KrF vil løse historiske pensjonskostnader for hele ideell sektor

Publisert:

En samlet partiledelse i KrF står bak et offensivt forslag til løsning for ideell sektors historiske pensjonskostnader, med en søknadsbasert ordning som får et skjæringspunkt i 2020.

-Vi er veldig fornøyd med forslaget fra KrF. Dette er en sak Virke har jobbet med i over 10 år som endelig ser ut til å få en god og treffende løsning. KrF har valgt en offensiv tilnærming som treffer bredden av ideell sektor, og med en søknadsbasert ordning risikerer vi ikke at noen faller utenom, sier Inger Helene Venås, direktør for Virke ideell og frivillighet.

Hvorfor er dette viktig nå?

Regjeringen har varslet at den vil legge frem en løsning på saken i oktober i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. KrF har vært forhandlingspart og dannet flertall på Stortinget i alle de budsjettforlikene Solbergregjeringen har hatt. -Forslaget slik det nå ligger vil derfor danne et viktig utgangspunkt for forhandlingene til høsten. Vi registrerer at hele partiledelsen står bak forslaget. Det betyr at de vil prioritere dette høyt. Det gir håp om at vi får en endelig løsning som blir så godt som det som nå ligger her, sier Venås.

Hva er historiske pensjonskostnader?

Historiske pensjonskostnader for ideell sektor kommer som en følge av at Staten og kommune tidligere har pålagt ideelle aktører å ha offentlig like tariff- og pensjonsordninger. Dette var en forutsetning for få driftsavtaler. Flere forhold medfører til at disse historiske pensjonskostnadene har vokst kraftig de senere i år. Selv om virksomheten endrer pensjonsordning må de betale utgifter som påløper for nåværende og tidligere ansatte som har hatt ytelsespensjon så lenge de lever. Denne fremtidige utbetalingen er i dag balanseført som en forpliktelse og svekker virksomhetenes egenkapital. Det er også stor variasjon om driftsavtalene er utformet slik at staten har et ansvar for å dekke pensjonskostnader som har påløpt i avtaleperiodene, men som først forfaller til betaling etter at avtaleperiodene er utløpt.

Hva innebærer det nye forslaget?

De balanseførte karvene svekker egenkapitalen til ideelle aktører — nettopp det som er grunnlaget for å satse nytt og utvikle seg — og innebærer i tillegg en konkurranseulempe. Derfor er KrFs forslag viktig for dem som ønsker en sterk og livskraftig ideell sektor. Regjeringen la i statsbudsjettet for 2018 opp til å kompensere dette kun for ideelle som driver innen helse- og sosial etter avtale med Staten med et skjæringspunkt i 2009.  Dette ble som kjent sendt tilbake av Stortinget for videre bearbeidelse. KrFs forslag ivaretar hele bredden av ideelle aktører, uavhengig av hvilket forvaltingsnivå tjenesten er gitt på. De setter samtidig et tidspunkt som inkluderer hele opptjeningsperioden, altså frem til 2020.

Dette er KrFs forslag:

1. Foreslår å flytte skjæringspunktet fremover i tid

For det første inneholder forslaget begrunnelse og anbefaling om å flytte skjæringspunktet for kompensasjonen for de historiske pensjonskostnadene fra 2010 til 2020. De nevner at «Et skjæringspunkt bakover i tid vil by på praktiske utfordringer» og viser til KLPs høringssvar som lyder: «det vil medføre henimot uoverstigelige praktiske problemer hvis man i 2017 må gå tilbake til 2009 og splitte pensjonsforpliktelsene i hva som er opptjent før og etter 2009. Å sette skilledatoen til ikrafttredelsestidspunktet for en eventuell kompensasjonsordning, f.eks. 1. januar 2018, ville derimot gjøre oppsplittingen enkel og i tråd med løsningene i beslektede saker tidligere.»

2. Foreslår at tilskuddsordningen omfattes av alle ideelle organisasjoner

I sin tid anbefalte det regjeringsnedsatte Hippe-utvalget at staten bør kompensere pensjonskostnadene for ideelle ideelle virksomheter som leverer eller har levert lovpålagte barnevernstjenester og spesialisthelsetjenester som staten nå er ansvarlig for. KrF mener i sitt forslag det også må finnes løsninger for ideelle aktører som har levert tjenester til lavere forvaltningsnivå, og andre bransjer og tjenesteområder som også leverer tjenester etter avtale med staten, som for eksempel utdanning. De foreslår derfor en søknadsbasert ordning alle ideelle aktører som har levert tjenester til det offentlige, inkludert til lavere forvaltningsnivå, som har mottatt offentlige tilskudd til drift av tjenester som er samfunnsnyttige, og som også omfatter andre tjenesteområder enn barnevernet og spesialisthelsetjenesten

Les hele forslaget her.

Les våre kommentarer til saken i Vårt Land (innlogg) her.