Oppdateringer

  • : Ny støtteordning for reiseliv og event ut året

    Tirsdag presenterte regjeringen sitt forslag for støtteordning til reiseliv og event. Ordningen bygger på den midlertidige tilskuddsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, denne utgikk i august. Den nye ordningen gjelder for perioden 1. september til 31. desember, med tre vesentlige endringer:

    1. Grensen for stort omsetningsfall økes til 40 prosent (fra 30 prosent).
    2. Søkerne må kunne bekrefte at hoveddelen av inntektene kommer fra reiselivsrettet virksomhet som er ment omfattet av ordningen.
    3. Utbetalingen for hele perioden vil skje etterskuddsvis som en engangsbetaling i 2021.

    Regjeringen foreslår også en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter rundt reiselivsnæringen, som ikke blir omfattet av kompensasjonsordningen. Denne ordningen skal gjelde for småbedrifter som kan dokumentere at 80 prosent av inntekten var knyttet til reiselivsvirksomhet i 2019, og kan, for eksempel gjelde butikker som er helt avhengige av turister eller virksomheter som er helt avhengig av event.

    Rammen for ordningene er anslått til 1,4 milliarder kroner, og det vil åpnes for søknader i januar 2021. Mer detaljer om ordningen kan du lese her. 

    Virke har sammen med partene i arbeidslivet bidratt med innspill til regjeringens arbeid. Ordningen er langt fra perfekt, men den gir liv til håpet om at bredden av norsk reiseliv skal overleve pandemien. Nå er Europa rødt på kartet, ordrebøkene i reiselivet er bortimot tomme og ingen vet hva som venter oss i årets siste måneder. Den usikkerheten og risikoen bør ikke bedriftene bære alene. Derfor vil Virke jobbe videre med å få forbedret ordningen slik at den treffer hele bredden av norsk reiseliv og event.

  • : Regjeringen fortsetter å subsidiere utenlandske nettbutikker

    Tekstilhandelen er blant handelsbedriftene som i størst grad merker konkurransen fra utenlandske nettbutikker. Norske forbrukere handler årlig klær i utenlandske nettbutikker for om lag 3,8 mrd. kr og sportsartikler for om lag 800 mill. kr. Veksten er betydelig høyere enn i norske nettbutikker, selv om disse også tar markedsandeler fra den fysiske butikkhandelen. 

    Regjeringen viderefører tollfritaket for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner for utenlandske nettbutikker som registrerer seg i mva-ordningen.

    Vi jobber for å fjerne tollen på tekstilvarer for å ivareta norske arbeidsplasser, og har vært i høring med nærings- og finanskomiteen om statsbudsjettet. All den stund norske importører fortsatt må betale tekstiltoll, må tollfritaket for utenlandske nettbutikker fjernes. I korte trekk:

    • Mva-ordningen VAT On E-Commerce (VOEC, etablert 1. april) gjelder utenlandske nettbutikker som ikke fra før er mva-registrert i Norge. Det betales mva fra første krone når Ola og Kari Nordmann handler i de VOEC-registrerte butikkene. Samtidig er det tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner.

      Utfordring: Tollfritaket medfører konkurransevridning, og rammer en allerede presset norsk tekstilhandel sterkt. En næring som sysselsetter hele 29 000 mennesker i Norge.

    • I skrivende stund er det over 1000 registrerte utenlandske nettbutikker i VOEC. Svært mange av disse virksomhetene selger tekstilvarer som klær og sportsartikler. Disse nyter godt av tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3 000 kr.

      Utfordring: Så lenge norske bedrifter må betale toll på tekstilvarer opp til 10,7 prosent er tollfrigrensen i VOEC til stor skade for den norske tekstilhandelsnæringen. 65 prosent av tekstilvarene handlet på nettet har en verdi mellom 350 og 3000 kr. 

    Løsning: Vi mener at regjeringen enten må fjerne tekstiltollen i sin helhet, eller fjerne utenlandske VOEC-registrerte nettbutikkers tollfritak opp til 3 000 kr.

  • : Tekstiltollen er subsidiering av utenlandske nettbutikker

    Den 1. april ble det innført en tollfri grense på varer med verdi opp til 3000 kroner når nordmenn handler tekstilvarer i utenlandske nettbutikker. Norske bedrifter må på sin side betale opptil 10,7 prosent toll på varene. Norske importører betalte i 2019 om lag 1 milliard kroner i tekstiltoll til staten.

    • Det er skuffende at regjeringen ikke gir norsk kleshandel like vilkår med sine utenlandske konkurrenter. Vi trenger rettferdige konkurransevilkår. I dag må norske klesbutikker betale tekstiltoll, mens utenlandske nettbutikker slipper, dermed får de norske aktørene mindre marginer eller høyere priser ut til kundene, sier Horneland Kristensen og fortsetter.
    • Vi ber om at regjeringen fjerner tekstiltollen. Dersom det ikke lar seg gjøre å fjerne hele tekstiltollen i statsbudsjettet for 2021, må regjeringen fjerne utenlandske nettbutikkers tollfritak. Dette bør skje så raskt som mulig av hensyn til norske bedrifter og arbeidsplasser. 
  • : Bortfall av grensehandel gir arbeidsplasser og milliardinntekter til Norge

    Fra midten av mars har grensehandelen nær opphørt på grunn av stengte grenser. Beregninger fra Menon Economics viser at et varig bortfall av grensehandel vil bety minst 12 mrd. kroner i økt omsetning for norske dagligvarebutikker og Vinmonopolet. Dette betyr 8 200 nye norske arbeidsplasser, og mer enn 3,7 milliarder kroner i økte inntekter til stat og kommuner i Norge.

    Spredningen av koronaviruset har ført til omfattende innreiserestriksjoner. Nordmenns mulighet for å grensehandle har i praksis falt bort. Samtidig har omsetningen i norske dagligvarebutikker og vinmonopolutsalg økt betydelig. Økningen er særlig stor i områder nærme svenskegrensen, og spesielt for typiske grense-handelsvarer.

    -         Stengte grenser viser oss i klartekst hvor mye Norge vanligvis taper på grensehandelen. Norsk økonomi er i en dyp og alvorlig krise. Vi har et akutt behov for å stimulere økonomien, og skape arbeidsplasser. Timingen har aldri vært mer riktig og viktig enn nå. Bremsing av grensehandelen er åpenbart den rette knappen å trykke på, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke handel.

    Den samlede omsetningen i norsk varehandel er betydelig høyere enn den som skjer i dagligvarehandelen og på Vinmonopolet. De samlede virkningene av bortfall av grensehandel er med andre ord langt større. Særavgifter knyttet til eksempelvis alkohol tobakk og sukkervarer er heller ikke medregnet, og vil komme i tillegg.

    Beregningene av bortfall av arbeidsplasser og verdiskaping er gjort på et konservativt grunnlag, og det reelle bildet er trolig langt høyere. Først og fremst tar analysen ikke hensyn til arbeidsplasser og verdiskaping i andre handelsbransjer enn dagligvarehandelen og på Vinmonopolet. Videre fanger den kun differansen i grensehandel mellom grensehandelsområdene og resten av Norge. Grensehandel skjer også i andre deler av landet, men dette er utelatt av analysen.

    Videre har det vært perioder med åpne grenser i perioden, i tillegg til at enkelte har valgt å grensehandle på tross av karantenekrav. Denne grensehandelen er også utelatt i analysen.

    Til sist fanger analysen ikke opp lagereffekten, siden mange som grensehandler hamstrer mer enn de trenger når de grensehandler. Dette illustrerer at kunnskapsnivået om grensehandelens faktiske størrelse er for svak.

    -  Regjeringen må innse at lavere avgifter på typiske grensehandelsvarer ikke er en utgiftspost, men snarere en inntektskilde når flommen av arbeidsplasser og verdiskaping snur tilbake til Norge. Samtidig er de på overtid med å levere et bedre kunnskapsnivå om hva nordmenn grensehandler, og hvordan det påvirker næringsliv, inntjening til staten og folkehelse. Vi forventer klare gjennomslag i det kommende statsbudsjettet, avslutter Andersen.


    Kilder:
    Menon publikasjon 89/2020: Effektene av stans i grensehandel med dagligvarer under koronakrisen. Beregningen er basert på faktiske omsetningstall i dagligvarebutikkene og Vinmonopolet, våren og sommeren 2020..

  • : Høy grensehandel siste 12 måneder på tross av stengte grenser

    Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at nordmenn grensehandlet for 9,7 milliarder kroner i 12-måneders perioden fra 3. kvartal 2019 til og med 2. kvartal 2020. På tross av at grensene stengte i midten av mars og nærmest har vært hermetisk lukket siden, var grensehandelen likevel på et nær tosifret milliardbeløp de siste 12 månedene. De siste månedenes begrensninger på dagreiser over svenskegrensen gjør at grensehandelen er tilbake på nivået fra 2010. Samtidig forteller norske butikker om rekordomsetning, og en rekke nye arbeidsplasser.

     - Stengte grenser viser oss i klartekst hvor mye Norge vanligvis taper på grensehandelen.  Vi kan ikke fortsette å sende arbeidsplasser og verdiskaping over grensen. Vi krever handling i kommende statsbudsjetter, og tar for gitt at grensehandel og norsk avgiftsnivå på grensehandelsutsatte varer står høyt på agendaen hos politikerne som starter forhandlinger om budsjettforliket i dag, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke handel.

    En pilotundersøkelse som SSB gjorde for september 2019, viser at grensehandelen trolig er langt høyere enn tidligere anslått. Pilotundersøkelsen viste at nordmenn grensehandlet for 2 milliarder kroner i september 2019.  Undersøkelsen viste også at halve grensehandelskurven består av varer som er tungt avgiftsbelagte i Norge.

     - Både tall fra svensk handel, og SSBs pilotundersøkelse viser at grensehandelen er langt høyere enn vi tidligere har trodd basert på den tradisjonelle målingen av grensehandelen. Selv når man legger SSBs konservative anslag til grunn og tar utgangspunkt i at grensehandelen nå i lengre tid med Korona-stengte grenser har vært svært begrenset, er den fortsatt like høy som for 10 år siden. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette, sier Andersen.

    Kunnskapsnivået om grensehandelens faktiske størrelse er for svak. Videre er det lite kunnskap om hva nordmenn faktisk handler i utlandet, og hvordan dette påvirker folkehelsemålene.

    - Regjeringen lovet allerede i 2018 gjennom Stortingsmeldingen «Handelsnæringen – når kunden alltid har nett»  å forbedre kunnskapsnivået om grensehandelen. To år etter er et årlig grensehandelsbarometer fremdeles ikke på plass. I tillegg savner vi kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker kostholdsutviklingen i Norge. I dag inkluderer statistikken over kostholdsutviklingen kun varer kjøpt i Norge. Tiden er overmoden for å få kunnskapen på plass, og grensehandelen under kontroll. Det vil både næringslivet, staten og folkehelsen tjene på, avslutter Andersen.

  • : Forventer handelsboom i Nord-Norge

    En ny rapport viser at handelen i norske butikker kan øke med nesten 7 milliarder kroner sommeren 2020, på grunn av koronarestriksjonene. Det tilsvarer sommerhandel for om lag 108 milliarder kroner. I 2019 utgjorde sommerhandelen hele 18,3 prosent av årets butikkomsetning i Nord-Norge. Det er nest høyest i landet, kun slått av Sørlandet.

    Rapporten som er utført av Kvarud Analyse, på oppdrag fra Virke, forventer at veksten i sommerhandelen i nord blir spesielt stor i år.

    − Nord-Norge er en fantastisk feriedestinasjon. I år skal mange nordmenn feriere i eget land. Da forventer vi at veksten ved de store reisedestinasjonene vil ta seg kraftig opp. Det er gode nyheter for handelsstanden i Nord-Norge, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør i Virke handel.

    Moskenes på topp

    Moskenes kommune i Nordland var den kommunen i hele landet hvor sommerhandelen utgjorde størst andel av årsomsetningen i 2019. Her dro butikkene inn hele 33,3 prosent av årsomsetningen igjennom sommermånedene.

    − Kommuner som Moskenes, som allerede har en god inntjening som følge av sommerhandelen kan troligvis glede seg over enda bedre tall sommeren 2020, sier Jachwitz Andersen.

    Men også for nærbutikkene utenfor de store feriedestinasjonene er det grunn til optimisme.

    − Vi forventer at mange også velger hjemmesommer i år. Det er positivt for den lokale kjøpmannen, sier Jachwitz Andersen.

    Grensehandel har skylden

    Selv om Virke gleder seg over prognosene for sommerhandelen, er det med en viss bismak.

    − Grunnen til at vi forventer en så høy vekst er at grensehandelen vil bli lavere i år enn på lenge. Det er et resultat av koronastengte grenser, og frykt for smitte. Det viser hvor mye verdiskaping som forsvinner ut av landet på grunn av grensehandelen, avslutter Jachwitz Andersen.

    Statistisk sentralbyrås tall for september 2019 viser at nordlendingene la igjen over 196 millioner kroner på grensehandel.

    SOMMERHANDEL (juli-august) 2019

    FYLKE

    Millioner kroner ekskl. mva.

    Andel av årsomsetning

    Rangering

    ØSTFOLD

    4 267

    17,8

    9

    AKERSHUS

    9 609

    16,6

    17

    OSLO

    9 768

    16,2

    18

    HEDMARK

    3 163

    17,8

    10

    OPPLAND

    3 455

    18,9

    5

    BUSKERUD

    4 554

    17,4

    14

    VESTFOLD

    4 107

    18,7

    6

    TELEMARK

    3 003

    18,7

    7

    AUST-AGDER

    2 258

    20,4

    1

    VEST-AGDER

    3 183

    19,0

    3

    ROGALAND

    6 844

    16,7

    16

    HORDALAND

    8 104

    17,3

    15

    SOGN OG FJORDANE

    1 887

    19,3

    2

    MØRE OG ROMSDAL

    4 208

    17,7

    12

    TRØNDELAG

    7 534

    17,8

    11

    NORDLAND

    4 430

    18,9

    4

    TROMS

    2 870

    17,5

    13

    FINNMARK

    1 297

    18,3

    8

    NORGE

    84 539

    17,6

    Østlandet

    41 925

    17,3

    Sørlandet

    5 440

    19,6

    Vestlandet

    21 043

    17,3

    Trøndelag

    7 534

    17,8

    Nord-Norge

    8 597

    18,3

    Kilde: Statistisk sentralbyrå/Kvarud Analyse

    SOMMERHANDEL (juli-august) 2019

    KOMMUNE

    FYLKE

    Andel av årsomsetning

    MOSKENES

    NORDLAND

    33,3

    AURLAND

    SOGN OG FJORDANE

    32,5

    FLAKSTAD

    NORDLAND

    30,4

    EIDFJORD

    HORDALAND

    29,1

    HVALER

    ØSTFOLD

    28,4

    DØNNA

    NORDLAND

    27,7

    LOM

    OPPLAND

    27,5

    NAMSSKOGAN

    TRØNDELAG

    26,8

    KRAGERØ

    TELEMARK

    26,5

    FINNØY

    ROGALAND

    26,4

    ENGERDAL

    HEDMARK

    26,4

    ULLENSVANG

    HORDALAND

    26,1

    HAMARØY

    NORDLAND

    26,1

    VEGA

    NORDLAND

    25,9

    RISØR

    AUST-AGDER

    25,7

    STRANDA

    MØRE OG ROMSDAL

    25,3

    ROAN

    TRØNDELAG

    25,2

    NISSEDAL

    TELEMARK

    25,2

    GILDESKÅL

    NORDLAND

    25,0

    TORSKEN

    TROMS

    24,7

    JONDAL

    HORDALAND

    24,7

    LEKA

    TRØNDELAG

    24,6

    HERØY

    NORDLAND

    24,5

    DOVRE

    OPPLAND

    24,5

    TYSNES

    HORDALAND

    24,3

    Kilde: Statistisk sentralbyrå/Kvarud Analyse

  • : Redusert avgift på mineralvann

    Avgiften på alkoholfrie drikkevarer reduseres tilbake til 2017-nivå med virkning fra 1. juli i år. 

    Mineralvann har etter avgiftsøkningen fra januar 2018 vært en viktig årsak til den store økningen i grensehandelen 2018-2020. Brus utgjør en stor del av handlekurven og fungerer dessuten som lokkevare og trekker opp den totale grensehandelen.

  • : Høy grensehandel tross reiserestriksjoner

    Grensen mellom Norge og Sverige har vært stengt siden 16. mars. Etter at Norge stengte grensene og innførte karantene for utenlandsreiser har det blitt bråstopp i grensehandelen. SSB understreker at grensehandelstallene er svært usikre, men anslår likevel at nordmenn handlet for 1,7 milliarder i første kvartal 2020.

    − Uten politiske grep og konkrete tiltak, vil grensehandelen komme tilbake med renter så snart grensene åpnes. Det siste vi trenger nå er å fortsatt eksportere arbeidsplasser, verdiskaping, og skatte- og avgiftsinntekter til utlandet, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke handel.

    Ifølge SSB var grensehandelen på svimlende 16 milliarder i 2019Grensehandelen har økt jevnt i mange år, godt hjulpet av at den norske regjeringen har økt avgiftsnivået.  

    − Stengte grenser mot Sverige har gitt norske grensehandelsutsatte virksomheter litt etterlengtet vind i seilene. Vi ser klart økt omsetning særlig i butikkene som ligger tett på svenskegrensen. Samtidig viser tall fra analyseselskapet Nielsen at omsetningen av særlig sjokolade, brus/mineralvann, snus og sigaretter har økt betydelig etter at reiserestriksjonene ble innført, fortsetter Andersen.

    Grensehandel koster Norge dyrt

    Ifølge Nielsen har 50 prosent av alle nordmenn handlet dagligvarer ved den norsk-svenske grensen i løpet av det siste året.

    − Hele landet grensehandler. Det er dyrt for Norge. SSB har i en tidligere undersøkelse vist at halve grensehandelskurven består av avgiftsbelagte varer. Det understreker hvor mye Norge taper på særavgifter alene, påpeker Andersen.

    − Om veksten i grensehandelen fortsetter slik den har gjort de siste årene, vil den doble seg frem til 2030 – fra et allerede svært høyt nivå. Tiden er overmoden for å ta politiske grep som får både handel og verdiskaping tilbake til Norge, avslutter Andersen.

    − Usikkerheten rundt tallene er altfor stor, så det haster å få på plass det etterlengtede grensehandelsbarometeret. Vi må få bedre kunnskap om hva folk kjøper på den andre siden av grensen. Dette ble lovet i stortingsmeldingen om handelen fra 2018 og regjeringen må nå komme på banen slik at dette arbeidet blir prioritert, avslutter Andersen.

  • : Styrket kontroll mot miljøfarlige produkter på nett og i butikk

    Klima- og miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet vil følge opp Virkes krav om å håndheve produktkravene ved utenlandsk netthandel. 

    Se mer her

  • : Bankene har satt i verk garantiordningen

    Finansnæringen bekrefter til Virke at lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter er operativ. Garantiordningen trådte i kraft 27. mars, etter at ESA godkjente ordningen 26. mars.

    Virke har likevel fått meldinger om at medlemmer ikke har fått lånetilbud med statsgarantien fordi enkelte banker har vært sene med å effektuere ordningen. Dette skal, etter det Virke får opplyst, nå være på plass, det vil si at bedrifter kan få innvilget lån hvor staten garanterer for 90 % av lånebeløpet til bedrifter som kvalifiserer for ordningen. 

    Regjeringen arbeider også på spreng med å utvide ordningen til å omfatte bedrifter med mer enn 250 ansatte, slik Virke har bedt om. Regjeringen varslet fredag 27.3. at utvidelse skal komme på plass de nærmeste dagene. På Finans Norges nettsider finner dere nyttig informasjon om låneordningen, forskriftene, samt forenklet låneavtale med standardisert informasjon.

    Les om lånegarantiordningen på Finans Norges nettside.

  • : Virke ber om kompensasjonstiltak etter dansk modell

    Virke foreslår at regjeringen innfører en generell kompensasjonsordning rettet mot virksomheter som har måttet stenge enten som følge av pålegg fra myndighetene, eller som følge av at myndighetene har bedt publikum om å holde seg borte.  Kompensasjonsløsningen må dekke virksomhetens faste kostnader; husleie mm. Virke jobber overfor regjeringen og i samarbeid med andre aktører for å få til en bredest mulig oppslutning om en modell om bygger på Danmarks løsning av 19. mars 2020.

    Les mer om Virkes kompensasjonstiltak

  • : Tiltak for norsk handel

    Vi har fått med oss regjeringen og Stortinget på mange tiltak, men det trengs mer for å komme ut av likviditetskrisen og sikre arbeidsplassene i tiden fremover. Dette er en gjengivelse av et notat sendt til regjeringen 19. mars, hvor vi innstendig ber om at regjeringen nå prioriterer følgende tiltak

  • : Virkes tiltak

    Virke har gitt regjeringen og Stortinget en rekke tiltak for å bekjempe likviditetskrisen som følge av koronaviruset.

    Her er en oversikt over tiltakene og status.

  • : Utleiere må bidra med reduserte leiekostnader

    Bransjene som er hardest rammet av nedstengning og etterspørselssvikt sliter med å betjene leiekontraktene sine. 

    Les et av Virkes utspill for å få utleierne med på dugnaden her

  • : Nye tall fra Virke: Handelen blør – mange frykter at de ikke overlever de neste to ukene

    Det er satt i verk en rekke tiltak for å hjelpe kriserammede bedrifter å komme igjennom koronakrisen. Her finner du de viktigste skatte- og avgiftstiltakene med datoer, permitteringstiltakene, låneordningen med statsgaranti – og ikke minst den ferske kompensasjonsordningen, som snart er på plass.

    Se mer