Forhandlinger om god handelsskikk i EU

Publisert:

Stortinget har bedt regjeringen om foreslå lovregulering av god handelsskikk i dagligvare. Samtidig pågår det heftige diskusjoner i EU, som følges spent av norske politikere, bønder, industri og handel. Europakommisjonen har foreslått lovregulering for å beskytte småbedrifter, Europaparlamentet har lagt til endringer i øst og vest, mens Rådet (nærings/landbruksministre i EU-landene) nå forsøker å finne kompromisser. Resultatet kan komme før jul og vil slå inn i den norske debatten.

Kjernen i forhandlingene i EU om god handelsskikk i dagligvare er spørsmålet om hvem lovreguleringen skal beskytte. Kommisjonen vil beskytte bønder og små leverandørbedrifter, mens Parlamentet vil at lovreguleringen skal innrettes for å ivareta interessene til alle industribedrifter, også de store, multinasjonale industri- og merkevarebedriftene, mot handelskjedene. Rådet synes hovedsakelig å være enig med Kommisjonen. Hva går debatten om?

Europakommisjonen la i april i år frem et direktivforslag om å forby «de mest skadelige formene for urimelig handelspraksis» (Unfair Trade Practices, UTP) der leverandøren/bonden er en liten bedrift som forhandler med en stor innkjøper. Avtaleforhold mellom små bedrifter omfattes ikke, ei heller avtaler mellom bedrifter av en viss størrelse. Reguleringene skal kun komme til anvendelse der leverandøren og bonden forhandler med en stor innkjøper. Reguleringene handler om:

  • Regulering av forsinket betaling for lite holdbar mat
  • Regulering av annullering av bestillinger i siste øyeblikk
  • Forbud mot ensidige endringer av kontrakter
  • Forbud mot krav om at leverandører skal betale for usolgte varer.

Kommisjonen har nylig publisert en rapport om anvendelse av konkurransereglene på landbruksområdet. Den konkluderer med at konkurransemyndighetene kan bidra til at bønder får bedre vilkår ved salg til store kjøpere og samvirkebedrifter. Konklusjonen er at bøndene har vel så store utfordringer i forhandlinger med store industri- og bearbeidingsbedrifter, kooperasjoner og leverandører som de har med dagligvarekjeder. Rapporten viser at halvparten av de overtredelsene som ble avslørt i disse undersøkelsene gjaldt prisavtaler. Avtalene fant typisk sted mellom bearbeidingsbedrifter for å fastsette grossistpriser på for eksempel sukker og mel, og mellom bearbeidingsbedrifter og detaljhandlere for å bestemme priser på for eksempel kjøtt og meieriprodukter. Andre overtredelser gjaldt avtaler om produksjon, utveksling av informasjon eller oppdeling av markedet.

Rapporten viser at de nasjonale konkurransemyndighetenes undersøkelser og håndheving er en fordel for bøndene, som gjennom dette har oppnådd bedre priser for produktene og bedre vilkår hos samvirkeorganisasjonene. Rapporten viser til flere tilfeller hvor konkurransemyndighetene har satt en stopper for og sanksjonert urimelig handelspraksis. Rapporten viser betydningen av konkurranselovgivningen og at denne anvendes likt overfor aktørene i hele verdikjeden.

Europaparlamentet vedtok i slutten av oktober å utvide Kommisjonens direktivforslag om god handelsskikk. De viktigste forskjellene er:

  • Alle leverandører skal omfattes og få lovvirkemidler i forhandlinger med dagligvarekjeder
  • Matprodusenter skal ha rett til å be om en skriftlig avtale
  • Leveringsbetingelse må aldri være et resultat av leverandørens økonomiske avhengighet av kjøperen
  • Kjøperen skal ikke selge produkter under kjøpesummen
  • I tillegg vil Parlamentet slå ned på samarbeid som gjør det mulig for store butikkjeder å forhandle sammen med bearbeidingsbedrifter for å få rabatter på store ordrer

EU-landene: Medlemslandene diskuterer saken i Rådet, der nærings- og landbruksministre møtes. Danmark og Sverige sier nei til lovforslag fra Brussel, men flertallet av EU-landene er tilhengere av en eller annen form for lovregulering. I en gjennomgang fra det danske Miljø- og fødevareministeriet vises det til at 20 EU-land har innført en eller annen form for nasjonal lovgivning om god handelsskikk i dagligvaresektoren. Det er imidlertid stor variasjon i hva som reguleres. De nordiske landene har ikke lovregulering, ei heller Benelux-landene, Estland og Malta.

Det er nå satt i gang såkalte trilogforhandlinger mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet (regjeringene ved næringsministre/landbruksministre). Rådet synes å være enig med Kommisjonen og avviser Parlamentets endringer, bla at lovregulering skal beskytte store aktører med sterk forhandlingsmakt. Rådet ønsker likevel at saken skal gjelde alle dagligvarer, mens Kommisjonen begrenser seg til mat. Forhandlingene skal vare ut november. Målet er å få vedtak om lovregulering av god handelsskikk før april 2019, da Europaparlamentets periode går ut.

Et sannsynlig utfall er at det blir enighet om noen kompromisser som ligger nær opp til Kommisjonens forslag, men med nasjonalt handlingsrom.

Hva med Norge og EØS? Direktivforslaget er i utgangspunktet hjemlet i landbrukspolitikken, ikke i det indre marked. Det betyr at direktivet i utgangspunktet ikke er EØS-relevant, men det har konkurransemessige sider som er av betydning for det indre marked. Dette må vurderes når saken tas opp i EØS etter at EU er ferdig med sin prosess. Det har foreløpig ikke vært noen diskusjon i Norge om man burde implementere det som evt blir vedtatt i EU, men EU-forhandlingene følges tett av regjeringen og av Stortinget.

Og hva gjør bedriftene i verdikjeden? Parallelt med lovprosessen (UTP) fortsetter Supply Chain Initiative (SCI), som er et frivillig samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden for mat på EU-plan. Det diskuteres best practice og hvilke retningslinjer man skal bygge på. Det er etablert en meklingsordning med oppnevnt mekler og eget sekretariat i Brussel.

Virke Handel følger denne prosessen.