Hvordan håndtere situasjoner som oppstår knyttet til koronaviruset?

På denne siden finner du spørsmål og svar på typiske problemstillinger, samt informasjon om hvordan Virke jobber.

Som medlem kan du alltid ta kontakt på Virkes rådgivningstelefon 22 54 17 00 om du ikke finner svar på spørsmålene dine her. 

Åpen mandag til fredag kl 08.15-16.00.

Kompensasjonsordning:
Vi har et eget team som svarer på dine spørsmål om kompensasjonsordningen. Ring oss på 22 54 17 00 (tastevalg 3). 

Se siste nytt fra Virke  her

Virke vil først og fremst uttrykkelig oppfordre våre medlemmer til enhver tid å lytte til de rådene som norske helsemyndigheter gir.
Oppdaterte råd fra myndigheter og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) finner du her:

Siste nytt

  • : Færre må på karantenehotell fra fredag 11. juni

    Innreisende til Norge må som hovedregel i innreisekarantene på egnet sted eller på karantenehotell. Det er unntak fra innreisekarantene for de som bare har vært i land/områder med lavt smittepress i EØS/Schengen og Storbritannia (såkalte "gule" land/områder).

    De som er fullvaksinert eller har hatt covid-19 de siste seks måneder, og som kan dokumentere dette på en sikker og verifiserbar måte, trenger ikke være i innreisekarantene fra og med fredag 11. juni kl. 15.

    Beskyttede som har fått vaksinedosen for mellom 3 og 15 uker siden, samt barn under 18 må i innreisekarantene, kan avslutte karantenen dersom de tester negativt tidligst tre døgn etter ankomst. Det er foreløpig kun fremvisning gjennom pålogging på helsenorge.no som anses som sikker og verifiserbar måte å dokumentere status som beskyttet på. Andre personer i innreisekarantene skal teste seg med PCR-test syv døgn etter ankomst. Dersom de tester negativt for covid-19 med PCR (ikke hurtigtest) kan de gå ut av karantene.

    Personer som skal i karantene etter innreise til Norge, skal som hovedregel oppholde seg på karantenehotell, hele eller deler av oppholdet.

    Les mer her: Karantene og isolering - FHI

  • : Neste trinn i gjenåpningen skjer 27. mai

    Vi oppfordrer folk til å ta i bruk de næringene som nå åpner. Det er avgjørende for å få i gang økonomien etter lang tid i dvale. Dette gir forutsigbarhet for våre virksomheter som har vært stengt i lang tid.

    Her finner du mer informasjon om andre trinn i gjenåpningsplanen

  • : SMB-rabatt nå! Hva venter regjeringen på?

    Etter over et år med smitteverntiltak og lange perioder med nedstengning har mange bedrifter likviditetsutfordringer og behov for lån fra banken. Det gjelder særlig små og mellomstore bedrifter.

    I denne situasjonen er det kritisk at regjeringen fortsatt ikke har innført kapitalkravslettelsene for norske bankers lån til små og mellomstore bedrifter. Vårt krav er at bedrifter i Norge gis samme muligheter i lånemarkedet som næringslivet i resten av Europa.

    Den såkalte «SMB-rabatten» er viktig for norsk næringsliv ettersom den gjør det lettere for bankene å låne ut penger til alle selskaper med en årlig omsetning inntil 50 millioner euro. En slik SMB-rabatt ble innført i 2019 i Norge, flere år etter at våre naboland Sverige og Danmark. Sommeren 2020 sørget EU for å forsterke bankenes insentiv for utlån til små og mellomstore bedrifter ytterligere.  Normalt sett ville endringene EU gjennomførte også blitt gjennomført i Norge i forlengelsen av vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Foreløpig har imidlertid ikke dette skjedd. Finansminister Jan Tore Sanner uttalte i Finansavisen 9. april at regjeringen vil innføre EUs bankpakke, men kan ikke si om og når SMB-rabatten innføres. Det er nå mange små og mellomstore bedrifter trenger bedre utlånsbetingelser.

    • Mangelfull utvidelse av SMB-rabatten gjør det vanskeligere for norske virksomheter å få tilgang til finansiering, sammenlignet med hva tilfelle er for næringslivet i resten av EU. Dette kan i verste fall gi opphav til ulik konkurransekraft for ellers like virksomheter som følge av ulik tilgang til midler for å realisere nye forretningsideer og prosjekter.

    • I tillegg har koronapandemien medført et stort likviditetsbehov for mange virksomheter. I en tid der næringslivets behov for kapital er større enn tidligere, er det underlig at myndighetene ikke sørger for en rask innføring av en ordning som sørger for at flere banker kan stille mer opp for private jobbskapere.

    • Den utvidede SMB-rabatten gjelder allerede for utenlandske banker som opererer i Norge. Men altså ikke for den lokale sparebanken, som mange små bedrifter lokalt er avhengig av. Banknæringen bør i størst grad reguleres likt uavhengig av om hovedkontoret ligger i Norge eller et EU-land. Lik regulering av banknæringen kommer også næringslivet til gode.

    Det siste året har vært en krevende tid for store deler av norsk næringsliv. Mange bedrifter har fått den økonomiske hverdagen snudd på hodet som følge av myndighetenes smitteverntiltak og har nå behov for mer kapitaltilgang. Å utvide SMB-rabatten vil hjelpe.

    Hva venter regjeringen på?  

Lederkurs

  1. Ledelse post-korona – hvordan ruster vi oss for fremtiden ?

    Vi setter fokus på utfordringer og muligheter du som leder kan møte "post-korona" og inn i fremtiden.

Se alle arrangementer

Karanteneplikt: Slik fungerer det

Virke tidslinje karanteneplikt

Se også Helsedirektoratets veiviser

Karantene

  • Hvem må i karantene og hva innebærer det?

    Covid-19-forskriften § 4 definerer tre typer karantene, innreisekarantene, smittekarantene og ventekarantene.

    1. Innreisekarantene
      Alle som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt skal i karantene i 10 døgn.

      For å komme inn i landet må alle legge frem en negativ covid-19-test, tatt mindre enn 24 timer før ankomst. Regjeringen har i tillegg innført obligatorisk testing på de åpne grenseovergangsstedene i Norge. Karantenetiden må avvikles på karantenehotell slik at myndighetene har kontroll på mulig smittesituasjon, men det finnes her en rekke unntak.

      Her finner du viktig informasjon om innreiserestriksjoner og karanteneregler ved innreise til Norge:
      - Innreise til Norge og koronavirus – spørsmål og svar
      - Om innreise til Norge
      - Innreisekarantene ved ankomst til Norge fra røde og gule land/områder
      - Informasjon om karantenehotell

    2. Smittekarantene
      Alle som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomer på smitte, eller fra prøvetidspunktet dersom personen som testet positivt ikke utvikler symptomer. Karanteneplikten gjelder i 10 døgn etter nærkontakten.

      Smittekarantene gjelder ikke for personer

      • som er fullvaksinert mot SARS-CoV-2.
      • har gjennomgått covid-19 siste 6 måneder med varighet fra avisolering til 6 måneder etter prøvedato.
      • har fått 1. vaksinedose mot SARS-CoV-2 med varighet fra 3 til 15 uker etter vaksinasjonen dersom vedkommende testes med PCR-test mellom døgn 3 og 7 etter nærkontakten.

      Det kreves dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste for å få karantenefritaket.

    3. Ventekarantene
      Personer som deler bolig med et husstandsmedlem som er i smittekarantene. Ventekarantene opphører når husstandsmedlemmet i smittekarantene har testet negativt på covid-19-testen første gang, eller senest når dennes karantenetid er over. Ventekarantene opphører også dersom personen i ventekarantene tester negativt på PCR-test tatt tidligst tre døgn etter husstandsmedlemmets siste nærkontakt med en bekreftet smittet person.

      Ventekarantene gjelder ikke for personer som er beskyttet mot SARS-CoV-2, eller dersom husstandsmedlemmet i smittekarantene er beskyttet mot SARS-CoV-2. Det kreves det dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste for å få karantenefritaket.

    Innreisekarantene og smittekarantene kan forkortes dersom personen dokumenterer negativt testresultat i karantenetiden ved PCR-test som tidligst er tatt 7 døgn etter ankomst eller syv døgn etter nærkontakt.

    Innreisekarantene kan også forkortes for personer som er beskyttet og for barn under 12 år. Disse personene vil kunne avslutte karantenen ved negativ test som tidligst er tatt tre døgn etter innreise. Statusen som beskyttet, må kunne dokumenteres på helsenorge.no. 

    Definisjonen på hvilke personer som er beskyttet kan du se her (helsenorge.no)

    Reglene endres raskt, og vi anbefaler derfor å lese de til enhver tid gjeldende karanteregler på myndighetenes nettsider:

    Andre språk: Nettsidene ovenfor har lagt ut informasjon på engelsk. Folkehelseinstituttet har lagt informasjon om hjemmekarantene og isolasjon på ulike språk. Informasjonen finner du her.

  • Unntak fra innreisekarantene for noen utenlandske arbeidstakere

    Importsmitte er et betydelig problem og en av hovedårsakene til økt smitte i Norge. Innreisereglene i forskriften innskjerpes, parallelt med at også forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen innskjerpes betydelig. Myndighetene har også innført en plikt til å registrere seg ved innreise til landet, forskriftens § 5b.

    Her finner du viktig informasjon om innreiserestriksjoner i forbindelse med innreise til Norge:

    Arbeidstakere fra Sverige og Finland som pendler, forskriftens § 6b:
    Pendlere fra Sverige og Finland som ikke er omfattet av innreiseforbud og som mer enn én gang i løpet av en periode på 15 dager ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2:

    • minst hver syvende dag,
    • første dag de ankommer Norge, og deretter hver sjuende dag, dersom det er mer enn sju døgn siden de sist ble testet i Norge for SARS-CoV-2, eller
    • for dagpendlere fra Sverige eller Finland, jf. forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen 2 bokstav g: i løpet av 7 døgn etter at de sist ble testet i Sverige eller Finland for SARS-CoV-2.

    Dette gjelder ikke for helsepersonell dersom de samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

    Arbeidstaker vil kunne arbeide som normalt, men det er viktig at man så langt som mulig forsøker å holde avstand og tilrettelegge for minst mulig sosial kontakt med kolleger og kunder.

    På fritiden vil de måtte ha karantene, både når de er i Norge og hjemme i Sverige eller Finland.

    Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for bruk av unntaket, organiseringen og finansiering av testingen, men kommunen er pålagt å skulle bistå med slik testing. Merk at bruken av unntaket er arbeidsgivers ansvar, den ansatte kan ikke selv velge å benytte seg av dette unntaket om arbeidsgiver ikke ønsker dette eller har grunn til å tro at man ikke etterlever bestemmelsen om fritidskarantene.

    Personell i kritiske samfunnsfunksjoner, forskriftens § 6e
    Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, og som har testet negativt for SARS-CoV-2 med testmetode PCR tidligst tre døgn etter ankomst til Norge, er unntatt fra karantene i arbeidstiden.

    Unntaket kan likevel kun benyttes i tilfeller hvor det er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten og det ikke er mulighet til å bruke andre unntak i covid-19-forskriften § 6a til § 6i før personen går i arbeid. I akutte situasjoner hvor det ikke er tid til å vente på PCR-svar, kan personen gå i arbeid etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres.

    Kravet om PCR tidligst tre døgn etter ankomst gjelder likevel ikke for utenlandsk helsepersonell som er fullvaksinert mot SARS-CoV-2, jobber for spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten i Norge og har testet negativt for SARS-CoV-2 med PCR eller antigen hurtigtest ved ankomst til Norge. Arbeids- og oppdragsgiver plikter å innhente og vurdere dokumentasjon på vaksinasjonen.

    Arbeids- eller oppdragsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås.

    Unntak fra smittekarantene og ventekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.

    Se liste over kritiske samfunnsfunksjoner her

    Denne listen kan fungere som utgangspunkt for unntak fra innreisekarantene etter covid-19-forskriften. Det må imidlertid gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle. I tillegg til at den virksomheten personellet arbeider for skal være en samfunnskritisk funksjon eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, skal personellets arbeid være strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift. Det er altså en to-trinnsvurdering som må gjøres.

  • Har arbeidstaker krav på sykepenger om han/hun blir satt i karantene?

    Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt.

    Mer informasjon om hvilke regler som gjelder for sykepenger under koronapandemien finner du under punktet Sykefravær.

  • Arbeidstaker settes i karantene i utlandet og kan ikke returnere hjem til arbeid. Hvilke rettigheter har vedkommende?

    Arbeidstaker har ikke rett på lønn, men vil kunne ha rett på sykepenger.

  • Hvilke økonomiske forpliktelser påhviler arbeidsgiver for nyansatte utenlandske arbeiderne i karantenetiden?

    Den pålagte koronatestingen vil kunne medføre forsinket oppstart på arbeid for nyansatte arbeidstakere. Skal arbeidsgiver betale lønn også frem til testresultatet foreligger?

    Utgangspunktet er ytelse mot ytelse; arbeidsgiver har først lønnsplikt når arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon. I noen tilfeller der den utenlandske arbeideren kommer ekstra uheldig ut vil det kunne være riktig for eksempel å tilby halv lønn. Det vil ifølge myndighetene kunne påregnes inntil 48 timer fra testen utføres til resultatet foreligger.

    Virke anbefaler at arbeidsgiver går i dialog med arbeidstakerne for å finne gode løsninger. Grunnet nytt krav fra myndighetene om koronatesting, vil det kunne være vanskelig å oppfylle allerede inngåtte arbeidsavtaler. Kanskje den utenlandske arbeideren kan komme til Norge et par dager før planlagt jobbstart. Dette vil også kunne medføre merkostnader; som ombooking av flybilletter og økte kostnader til opphold. Det bør avklares på forhånd hvem som skal dekke dette. Blir partene ikke enige kan arbeidsgiver vurdere om det er grunnlag for å heve arbeidsavtalen hvis den ansatte ikke har tiltrådt ennå.

Kontaktpersoner

Trenger du råd om hvordan du som arbeidsgiver skal håndtere denne situasjonen, kan du som medlem kontakte vår rådgivingstelefon på 22 54 17 00, og tast 1