• : Brexit-trøbbel i vente  

    1. januar 2021 forlater britene det indre marked, som EØS bygger på. Det synes klart at Norge og UK ikke kommer i mål med en frihandelsavtale før 31.12.2021 som skal erstatte dagens avtale. I fravær av en ny frihandelsavtale har Norge og UK har blitt enige om en midlertidig avtale som skal gjelde fra 1.1.2021 for å unngå toll på vareflyten mellom Norge og Storbritannia + Nord Irland (UK).

    Den nye midlertidige avtalen med UK skal sikre at dagens tollregime videreføre, men avtalen gjelder kun handel med varer, ikke tjenester. Det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål om tjenestehandel og personflyt:

      • Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette forhandler Norge og UK om, men det er usikkert om vi kommer i mål til nyttår.
      • Personflyt. UK-borgere vil måtte søke arbeidstillatelse i Norge som 3.landsborgere etter 1.1.2021
      • Offentlige anskaffelser. UK vil ikke ha med offentlige anskaffelser i en ny avtale per i dag. Offentlige anskaffelser er en viktig del av EØS-avtalen, og gjør at britiske selskap kan delta i anbud i Norge og norske selskaper i UK. Reglene for dette vil opphøre ved nyttår.
      • Gjensidig godkjenning av standarder. Dersom UK ikke godkjenner f.eks miljøkrav som gjelder for det indre marked (EØS), så vil dette også ramme handel med varer, f.eks varer som er omfattet av EUs kjemikalieregelverk.
      • Dataflyt: EU har foreløpig ikke anerkjent UK som et land som følger personvern ihht GDPR. Norge har iverksatt GDPR. Så lenge Boris Johnsons regjering er uklar på dette vil det være to ulike personvernregimer mellom UK på den ene siden og EU/Norge på den andre. Dette vil ramme dataflyt mellom EU/Norge og UK.

    Den nye midlertidige avtalen skal vare til det kommer en ny frihandelsavtale på plass. Hvor lang tid det tar er uvisst. Forhandlingene mellom UK og EU pågår fortsatt.

    UD har publisert en nettside om hva som endres i Norges forhold til Storbritannia fom. 1. januar 2021 som følge av brexit.

    UD har også oppdatert nettsiden med informasjon rettet spesielt mot britiske borgere.

    Brexit-prosessen fortsetter. Følg brexitkalenderen fremover

  • : Digital Services Act (DSA) i desember 2020

    Kommisjonen legger frem reguleringspakken for digitale plattformer i desember 2020. Etter omfattende innspillsrunder forventer vi følgende tiltak:

    • Forhåndsregulering (ex ante) av store plattformer som fungerer som portvoktere. Dette en utvidelse av god handelsskikk for plattformer, dvs P2B-reguleringen som trådte i kraft tidligere i år.
    • Etablering av et nytt konkurranseinstrument (New Competition Tool), som skal sikre at store plattformer ikke undergraver konkurransen i det digitale markedet.

    Målsettingen er å gi Kommisjonen og konkurransemyndighetene mer makt overfor multinasjonale plattformer som f.eks. Amazon, AliExpress og Wish.

    Det er uvisst om Kommisjonen vil foreslå en endring i e-handelsdirektivet som klargjør plattformenes ansvar for å følge EUs regler for produktsikkerhet (helse, miljø- og sikkerhetsregler/standarder). Direktivet har foreløpig et smutthull, der plattformer kan definere seg som passive markedsplasser, og således fraberope seg ansvar for produktene som selges på plattformene. Virke og våre nordiske søsterorganisasjoner har anført at de fleste salgsplattformer på en eller annen måte tar del i salget (markedsføring, logistikk, betaling osv.). Vi mener derfor at disse salgsplattformene således må ha samme ansvar som andre handelsvirksomheter - netthandel så vel som fysiske butikker -har for at produktene som selges der ikke er farlige, miljøskadelige osv. Aktive plattformer som definerer seg som passive, men som i realiteten ikke er passive, bidrar til konkurransevridning.

  • : EU gir den den digitale agendaen høyeste prioritet i 2021

    Europakommisjonen har presentert sitt arbeidsprogram for 2021. Den digitale agendaen vil ha øverste prioritet, og første kvartal neste år vil Kommisjonen legge fram et veikart med klart definerte digitale mål for 2030.

    De viktigste sakene vil være:

    • Mål for å øke folks digitale ferdigheter og stimulere til bedre offentlige digitale tjenester på tvers i EU/EØS
    • Lovforslag om en europeisk e-ID vil bli lagt frem første kvartal 2021.
    • Dersom det ikke blir enighet om prinsipper for selskapsskatt og skattlegging av digitale selskaper i OECD, vil Kommisjonen legge frem forslag til digital skatt i løpet av første halvår 2021,
    • En datapakke er planlagt i tredje kvartal, med en ny datalov (Data Act) som skal regulere kontroll og vilkår for datadeling, samt en revisjon av databasedirektivet.
    • Neste år også vil det også bli lagt frem lovgivning knyttet til kunstig intelligens (AI).

    Som kjent er det hovedsakelig EU som setter dagsorden for netthandelen i Europa. I nyhetsbrevene fremover vil dere bli løpende orientert om ovennevnte og andre aktuelle saker fra EU.

    Les mer om Kommisjonens program for 2021 

  • : Storbritannia forlater EU 31.januar

    Utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU er godkjent av det britiske parlamentet og av EU-parlamentet og -rådet (regjeringene i EU). Dermed forlater britene EU den 31. januar. I praksis blir det «business as usual» ut 2020 fordi Storbritannia i overgangsperioden vil følge EU-reglene for det indre marked, dermed også for EØS og Norge.

    Næringsvirksomhet, godkjenninger, personbevegelser og annen aktivitet som fant sted under EØS-vilkår før brexit, vil fortsatt gjelde mellom Norge og Storbritannia hele overgangsperioden, dvs frem til 31.12.2020. Dette gjelder også nye EU-regler som trer i kraft i overgangsperioden. Det store spørsmålet er hva som skjer etter 2020. Da gjelder ikke lenger EU/EØS-regler mellom Norge og Storbritannia. Det er uvisst om britene vil følge EUs miljøstandarder, forbruker-, personvern-, veterinær, statsstøtte-, konkurranse- og andre regler som gjelder for det indre marked og EØS etter 2020. Storbritannia og EU har 11 måneder på seg til å fremforhandle en ny frihandelsavtale. Det er tiden og veien også for Norge. Jo flere av EUs standarder og regler britene velger å følge, jo lettere blir det å få på plass en avtale mellom Norge og Storbritannia.  

    Les mer om hva som skjer 31.januar og hvordan Norge berøres av brexit på regjeringens nettside her. 

  • : Nærmere en brexit-avklaring i Storbritannia

    Med Boris Johnsons og de konservatives valgseier, synes det nå å gå mot en brexit-avklaring i Storbritannia. Britene kommer sannsynligvis til å gå ut av EU den 31. januar på grunnlag av Boris Johnsons avtale med EU.