når det gjelder forpliktelser knyttet til at varen må være i samsvar med teknisk regelverk. Mer informasjon fra EU her.

Autoriserte representanter

  • Hva skjer med autoriserte representanter etablert i Storbritannia?

    En autorisert representant er en fysisk eller juridisk person som opptrer på vegne av vareprodusenter. Det er ingen generell forpliktelse i gjeldende vareregelverk om å utpeke en autorisert representant, men det er i enkelte sektorregelverk for varer satt krav om utpeking av en slik representant. Hvis produsenten velger å utpeke en slik representant, eller dette er obligatorisk, må denne være etablert i EØS. Dette innebærer at de som er etablert i Storbritannia ikke lenger anerkjennes som autoriserte representanter etter EØS-regelverket. Enhver produsent, både i Norge og Storbritannia, må derfor sørge for at eventuelle autoriserte representanter de har i Storbritannia erstattes av en representant i EØS for produkter som omsettes i EØS etter uttreden. Mer informasjon fra EU her. 

  • Vil Storbritannia akseptere autoriserte representanter i EØS?

    Storbritannia har informert om at de fra 1. januar 2021 ikke lenger vil akseptere autoriserte representanter basert i EØS. Dersom man trenger eller ønsker å benytte en autorisert representant må denne være basert i Storbritannia.

Overføring av personopplysninger

  • Blir det noen endringer i reglene for overføring av personopplysninger?

    Personopplysninger skal sikres en tilfredsstillende beskyttelse når de overføres til land utenfor EØS-området, i henhold til GDPR/personopplysningsloven. Overføring av opplysninger fra Norge til Storbritannia skal følge de samme reglene som overføring fra andre EU/EØS-land til Storbritannia. Dersom ingen annen ordning kommer i stand mellom EU og Storbritannia, må overføring av personopplysninger baseres på EUs standardavtaler, bindende konsernregler eller andre gjeldende regler.

Offentlige anskaffelser

  • Hva blir betingelsene for offentlige anskaffelser i Storbritannia etter 1. januar?

    Norske leverandører har i dag rettigheter til Storbritannias marked for offentlige kontrakter gjennom EØS-avtalen. Fra 1. januar, når overgangsavtalen utløper, vil ikke EØS-avtalen lenger gi norske leverandører rettigheter til å gi tilbud på offentlige kontrakter i Storbritannia. Storbritannia har samtidig fått klarsignal for at de kan bli selvstendig medlem av WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) når overgangsavtalen løper ut. Det betyr at norske leverandører vil få rettigheter etter GPA, uavhengig av om det foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia som omfatter offentlige anskaffelser. GPA dekker innkjøp av de fleste varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Avtalen har også omtrent tilsvarende terskelverdier som etter EØS-avtalen. Noen kontrakter er likevel ikke dekket under GPA. Dette gjelder konsesjonskontrakter, særlige tjenester slik disse er definert i anskaffelsesregelverket, og enkelte kontrakter på forsyningsområdet.

Styrer og bedriftsforsamlinger

  • Hva skjer med styremedlemmer Styrer og bedriftsforsamlinger, bedriftsforsamlingsmedlemmer og daglig leder i norske foretak etter 1. januar 2021 dersom disse bor i Storbritannia eller er britiske statsborgere?

    Etter nåværende regler må daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. aksjeloven § 6-11, allmennaksjeloven § 6-11 og samvirkelova § 75. Kravet gjelder også bedriftsforsamlingens medlemmer, jf. allmennaksjeloven § 6-36. Etter stiftelsesloven skal halvdelen av styrets medlemmer være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. stiftelsesloven § 27. I forbindelse med Storbritannias uttreden av EU lagde Nærings- og fiskeridepartementet en forskrift som sidestilte personer med tilknytning til Storbritannia med personer som er statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jf. forskrift 10. april 2019 nr. 477. Forskriften oppheves 1. januar 2021, samtidig med hjemmelsloven, jf. lov 29. mars 2019 nr. 9.

    Frem til 31. desember 2020 vil altså britiske statsborgere bosatt i EØS eller Storbritannia og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia være med å oppfylle kravene nevnt over. Regjeringen jobber med en lovendring, som vil gi personer med tilknytning til Storbritannia samme stilling som personer med tilknytning til EØS. Denne lovendringer forutsetter inngåelse av en frihandelsavtale, slik at reglene ikke kommer i konflikt med Verdens handelsorganisasjons Gats-avtale, som Norge er del av. Norge kan ikke gi Storbritannia en særstilling, uten samtidig å gi tilsvarende rettigheter til andre WTO-medlemmer, dersom det ikke foreligger en frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia.

    Det vil derfor være en periode mellom 1. januar 2021 og en eventuell inngåelse av en frihandelsavtale hvor personer med tilknytning til Storbritannia ikke vil oppfylle lovkravene nevnt i første avsnitt. Disse foretakene må da søke dispensasjon i den grad det er nødvendig. Søknad om dispensasjon skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet har utarbeidet et standardisert skjema for søknad om dispensasjon. Søknad om dispensasjon skal sendes til Nærings- og fiskeridepartementet ved postmottak@nfd.dep.noSkjemaet finnes også på engelsk.

     

Forbrukerrettigheter og reiser

  • Vi handler på nettet fra firmaer i Storbritannia og opplever at mange av de samme forbrukerrettighetene som vi har i Norge, for eksempel 14 dagers angrerett, gjelder. Hvordan blir det etter brexit?

    Storbritannia har, som oss, mange felleseuropeiske forbrukervernregler. Vi vet ikke om og hva som eventuelt blir endret 1. januar, men signalene fra Storbritannia er at de kommer til å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet.

  • Vil norsk reisegaranti på pakkereiser gjelde for reiser til Storbritannia etter brexit?

    Ja, den norske reisegarantien gjelder uavhengig av hvilket land du reiser til. Hvis du kjøper pakkereise av en arrangør som er etablert i Storbritannia, likestilles ikke lenger reisegaranti som denne arrangøren stiller med reisegaranti stilt i Norge eller i et annet EØS-land. Ettersom Storbritannia tydelig har signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet, så er det ikke sikkert det blir noen endringer i forbrukernes rett til dekning dersom reisearrangør skulle gå konkurs.

  • EUs forbrukervernregler stiller mange krav til næringsdrivende, blant annet om informasjon som skal gis, 14 dagers angrerett og forbud mot urimelig handelspraksis. Vil næringsdrivende i Storbritannia slippe unna disse kravene etter brexit og dermed få konkurransefordeler når de selger på det norske markedet?

    Storbritannia har tydelig signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet, så det er ikke sikkert det blir noen endringer i regelverket. Uansett, så vil norske regler gjelde dersom den næringsdrivende retter sin virksomhet mot Norge. Britiske forbrukermyndigheter vil imidlertid ikke på samme måte som i dag være forpliktet til å følge opp lovbrudd som ikke rammer britiske borgere.

  • Hvis en næringsdrivende i Storbritannia driver ulovlig markedsføring til norske forbrukere etter 1. januar 2021, er det da noe norske myndigheter kan gjøre for å få stoppet det?

    Storbritannia har tydelig signalisert at de ønsker å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet. Det er derfor ikke sikkert det blir noen endringer i markedsføringsregelverket, som i stor grad er basert på EU-regler. Norske regler vil gjelde dersom den næringsdrivende retter sin virksomhet mot Norge.

    Britiske forbrukermyndigheter kan fortsatt stoppe brudd på regelverket - også de som rammer utenlandske borgere. Men de vil ikke på samme måte som i dag være forpliktet til å følge opp lovbrudd som ikke rammer britiske borgere.

Har du andre spørsmål?

Dette er noen av spørsmålene som kan komme opp 1. januar dersom UK går ut av det indre marked og EØS uten en ny avtale med EU. Det er mange andre spørsmål som kan melde seg for næringsliv og forbrukere som handler med og reiser til og fra Storbritannia.

For detaljert informasjon anbefales det å kontakte underliggende etater direkte:

Siste oppdateringer

  • : Delta på webinar om Brexit

    Hvordan påvirker Brexit vare- og tjenestehandelen mellom Norge og Storbritannia? Fra 1. januar 2021 er Storbritannia ute av det indre marked. Nå gjelder ikke lenger EØS-avtalens rammer for vårt samkvem med britene. Hvilke utfordringer kan du som næringsdrivende komme opp i når du tilbyr tjenester i UK, henter inn britisk arbeidskraft, overfører data, selger eller kjøper varer fra UK?

    Virke deltar i et samarbeid med Innovasjon Norge og Det internasjonale handelskammer om webinarer der du kan stille spørsmål og få råd:

  • : Norge har signert midlertidig vareavtale med Storbritannia

    Norge, Island og Storbritannia signerte tirsdag avtalen de nylig ble enige om. Avtalen viderefører markedsadgangen for varehandel fra 1. januar. Det vil blant annet si at det ikke blir ny toll på industrivarer når Storbritannia forlater det indre marked. I en pressemelding understreker regjeringen at forhandlingene om en frihandelsavtale pågår for fullt, med mål om å bli ferdig så fort som mulig. 

    Med den midlertidige vareavtalen unngår vi ny toll på industrivarer til og fra Storbritannia. Men det er mye som endres når Storbritannia går ut av det indre marked 1. januar 2021. Problemer kan oppstå for bedrifter i Norge som har britiske innleide ansatte eller som jobber på prosjekter i Norge, som har britiske statsborgere i styrer, som deltar i offentlige anbud i Storbritannia eller som er involvert i varestrømmer som går mellom EU og Storbritannia. Det kan oppstå komplikasjoner med kontrakter, godkjenninger, sertifikater, forsikringer og dataflyt. Hvilke komplikasjoner som kan oppstå vil variere mellom produkter, tjenester, avtaler og regelverk i UK og i Norge. Det er du som importør eller eksportør som har ansvaret for å sette deg inn i det til enhver tid gjeldende regelverk.

    Her er eksempler på endringer fra 1. januar 2021 som du må være oppmerksom på:

    • Personbevegelser: Britiske borgere som flytter til Norge etter 1. januar må søke om oppholdstillatelse som tredjelandsborgere.
    • Roam like at home: Prisene for mobilbruk i utlandet blir i utgangspunktet fastsatt av mobiloperatørene. Det er ingen indikasjoner på om at prisene vil stige etter Brexit.
    • Veterinær grensekontroll for blant annet sjømat innføres stegvis i løpet av første halvår. Norge vil imidlertid innføre veterinær grensekontroll på varer fra Storbritannia fra årsskiftet.
    • Grensepassering: Britiske myndigheter har gitt uttrykk for at det kan bli forsinkelser for vareflyten ved britiske grenser.
    • Offentlige anskaffelser: bedrifter vil ikke ha en automatisk rett til å delta i anbudskonkurranser som ikke dekkes av WTOs avtale om offentlige anskaffelser.
    • Aksjeloven og allmennaksjeloven stiller krav om tilknytning til Norge eller EØS for daglig leder og minst halvparten av styret. Dette fører til at 800 norske selskaper må bytte ut daglig leder og/eller styremedlemmer fra 1. januar 2021. NFD har mulighet til å gi dispensasjon fra kravet.

    Mer om endringer og utfordringer for vare-, tjeneste- og personflyt mellom Norge og UK etter 1. januar 2021 finner du her

  • : Brexit-trøbbel i vente  

    1. januar 2021 forlater britene det indre marked, som EØS bygger på. Det synes klart at Norge og UK ikke kommer i mål med en frihandelsavtale før 31.12.2021 som skal erstatte dagens avtale. I fravær av en ny frihandelsavtale har Norge og UK har blitt enige om en midlertidig avtale som skal gjelde fra 1.1.2021 for å unngå toll på vareflyten mellom Norge og Storbritannia + Nord Irland (UK).

    Den nye midlertidige avtalen med UK skal sikre at dagens tollregime videreføre, men avtalen gjelder kun handel med varer, ikke tjenester. Det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål om tjenestehandel og personflyt:

      • Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette forhandler Norge og UK om, men det er usikkert om vi kommer i mål til nyttår.
      • Personflyt. UK-borgere vil måtte søke arbeidstillatelse i Norge som 3.landsborgere etter 1.1.2021
      • Offentlige anskaffelser. UK vil ikke ha med offentlige anskaffelser i en ny avtale per i dag. Offentlige anskaffelser er en viktig del av EØS-avtalen, og gjør at britiske selskap kan delta i anbud i Norge og norske selskaper i UK. Reglene for dette vil opphøre ved nyttår.
      • Gjensidig godkjenning av standarder. Dersom UK ikke godkjenner f.eks miljøkrav som gjelder for det indre marked (EØS), så vil dette også ramme handel med varer, f.eks varer som er omfattet av EUs kjemikalieregelverk.
      • Dataflyt: EU har foreløpig ikke anerkjent UK som et land som følger personvern ihht GDPR. Norge har iverksatt GDPR. Så lenge Boris Johnsons regjering er uklar på dette vil det være to ulike personvernregimer mellom UK på den ene siden og EU/Norge på den andre. Dette vil ramme dataflyt mellom EU/Norge og UK.

    Den nye midlertidige avtalen skal vare til det kommer en ny frihandelsavtale på plass. Hvor lang tid det tar er uvisst. Forhandlingene mellom UK og EU pågår fortsatt.

    UD har publisert en nettside om hva som endres i Norges forhold til Storbritannia fom. 1. januar 2021 som følge av brexit.

    UD har også oppdatert nettsiden med informasjon rettet spesielt mot britiske borgere.

    Brexit-prosessen fortsetter. Følg brexitkalenderen fremover

  • : Storbritannia forlater EU 31.januar

    Utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU er godkjent av det britiske parlamentet og av EU-parlamentet og -rådet (regjeringene i EU). Dermed forlater britene EU den 31. januar. I praksis blir det «business as usual» ut 2020 fordi Storbritannia i overgangsperioden vil følge EU-reglene for det indre marked, dermed også for EØS og Norge.

    Næringsvirksomhet, godkjenninger, personbevegelser og annen aktivitet som fant sted under EØS-vilkår før brexit, vil fortsatt gjelde mellom Norge og Storbritannia hele overgangsperioden, dvs frem til 31.12.2020. Dette gjelder også nye EU-regler som trer i kraft i overgangsperioden. Det store spørsmålet er hva som skjer etter 2020. Da gjelder ikke lenger EU/EØS-regler mellom Norge og Storbritannia. Det er uvisst om britene vil følge EUs miljøstandarder, forbruker-, personvern-, veterinær, statsstøtte-, konkurranse- og andre regler som gjelder for det indre marked og EØS etter 2020. Storbritannia og EU har 11 måneder på seg til å fremforhandle en ny frihandelsavtale. Det er tiden og veien også for Norge. Jo flere av EUs standarder og regler britene velger å følge, jo lettere blir det å få på plass en avtale mellom Norge og Storbritannia.  

    Les mer om hva som skjer 31.januar og hvordan Norge berøres av brexit på regjeringens hjemmsider her. 

     

    • : Nærmere en brexit-avklaring i Storbritannia

      Med Boris Johnsons og de konservatives valgseier, synes det nå å gå mot en brexit-avklaring i Storbritannia. Britene kommer sannsynligvis til å gå ut av EU den 31. januar på grunnlag av Boris Johnsons avtale med EU.