Search Results here!

Treningstilbud til ansatte og skatt

Hva er reglene for skatteplikt når arbeidsgiver dekker treningstilbud til ansatte?

Arbeidsgiver kan yte treningstilskudd til sine ansatte på ulike vis. Noen eksempler er:

  • En fast overføring som gjøres over lønnslippen.
  • Fremforhandling av rabatterte vilkår hos treningssentre som den enkelte ansatte inngår individuell treningsavtale med.
  • Opprettelse av trimrom i arbeidslokalene, tilbud om yogatimer på arbeidsplassen, osv.

I utgangspunktet kan arbeidsgiver trekke fra kostnader i forbindelse med tiltak som skal fremme trening hos de ansatte etter de alminnelige fradragsreglene i skatteloven § 6-1. Utgiftene kan enten trekkes fra som alminnelige lønnskostnader, eller som kostnad til rimelige velferdstiltak.

Tilskuddets form avgjør skatteplikten

For de ansatte vil formen på tilskuddet ha betydning for om de må betale skatt av beløpet, eller om det inngår som et skattefritt velferdstiltak fra arbeidsgivers side.

I de tilfeller der arbeidsgiver gir et direkte tilskudd over lønnsslippen til hel eller delvis dekning av individuelt medlemsskap hos helsestudio/treningssenter mv, skal tilskuddet i utgangspunktet regnes som lønnsinntekt for den ansatte. Dette har som følge at arbeidsgiver plikter å svare arbeidsgiveravgift på beløpet.

Dersom arbeidstakerne nyter godt av treningstilbud som tilbys i arbeidsgivers lokaler, eks eget trimrom til fri benyttelse for alle ansatte, yogatimer på arbeidsplassen eller lignende, vil det anses å være skattefritt for mottaker fordi tiltaket kan ses som et ”rimelig velferdstiltak” fra arbeidsgivers side.

Streng praksis

Bestemmelsen om skatteunntak for "rimelige velferdstiltak" i skatteloven praktiseres veldig strengt når arbeidsgiver gir tilskudd til ansattes trening som finner sted utenfor arbeidsgivers egne lokaler (eksternt tilbud).

I uttalelsen fra Skatteetaten var det snakk om et eksternt treningstilbud som hadde en reell sammenheng mellom den enkeltes arbeidssituasjon og tilbudt treningsopplegg. I det tilfellet dreide det seg om et personlig skreddersydd treningsprogram utarbeidet blant annet for å bøte på belastningsskader som følge av den konkrete arbeidssituasjonen.  Likefullt ble ikke opplegget godkjent som "rimelig velferdstiltak" fra arbeidsgivers hold pga følgende elementer:

  • Arbeidsgiver dekket ikke hele treningsavgiften for den enkelte.
  • Arbeidstakeren fikk et personlig medlemsskap hos treningssenteret.

Tilbudet fra treningssenteret omfattet i tillegg til det personlige treningsopplegget behandling ved behov hos senterets fysikalsk avdeling, fri bruk av alle treningssenterets avdelinger, gratis frokost to dager i uken, og gratis trening ved over 100 andre sentre i Norge.

Hva må til for å unngå skatteplikt?

Dette gir et veldig snevert anvendelsesområde for unntaket med hensyn til tilskudd til eksternt treningstilbud. For å kunne omfattes må et eksternt treningstilbud som minstekriterie omfatte alle arbeidstakerne på en arbeidsplass, medlemsskapet må dekkes i sin helhet av arbeidsgiver, medlemsskapet må tegnes av bedriften og ikke av hver enkelt ansatt personlig.

Videre må tilbudet kun bestå av et personlig skreddersydd treningsopplegg tilpasset den enkeltes arbeidstaker med sikte på å redusere belastning/skader relatert til den konkrete arbeidssituasjon.

Kort oppsummert vil følgende ordninger kunne vurderes som rimelige velferdstiltak, som ikke utløser skatteplikt for mottaker:

  • Når arbeidsgiver selv innreder eller leier eget trimrom
  • Når arbeidsgiver arrangerer fellestreninger for alle de ansatte
  • Når arbeidsgiver leier et helsestudio for bestemte tidsrom eksklusivt for de ansatte og dette har preg av fellesarrangement
  • Når arbeidsgiver leier inn fysioterapeut eller aerobicinstruktør som skal trene de ansatte i bedriftens egne lokaler.