Mennesker sett ovenfra

Populasjon, utvalg og vekting

Populasjon, utvalg, vekting og feilmarginer. Hva betyr det? Les mer om de mest brukte begrepene knyttet til meningsmålinger her

Populasjonen

Populasjonen for en undersøkelse er alle objekter som analysen skal si noe om. I politiske meningsmålinger er populasjonen norske velgere. Fordi det vil være praktisk umulig å intervjue alle norske velgere, må man begrense seg til å intervjue et utvalg av velgerne. Et utvalg er en andel av populasjonen som brukes for å representere hele populasjonen, altså en form for stikkprøve. Å trekke konklusjoner om populasjonen på grunnlag av kunnskap om utvalget kaller vi gjerne statistisk generalisering.

Å bruke et utvalg fremfor hele populasjonen kan skape forskjeller mellom virkeligheten og resultatet som kommer frem av utvalget. For å minimere disse forskjellene er det vanlig å etterstrebe at utvalgene er representative for populasjonen. Dette vil si at utvalget gjenspeiler populasjonen på en så korrekt måte som mulig, gjerne med hensyn til viktige demografiske kjennetegn som kjønn, alder og/eller bosted. I politiske meningsmålinger benytter man som regel vekting av dataene etter at målingen er tatt opp. Man tar da utgangspunkt i offisiell oppdatert befolkningsstatistikk, og gir svarene en vekt som gir en representasjon i utvalget tilsvarende den som faktisk gjelder i populasjonen man undersøker. I politiske meningsmålinger er det også vanlig å vekte på tidligere målinger eller forrige valgresultat. Dette kalles politisk vekting.

Feilmarginer

Feilmarginer forteller noe om påliteligheten til et tall, og er et uttrykk for usikkerheten som finnes ved alle utvalgsundersøkelser. Dette i forlengelsen av at man ikke avkrever alle i populasjonen et svar, men bare spør et utvalg av personene i populasjonen og generaliserer funnene med utgangspunkt i tilgjengelige svar. Feilmarginen varierer med antall intervjuer og svarfordelingen. En generell regel er at feilmarginen blir mindre når vi øker antall intervjuer. Flere svar gir oss med andre ord økt sikkerhet for at undersøkelsen gir et korrekt bilde av hva populasjonen som helhet faktisk mener.

Det er svært viktig å være oppmerksom på feilmarginer ved politiske meningsmålinger. Følgende eksempel illustrerer dette: Dersom Arbeiderpartiet oppnå 30 prosent oppslutning på en måling der man har spurt 1000 velgere, er feilmarginen på omtrent 3 prosentpoeng. Dette betyr at oppslutningen om Ap ligger et sted mellom 27 % og 33 %. De fleste undersøkelser opererer med et signifikansnivå på 95 %, noe som betyr at det er 95 % sannsynlighet for at tallet ligger innenfor feilmarginen. Statistisk sett vil derfor den reelle oppslutningen om Ap ligge utenfor den nevnte feilmarginen i 1 av 20 undersøkelser.

Feilmarginen er mindre for små partier. Allikevel er den stor nok til at man skal være forsiktig med å konkludere med at et parti egentlig ligger over eller under sperregrensen. Ved et utvalg på 1 000 personer og en oppslutning på 5 % er feilmarginen 1,4. Hvis en måling for eksempel gir KrF 5 prosent oppslutning, er den faktiske oppslutningen blant velgerne et sted mellom 3,6 % og 6,4 %.

Feilmargintabell. «Hva er feilmarginen? Sjekk her!»

Antall observasjoner Prosentresultat              
  5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 40/60 50/50
20 8.6 12.0 14.2 16.0 17.4 18.3 19.6 20.0
50 6.2 8.5 10.1 11.3 12.2 13.0 13.9 14.1
75 5.0 6.9 8.2 9.2 10.0 10.6 11.3 11.5
100 4.4 6.0 7.1 8.0 8.7 9.2 9.8 10.0
150 3.6 4.9 5.8 6.5 7.1 7.5 8.0 8.2
200 3.1 4.2 5.0 5.7 6.1 6.5 6.9 7.1
250 2.8 3.8 4.5 5.1 5.5 5.8 6.2 6.3
300 2.5 3.5 4.1 4.6 5.0 5.3 5.7 5.8
400 2.2 3.0 3.6 4.0 4.3 4.6 4.9 5.0
500 1.9 2.7 3.2 3.6 3.9 4.1 4.4 4.5
600 1.8 2.5 2.9 3.3 3.5 3.7 4.0 4.1
700 1.6 2.3 2.7 3.0 3.3 3.5 3.7 3.8
800 1.5 2.1 2.5 2.8 3.1 3.2 3.5 3.5
900 1.5 2.0 2.4 2.7 2.9 3.1 3.3 3.3
1000 1.4 1.9 2.3 2.5 2.7 2.9 3.1 3.2
1200 1.2 1.7 2.0 2.3 2.5 2.6 2.8 2.8