Næringsutvikling – en satsning eller kun gode intensjoner i norsk utviklingspolitikk?

Publisert:

​Det er en bred politisk enighet om at handel er et avgjørende virkemiddel for å fremme bærekraftig utvikling. For å sikre at vi sammen oppnår de nye bærekraftsmålene, vil privat sektor og handel være en sentral del av løsningen i et tydelig samspill mellom myndigheter og det sivile samfunn.

​- Når jeg møter politikerkolleger og representanter for sivilt samfunn i våre samarbeidsland, er det sjelden de ber om mer bistand. Det de ønsker seg er hjelp til næringsutvikling, handel, investeringer og kunnskapsoverføring. Næringsutvikling og utdanning er derfor to av hovedprioriteringene for norsk utviklingspolitikk, skrev Utenriksminister Børge Brende i Aftenposten den 6. juni 2016.

Hvor ble det av satsningen på næringsutvikling?

Regjeringen har fremmet stortingsmeldinger og handlingsplaner med klare forventninger til norsk næringsliv, og invitert til innspill. Satsningen på næringsutvikling har vært tydelig, og er i dag en av fire hovedprioriteringer i Statsbudsjettet for 2017. I budsjettet blir denne hovedprioriteringen offer for kun gode intensjoner. Post 161.70 for næringsutvikling er foreslått å fortsette på det samme lave nivået som etter budsjettkuttet i fjor høst.

Handels betydning er essensiell

Siden markedsreformen i 1978 har Kina løftet flere enn 800 millioner mennesker ut av fattigdom, og har innen utgangen av 2015 oppnådd samtlige av årtusenmålene. I følge Verdensbanken er Vietnam en utviklingssuksess. Etter politiske og økonomiske reformer fra 1986, har Vietnam gått fra å være et av de mest fattige landene i verden, med en snittinntekt rundt 100 dollar, til et mellom-inntektsland med snittlønn på rundt 2100 dollar. Vietnam har vist at dette er mulig å få til bare i løpet av et kvart århundre. Kambodsja har i følge FN blitt en verdensmester i fattigdomsreduksjon, andelen fattige er redusert fra 53 % til 18 % siden 2004. I samme periode melder UNESCO at andelen som gjennomfører grunnskole har økt med utrolige 40 %.

Felles for disse landene er deltagelse i den globale handelen, og lett industri som tekstilindustrien er én viktig faktor bak jobber, økning i lønninger og viktige eksportinntekter. Tekstilindustrien gir også en mulighet for å få kvinner ut i lønnet arbeid og gi dem sjansen til å oppnå økonomisk frigjøring.

Næringsutvikling i takt med mottagerlandenes strategi

I landene sør for Sahara er det et klart mål å utvikle egen produksjonsindustri, blant annet tekstil. Det østlige Afrika er det nye potensielle produsentområdet for mange norske handelsbedrifter. Her vil næringsutvikling stå sentralt for å tilfredsstille krav til samfunnsansvar og øke arbeidstagernes kompetanse til å produsere varer med økt verdi. Økt handel med norske bedrifter vil være en positiv pådriver til etterlengtede nye og sikre arbeidsplasser, hvor norske næringsutviklingsmidler kan være en katalysator for å få flere i arbeid. De fleste norske importører arbeider ut i fra en filosofi om langsiktige samarbeidsrelasjoner, og mange har flere tiårs samarbeid bak seg med produktutvikling, kunnskapsoverføring og produksjonsplanlegging. Dette er viktige elementer i etisk arbeid som sikrer produsenten aktivitet og arbeiderene sikker inntekt for seg og sin familie – og ikke minst ofte barns mulighet til å gå på skole.

Virke forventer nå at Regjeringen følger opp gode intensjoner i meldinger, handlingsplaner og Statsbudsjett, og minimum bevilger de foreslåtte 269 mil. fra budsjett 2016, samt tydelig inkluderer handel i næringsutvikling, slik at vi kan sørge for nødvendig jobbskapning og en bærekraftig økonomisk vekst frem mot 2030, essensen i stortingsmelding 35 "Sammen om jobben".