Barnehage- og utdanningspolitikk

Virke representerer hele utdanningsfeltet: barnehager, grunnskoler, videregående skoler, fagskoler, folkehøgskoler, høgskoler og vitenskapelige høgskoler. Til sammen utgjør dette mer enn 300 utdanningsinstitusjoner. Det gjør Virke til den hovedorganisasjonen som representerer bredden av ideell utdanning.

Virke mener

  • Vi er opptatt av de ulike utdanningsmiljøenes særpreg og arbeider for at våre barnehager og utdanningsinstitusjoner forblir et viktig alternativ, integrert i det samlede utdanningssystemet i Norge.

  • Virke har en egen utdanningspolitisk tenketank som dekker hele bredden av virksomhetene og drøfter de store spørsmålene innenfor utdanningsfeltet. Tenketankens utdanningspolitiske manifest kan leses her

Virkes utdanningspolitikk bygger på tre perspektiver:

  • Samfunnsperspektivet

    Som en hovedorganisasjon med et generelt ansvar for samfunnsutviklingen i landet, ser vi utdanningspolitikken i et overordnet samfunnsmessig perspektiv. Det formelle utdanningssystemet har et ansvar for arbeidslivets, samfunnets og det enkelte individs kompetanse. Utdanningsinstitusjonene er del av et økosystem hvor de er viktige aktører i et gjensidig samspill med samfunnet omkring. Det formelle utdanningssystemet er også i seg selv et økosystem hvor alle typer og nivåer av utdanning henger sammen og er avhengig av hverandre.

  • Arbeidslivsperspektivet

    Som en arbeidsgiverorganisasjon er vi spesielt opptatt av utdanningenes rolle for arbeidslivets kompetanseforsyning. Dette handler ikke bare om riktig dimensjonering, men i like høy grad om å ivareta et mangfold av talenter og utvikle evnen til å lære på ulike måter. Skole og arbeidsliv må knyttes sammen på en mer systematisk og målrettet måte. I det ligger det både at utdanning og arbeidsliv som systemer må kobles bedre sammen, men også at det enkelte menneske skal oppleve en nær sammenheng mellom læringsinnhold og læringsformer i skolen
    og i arbeidslivet.

  • Individperspektivet

    Muligheten for den enkelte til å oppleve mestring, utvikle sine evner og anlegg og oppleve et meningsfylt utdannings- og arbeidsliv. Disse perspektivene må utvikles hver for seg, men de henger også tett sammen. De overordnede perspektivene med utdanning som et økosystem og utvikling av en arbeidslivsnær utdanning vil i en gjensidig utviklingsprosess bidra til et samfunn med nødvendig endringstakt for høy sysselsetting og produktivitet. Virke er overbevist om at en god utdanningspolitikk for arbeidslivet er god politikk også for samfunnet og individet.

Utdanningspolitisk manifest

Virkes utdanningspolitiske manifest handler om kvalitet i det formelle utdanningssystemet, og kvaliteten på de kandidatene som virksomhetene rekrutterer derfra. Manifestet er utarbeidet i Virkes utdanningspolitiske tenketank. Denne tenketanken består av personer som representerer bredden av utdanningstilbydere som er medlemmer i Virke: grunn- og videregående opplæring, folkehøgskoler, spesialundervisning, nettundervisning, fagskoler og høgskoler.

I ti punkter presenterer manifestet:

  • Virkes grunnleggende tenkning om utdanningspolitikk
  • Viktige temaer i utdanningspolitikken Virke vil ha på den politiske dagsorden
  • Noen aktuelle Virke-innspill til pågående politiske diskusjoner og prosesser

Virkes 10 punkter til utdanningsmyndigheter og politikere

  • 1. Utdanningspolitikken må forankres i et helhetlig og inkluderende menneskesyn

    Virke legger til grunn at all utdanning reflekterer et menneskesyn. Det er derfor viktig å bevisst forankre utdanningspolitikken i et menneskesyn med respekt for det enkelte individs menneskeverd og utvikling. Vi tror dette synet deles av mange både innenfor og utenfor det formelle utdanningssystemet. Derfor er det desto viktigere å ha en høy bevissthet om hvordan vi kan bli enda bedre på å realisere dette slik at dette preger hverdagen til elever, studenter og undervisere. For å lykkes er det samtidig viktig at dette preger politikeres og myndigheters ansvar for formålstjenlige lover, forskrifter og reguleringer.

    Så hva betyr det? Vi mener følgende fire punkter er avgjørende:

    • At alle skal ha mulighet til relevant og meningsfylt læring og aktivitet hver dag
    • At det stilles klare forventninger til den enkelte om å utvikle sine evner og talenter
    • At alle vurderinger og målinger som innføres skal bidra til å styrke den enkeltes utvikling
    • At vi må finne en god balanse mellom tillit og reguleringer

    Dette er grunnleggende for virksomhetenes evne til verdiskaping og produktivitet, og vi mener det også må være grunnleggende for utdanningene.

    Vi mener det er en klar sammenheng mellom menneskesyn og læringssyn.

    Det er for mange som ikke opplever «relevant og meningsfylt læring hver dag». Vi tenker ikke bare på elever og studenter, men også på de som underviser. Det er ambisiøst å legge lista på «hver dag», men det holder ikke med noen spredte aktiviteter som skal ivareta dette. Det er dette som skal prege utdanningshverdagen. Virke mener kvaliteten i utdanningssystemet viser seg og skal måles på akkurat denne muligheten til relevant og meningsfylt læring hver dag.

    At den enkelte skal oppleve meningsfylt læring betyr ikke at alle skal ha en rett til alltid å gjøre akkurat det de har lyst til. Det handler om å se og bli sett. Å ta det enkelte menneske på alvor i en utdanningssituasjon er å møte det med oppmerksomhet og krav om å bruke mulighetene for utvikling av evner og talenter. Et inkluderende menneskesyn innebærer vilje til å gi alle likeverdige muligheter til utvikling og læring. Det handler ikke bare om kunnskap og fag, men i stor grad også om kultur og sosiale fellesskap.

    I alle «systemer» er det en iboende fare for at systemet i seg selv blir viktigere enn individene. Det er en krevende balanse å skulle ivareta individuelle krav til best mulig læring og utvikling på den ene siden og bruke mye ressurser på føringene fra myndigheter og politikere om å måle individenes læring og utvikling på systemnivå. Det er derfor viktig å sikre at målinger faktisk styrker individenes muligheter for læring og utvikling og ikke bare bidrar til utvikling av systemet.

    Begrepsbruk er viktig signal om vektlegging og perspektiv:

    Et eksempel er valg av begrepene «drop-outs», «bortvelgere» eller «push-outs» som sier noe om det er systemet eller individet som svikter? «Drop-outs» signaliserer at det er eleven som svikter skolen. «Bortvelgere» signaliserer at individet tar et ansvar når systemet svikter. «Push-outs» gir assosiasjoner til et system som i praksis støter ut de som ikke passer inn.

    Respekt for det enkelte individs menneskeverd og utvikling innebærer også en klar ambisjon om et bærekraftig samfunn. Utdanningene skal bidra til dette, og samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet må ha en tydelig målsetting om å bidra til bærekraft i samfunns- og arbeidsliv.

     Virke mener de ni punktene nedenfor i manifestet er de viktigste for å realisere at det menneskesyn og læringssyn vi skisserer her blir utdanningshverdagen i det nasjonale utdanningssystemet. Det betyr også å styre ressursbruken slik at dette kan bli en realitet.

  • 2. De private utdanningsinstitusjonene skal være en likeverdig del av det nasjonale utdanningssystemet

    Det private bidraget til utdannings-Norge er å være en ekstra dimensjon i utdanningssystemet. De private utdanningene har en lang tradisjon for å bidra til nyskaping og mangfold i det nasjonale utdanningstilbudet. For de private er det viktig ikke primært å være en konkurrent eller en motkraft til de offentlige, men å være integrerte medspillere i utviklingen av et felles nasjonalt utdanningssystem. Når vi ser utdanning som et økosystem blir synergien mellom privat og offentlig en avgjørende faktor for kvalitet og utvikling.

    Virke opplever at private utdanningstilbyderne er godtatt og akseptert på alle nivåer i utdanningssystemet, men at anerkjennelsen av de private varierer mellom nivåene. I høyere utdanning er det stor grad av likeverdighet, med felles sektormål for alle og like muligheter til å sette egne virksomhetsmål.

    Virke opplever at det særlig er på grunnskolenivået at anerkjennelsen av det private bidraget blir problematisk. Det fremstilles av og til som om de private undergraver eller motarbeider «fellesskolen». Virkes politikk bygger tvert imot på at den norske «fellesskolen» eller «enhetsskolen» er summen av det offentlige og det private.

    Hvis vi måler det private bidraget i det prosentvise antallet av elevene/studentene som går på private skoler blir bildet følgende (tall fra 2017):

    • Grunnskoler – 3.6 %
    • Videregående skoler – 8 %
    • Folkehøyskoler – 90 %
    • Fagskoler - 48 %
    • Høgskoler – 16 %

    Vi ser at det er store variasjoner innenfor de ulike nivåene i utdanningssystemet. I den obligatoriske utdanningen utgjør de private det laveste prosentvise bidraget, mens i høyere yrkesfaglig utdanning er det private tilbudet like stort som det offentlige.

    Generelt kan vi se det private bidraget i tre perspektiver:

    I et pedagogisk perspektiv: Det går viktige impulser fra private skolers pedagogiske tenkning inn i det offentlige skoleverket. De private kan også utfordre på en positiv måte gjennom bidrag til diskusjonen om kvalitet og relevans i utdanninger gjennom egen praksis.

    I et samfunnsperspektiv: Private utdanningsinstitusjoner er viktig for mange lokalsamfunn og for ulike organisasjoner i frivillig/ideell sektor. Private skoler inkluderer ofte et frivillig engasjement, og er med på å bygge samfunnet og sikre bosetting i små lokalsamfunn. Vi ser også at private skoler er en vesentlig bidragsyter i å redusere bortvalg fra utdanningssystemet.

    I et individperspektiv: Det private bidraget gir frihet til elever og foresatte til å velge læringsmiljø som passer best. De gir lærere og elever mulighet til å velge læringsmiljø basert på tydelige verdier og/eller pedagogikk.

    Virke mener det er en positiv utfordring for myndigheter og politikere å sikre en bredde i utdanningstilbudet som reflekterer mangfoldet i befolkningen. For å lykkes i dette må det blant annet skapes en god balanse mellom tillit og kontroll. Det betyr at utdanningspolitikken må utformes i den hensikt å skulle bidra til å styrke mangfoldet og gi best mulig rammevilkår

  • 3. Det nasjonale utdanningssystemet skal ha høy kvalitet og tilfredsstille formålet for alle typer utdanning

    Alle læringsveier som tilbys elever og studenter skal ha høy kvalitet. Vi har noen hovedveier som delvis går sammen og delvis går parallelt; den generelle, den yrkesfaglige, den akademiske, den spesialtilpassede og den nettbaserte. Vi skal sørge for at disse veiene vedlikeholdes og utbedres, og er like «kjørbare» alle sammen.

    I den helhetlige tenkningen om utdanning som økosystem ligger det en utfordring å kunne se også fordeling av ressurser i dette perspektivet og ikke som fragmenterte budsjettposter i adskilte kapitler. Vi mener det er et spesielt behov for å synliggjøre spesialundervisning og nettbasert opplæring som en integrert del av utdanningssystemet og ta en vurdering av om det bevilges tilstrekkelig med ressurser til å opprettholde god standard i disse læringsveiene. Læringsutbytte og utviklingsmuligheter på disse områdene er også et viktig mål på kvalitet i utdanningssystemet.

    Utdanningenes innhold er gjenstand for stor politisk interesse. Virke mener myndigheter og politikere må prioritere mer oppmerksomhet på de økonomiske og faglige ressurser som må til for å gi god kvalitet til den enkeltes opplæring. Målet må være å lykkes med å frigjøre alles potensiale for læring og mestring i alle typer utdanning.

    Virke vil understreke utfordringen med å sørge for at anerkjente pedagogiske retninger får rammer for å tilby sin alternative pedagogikk med høy kvalitet og tilfredsstille formålet med utdanningene.

  • 4. Vi må sikre likeverd mellom yrkesrettet og generell/akademisk utdanning

    Vi har ikke full likeverdighet mellom elevenes og studentenes muligheter til læringsveier gjennom utdanningssystemet. Det er en spesiell utfordring at vi har laget det yrkesfaglige løpet som en avstikker fra den akademiske hovedveien. Når elevene velger utdanningsprogram i videregående er selvfølgelig muligheten der til å gå over i et yrkesfaglig utdanningsløp, men det er ingen tvil om at grunnskolen prioriterer å forberede elevene for det studiespesialiserende løpet. Virke mener det må tas en grundig gjennomgang av hva elevene blir målt på underveis og ved avslutning av grunnskolen og hvordan ulike fagområder vektlegges i undervisningen og elevvurderingen. Alle sider i kompetansetrekanten må vektlegges på en balansert måte og gi et helhetlig bilde av elevens kompetanse – kunnskap/forståelse, ferdigheter og holdninger/verdier.

    Vi er overbevist om at et utdanningssystem som baseres på en likeverdighet mellom læringsveiene vil bidra til at større mestringsfølelse hos flere, og være positivt bidrag i dagens situasjon hvor mange unge sliter med psykiske helseplager og dårlig gjennomføringsevne.

    Vi mener målet for utdanningspolitikken må dreies fra å få så mange som mulig til å ta høyere akademisk utdanning, til at alle skal få muligheten til å komme inn i arbeidslivet med rett kompetanse til rett tid.

    Det målet krever vesentlig endring i den utdannings- og karriereveiledningen vi har i dag. Først og fremst må karriereveiledere og rådgivere ha kompetanse til å snakke like tydelig og positivt om både den yrkesfaglige utdanningsveien og den generelle og akademiske veien. En forutsetning for å lykkes med det er å sikre en god og oppdatert kjennskap til alle deler av arbeidslivet og spesielt styrke kunnskapen om de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og høyere yrkesfaglig utdanning.

    Likeverdigheten må også komme til uttrykk gjennom like gode overganger fra generell/akademisk utdanning til yrkesfaglig som overganger den motsatte veien.

  • 5. Utdanningstilbydere må ta ansvar for livslang læring

    Livslang læring er ikke bare læring utenfor det formelle utdanningssystemet. En strategi som fremmer livslang læring er avhengig av at også utdanningssystemet har gode ordninger og systemer for dette, og at det samtidig er god forståelse og verdsetting av læringen som skjer utenfor den formelle utdanningen. Utdanningstilbyderne må ta ansvar for at den rollen de har i økosystemet for utdanning også omfatter tilbud for ikke-ordinære elever og studenter. Dette gjelder for alle nivåer og typer av utdanning.

    Det må satses på god praksis og riktige insentiver for opptak på grunnlag av realkompetanse. Gode systemer og god kompetanse på verdsetting av tidligere læring, uansett hvor den har funnet sted, er avgjørende for å gjøre utdanningene fleksible og tilgjengelige. Det må være en reell mulighet å kvalifisere for opptak til eller få godkjent deler av et studium på grunnlag av realkompetansevurdering.

     Myndigheter og politikere må ha mer oppmerksomhet på å styrke verdsetting av erfaringsbasert kompetanse. Det må settes inn mer ressurser på yrkesprøving for å vurdere realkompetanse.

    Det må investeres tilstrekkelig ressurser for at det formelle utdanningssystemet aktivt skal bidra til livslang læring. Individers evne til å betale skal ikke være et kriterium for å bli realkompetansevurdert. Institusjoner skal ikke miste inntekter fordi de gir noen mulighet til å ta et studium på kortere tid.

    Utdanningspolitikken har hatt som premiss at alle ordninger primært skal motivere elever og studenter til å gjennomføre utdanningen på normert tid. Konsekvensen er at ordninger for de som går inn og ut av systemet blir dårligere enn nødvendig, f.eks. aldersgrense for realkompetansevurdering, egenbetaling hvis man ikke har rett til realkompetansevurdering, rigide regler i Statens Lånekasse.

    Økt sentralisering av utdanningsinstitusjoner gir utfordringer for tilgjengeligheten til livslang læring. Dette forsterker nødvendigheten av å fremme fleksible og tilgjengelige tilbud.

    Samtidig som det er viktig å ivareta desentraliserte utdanningstilbud, vil vi understreke at nettbasert opplæring er avgjørende i et system for livslang læring. Det må satses tilstrekkelig med ressurser på å utvikle god nettpedagogikk. Stedbasert og nettbasert opplæring er deler av samme økosystem og utfyller hverandre. Nettbasert opplæring er for mange eneste muligheten for å ha tilgang til utdanning.

  • 6. Utdanningstilbydere må drive utviklingsarbeid

    Utdanningsinstitusjoner på alle nivåer bør ha et krav om å delta i nettverk både med lokalt, nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Myndighetene må sørge for at det tilrettelegges for deltakelsen i nettverk. Å delta i relevante og aktive nettverk er viktig både for å lære av andres utdanningspraksis. Det er også viktig for å sikre relevans og kvalitet i tilbudet til elever og studenter som tar deler av utdanningen i arbeidslivet eller i utlandet. Private utdanningsinstitusjoner har tradisjonelt hatt en aktiv bruk av gode nettverk, både nasjonalt, nordisk og internasjonalt, for å utvikle gode utdanningstilbud.

    Virke mener at utdanningstilbydere i større grad må samspille med og også lære av kompetansemiljøer utenfor skolen. Det kan være frivillige organisasjoner og virksomheter i nærmiljøet, men også nasjonalt og internasjonalt. 

    Læring finner sted på mange arenaer. Skolen må legge bedre til rette for at elever og studenter kan møte store og mangfoldige kompetansemiljøer i arbeidslivet og samfunnslivet. Virke mener det gir en klar merverdi å integrere denne læringen i utdanningene og bruke disse læringsarenaene aktivt i elevenes/studentenes kompetansebygging.

    Virke ønsker en gjennomgang av eksisterende skatteregler og godkjenningsordninger for støtte til utveksling og utviklingsarbeid, som et viktig tiltak for å fremme læring gjennom nettverk med andre utdanningsinstitusjoner. Regelverket for godkjenning av opphold for utenlandske elever/studenter må forenkles for å fremme internasjonalisering i utdanningene.

  • 7. Utdanningene må i langt større grad enn i dag bygge opp tverrfaglig kompetanse

    I fremtiden må det være kompetansebygging og tverrfaglighet som legges til grunn for organisering og progresjon i læringsprosessen. I dagens situasjon er det fagene og faghierarkiet som er det grunnleggende prinsippet for tidsbruk, organisering av læring, opptak til lærerutdanning, karrieremuligheter, osv. Vi må greie å skape en endring både i den grunnleggende tenkningen og i praksis, og samtidig ivareta verdien av faglig fordypning.

    Ludvigsen-utvalgets rapport om «Fremtidens skole» (NOU2015:8) understreker det samme når de skriver at «fagene strukturerer innholdet i dag, men det finnes andre måter å organisere innholdet på enn i fag.»

    I arbeidslivet organiseres læring etter hvilke kompetanser det er behov for, og så setter man sammen ulike fag og ferdighetstrening som til sammen gir disse kompetansene. Skolen må prioritere mer tverrfaglig kompetansebygging. Det må utvikles et felles kompetansespråk og god kommunikasjon mellom utdanning og arbeidsliv om kompetansebehov.

    Vi må få en tydeligere sammenheng mellom de kompetansene utdanningssystemet bygger opp og de kompetansene som er viktige i arbeidslivet. Virksomheter og skoler må kunne snakke sammen om kompetanse og forstå hverandre. Vi tror det settes opp en høyere barriere enn nødvendig mellom arbeidslivet og utdanningene, hvor begge parter er redde for å bli for mye påvirket av den andre. Det er mye felles tenkning om kompetanse og kompetansebehov, men det krever en innsats fra alle involverte aktører for å etablere en gjennomgående kompetansetenkning som binder utdanning og arbeidsliv sammen.

    Et godt eksempel fra yrkesopplæringen er å opprette lærings- og utviklingsteam (LUT) innenfor en bransje, f.eks. helse. LUT kan være en felles møtearena for skolen, lærebedriften, opplæringskontoret og prøvenemnda. Dette er med på å sikre sammenheng og felles forventninger underveis i utdanningsløpet.

    Lærerutdanningene er en nøkkel for å realisere mer tverrfaglig læring i skolen på en god måte. En mer fagovergripende organisering av skolen står i motsetning til en stadig mer spesialisert lærerutdanning basert på dybde og spesialistkrav i enkeltfag. Fagspesialiseringen innenfor lærerutdanningene gjør det krevende å prioritere tverrfaglighet i undervisningshverdagen. Spesialiseringen medfører også at mange lærere må være involvert i en tverrfaglig kompetansebygging, noe som krever en institusjonsstruktur med store enheter. Det er derfor avgjørende at lærerutdanningene også organiseres for å fremme tverrfaglig undervisning.

    For å lykkes i å skape en mer arbeidslivsnær utdanning, mener Virke at politikken må være fokusert på rammebetingelser og bygge på tillit. Målstyring må rettes mot tverrfaglige læringsutbytter, og undervisningspersonalet må ha mulighet til en grunnutdanning og kompetansebygging som i større grad bruker arbeidslivets kompetansetenkning og -behov som referanse.

  • 8. Utdanningsinstitusjonene må ta ansvar for like gode læringsmuligheter for alle

    Vi lærer på forskjellig måte. Arbeidslivet trenger at alle får utvikle sine talenter uavhengig av hvordan de lærer best. Det krever nytenkning om bruk av undervisningsformer og om fysisk tilrettelegging av læringsarenaene for ulike typer læring. En arbeidslivsnær utdanning krever mer oppmerksomhet og vilje til å lage læringsarenaer i utdanningene som ivaretar både hode og hender, følelser og intellekt.

     I det nasjonale utdanningssystemet skal alle ha mulighet til å nå oppsatte kompetansemål uavhengig av læringsstil.

     For å lykkes med dette er det nødvendig at lærerutdanningene bygger den nødvendige kompetansen i å forstå hvordan og hvorfor en tilrettelegger for like gode læringsmuligheter for alle.

     Virke vil ha en nytenkning i utdanningspolitikken om bruk av undervisningsformer og om ressursbruk for fysisk tilrettelegging av læringsarenaene for ulike typer læring. Vi tror mange ønsker dette velkommen, og det må derfor være en ambisjon å sette i verk konkrete tiltak for å endre tradisjonelle prioriteringer både i politikken og i utdanningsinstitusjonene.

  • 9. Samarbeidet mellom arbeidsliv og utdanning må bli mer systematisk og integrert i utdanningene

    Hvis det formelle utdanningssystemet skal kunne oppfylle sin rolle i å møte arbeidslivets kompetansebehov, må vi være realistiske med tanke på hvilken endringstakt som er mulig i utdanningene. Et stort utdanningssystem kan aldri holde samme endringstakt som arbeidslivet, ogderfor må vi skape mer systematiske og målrettede former for samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning, mellom utdanningsinstitusjoner og virksomheter.

    Vi må skape møteplasser hvor utdanningene kan følge utviklingen i arbeidslivet, og hvor vi i fellesskap kan finne ut hva som læres best i skolen og hva elevene bør få lære i arbeidslivet gjennom praksisperioder.

    Skal vi skape forståelse for arbeidslivets kompetansetenkning og forberede elever og studenter for arbeidslivet, må entreprenørskap og praksis i arbeidslivet bli enda viktigere i skolen og få mer plass. Selvinnsikt, vilje til å ta risiko, tenke nytt, kritisk tenkning, etisk refleksjon og evne til endring er grunnleggende i arbeidslivet. Det er viktig å skape rom for å feile og lære av det. Elever og studenter må få trene mer på kreativ problemløsning, kritisk tenkning og løse oppgaver på sin egen måte. Arbeidspraksis må ligge i alle utdanningsprogrammer for å sikre arbeidslivsrelevans i opplæringen, for å styrke kvaliteten i læringsutbyttet og for å gjøre overgangen mellom utdanning og arbeidsliv så god som mulig.

    Det må være en funksjon som arbeidslivskoordinator på alle skoler. Ildsjeler er flott, men samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må ha et mye mer systematisk grunnlag. Virke har lansert forslaget om en funksjon i skolen som arbeidslivskoordinator. Denne funksjonen legges til en av skolens ansatte og skal sørge for at samspillet mellom skole og arbeidsliv blir målrettet, får høy kvalitet og blir koordinert. Den skal koordinere internt alle aktiviteter som inkluderer arbeidslivet og koordinatoren er kontaktpersonen for arbeidslivet på skolen. Funksjonen innebærer også å ha kjennskap til kompetansebehovene ute i virksomhetene.

    Utdanning og kjedeskoler/internopplæring må kobles sammen. Bransjeskoler, kjedeskoler og andre typer internopplæring i arbeidslivet er målrettet på mestring av reelle arbeidsoppgaver og funksjoner. Vi må ha en tettere interaksjon og fleksibilitet i bruk av både skole og arbeidsliv som læringsarena. Dette krever samarbeidskompetanse hos alle aktører, og det forutsetter at utdanningsinstitusjoner og virksomheter anerkjennes som likeverdige læringsarenaer. For elever og studenter vil det å kunne få en utdanning som setter sammen det beste fra to verdener, gi mer kvalitet, relevans og inspirasjon i læringen.

    Vekslingsmodellen i fag- og yrkesopplæringen kan utvikles videre. Et bedre samspill mellom utdanningsinstitusjoner og virksomheter kan gi nye muligheter også for integrering og for overganger mellom utdanninger og arbeidsliv.

    Mange virksomheter strekker seg langt for å være en god samarbeidspartner for utdanningsinstitusjonene. Men det er et alvorlig misforhold mellom de forventningene myndigheter og politikere har til bruk av virksomhetene som læringsarena og de ressursene som bevilges til virksomhetenes deltakelse. Dette må rettes opp for å kunne involvere flere virksomheter og sikre stabile samarbeidsrelasjoner.

  • 10. Vi må ha tre likeverdige typer høyere utdanning med tydelig egenart og gode overgangsmuligheter

    Virke mener at det nasjonale utdanningssystemet på nivåene over videregående opplæring trenger tre ulike og likeverdige typer utdanning: Yrkesfaglig, profesjonsrettet og disiplinorientert akademisk utdanning. Arbeidslivet trenger høy kvalitet på alle tre typer utdanning. For å få til det kreves en tydeligere politikk på hvordan egenarten i disse utdanningene skal styrkes og hvilken rolle de ulike typene utdanning skal ha for kompetanseforsyningen i arbeidslivet. Ressursfordelingen mellom de tre utdanningstypene må gjennomgås.

    Profesjons- og disiplinorienterte utdanninger er omfattet av samme lovverk og finansieringsmodell, og uavhengig av eierskap til utdanningsinstitusjonene. Dette mener vi er en styrke som må ivaretas. Virke mener det kreves spesielt en gjennomtenkning av de profesjonsrettede utdanningenes rolle og innhold. Både i forhold til de høyere yrkesfaglige utdanningene, og som en viktig del i den nye strukturen i høyere utdanning med mange universiteter og få høyskoler.

    De høyere yrkesfaglige utdanningene som fagskolene gir må være et satsingsområde fremover for å møte arbeidslivets behov for kompetanse. Virke mener det er viktig å utvikle et lovverk og en finansieringsmodell som ivaretar alle fagområder og er uavhengig av eierskap til utdanningsinstitusjonene.

Siste oppdateringer

  • : Rekruttering av menn til barnehagelærerutdanningen

    Virke er invitert til innspillsmøte med Kulturdepartementet om rekruttering av menn til barnehagelærerutdanningen 24.august.

    Send gjerne innspill på følgende spørsmål til atw@virke.no før 14.august:

    • Hva er de gode tiltakene for å rekruttere (og beholde) flere menn til sektoren?
    • Hvilke nye tiltak bør iverksettes?
    • Hvilke eksisterende tiltak bør styrkes eller utvides?
    • Hvilke aktører må/bør være involvert i tiltakene?
  • : Ønsker innspill

    Virke er invitert til to ulike innspillsmøter om følgende problemstillinger i august:

    • Rekruttering av gutter og menn til helse- og omsorgssektoren
    • Rekruttering av jenter til teknologiutdanninger
    • Rekruttering til grunnskolelærerutdanningen.

    Har dere innspill til spørsmålene så send dem gjerne til atw@virke.no innen 14. august 2020.

    • Hvilke nye tiltak bør iverksettes?
    • Hvilke eksisterende tiltak bør styrkes eller utvides?
    • Hvilke aktører må/bør være involvert i tiltak og organisering av tiltak?
    • Hva skal til for å lykkes med tiltakene?
    • Gode ideer til tiltak
  • : Ny opplæringslov – høringssvar

    Virke har sendt høringssvar til forslag til ny opplæringslov. Forslaget legger opp til å få en mer brukervennlig lov. I tillegg har vi understreket at hensynet til friskoleloven må inngå i vurderingene av ny opplæringslov og understreket viktigheten av trepartssamarbeidet og opplæringskontorenes rolle. 

    Les Virkes høringssvar her

  • : «Med rett til å mestre. Ny struktur og innhold i videregående opplæring» - høringssvar

    Virke har sendt svar på de 107 forslagene til endringer og tiltak i ny videregående opplæring. Virke mener at utdanningssystemet må baseres på likeverd mellom læringsveiene og slutter seg til utvalgets forslag om rett til å fullføre med sluttkompetanse. Vi støtter målet om å bygge en utdanning som hjelper elevene til å gjennomføre opplæring som gjør dem kvalifiserte for videre utdanning og arbeidsliv og bli en aktiv deltaker i samfunnet.

    Les Virkes høringssvar her

  • : Stortingshøring om Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

    I høringen understreket Virke at det er viktig at stortinget slår fast at barn og unge i private barnehager og ideelle friskoler som har spesped-behov skal ha et like godt tilbud som barn i offentlige tilbud. Slik oppleves det ikke i dag. I tillegg er det viktig at skoler godkjent for funksjonshemmede med synlige eller usynlige hemminger hegnes om som særlig viktige kompetansemiljøer der elevene kan føle seg som alle andre.

    Meldingen framhever at de ønsker en skolefritidsordning for alle. Siden de ideelle friskolene i dag ikke får tilskudd til å drive SFO mener vi at de ideelle friskolenes SFO-er må inkluderes i tilskuddsordningen.

    Pga teknisk feil ved Stortingets opptak får vi ikke lagt ut lenke. Ved ønske om å få tilsendt høringsnotatet, kontakt fagsjef Anne Tingelstad Wøien, atw@virke.no

  • : Regjeringen forenkler regelverket om realkompetansevurdering

    Virke har jobbet for å endre regelverket om realkompetansevurdering, og det er bra at regjeringen foreslår å endre friskoleloven § 3-1 slik at departementet i forskrift kan gi unntak fra kravet om realkompetansevurdering for inntak til friskoler. 

    Forslaget vil bidra til å gjøre det enklere for voksne å bli tatt inn som elev på en friskole og dermed gi økte muligheter for at flere kan fullføre og bestå videregående opplæring.

    Les høringsnotatet her

  • : Svar på høring om rapportering av barn i private barnehager

    Forslag til endring i forskrift om tilskudd til private barnehager §12. Endringen innebærer en absolutt dato – 15. januar – for når barn senest må ha avtalt oppstart i en privat barnehage for å kunne rapporteres i årsrapporteringen i BASIL. 

    Vi støtter forslaget ettersom regelverket har vært oppfattet og praktisert ulikt. Det er uheldig ettersom rapporteringen danner grunnlag for tildeling av tilskudd. Barnetallet som rapporteres bør i størst mulig grad representere aktiviteten i barnehagen gjennom året.

    Les  vårt høringssvar her

    Les alle høringssvar her

  • : Høring i Utdannings- og forskningskomiteen om statsbudsjett for 2020

    I Virkes innspill til komiteen ble følgende temaer tatt opp:

    Behov for mer likebehandling av elever med spesialpedagogiske behov, finansiering av SFO/AKS-tilbud for elever i friskoler, øke tilskuddet til naturbruksskolene, likebehandling av elever i toppidrettsgymnas, øke kapital- og husleietilskuddet, øke tilskudd til bemanningsnorm i barnehage samt sette et måltall for antall ideelle barnehager, midler til etter- og videreutdanning for folkehøgskolelærere, innføre rentekompensasjonsordning for finansiering av bygg i private høyskoler, skjerme finansieringsordningen for kunstfagskolene, opprette eget organ for å ivareta læring i arbeidslivet, innføre nytt bransjeprogram med «Balansekunst» i varehandelen og sykehjemsektoren og øke bevilgningene til innkjøp av læremidler ifb fagfornyelsen.

    Høringsprogrammet finner du  her

    Se video fra høringen her