Hvordan håndtere situasjoner som oppstår knyttet til koronaviruset?

På denne siden finner du spørsmål og svar på typiske problemstillinger, samt informasjon om hvordan Virke jobber.

Som medlem kan du alltid ta kontakt på Virkes rådgivningstelefon 22 54 17 00 om du ikke finner svar på spørsmålene dine her. 

Åpen fra mandag til fredag kl 08.15-16.00

Kompensasjonsordning:
Vi har et eget team som svarer på dine spørsmål om kompensasjonsordningen. Ring oss på 22 54 17 00 (tastevalg 3). 

Se siste nytt fra Virke  her

Virke vil først og fremst uttrykkelig oppfordre våre medlemmer til enhver tid å lytte til de rådene som norske helsemyndigheter gir.
Oppdaterte råd fra myndigheter og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) finner du her:

Siste nytt

  • : Nye koronatiltak nasjonalt og i Oslo - hva betyr det for din bedrift?

    Hovedfokuset fra regjeringen i dag, ut over å komme med strenge regler på innreise for å unngå importsmitte, er å begrense folk i sosiale sammenhenger, i kortere tid og ikke med for mange forskjellige personer i løpet av en uke. Vi i Virke får nå veldig mange spørsmål om hvordan endringene blir for akkurat din virksomhet. Vi arbeider fortløpende med avklaringer og vil holde våre medlemmer oppdatert ved ytterligere avklaringer.

    Husk at tilstrekkelig avstand og renhold er de to viktigste faktorene og bærende i alt smittevern. Vi henviser de ulike bransjene til å etterleve smittevernveiledere som er utarbeidet, og følge de anbefalinger som der gjøres. Det vil alltid være en risiko for smitte og det kan oppstå smittetilfeller selv om det er utøvd godt smittevern. Smitteforebyggende tiltak gjøres for å redusere risikoen, men vil aldri kunne fjerne risikoen helt.

    Utenlandske arbeidstakere – skjerpede tiltak, ingen særlig kompensasjon
    Fra og med lørdag 31. oktober får ikke lenger arbeidstakere fra såkalt røde EU-land, unntak fra karanteneplikten. Arbeidsgivere som henter disse inn til landet må sørge for at disse er innkvartert på enerom i karantenetiden på ti dager. Det er foreløpig ingen planer om særlig kompensasjon til bedrifter med utenlandske arbeidstakere, ifølge regjeringen, men et samlet næringsliv har understreket at dette vil gi betydelige merkostnader som kan være avgjørende for norske virksomheter som allerede sliter. Regjeringen henstiller i stedet arbeidsgivere om å vurdere turnusordninger for utenlandske arbeidstakere, slik at tiden de utenlandske arbeiderne er i karantene, blir en mindre del av oppholdet deres. Videre vises det til eksisterende kompensasjonstiltak.

    Reglene for karantene skjerpes også inn for arbeidstakere fra land som ikke er røde. Arbeidstakere som har fritidskarantene, skal nå testes hver tredje dag. Vi i Virke arbeider med å få oversikt over hvilke konsekvenser disse innstrammingene vil få for være medlemmer og vil komme tilbake til dette så snart Covid-19-forskriften er klar på dette punktet. Vi vil også arbeide aktivt for å sørge for at disse testregimene kan gjennomføres så enkelt og rimelig som mulig for arbeidsgiverne.

    Det ble her også tilkjennegjort at forskriften heller ikke vil endres for så vidt gjelder de særlige bestemmelsene som gjelder for særlig kritiske samfunnsfunksjoner.

    Seminarer og konferanser
    Virke forstår det som at Covid-19-forskriften § 13 forutsettes å opprettholdes slik regjeringen i dag ga uttrykk for, slik at konferanser og arrangementer som omfattes der kan opprettholdes. Har man imidlertid et planlagt arrangement som kombinerer fag og sosialt er det kun den faglige delen som kan opprettholdes i et slikt antall og skal dette da over i mer sosiale former på kveldstid er det et maks antall krav på deltakere på 50 personer (20 i Oslo).

    Avgjørende for å kunne ha 200 deltakere på et offentlig arrangement, er at øvrige smittreglene kan opprettholdes. Herunder følger kravet til at deltakerne sitter på tilviste plasser. FHI har her også uttrykt et behov for at stolene skal være fastmonterte. Virke vil adressere utfordringene ved et slikt krav overfor helsemyndighetene og kommer tilbake til dette om en slik presisering blir forskriftsfestet.

    Julebord og samlinger
    Fra natt til onsdag inneværende uke kan det nasjonalt ikke delta flere enn 50 deltakere på private sammenkomster på offentlig sted, eller i leide lokaler. Den samme regelen gjelder for firmafester, og følgelig også julebord.

    På utesteder blir det stans i innslipp klokken 22 og skjenking opphører kl 24:00.

    I Oslo innføres begrensning av deltakere på 20 personer på alle innendørs arrangementer uten fast seteplassering (i motsetning til 50 nasjonalt).

    Se bransjesiden for kultur og opplevelser

    Påbud om munnbind i Oslo

    I Oslo blir det innført påbud om munnbind på offentlig sted, der man ikke kan overholde en meters avstand.  Butikker og kjøpesentre er eksplisitt nevnt som eksempler på slike offentlige steder.

    Virke tolker reglene slik at plexiglass ved kasser vil være et tilstrekkelig smitteverntiltak, og at reglene ikke er å forstå slik at det skal være både munnbind og plexiglass ved kassene. Vi forstår det også slik at butikkene fortsatt kan legge til rette for andre tiltak for å opprettholde avstandskrav, eksempelvis ved å sikre at antall kunder i butikkene er lavt nok til at avstand kan opprettholdes. Gitt at slike tiltak er iverksatt, forstår vi regelverket slik at det ikke er krav om munnbind i tillegg, da det nettopp er lagt til rette for at regelen om en meters avstand kan opprettholdes

    Vi understreker videre at det fortsatt er slik at butikkene må kunne kreve legitimasjon ved salg av aldersgrensebelagte varer. Kunder kan og skal fortsatt bes om å fjerne munnbindet for å kunne legitimere seg.

    Merk at påbud om munnbind gjelder også innendørs på serveringssteder både for ansatte og gjester, i alle situasjoner der man ikke sitter ved et bord. 

    Se bransjesiden for handel

    «Sosial boble» i Oslo gjelder ikke kolleger
    I Oslo er det nå anbefalt at innbyggerne ikke har kontakt med flere enn ti personer i sosiale sammenhenger. Unntak er personer man bor sammen med, og personer som er i barnehage- og barneskolekohorter. Det er videre presisert at jobb-kolleger er unntatt denne regelen, og ikke trenger å telles med blant de ti. Regelen gjelder sosiale sammenkomster og sosiale kontakter.  

    Oslo: kan du jobbe hjemme, så gjør det
    I Oslo blir det videre tydeliggjort at alle arbeidstakere som ikke må være fysisk på arbeidsplassen, skal jobbe hjemmefra. Det understrekes at alle arbeidsgivere må kunne dokumentere at det er et system for hjemmekontor og det kreves at alle arbeidsgivere skal dokumentere at de ansatte har fått beskjed om at de skal ha dette så langt som praktisk mulig.

    Dette betyr samtidig at det fortsatt er mulig å være fysisk til stede på arbeidsplassen om arbeidets art krever det, gitt at øvrige smitteverntiltak overholdes.

     Smitteverntiltakene i Oslo gjelder fra torsdag 29. oktober klokken 12.  De nasjonale tiltak trer i kraft allerede ved midnatt, natt til onsdag 28. oktober, med unntak for endringen om innreise fra røde EU-land som først trer i kraft fra midnatt natt til lørdag 31. oktober. Endringen har ikke tilbakevirkende kraft.

    Håndheving av tiltakene
    Foreløpig er det kommet få signaler om hvordan tiltakene er tenkt håndhevet. I dagens pressekonferanse om Oslo-tiltak, slås det fast at «åpenbare og grove brudd på kommunens smittevernforskrift» vil bli fulgt opp og anmeldt. Det understrekes at dette særlig vil gjelde arrangementer der man ikke følger smittevernreglene.

  • : Virkes krav til kompensasjonsordningen

    Nå er Europa rødt på kartet, ordrebøkene i reiselivet er tomme og utsiktene for de kommende månedene er svært usikre. Den usikkerheten og risikoen bør ikke bedriftene bære alene. Derfor jobber Virke videre med å få forbedret ordningen slik at den treffer hele bredden av norsk reiseliv og event.

    Våre krav er:

    • Justeringsfaktoren må opp til 70 % fra 50 %
    • Ordningen må forlenges så lenge restriksjonene forhindrer aktivitet, minst til sommeren 2021, slik at virksomhetene får den nødvendige forutsigbarheten
    • Også store reiselivsrelaterte virksomheter som faller utenfor primærordningen må kunne søke til ventilordningen (i dag er den forbeholdt små og mellomstore virksomheter)

    Graf omsetningstap

  • : Ny støtteordning for reiseliv og event ut året

    Tirsdag presenterte regjeringen sitt forslag for støtteordning til reiseliv og event. Ordningen bygger på den midlertidige tilskuddsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, denne utgikk i august. Den nye ordningen gjelder for perioden 1. september til 31. desember, med tre vesentlige endringer:

    1. Grensen for stort omsetningsfall økes til 40 prosent (fra 30 prosent).
    2. Søkerne må kunne bekrefte at hoveddelen av inntektene kommer fra reiselivsrettet virksomhet som er ment omfattet av ordningen.
    3. Utbetalingen for hele perioden vil skje etterskuddsvis som en engangsbetaling i 2021.

    Regjeringen foreslår også en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter rundt reiselivsnæringen, som ikke blir omfattet av kompensasjonsordningen. Denne ordningen skal gjelde for småbedrifter som kan dokumentere at 80 prosent av inntekten var knyttet til reiselivsvirksomhet i 2019, og kan, for eksempel gjelde butikker som er helt avhengige av turister eller virksomheter som er helt avhengig av event.

    Rammen for ordningene er anslått til 1,4 milliarder kroner, og det vil åpnes for søknader i januar 2021. Mer detaljer om ordningen kan du lese her. 

    Virke har sammen med partene i arbeidslivet bidratt med innspill til regjeringens arbeid. Ordningen er langt fra perfekt, men den gir liv til håpet om at bredden av norsk reiseliv skal overleve pandemien. Nå er Europa rødt på kartet, ordrebøkene i reiselivet er bortimot tomme og ingen vet hva som venter oss i årets siste måneder. Den usikkerheten og risikoen bør ikke bedriftene bære alene. Derfor vil Virke jobbe videre med å få forbedret ordningen slik at den treffer hele bredden av norsk reiseliv og event.

Arbeidstid og bemanning

  • Kjøpesentre har innført begrenset åpningstid. Hvordan skal vi forholde oss til dette?

    Det anbefales å se på mulighetene (lokal avtale) for å tilpasse arbeidstidene til de ansatte i tråd med senterets endrede åpningstid. Dette bør gjøres i samråd med tillitsvalgte. Handel og kontor legger også opp til en konstruktiv håndtering av situasjonen.

    Dersom de begrensede åpningstidene gjør at det ikke er mulig å opprettholde dagens bemanning, må virksomheten vurdere å gå til permittering.

  • Rekruttere permitterte arbeidstakere

    Arbeidsplassen.nav.no er et nytt møtested for jobbsøkere og arbeidsgivere som eies av NAV. Permitterte arbeidstakere må registrere seg med oppdatert CV for å ha rett på dagpenger. NAV har utviklet løsningen med tanke på å matche kandidater som for tiden er uten arbeid med virksomheten som har et stort arbeidskraftsbehov.

Arbeidstaker er hjemme med barn

  • Hvordan brukes «sykt barn-dager» i 2020?

    Reglene for omsorgspenger har endret seg flere ganger på grunn av koronasituasjonen.

    Stortinget vedtok å doble ordningen med omsorgsdager i 2020, slik at den ordinære kvoten i år er 20 dager per forelder (30 dager per forelder ved tre barn eller mer). Utvidelsen gjaldt generelt, og var ikke begrenset til koronarelatert fravær. Staten tok regningen for denne utvidelsen.

    Fra 1. juli er imidlertid alt nullstilt, og man er tilbake til ordinære regler for omsorgsdager. Alle foreldre får da en ny helårskvote for andre halvår i år. Endringen innebærer at arbeidsgiver igjen skal dekke lønn for de første 10 omsorgsdagene for kalenderåret totalt. Hvis arbeidsgiver allerede har dekket noen av disse dagene tidligere i år, telles disse med i de 10 dagene. Arbeidsgiver skal som vanlig forskuttere resten av dagene som arbeidstaker har rett på, men kan søke om refusjon fra den 11. dagen.

    Dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til en annen i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av koronapandemien. Dette er innført for å legge til rette for foreldre i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt viktige arbeid. Ordningen er av praktiske årsaker generell, men det oppfordres til at foreldre kun benytter denne for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

    Myndighetene oppfordrer til bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid for å redusere behovet for bruk av omsorgsdager.

    Se også NAVs sider for informasjon.

  • Hvem kan sende barn i skole og i barnehage i perioden det er stengt?

    For å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner skal barn av personell i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren og andre kritiske samfunnsfunksjoner tilbys barnehage og skole i perioden dette er helt eller delvis stengt. I perioden med redusert åpningstid i barnehage/skole skal det fortsatt være et tilbud for foreldre i samfunnskritiske funksjoner innenfor ordinær arbeidstid.

    Regjeringens liste over hvem som omfattes av dette, finner dere her.

    Virke henstiller våre medlemmer om å benytte slike tilbud kun om nødvendig for å opprettholde samfunnskritiske funksjoner.

  • Kan arbeidstaker være hjemme med barn istedenfor å sende disse i skole/barnehage på grunn av smittefrykt?

  • Kan arbeidstaker bruke «sykt barn»-dager for tiden barnehage/skole holder delvis stengt?

    Mange barnehager/skoler har begrenset åpningstid, slik at ansatte må levere senere og hente tidligere. I disse situasjonene anbefales det god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å finne fleksible løsninger. Én mulighet å forsøke å tilpasse arbeidstakers arbeidstid slik at denne legges på tider som er forenelig med henting/levering. En annen mulighet er at arbeidstaker registrerer timer for dette fraværet og at arbeidsgiver summerer opp dette i hele dager. Dette fraværet er koronarelatert og dere kan søke refusjon. NAV opplyser om at refusjonen baseres på de antall timer eller dager som er registrert som omsorgspenger. Hvis arbeidsgiver har utbetalt omsorgspenger til arbeidstaker for en halv dag, skal arbeidsgiver kreve halv dag fra NAV og oppgi dette som «fravær deler av dag» i inntektsmeldingen. Hvis arbeidsgiver har utbetalt omsorgspenger for hel dag, skal arbeidsgiver oppgi dette som hele dager i inntektsmeldingen.

  • Har arbeidstaker rett til fri når barns skole/barnehage holder stengt grunnet koronaviruset, og antallet «sykt barn»-dager er oppbrukt?

    Dersom arbeidstaker ikke kan møte på jobb på grunn av at stengt skole/barnehage og har brukt opp sin kvote «sykt barn»-dager, må vedkommende så raskt som mulig underrette arbeidsgiver om situasjonen. Vi oppfordrer partene til å ha god dialog for å løse et evt. behov for å være hjemme med barna.

    Vedkommende vil etter dagens regelverk ikke ha krav på fri med lønn. Her vil løsninger som hjemmekontor, uttak av avspasering og ferie eller fri uten lønn være muligheter det er naturlig å vurdere. Tariffavtaler kan gi arbeidstaker mulighet til å søke om en eller flere dager med velferdspermisjon med lønn.

    Merk at i de tilfeller arbeidstaker er hjemme med barn på grunn av særlige smittevernhensyn, kan de få omsorgspenger så lenge de må holde barnet hjemme. Dette gjelder frem til og med 30. juni 2020, selv om antall dager med omsorgspenger er brukt opp, se mer under «Hvordan bruke omsorgsdager i 2020».

Arrangement

  • Julebord, seminarer og konferanser

    Fra natt til onsdag 28. oktober kan ikke flere enn 50 deltakere delta på private sammenkomster på offentlig sted, eller i leide lokaler. Den samme regelen gjelder for firmafester, og følgelig også julebord.

    Forskriften sier at selv om alle avstands- og hygienekrav er oppfylt, skal det nasjonalt ikke gjennomføres arrangementer med flere personer som samtidig er fysisk til stede enn:

    a. 50 personer på privat sammenkomst som regulert i § 13 første ledd bokstav f
    b. 200 personer på innendørs arrangement som regulert i § 13 første ledd bokstavene a til e
    c. 200 personer på utendørs arrangement som regulert i § 13 første ledd bokstavene a til e,
    likevel 600 personer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter (typisk på fotballstadion).

    Private arrangementer defineres da nasjonalt slik:
    Sammenkomster for familie, venner og bekjente eller sosiale samlinger i tilknytning til arbeid eller skole, inkludert tilstelninger etter seremonier, fester og bespisning med servering av alkohol i forbindelse med seminarer, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster.

    Lokal regel og definisjon av privat arrangement
    I Oslo har man til eksempel valgt å sette ned grensen for det private til 20, men har likevel valgt å begrense tilfellene som rammes, utover hva man nasjonalt rammer gir. Det Oslo kommune sier er at det fra og med torsdag 29/10 kl. 12 er anledning til å samle inntil 20 personer på et arrangement i et offentlig lokale – hvilket gjør at man har anledning til å mingle, ha buffet og bevege seg rundt, så lenge man holder avstand.

    Dersom det blir flere enn 20 personer er det et krav om faste seteplassering hvor man sitter under hele arrangementet bortsett fra nødvendige ærender som f.eks. toalettbesøk. Slike private sammenkomster på offentlig sted eller i leide eller lånte lokaler, hvor da mingling er stoppet og man sitter på fast plass, har da den nasjonale øvre grensen på maksimalt 50 deltakere og det gjelder da også i Oslo.

    Man kan fortsatt også arrangere konferanser og seminarer med da inntil 200 deltakere så lenge man da har faste plasser. Et jobbarrangement kan derfor ha 200 deltakere, men det kan da ikke serveres middag eller alkohol. Da er grensen 50.

    Restauranter og hoteller har derfor nå fått forskriftsfestet at serveringsstedet skal ikke ha servering for privat sammenkomst med flere enn 50 personer.

    Oppsummert
    Når det gjelder kurs og konferanser kan man fortsatt være 200 på hoteller og konferanselokaler. Planlagte arrangementer kan altså avholdes som før med inntil 200 deltakere, med lunsjservering o.a. Så snart det sklir over i sosiale middager hvor også alkohol inngår, må antallet reduseres til 50.

Permittering

  • Maler og skjemaer for permittering

    Det er stadig utvikling og endring for å tilpasse regelverk til dagens situasjon. Virke er i tett dialog med myndighetene om dette.

    NAV kom den 16.3.2020 med oppdatert informasjon om hva permitteringsvarselet skal inneholde for å forenkle behandlingen av søknad om dagpenger. Per 18.3.2020 ligger nå et oppdatert varsel ute på våre sider, vi anbefaler våre virksomheter å benytte dette.

    For de som allerede har gitt ut permitteringsvarsel, anbefaler vi å supplere varselet i tråd med NAVs nye innholdskrav. Dersom permittering er gitt og NAV-skjemaet «Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering» allerede er fylt ut og sendt inn, behøver dere ikke foreta dere noe.

    Ved å benytte Virkes oppdaterte mal, oppfyller virksomheten NAVs krav til dokumentasjon for permitteringen, og det er ikke nødvendig å fylle ut skjemaet «Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering». Dette er en forenkling fra NAVs side.

    Vi viser også til NAV-dokumenter som kan være relevante:

    • Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering
    • Melding til NAV ved permittering av over ti arbeidstakere

    Mer informasjon om NAV-skjemaene ligger på NAVs sider.

  • Hva er permittering?

    Permittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, og at arbeidsgiver midlertidig fritas fra plikten til å utbetale lønn. Formelt sett består arbeidsforholdet fortsatt. Arbeidstakeren har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden utløper eller hvis arbeidsgiver har behov for arbeidskraft i løpet av permitteringsperioden.

    Formålet med permitteringsordningen er at arbeidstakerne skal unngå oppsigelse i en midlertidig periode med mangel på arbeid. Samtidig skal bedriftene kunne beholde kompetente arbeidstakere, slik at de raskt kan gjenoppta normal drift når forholdene har gitt grunnlag for dette.

  • Kan du permittere dine ansatte som følge av utbrudd av koronavirus?

    Ja, og veldig mange må det. Arbeidsgiver kan iverksette permittering dersom det ikke er mulig å sysselsette arbeidstaker(e) på en økonomisk forsvarlig måte i en midlertidig periode. Det er viktig å minne om at det alltid må foreligge saklig grunn for å gå til permittering, og at det alltid skal foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes.

    Opplever dere ulike typer forstyrrelser i virksomheten grunnet viruset, kan en i gitte tilfeller benytte permittering.

    Les mer om permittering under Arbeidsgiverstøtte. Se også hovedavtalen mellom Virke og LO kapittel VII side 32 om permittering og fremgangsmåten for dette.

    Er det mulig å permittere i virksomhet (for eksempel innen kultur og frivillighet) som i vesentlig grad får statlig støtte?

    Hver institusjon må vurdere om det foreligger en saklig grunn som gjør det nødvendig å permittere. Det vil i utgangspunktet ikke være grunnlag for å permittere så lenge virksomheten i all hovedsak opprettholder samme inntekter som før. Dersom inntektsgrunnlaget reduseres vesentlig, enten fordi tilskuddene bortfaller eller fordi andre inntekter, for eksempel at elevbetaling, billettinntekter m.v. reduseres, kan det være saklig og nødvendig å permittere. Det at arbeidstakere kan ha rett til dagpenger, er ikke i seg selv nok til at det foreligger saklig grunn til å permittere dem.

     Denne vurderingen må baseres konkret på bedriftens situasjon, det vil si at i prinsippet er det ikke relevant om den ansatte vil ha krav på dagpenger eller ikke. Dersom en slik virksomheten mener det er nødvendig å permittere, vil arbeidstakerne ha rett på dagpenger i henhold til dagpengeforskriften, selv om virksomheten er en kulturinstitusjon som i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige.

    Hva med de som er bundet av tariffavtaler på HUK området som lyder: «Ved permittering forutsettes det at det ytes ledighetsmidler»?

    Utgangspunktet er at ansatte innenfor disse tariffområdene, ikke har rett på dagpenger fra NAV dersom de permitteres, med mindre de står overfor en uforutsett hending. Virke mener at koronasituasjonen gjør at virksomhetene kan stå overfor en uforutsett hending som muliggjør permittering.

    Selv om omstendighetene gjør at virksomheten kan ha saklig grunnlag for å permittere, stilles det samtidig som betingelse at de ansatte får en ytelse i form av ledighetsmidler. Det vil i mange tilfeller være vanskelig for arbeidsgiver å vurdere dette. Til nå er vi kjent med at studenter og ansatte over 67 år ikke har rett på dagpenger etter dagens regler. For denne gruppen må virksomheten eventuelt dekke en tilsvarende sum.  

  • Fremgangsmåte for permittering

    1. Vurder og dokumenter behovet for permittering
    2. Gi informasjon og avhold drøftingsmøte med tillitsvalgte/ansattrepresentant så tidlig som mulig. Sett opp protokoll fra møtet som signeres av begge parter. Saksbehandlingsreglene må tilpasses situasjonen. Benytt gjerne Virkes protokoll-mal. Hvis virksomheten har mer enn 50 ansatte skal saken også drøftes i AMU.
    3. Varsle NAV om over ti arbeidstakere permitteres.
    4. Informer de berørte. Spesielt viktig å informere om at de må melde seg som arbeidssøker og søke om dagpenger hos NAV.
    5. Overlever eller send skriftlig, gjerne på e-post, permitteringsvarsel til den enkelte. Benytt gjerne Virkes mal. Fristen er normalt 14 dager, regnet fra arbeidstidens slutt den dagen varselet gis. Angi sannsynlig lengde, med en forventet sluttdato eller «inntil videre». Ved uforutsette hendelser, sånn som den situasjon mange er inne i nå grunnet koronaviruset, er varselet to dager. Permitteringsvarselet sender arbeidstaker til NAV i forbindelse med søknad om dagpenger. NAV stiller krav om at permitteringsvarselet er signert av arbeidsgiver for å sikre at det kan etterprøves.
    6. Send inn nødvendig informasjon til NAV. I noen tilfeller kan det være aktuelt å ha møte med hver enkelt arbeidstaker, selv om det ikke kan settes opp noe generelt krav om det.

    Vi vil også anbefale virksomheter å se over informasjon fra NAV og deres nylig publiserte informasjonsvideo, som ligger  nederst på denne siden.

  • Hvordan velger jeg hvilke ansatte som skal permitteres?

    Utvelgelsen blant de ansatte må skje etter saklige utvelgelseskriterier, på samme måte som i en nedbemanning. Dette kan for eksempel være ansiennitet, kompetanse og personlig egnethet. Hvilke utvelgelseskriterier som skal benyttes i din virksomhet skal diskuteres og skrives ned i protokollen før utvelgelsen gjennomføres.  

  • Må du varsle NAV før permitteringen?

    Arbeidsgivere har meldeplikt til NAV hvis minst ti arbeidstakere vil bli permittert uten lønn, eller vil få sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50 prosent, i mer enn fire uker. Det samme gjelder hvis arbeidsgiver skal si opp mer enn ti personer. Det følger av arbeidsmarkedsloven § 8 at det skal skje tidligst mulig og senest samtidig med at arbeidsgiver innkaller til drøftinger, skal gi NAV melding om permitteringene. 

    NAV oppfordrer også arbeidsgivere som skal permittere mindre enn 10 personer om å gi beskjed til NAV slik at de kan følge opp arbeidsgivere som trenger bistand, og ha et mer komplett bilde av hvor mange som egentlig blir permittert.  

    NAV har utviklet en ny digital løsning som erstatter papirskjemaet «NAV 76-08.03 Arbeidsgivers meldeplikt til NAV ved masseoppsigelse mv.».  

    Du finner den her.

  • Hva er varslingsfristen og arbeidsgiverperioden når permitteringen skyldes arbeidsmangel grunnet koronaviruset?

    Varslingsfrist

    Arbeidsgiver skal normalt gi arbeidstakerne skriftlig varsel på 14 kalenderdager. Den kritiske situasjonen for virksomheten grunnet koronavirusutbruddet var for mange virksomheter noe som måtte  sies å være en uforutsett hendelse som ga arbeidsgiver anledning til å benytte en kortere varslingsfrist på to dager. Den akutte og myndighetspålagte nedstengingen den 12. mars eller en fullstendig svikt i kundegrunnlaget som igjen kan gi behov for å stenge dørene. NAV har uttalt at mange virksomheter vil ha grunnlag for å benytte en kortere frist grunnet koronavirusutbruddet.

    For permitteringer som iverksettes etter flere uker med smittevernstiltak er ikke situasjonen uforutsett på samme måte som de var midten av mars. For permitteringer som varsles og iverksettes nå vil derfor hovedregelen være en varslingsfrist på 14 dager.  

    Arbeidsgiver må foreta en grundig vurdering av hvorfor situasjonen eventuelt er å anse som en uforutsett hendelse som gir grunnlag for kortere varslingsfrist, og begrunnelsen må inn i protokollen fra drøftinger med tillitsvalgte og i permitteringsvarselet. Spørsmål om permittering skal drøftes med de tillitsvalgte, og det skal settes opp protokoll. Det bør fremgå av protokollen etter drøftinger med tillitsvalgte/arbeidstaker at det er enighet om hvordan situasjonen skal håndteres.

    Vær imidlertid klar over at mange arbeidstakerorganisasjoner har uttalt at de er uenige i at den kortere varslingsfristen blir benyttet i forbindelse med koronaviruset. Selv om det skulle være uenighet med de tillitsvalgte om fristens lengde er det arbeidsgiver som tar den endelige avgjørelsen. De tillitsvalgtes uenighet kan ikke hindre arbeidsgiver i å gjennomføre permitteringen med to dagers varsel.

    Ønsker de tillitsvalgte i virksomheter bundet av tariffavtale å bringe inn saken til sentral behandling, må de be om et tvistemøte. I protokollen må arbeidsgiver redegjøre for bakgrunnen for at det varsles med to dagers frist. Det må fremgå at det er gjort en konkret vurdering, at følgene av den ekstraordinære situasjonen var uforutsett for arbeidsgiver og at det var nødvendig å permittere med kort frist. Tillitsvalgte må på sin side redegjøre for hvorfor 14 dagers varsel skulle vært anvendt.

    Tillitsvalgte vil sende protokollen til sitt forbund, som må vurdere om de vil forfølge saken og be om et møte med Virke.

    Dersom det er varslet med to dagers frist, mens partene eller domstolen i ettertid skulle komme til at det «riktige» skulle vært 14 dager, vil det trolig medføre et etterbetalingskrav mot arbeidsgiver.

    Arbeidsgiver bør påse at arbeidstaker registrerer seg som arbeidssøker hos NAV og sender inn sin søknad snarest vedlagt permitteringsvarselet, slik at arbeidstaker ivaretar sine dagpengerettigheter. Permitteres ti arbeidstakere eller flere i løpet av en periode på 30 dager plikter arbeidsgiver å melde fra til NAV.

    NAV behandler ikke grunnlaget for permittering, men vurderer om den permitterte har rett på dagpenger. NAV vurderer søknaden om dagpenger, og innhenter om nødvendig ytterligere informasjon fra virksomheten. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser. Det er opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å avgjøre hvordan de løser betaling under varslingsperioden i påvente av vedtak fra NAV.

    Arbeidsgiverperiode

    I forbindelse med koronakrisen reduserte Stortinget  arbeidsgiverperioden fra 15 til to dager. Dette betyr at arbeidsgiver betaler full lønn de to første arbeidsdagene av permitteringen

    Reglene om arbeidsgiverperiode på to dager gjaldt fra og med 20. mars 2020 og ut august 2020. Fra 1.september 2020 øker arbeidsgiverperiode l til ti dager.

    I forbindelse med at regjeringen utvider permitteringsperioden til 52 uker med virkning fra 1. november 2020, foreslås også innføring av arbeidsgiverperiode ll på fem dager etter 30 ukers permittering med virkning fra 1.januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar 2021.

    Forskuddsbetaling av dagpenger

    Arbeidstakere som har søkt NAV om dagpenger kan fra 30. mars søke nav.no om forskudd på utbetalingen. NAV kommer til å åpne for forskuddsbetaling av dagpenger så lenge det er behov for dette, grunnet lang saksbehandlingstid på ordinære dagpengesøknader. Den ansatte kan søke om forskudd for 1 måned av gangen.

  • Beregning av lønnsplikt i arbeidsgiverperioden, når er lønnsplikten oppfylt?

    Arbeidsgiverperioden er på ti dager fra 1. september 2020. Lønnsplikten beregnes ut fra arbeidstakers gjennomsnittlige daglige arbeidstid ut fra avtalt stillingsstørrelse uavhengig av hva som er oppsatt arbeidstid etter arbeidsplan/turnusplan.

    Arbeidsgiverperioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær. Den løper fra og med den første dagen arbeidstaker ikke er på arbeid, eller arbeider redusert, fordi han/hun er permittert.

    Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30.

  • Hvor lang er arbeidsgiverperioden hvis jeg velger gradert permittering?

    Permitteringslønnsloven har regler om beregning av arbeidsgiverperioden for delvis permitterte. Disse reglene fastslår at lønnsplikten er oppfylt når den ansatte har vært permittert like mange timer som tilsvarer gjennomsnittlig daglig arbeidstid (ut fra avtalt stillingsstørrelse), ganger antall dager i arbeidsgiverperioden. Dersom denne regelen legges til grunn blir arbeidsgiverperioden for en ansatt som er 50 % permittert dobbelt så lang som for en som er 100 % permittert.

    Vi er kjent med at flere av våre medlemmer allerede har fått tilbakemelding fra lokale NAV-kontorer om å se bort fra beregningsmetoden i permitteringslønnsloven i koronasituasjonen. Vi kan imidlertid ikke se at det er rettslig grunnlag for å fravike den beregningsmetoden som følger av loven.

  • Hva skjer med frynsegoder under permittering?

    Ved en permittering opphører arbeidsforholdet midlertidig, og arbeidsgivers lønnsplikt bortfaller. I utgangspunktet innebærer dette også at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å dekke rene frynsegoder (naturalytelser). Frynsegoder er ansett som lønn som består av annet enn penger. Eksempler på slike ytelser kan være telefon, bredbånd, medlemskap på treningssenter og lignende.

    Det kan likevel være gode grunner, særlig i situasjoner som den vi er i nå,  at arbeidstakerne beholder naturalytelsene gjennom permitteringsperioden ut fra personalpolitiske eller praktiske grunner. I enkelte arbeidsforhold kan arbeidsgiver være forpliktet til å opprettholde naturalytelsene gjennom avtaler med den enkelte ansatte. 

    Dersom arbeidstakeren beholder naturalytelser ved en permittering, må arbeidsgiver være oppmerksom på at situasjonen ikke fritar arbeidsgiver fra trekkplikten etter skattelovgivningen. Når NAV overtar betalingsansvaret, kan ikke lenger arbeidsgiver gjennomføre trekk i lønn. Arbeidsgiver er forpliktet til å melde fra til skattekontoret når det ikke er dekning i kontantytelser for beregnet forskuddstrekk.

  • Kan arbeidsgiver dekke mellomlegget mellom lønn og dagpenger for permitterte arbeidstakere?

    Nei. Arbeidsgiver kan ikke dekke mellomlegget mellom lønn og dagpenger uten at dagpengene samtidig avkortes. Dagpenger gis som erstatning for lønnsbortfall, og hvis arbeidsgiver betaler delvis lønn, vil dette altså måtte trekkes fra i dagpengeutbetalingen.

  • Hvordan utvides en gradert permittering til for eksempel 100 %?

    Når virksomheten mener det er nødvendig å utvide en gradert permittering, gjelder ingen ny arbeidsgiverperiode. Det skal på forhånd gjennomføres nye drøftinger med tillitsvalgte og  arbeidstaker sendes et nytt permitteringsvarsel, som hovedregel med 14 dagers varsel.

  • Kan permitteringen forlenges?

    Maksimal lengde på permittering er 52 uker med virkning fra 1. november 2020.

    En permittering som er startet kan forlenges innenfor den tillatte permitteringsperioden på 52 uker, i løpet av en periode på 18 måneder.

    Av forskriften fremgår at arbeidsgivere som ved utgangen av juni 2020 har 19 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt, jf. permitteringslønnsloven § 3 tredje ledd, får forlenget fritaksperioden frem til og med 31. oktober 2020. Begrensningen på 18 måneder i permitteringslønnsloven § 3 tredje ledd gjelder ikke ved forlengelse av fritaksperioden etter denne bestemmelsen

    Fremgangsmåte for forlengelse av permitteringen avhenger av informasjonen som er gitt i det opprinnelige permitteringsvarselet.

    Permitteringsvarsel uten nøyaktig sluttdato

    Der det ikke er angitt en nøyaktig sluttdato i permitteringsvarselet, men det står skrevet eksempelvis «foreløpig til», «i første omgang» eller «inntil videre» kan permitteringen forlenges uten nytt permitteringsvarsel.  

    Permitteringsvarsel med nøyaktig sluttdato

    Er sluttdatoen angitt nøyaktig i permitteringsvarselet, må en forlengelse drøftes med tillitsvalgte før den ansatte gis nytt varsel. Varselet skal som hovedregel gis 14 dager i forkant, men ved uforutsett hendelse kan varslingsfristen være på to dager. I varselet skal det opplyses om at permitteringen foreløpig forlenges frem til (dato). Dersom dere ikke har noe grunnlag til å si noe om hvor lenge forlengelsen vil vare kan dere angi dette til «inntil videre». Det kan ellers vises til opplysningene i tidligere varsel. Dersom dere angir en sluttdato anbefaler vi også at det legges inn et forbehold om mulig forlengelse i det første permitteringsvarselet, slik det også fremgår av Virkes permitteringsmal. 

    Løpende vurdering av om vilkårene for permittering er oppfylt

    Dersom permitteringens lengde er angitt «inntil videre» følger det av Hovedavtalen mellom Virke-LO at fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen 1 måned. Deretter skal forlengelse drøftes hver måned hvis man ikke blir enige om noe annet. Det skal herunder fortløpende vurderes om vilkårene for permittering er til stede, eller om det må gjennomføres oppsigelser.

    Den permitterte informerer NAV

    Det er den permitterte som gir informasjon på meldekortene om timer med arbeid hos permitterende arbeidsgiver, eller andre arbeidsgivere, etter at permitteringen ble iverksatt. Arbeidsgiver trenger derfor ikke å gi melding til NAV om forlengelsen.

  • Hvem kan permitteres?

    Faste og midlertidige ansatte

    Alle ansatte i et arbeidsforhold med en fast arbeidstid/stillingsstørrelse kan permitteres. Både fast og midlertidig ansatte, både heltidsansatte og deltidsansatte. 

    Tilkallingshjelper

    Tilkallingshjelper/ekstravakter har ikke en arbeidsavtale som gir dem rett på arbeid, og det er derfor heller ikke nødvendig å gå til permittering av disse, med mindre det er avtalt vakter frem i tid. Dere bør naturligvis gi dem informasjon om situasjonen i virksomheten, og at de ikke kan forvente å bli kontaktet for å avtale arbeid i tiden fremover.

    Ansatte i oppsigelsestid

    Om ansatte i oppsigelsestid kan permitteres, er et spørsmål som ikke er rettslig avklart. Arbeidsgiver må som alltid påse at det foreligger saklig grunn for permitteringen og utvelgelsen av nettopp en ansatt i oppsigelsestid.

    Studenter som jobber deltid

    For spørsmål om dagpengerettigheter til studenter ol. henvises det til NAVs sider om dagpenger og utdanning. Studenter har per i dag ikke rett til dagpenger.

    Daglig leder

    Alle som er ansatt, også daglig leder, kan permitteres hvis det foreligger saklig grunnlag for permittering. Daglig leder må i så fall forklare NAV hva han/hun som arbeidsgiver har gjort for å begrense behovet for permittering. Les mer om dette på NAVs sider. For selvstendig næringsdrivende gjelder egne regler.

    Lærlinger

    Vi legger til grunn at også lærlinger kan permitteres, men at det kun er ved ekstraordinære forhold dette bør skje. Dette er fordi lærlinger fortsatt er under opplæring, og de anses ikke som ordinære ansatte.

    Tredjelandsborgere

    Tredjelandsborgere kan permitteres. Ved permittering kan arbeidstaker oppholde seg i Norge så lenge oppholdstillatelsen er gyldig. Arbeidsgiver trenger ikke å melde fra til UDI eller politiet ved helt eller delvis permittering av den faglærte arbeidstaker. UDI vil få denne informasjon gjennom A-meldingen.

    Oppholdstillatelser til faglærte arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS gir som hovedregel tillatelse til å ta en bestemt type arbeid, og gis for inntil tre år.

    Faglærte som blir arbeidsløse kan fortsatt oppholde seg i Norge som arbeidssøkere i inntil seks måneder, dersom deres oppholdstillatelse ikke er utløpt. Utlendingen må melde ifra om dette til politiet innen sju dager. Dersom utlendingen ikke får nytt arbeid innen fristen på seks måneder, må han eller hun forlate landet.

  • Kan en sykmeldt arbeidstaker permitteres?

    Ja, en sykmeldt arbeidstaker kan permitteres. I situasjoner der arbeidstakeren både er sykmeldt og permittert har dette betydning for plassering av arbeidsgiverperioden etter permitteringsreglene og ansvaret for utbetaling sykepenger.

    Varslingsperioden løper som normalt

    Varslingsperioden for permittering løper parallelt med sykefraværet.

    Dersom varslingsperioden faller samtidig som arbeidsgiverperioden for sykefravær er arbeidsgiver forpliktet til å betale sykepenger, men likevel ikke lenger enn i varslingsperioden. Der arbeidsgiverperioden for sykmelding varer lenger enn varslingsperioden overtar NAV ansvaret når permitteringen iverksettes.  

    Les mer om varslingsperiodens lengde under spørsmålet «Hva er varslingsperioden og arbeidsgiverperioden når permittering skyldes arbeidsmangel grunnet koronaviruset?

    Arbeidsgiverperioden ved permittering skyves frem i tid

    Arbeidsgiverperioden ved permittering (fra 1. september ti dager etter utløpet av varslingsperioden) løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær.

    For sykmeldte ansatte som blir permittert har NAV presisert at arbeidsgiverperioden forskyves slik at den først begynner å løpe når sykmeldt arbeidstaker skulle ha vært tilbake i arbeid – forutsatt at vedkommende fortsatt er permittert.

    Dette betyr følgende for ansatte som blir syke før permittering, underveis i permitteringsprosess og etter permittering er iverksatt:

    • Syk før varsling om permittering: Arbeidsgiverperioden for sykefravær (nå redusert til tre dager ved koronarelatert fravær) løper normalt, men likevel ikke lenger enn til permitteringens iverksettelse. Etter dette har den ansatte rett til sykepenger fra NAV. Dersom den permitterte fortsatt er sykmeldt etter at varslingsperioden er utløpt, forskyves arbeidsgiver lønnsplikt etter permitteringsregelverket så lenge arbeidstakeren er sykmeldt. Lønnsplikten på ti arbeidsdager slår inn på det tidspunktet arbeidstakeren blir friskmeldt og faktisk er permittert. 
    • Syk i varslingsperioden: Arbeidsgiverperioden for sykefravær (nå redusert til tre dager ved koronarelatert fravær) løper normalt, men likevel ikke lenger enn til permitteringens iverksettelse. NAV overtar plikten til å betale sykepenger fra og med første permitteringsdag. Først ved friskmelding blir permitteringen en realitet for den ansatte, og arbeidsgiver er forpliktet til å betale arbeidsgiverperioden på ti arbeidsdager etter at den ansatte er friskmeldt, forutsatt at vedkommende fortsatt er permittert.
    • Syk etter at permitteringen er iverksatt: NAV har ansvaret. Arbeidsgiver skal ikke betale sykepenger i arbeidsgiverperioden for sykmelding.
  • Hvordan kombineres gradert sykmelding og permittering?

    Ansatt som permitteres før sykmelding

    Sykmeldingsgraden vurderes ut fra den stillingsprosenten arbeidstaker har på sykmeldingstidspunktet. En arbeidstaker som er 50 % permittert, og deretter blir 100 % arbeidsufør må ha to sykmeldinger: Arbeidstakeren må ha en 100 % sykmelding for den 50% stillingen han/hun innehar på sykmeldingstidspunktet for å dokumentere fravær hos arbeidsgiver, og en 100 % sykmelding som permittert/dagpengemottaker.

    Ansatt som er gradert sykmeldt før permittering

    Dersom arbeidstaker er 50 % sykmeldt før permitteringsvarsel leveres, og virksomheten ikke har mulighet til å sysselsette personen (helt eller delvis) kan det oppstå spørsmål om hva som er riktig permitteringsgrad. Dette kan løses på ulike måter, og det er viktig at arbeidsgivers valg formidles tydelig i permitteringsvarselet.

    Dersom deler av stillingen ikke er ment berørt av permitteringen må dette fremgå. På samme måte skal det fremgå av permitteringsvarselet dersom arbeidsgiver uavhengig av sykmelding ikke kan sysselsette den ansatte i noen grad.

    Vår anbefaling er at følgende fremgår av permitteringsvarselet:

    • Hvor stor stilling arbeidstaker har iht. ansettelsesavtalen
    • Permitteringsgraden og sykmeldingsgraden
    • Hvor mange timer/dager arbeidstaker skal jobbe etter at permittering er iverksatt mens vedkommende er sykmeldt
    • Hvor mange timer/dager arbeidstaker skal jobbe ved eventuell friskmelding, dette er særlig aktuelt der permitteringen gjelder for en lengre periode enn sykmeldingen

    Dagpengeordningen trenger også informasjon om sykefravær før og under permitteringsperioden. Sykmelder må være tydelig på om sykmeldingsgrad gjelder for alt arbeid generelt eller bare er knyttet til en bestemt type arbeid eller et bestemt arbeidsforhold/konkret stilling.

  • Hva skjer med arbeidstaker i foreldrepermisjon som permitteres?

    Arbeidstaker i foreldrepermisjon kan permitteres hvis det er saklig og nødvendig. I varslingsperioden mottar arbeidstakeren foreldrepenger som normalt.

    Permitteringen trer i kraft etter varslingsperioden, men får normalt ingen betydning for den ansatte før han/hun skulle kommet tilbake på jobb etter endt permisjon. Under permittering mottar arbeidstaker foreldrepenger fra NAV. Er vedkommende i sin arbeidsavtale sikret full lønn av arbeidsgiver (utover 6G) under permisjonen, vil dette ikke komme til utbetaling under permitteringen.

    Varer permitteringen utover foreldrepermisjonen, betaler arbeidsgiver permitteringslønn i arbeidsgiverperioden (de ti første arbeidsdagene etter endt permisjon). Etter dette vil vedkommende gå over på dagpenger.

  • Kan arbeidstaker som har rett på omsorgspenger permitteres?

    Ja. Arbeidstakerne kan benytte omsorgspenger før og under varslingsfristen. Deretter trer permitteringen inn og arbeidsgiver betaler lønn i arbeidsgiverperioden de første ti arbeidsdagene. Etter dette skal arbeidstakeren over på dagpenger ut permitteringsperioden.

  • Permitteringsgrad og rullerende permittering

    Fra 20. mars 2020 ble kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger ved permittering midlertidig satt ned fra 50 til 40 % av arbeidstakers stilling. Fra 1. november 2020 stilles det igjen krav til minst 50 % permittering av avtalt arbeidstid ved nye permitteringer for å få innvilget dagpenger. For de som allerede er permittert før dette tidspunkt, opplyser Nav at økningen til minst 50 % permittering av avtalt arbeidstid for rett på dagpenger først gjelder fra 1.1.21.

    Hva er rullerende permittering?

    Rullerende permittering vil si at virksomheten beslutter å permittere flere gradert fremfor færre i 100 %. For eksempel permitteres to ansatte 50 %, fremfor én 100 %. Disse utfører samme arbeidsoppgaver, men jobber til motsatte tider, eksempelvis annenhver dag eller annenhver uke.

    Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.

    Arbeidsgiver må for hver permitterte arbeidstaker betale dem de ti første arbeidsdagene (arbeidsgiverperioden). Se svar på beregning av arbeidsgiverperioden ved gradert permittering i spørsmål lenger opp.

    Den totale lengden av en rullerende permittering er 52 uker.

    Hvordan utbetales lønn ved rullerende permittering?

    Dagpengene beregnes normalt som gjennomsnitt over hver meldeperiode som er på to uker. Ved en 50 % permittering har det ikke praktisk betydning for dagpengevurderingen om arbeidsgiver utbetaler 50 % hver dag, eller full lønn for dagene det utføres arbeid. Det avgjørende er at arbeidsgiver betale lønn tilsvarende halv stilling, og at arbeidstaker utfører arbeid i tråd med dette.

    Ved permittering i arbeid med repetitiv turnusordning gjelder særlige regler for gjennomsnittsberegning av dagpenger over hele turnusperioden og hvordan dagpengemottakeren skal føre sine meldekort. Dette kan arbeidstaker selv lese mer om på NAVs nettsider.

  • Arbeid under permittering

    Arbeid hos permitterende arbeidsgiver

    Arbeidsgiver kan ha behov for at en permittert arbeidstaker utfører arbeid.

    Dersom behovet oppstår mens varslingsfristen fortsatt løper, gir dere beskjed til arbeidstaker om hvor mange dager varselet vil utsettes med. Dersom behovet oppstår etter permitteringen har begynt, må arbeidstaker kontaktes. Normalt gjelder en frist på en til to dager. Det er ingen formkrav for et slikt varsel.

    Ofte er behovet for arbeidskraft begrunnet i at arbeidstaker som skulle på jobb har blitt syk, og en annen (permittert) arbeidstaker må dekke vakten. Det er da ikke gjennomførbart å varsle en til to dager i forveien. I bransjer der dette er praktisk bør varsling drøftes med tillitsvalgt før permitteringene og arbeidstaker bør informeres om hvordan dette vil bli håndtert. Her vil det være naturlig å ta en ringerunde for å høre hvem som kan ta vakten.

    Arbeidstaker kan normalt ikke arbeide mer enn seks uker under permittering. Ved arbeid utover seks uker vil det være en ny permitteringsperiode, og det løper ny varslings- og arbeidsgiverperiode. Dette gjelder ikke hvis arbeidet gjelder et vikariat for en annen arbeidstaker med lovlig fravær, som for eksempel ved sykdom, permisjon eller ferie.

    Vær oppmerksom på at dersom en arbeidstaker i løpet av en 14 dagers meldeperiode til NAV er permittert mindre enn 50% etter 1. november 2020, vil dagpengene bortfalle i hele meldeperioden.

    Arbeid hos annen arbeidsgiver under permittering

    Vi anbefaler at arbeidstaker informerer permitterende arbeidsgiver om annet arbeid før han/hun takker ja til tilbudet om arbeid hos annen arbeidsgiver. Dette vil gi partene en mulighet til å avklare utsiktene for arbeid hos permitterende arbeidsgiver.

    På den ene side er det viktig å være klar over at arbeidstaker etter dagpengeregelverket har en plikt til å ta annet arbeid. På den andre siden er det slik at arbeidsforholdet ved permittering består, og at arbeidstaker også under permittering er bundet av lojalitetsplikt og taushetsplikt hos permitterende arbeidsgiver. Det er derfor viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen diskuterer forpliktelser og løsninger som ivaretar disse hensynene, dersom det skulle dukke opp arbeid hos for eksempel konkurrerende virksomhet, og det er avtalt konkurranseklausuler. Vi anbefaler arbeidsgiver å kontakte Virke for rådgivning dersom slike spørsmål skulle dukke opp.

  • Hvilke permitterte ansatte skal tas først tilbake i arbeid?

    De samme utvelgelseskriteriene som ble benyttet ved permitteringen skal benyttes når den enkelte skal tilbake i arbeid, men i motsatt rekkefølge. Har for eksempel ansiennitetsprinsippet blitt fulgt ved permittering, skal ansatte med lengst ansiennitet først tilbake i arbeid. Det er også anledning til å hensynta kompetanse, slik at nøkkelpersonell tas tilbake før øvrige.

  • Hvordan reduseres en permittering?

    Dersom det er behov for at en permittert arbeidstaker kommer delvis tilbake og utfører arbeid, kan arbeidsgiver avslutte den delen av permitteringen. Dette kan være delvis avslutning av permittering til en arbeidstaker som er 100 % permittert, eller delvis avslutning av permittering til en arbeidstaker som allerede er gradert permittert.

    Rent praktisk gjøres dette ved at arbeidstaker senest en til to dager i forveien gis informasjon om at deler av permitteringen avsluttes. Dette kan eksempelvis gjøres per e-post. Det vil også være naturlig at det gis praktisk informasjon om når arbeidstaker skal møte på jobb for den ikke-permitterte delen av stillingen. Det er ikke nødvendig for arbeidsgiver å sende informasjon til NAV om dette. Arbeidstaker må naturligvis melde fra til NAV i tråd med ny permitteringsgrad på sitt meldekort. Vi har utarbeidet en mal dere kan benytte dere av i disse tilfellene. Denne ligger under skjemaer og maler lenger opp på siden.  

  • Hvordan avsluttes en permittering?

    Permitteringen avsluttes normalt av arbeidsgiver ved at den ansatte kommer tilbake på jobb etter endt permittering. Det er også alltid anledning til å avslutte permitteringen før den dato som fremgår av varselet, dersom det ikke lenger er grunnlag for permitteringen.

    Dersom arbeidsgiver vurderer det som saklig og nødvendig å gå til oppsigelse av permittert arbeidstaker, vil avtalt oppsigelsestid i arbeidsavtalen gjelde. Arbeidstaker vil normalt ha arbeidsplikt. Er det ikke arbeid i selskapet har arbeidsgiver uansett lønnsplikt.

    Permittert arbeidstaker kan si opp sin stilling, og kan uavhengig av den avtalte oppsigelsestiden, velge å benytte seg av oppsigelsestid på 14 dager etter de første 20 dagene av permitteringen. Oppsigelsen begynner å løpe fra dagen den mottas av arbeidsgiver.

    Arbeidstakere som er permittert utover tre måneder og inntil videre, og som sier opp sin stilling for å begynne hos en ny arbeidsgiver, kan velge å fratre uten oppsigelsestid.

  • Hva skjer med permitterte ansatte ved virksomhetsoverdragelse?

    Hvis det er saklig grunnlag for fortsatt permittering hos ny arbeidsgiver, fortsetter permitteringen uten ny varslingsfrist og ny arbeidsgiverperiode. Dette fordi tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet overføres til ny arbeidsgiver ved virksomhetsoverdragelse.

    Selve grunnlaget for permitteringen må imidlertid være forankret også hos ny arbeidsgiver etter overdragelsestidspunktet. I tillegg må det vurderes om arbeidstakerne omfattes av fastsatte kriterier for permittering hos ny arbeidsgiver for at permitteringene kan fortsette som angitt i permitteringsvarselet.

  • Hvordan håndtere arbeidstaker som ikke har tiltrådt enda?

    Flere av Virkes medlemsvirksomheter har inngått arbeidsavtale med arbeidstakere uten at de har tiltrådt ennå. I lys av koronapandemien har mange virksomheter på kort tid fått redusert sitt behov for arbeidskraft dramatisk. Mange Virke-medlemmer har permittert svært mange og/eller gått til oppsigelse av arbeidstakere. Hvilket regelverk som skal brukes vil ha stor betydning for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Spørsmålet er hvordan virksomhetene skal håndtere situasjoner der det ikke lenger er behov for arbeidskraft, og det er inngått arbeidsavtale uten at arbeidstaker har tiltrådt.

    En arbeidsavtale inngås på lik linje med andre avtaler, og om det er inngått en avtale følger av avtaleloven. Det spesielle med en arbeidsavtale, sammenlignet med resten av avtaleretten er de særskilte regler som følger av arbeidsmiljøloven. Etter at arbeidstaker har tiltrådt en stilling, gjelder arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler og arbeidsgiver må følge reglene i kapittel 15 når et arbeidsforhold skal avvikles.

    Før tiltredelse må spørsmålet vurderes ut fra avtalerettslige regler, og spørsmålet er om arbeidsgiver kan påberope seg endrede forutsetninger som grunnlag for å gå fra avtalen.

    Permittering forutsetter at arbeidstaker har tiltrådt stillingen

    Permittering er et midlertidig opphør av arbeidsplikt og arbeidsrett for arbeidstakeren. For å kunne permittere må arbeidstaker ha tiltrådt stillingen. Permitteringen trer ikke i kraft før arbeidstaker faktisk har tiltrådt. Selv om rettstilstanden er uavklart, mener vi det er gode grunner til at varsel kan sendes før tiltredelse. 

    Kan arbeidsgiver som følge av koronapandemien terminere heve arbeidsavtaler på avtalerettslig grunnlag for arbeidstaker som ikke har tiltrådt?

    Myndighetene har satt i gang svært kraftige tiltak for å bekjempe koronapandemien. Konsekvensene av koronapandemien kom svært overraskende og var uventet for Virkes medlemsvirksomheter. Det har medført et plutselig bortfall av svært mange arbeidsoppgaver i virksomhetene. Virke mener at det i mange tilfeller vil være grunnlag for at arbeidsgiver kan påberope seg endrede forutsetninger for å gå bort fra arbeidsavtalen. Det vil si at det har skjedd så store forandringer etter inngåelse av arbeidsavtale og frem til avtalt tiltredelsesdato at det vanskeliggjør oppfyllelse av inngåtte arbeidsavtaler. Utbruddet av koronapandemien og de konsekvenser det har ført med seg har ikke virksomhetene hatt grunnlag for å forutse. Endringene i forutsetningene kan i mange tilfeller gjøre det svært vanskelig eller umulig å oppfylle allerede inngåtte arbeidsavtaler.  

    Virke anbefaler at arbeidsgiver går i dialog med arbeidstakerne om det er mulig å avtale ny oppstartsdato eller finne alternative løsninger. For de tilfeller det er inngått arbeidsavtale, men arbeidsoppgavene er bortfalt, vil det i mange tilfeller være grunnlag for å terminere arbeidsavtalen på grunn av koronapandemien (bristende forutsetninger for avtalen).

    Vi anbefaler likevel at hver sak vurderes konkret og at dere tar kontakt med oss for en vurdering.

Permitteringsregler for virksomheter med offentlig støtte

  • Den generelle hovedregelen om adgangen til å permittere

    Hovedavtalene i Virke bestemmer at permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for virksomheten. Det må foretas en konkret vurdering av om det er saklig grunn for å permittere.

    Hovedreglene om permittering

    Det vil for de fleste tilfeller ikke være grunnlag for å permittere så lenge virksomheten i all hovedsak opprettholder samme inntekter som før. Dersom inntektsgrunnlaget reduseres vesentlig, enten fordi tilskuddene bortfaller eller fordi andre inntekter, for eksempel at elevbetaling, billettinntekter m.v. reduseres, kan det være saklig og nødvendig å permittere.

  • Egne regler for Virkes medlemmer som er bundet av HUK-avtalene

    For virksomheter som er bundet av HUK-overenskomstene er det en forutsetning, for at permitteringen ikke er tariffstridig, «at det ytes ledighetsmidler, jf. gjeldende hovedavtaler.». Dette følger av Vedlegg til hovedavtalen. Kap. 5 Permittering.

    Denne bestemmelsen forutsetter altså en ytelse i form av ledighetsmidler dersom de ansatte permitteres. Etter Virkes syn, er bestemmelsen å forstå slik at disse ledighetsmidlene må ytes av arbeidsgiver dersom arbeidstakeren ikke vil ha krav på dagpenger fra NAV.

     

  • Rett til dagpenger for ansatte i kulturinstitusjoner som mottar offentlig støtte

    I utgangspunktet har ansatte i kulturinstitusjoner som mottar offentlig støtte, ikke rett på dagpenger, jf. dagpengeforskriften § 6-2 første ledd:

    «Dagpenger ytes ikke ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet. Det ytes heller ikke dagpenger ved permittering i kulturinstitusjoner, organisert som aksjeselskap, stiftelse o.l., dersom disse i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige.»

    Det åpnes imidlertid for at også ansatte i disse virksomhetene kan ha krav på dagpenger. Dette fremgår av dagpengeforskriften § 6-2 andre ledd: 

    «Begrensningene i første ledd gjelder ikke ved permitteringer som skyldes brann, ulykker, naturomstendigheter eller andre uforutseelige hendinger. Begrensningene i første ledd kommer heller ikke til anvendelse ved permitteringer i statlig, fylkeskommunal eller kommunal næringsvirksomhet, når virksomheten er etablert/organisert som selvstendig enhet, og drives etter samme prinsipper som privat næringsvirksomhet.»

     

    Spørsmålet er om koronakrisen kan regnes som «uforutseelige hendinger», som gir rett til dagpenger. Virke mener svaret på dette er ja, men dette er omtvistet. Virke har nylig vært i tvistemøte hvor det har blitt anført at koronakrisen ikke er en tilstrekkelig uforutsett hendelse for den konkrete virksomheten. Denne saken er ikke ferdig behandlet.

Sykefravær

  • Hva er arbeidsgiverperioden ved sykefravær på grunn av koronaviruset?

    Koronarelatert fravær gir rett på sykepenger

    Alle som må være borte fra arbeid på grunn av koronarelatert fravær, eller mistanke om slik sykdom, har rett til sykepenger.

    Tre dagers arbeidsgiverperiode

    Arbeidsgiverperioden for fravær fra arbeidet som skyldes koronapandemien, er  tre kalenderdager, inkludert dager med delvis fravær.

    Reglene om redusert arbeidsgiverperiode gjelder fra og med 16. mars 2020. Den reduserte arbeidsgiverperioden omfatter både nye og påbegynte tilfeller. Dersom den 16. mars er dag 8 i arbeidsgiverperioden, får arbeidsgiver refusjon fra dag 8 til 16.

    Arbeidsgivere må forskuttere sykepengene

    NAV har et eget skjema for refusjon av sykepenger fra koronarelatert fravær som du finner her. Foreløpig er det bare mulig å sende inn enkeltsøknader, men NAV vil snart lansere en løsning som gjør det mulig å sende samlekrav.

    Virksomheten har ni måneders frist til å søke om refusjon.

  • Kan arbeidstaker dokumentere koronafraværet med egenmelding?

    Fra og med 16. mars utvidet regjeringen retten til bruk av egenmelding for arbeidstakere til 16 dager for å avlaste helsevesenet. Fra og med 1. juni er det vanlige regler for sykefravær og egenmelding som gjelder.

    Arbeidsgiver kan fortsatt velge å gi rett til å bruke egenmelding de første 16 dagene, men fra 1. juni er de ikke lenger pålagt å godta dette. Dersom det ikke er avtalt å gi utvidet rett til egenmelding, kan arbeidsgiver fra 1. juni kreve legeerklæring fra fjerde dag. Fra samme dato må arbeidstaker også ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder for å kunne bruke egenmelding.

  • Hvilke regler gjelder for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har sykefravær på grunn av korona?

    For sykefravær som skyldes koronaviruset betaler NAV sykepenger fra og med fjerde dag, regnet fra den dagen arbeidsuførheten oppstod. Sykefraværet for de første 16 dagene bekreftes ved elektronisk melding til NAV.

    For selvstendig næringsdrivende dekker NAV 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med dag fire. Dersom den selvstendig næringsdrivende har tegnet forsikring etter folketrygdloven § 8-36 dekker NAV 100 % av sykepengegrunnlaget.

    For frilansere er dekker NAV 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra og med dag fire.

  • Kan arbeidsgiver kreve å få opplysning om grunnlag for sykmeldingen?

    Ja. Arbeidstaker er forpliktet til å opplyse arbeidsgiver om at sykefraværet skyldes koronaviruset i egenmelding eller gjennom legeerklæring.

  • Arbeidstaker er smittet og syk. Hvordan forholder du deg til dette?

    Arbeidstaker som er syk skal melde fra om dette, samt dokumentere fraværet. Vedkommende har rett på sykepenger i tråd med nye regler.

    Se for øvrig punktene om egenmelding ved karantene og sykepenger ved karantene under.

  • Hvem betaler sykepenger etter permittering i over 14 dager?

    Retten til sykepenger fra arbeidsgiver faller bort når arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager. Varer en permittering i mer enn 14 dager, regnes dette som et avbrudd i arbeidsforholdet. Arbeidstakeren må ha vært tilbake i jobb i fire uker før han eller hun har krav på sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Retten til å levere egenmelding faller også bort i disse fire ukene.

    Arbeidstaker som har mottatt dagpenger under permittering vil likevel kunne ha rett på sykepenger direkte fra NAV basert reglene for opptjening av sykepengerettigheter etter folketrygdloven § 8-2.

    Arbeidstaker må levere sykmelding ved fravær i opptjeningstiden, både for å dokumentere gyldig fravær og for å få utbetalt sykepenger direkte fra NAV.

Karantene

  • Utenlandske arbeidstakere – innreisekarantene

    Arbeidstakere fra Sverige og Finland som pendler, forskriftens § 6b:

    De som jevnlig ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt etter vedlegg A som ledd i reise mellom arbeidssted og bosted, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag. Dette gjelder ikke for helsepersonell. For helsepersonell som dagpendler fra Sverige eller Finland gjelder likevel første punktum, dersom de ikke samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

    De vil kunne arbeide som normalt, men det er viktig at man så langt som mulig forsøker å holde avstand og tilrettelegge for minst mulig sosial kontakt med kolleger og kunder.

    På fritiden vil de måtte ha karantene, både når de er i Norge og hjemme i Sverige eller Finland.

    Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for organisering og finansiering av testingen, men kommunen er pålagt å skulle bistå med slik testing. Virke har gjentatte ganger tatt opp at dette er en betydelig ekstrakostnad og vil fortsette å legge trykk på at all koronatesting bør være gratis i Norge.

    Arbeidstakere fra EU/EØS-land, forskriftens § 6c:

    Reglene for karantene skjerpes inn for arbeidstakere fra alle andre land i EU/EØS, både gule og røde iht EUs klassifisering. Arbeidstaker bosatt i EØS eller Sveits og som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de

    a. har testet negativt for SARS-CoV-2 etter ankomst til Norge
    b. testes hver tredje dag i 10 døgn etter ankomst til Norge
    c. har opphold på enerom i de ti første døgnene i Norge

    Bruk av unntaket i første ledd organiseres, gjennomføres og finansieres av arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge. Vi arbeider aktivt for å sørge for at disse testregimene kan gjennomføres så enkelt og rimelig som mulig for arbeidsgiverne.

    Nytt i denne bestemmelsen er altså at man kan starte arbeidet fra første testresultat foreligger, men det er blitt strengere restriksjoner på fritiden og fritidskarantenen varer da i hele 10 dager.

    Fra og med lørdag 31. oktober vil det komme ytterligere innstramminger her.

    Fra da av vil arbeidstakere fra såkalt røde EU-land, ikke kunne nyte godt av unntaket fra karanteneplikten. Arbeidsgiver som henter disse inn til landet må sørge for at disse er innkvartert på enerom i hele karantenetiden på ti dager og man vil da ikke kunne starte arbeidet før perioden på 10 dager er over og man fortsatt tester negativt.

    Det er foreløpig ingen planer om særlig kompensasjon til bedrifter med utenlandske arbeidstakere, ifølge regjeringen, men et samlet næringsliv har understreket at dette vil gi betydelige merkostnader som kan være avgjørende for norske virksomheter som allerede sliter.
    Arbeidsgivere bes om å vurdere turnusordninger for utenlandske arbeidstakere, slik at tiden de utenlandske arbeiderne er i karantene, blir en mindre del av oppholdet deres. Vi vet at dette vil få betydelige følger for alle våre medlemmer med arbeidstakere fra særlig Polen, Stor-Britannia og Spania.

  • Har arbeidstaker krav på sykepenger om han/hun blir satt i karantene?

    Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt.

    Folketrygdloven regulerer retten til sykepenger dersom det er nedlagt forbud mot å arbeide i henhold til smittevernloven § 4-2, hvor en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet for opptil tre uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Vedtak skal gjøres av kommunelegen sammen med vakthavende infeksjonsmedisinske overlege ved sykehus i helseregionen.

    Arbeidstaker som er arbeidsfør og kan utføre sitt arbeid, men enten antas å være smittet eller smittebærer av koronaviruset, kan ha rett på sykepenger. NAV har nylig oppdatert sitt rundskriv med tekst om smittefare.

    • Smittet arbeidstaker. NAV skriver: «Dette gjelder personer som har en sykdom som kan smitte andre uten at deres egen funksjonsevne er særlig nedsatt på grunn av sykdommen. I slike tilfeller vil smittefaren kunne være et element i en helhetsvurdering av om funksjonsevnen skal anses nedsatt på grunn av sykdom». Arbeidstaker kan derfor ha rett på sykepenger selv om det ikke er nedlagt forbud mot å arbeide, jf. smittevernloven.
    • Arbeidstaker som er smittebærer. Dersom legen kommer til at arbeidstaker antas å være smittebærer av koronaviruset, og det er viktig at han/hun ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning, har arbeidstaker rett på sykepenger. Den smittsomme sykdommen har i slike tilfeller medført arbeidsuførhet for personen.

    Selv om det åpnes for at smittefare kan gi rett til sykepenger, må de øvrige vilkår for rett til sykepenger være oppfylt. Det må blant annet undersøkes om det er muligheter for å unngå smittefare ved tiltak på arbeidsplassen og ved tilrettelegging av arbeidsoppgavene. Muligheten for å utføre arbeidsoppgaver via hjemmekontor vil være en slik form for tilrettelegging. En arbeidstaker kan ha en sykdom som kan smitte andre uten at egen funksjonsevne er særlig nedsatt. Hvis arbeidstaker i slike tilfeller kan utføre sine arbeidsoppgaver via hjemmekontor, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.

    Se også NAV informasjon om sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset.

  • Arbeidstaker settes i karantene i utlandet og kan ikke returnere hjem til arbeid. Hvilke rettigheter har vedkommende?

    Arbeidstaker har ikke rett på lønn, men vil kunne ha rett på sykepenger.

  • Hvem må i karantene?

    Det finnes to typer karantene:

    • karantene etter nærkontakt med smittet person, og
    • innreisekarantene

    Begge er nå samlet i en felles karantenebestemmelse, med den konsekvens at innreisekarantenen blir noe strengere.

    Ved begge tilfeller er hovedregelen ti døgn i karantene, men innreisekarantene har enkelte unntak.

    Personer som ved godkjent laboratoriemetode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19 er unntatt fra karanteneplikten; Covid-19-forskriften § 4.

    Smittekarantene – Covid-19-forskriften § 7

    Personer som er bekreftet smittet av covid-19 skal isolere seg og følge Helsedirektoratets anbefalinger.

    Personer som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av covid-19.

    Personen skal være i hjemmekarantene eller på annet egnet oppholdssted i ti døgn fra den dagen kontakten skjedde. De kan kun oppholde seg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis de kan unngå nærkontakt med andre som de ikke bor sammen med.

    Innreisekarantene 

    • Alle personer som ankommer Norge fra et land som av EU er definert «rødt», skal oppholde seg i karantene i ti døgn etter ankomst til Norge. Dette gjelder fra midnatt natt til lørdag 31.oktober også for utenlandske arbeidstakere fra «røde land». De vil ikke lenger få unntak fra karanteneplikten, og kan derfor ikke begynne å arbeide før karanteneperioden på 10 dager er fullført.
    • Øvrige utenlandske arbeidstakere kan fortsatt få karantenefritak. Her skilles det på arbeidstakere fra Sverige og Finland som pendler, og som reguleres av § 6b. Disse kan pendle og arbeide som før, men er underlagt et testregime på covid-19 testing hver 7.dag. For andre arbeidstakere fra EU/EØS skjerpes reglene: Arbeidstakere som har fritidskarantene skal testes hver tredje dag og være innkvartert på enerom de ti første dagene i landet. Det tydeliggjøres også at arbeidsgiver skal legge til rett for avstand til andre når en er i fritidskarantene. Denne endringen trer i kraft ved midnatt natt til onsdag 28. oktober.
    • Les om unntakene fra innreisekarantenen i punktet nedenfor.

      Reglene endres raskt, og vi anbefaler derfor å lese gjeldende karanteregler fra helsenorge.no: Råd og restriksjoner for karantene eller insolasjon og for befolkningen for øvrig.

      Folkehelseinstituttet har lagt ut informasjon om hjemmekarantene og isolasjon på ulike språk. Dokumentene finner du her.

      Smittesituasjonen vurderes forløpende av helsemyndighetene. Oppdatert oversikt over hvilke land det gjøres unntak for vil til enhver tid finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.

      I forskriften § 6e er det definert unntak fra karantenereglene:

      • Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, kan få unntak fra karantene i arbeidstiden. Unntaket kan kun benyttes i tilfeller hvor det er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten, eller hvor det ikke er tid til å gjennomføre testregime etter vilkårene i § 6c. Unntak fra smittekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse. Arbeids- og oppdragsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås.
      • Karanteneplikten gjelder ikke for personer som krysser grensen til Norge fra områder i Sverige og Finland som er omfattet av karanteneplikt, mens de er under reise mellom bolig og arbeidssted og mens de er i arbeid dersom de i Norge testes for covid-19 minst hver syvende dag. Dette gjelder ikke for helsepersonell. For dagpendlende helsepersonell fra Sverige eller Finland, som ikke samtidig har arbeid i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste, skal la seg teste for covid-19 minst hver syvende dag. Viktig å merke seg at de likevel har karantene i fritiden i Norge. Arbeids- eller oppdragsgiver i Norge er ansvarlig for organisering og finansiering av testingen.
      • Fra 22. juni er det i Covid-19-forskriften gitt mulighet for at arbeids- eller oppdragsgiver kan velge å legge til rette for testing og smittevernråd som alternativ til karanteneplikt for de som ikke allerede er unntatt, og som ankommer Norge fra Schengen og EØS for å jobbe. Dersom en slik løsning velges, er arbeids- eller oppdragsgiver ansvarlige for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen.

      Det kreves to tester etter ankomst til Norge med minimum 48 timers mellomrom, og hvor test to kan tidligst tas dag fem. Frem til første negative test foreligger, skal personen ha karanteneplikt. Dersom første test er negativ, kan personen arbeide i Norge uten hinder av karanteneplikt, men på fritiden skal personen være i karantene. Dersom også andre test er negativ, er personen unntatt fra karanteneplikt både i arbeid og på fritiden. 

      Les mer om gjeldende karanteneregler her

    • Hvilke økonomiske forpliktelser påhviler arbeidsgiver til de utenlandske arbeiderne i karantenetiden?

      Den pålagte koronatestingen vil kunne medføre forsinket oppstart på arbeid for nyansatte arbeidstakere. Skal arbeidsgiver betale lønn også frem til testresultatet foreligger?

      Utgangspunktet er ytelse mot ytelse; arbeidsgiver har først lønnsplikt når arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon. I noen tilfeller der den utenlandske arbeideren kommer ekstra uheldig ut vil det kunne være riktig for eksempel å tilby halv lønn. Det vil ifølge myndighetene kunne påregnes inntil 48 timer fra testen utføres til resultatet foreligger.

      Virke anbefaler at arbeidsgiver går i dialog med arbeidstakerne for å finne gode løsninger. Grunnet nytt krav fra myndighetene om koronatesting, vil det kunne være vanskelig å oppfylle allerede inngåtte arbeidsavtaler. Kanskje den utenlandske arbeideren kan komme til Norge et par dager før planlagt jobbstart. Dette vil også kunne medføre merkostnader; som ombooking av flybilletter og økte kostnader til opphold. Det bør avklares på forhånd hvem som skal dekke dette. Blir partene ikke enige kan arbeidsgiver vurdere om det er grunnlag for å heve arbeidsavtalen hvis den ansatte ikke har tiltrådt ennå.

    • Har arbeidstaker krav på sykepenger også i de tilfeller vedkommende kommer hjem fra ferie i utlandet etter å ha trosset myndighetenes reiseråd?

      Flere av våre virksomheter går ut med informasjon til sine ansatte med en oppfordring om at feriereiser til utsatte området, utsettes. Dersom arbeidstaker likevel velger å gjennomføre reisen, stiller flere arbeidsgiver spørsmål ved om de fortsatt er pliktig å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden som inntrer når sykmelding leveres for karantenetiden ved hjemkomst.

      Arbeidstaker som reiser til land det er frarådet å reise til, får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge. Vedkommende vil videre kunne nektes sykepenger for karanteneperioden. Dette følger av følgende forskrift.

      Virkes anbefaling er at dersom arbeidstaker fremlegger sykmelding fra lege, kan arbeidsgiver benytte seg av adgangen til å bestride sykmeldingen og holde tilbake sykepenger. Dette gjøres skriftlig i form av brev til NAV og arbeidstaker. Som årsak for bestridelsen oppgis at arbeidstaker ikke har forholdt seg til gjeldende reiseråd fra myndighetene og etter § 3-1 (2) i midlertidig forskrift derfor ikke har rett på sykepenger.

    Ferie, feriepenger og reiser

    • Feriepenger og likviditetsutfordringer

      En del virksomheter gir i Virkes siste medlemsundersøkelse uttrykk for at de i nåværende situasjon vil kunne få likviditetsutfordringer med å utbetale feriepenger til ansatte.

      Virksomheter som har behov for det, kan derfor søke lån gjennom den statlige garantiordningen for lån, der staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet. Ordningen er etablert til hjelp for virksomheter med likviditetsproblemer som følge av Covid-19. Ordningen gir rom for at banker gir garanterte lån for helt eller delvis å finansiere utbetaling av feriepenger

      Se nærmere her om din virksomhet oppfyller vilkårene for å benytte ordningen.

      Etter ferieloven § 11 skal feriepenger utbetales når ferie avvikles. Det betyr for eksempel at dersom arbeidstaker bare tar ut to uker ferie i juli måned, skal hun eller han ha feriepenger for to uker og lønn for den resterende del av måneden. Det er imidlertid vanlig i mange virksomheter å utbetale alle feriepengene i en måned i løpet av året, typisk i mai, juni, eller juni måned - uavhengig av når ferien faktisk avvikles. Da skal det samtidig gjøres lønnstrekk for alle ferieukene som skal avvikles i løpet av året.

      Det er videre en generell adgang for arbeidsgiver og arbeidstaker etter ferieloven til å avtale at ferien legges senere på året enn vanlig, slik at også utbetaling av feriepengene kan utsettes tilsvarende. Ferieloven åpner også for at halvparten av den lovfestede ferien kan avtales overført til neste år, slik at også deler av feriepengeutbetalingen kan forskyves til da.

      Skulle virksomheten begjæres konkurs før feriepenger utbetales er alle arbeidstakere sikret gjennom lønnsgarantiordningen.

    • Kan arbeidsgiver pålegge den ansatte å avvikle ferie?

      Arbeidsgiver har plikt til å sørge for ferieavvikling. Arbeidsgiver har styringsrett på fastsettelse av ferie innenfor ferielovens rammer, men dette skal gjøres etter drøftinger.

      Ferieloven gir den ansatte rett til å kreve at tre ukers hovedferie avvikles samlet i hovedferieperioden, det vil si mellom 1. juni og 30. september. Det er ikke noe i veien for å avtale at ferien avvikles på et annet tidspunkt enn i hovedferieperioden.

      Den ekstraordinære situasjonen kan stille virksomheten i en situasjon der normal ferieavvikling blir krevende. Vi oppfordrer til god dialog med de ansatte om avvikling av årets ferie.  

      Vi oppfordrer partene om til å komme til enighet dersom arbeidsgiver ønsker at det avvikles ferie som et alternativ til permittering.

    • Hvor tidlig må ferieplanen være klar?

      Hovedregelen er at arbeidstaker kan kreve en varsling på to måneder før feriens start, jf. ferieloven § 6 (2).

      I tilfeller der «særlige grunner» gjør det nødvendig å pålegge ferie med kortere varsel enn to måneder, kan ferie varsles med kortere frist. I forarbeidene er driftsmessige forhold nevnt som eksempel på forhold som kan begrunne kortere varsel.

      Arbeids- og sosialdepartementet bekreftet den 21. april 2020 at koronapandemien, og tiltakene som følger av denne, innebærer en helt ekstraordinær situasjon som for mange virksomheter betyr uvanlig stor usikkerhet når det gjelder hvilke driftsmessige utfordringer og betingelser som vil foreligge fremover. Etter departementets vurdering vil den driftsmessige usikkerheten mange virksomheter opplever som følge av koronaviruset være en «særlig grunn» for å fravike varslingsfristene. Dette kan eksempelvis knytte seg til etterspørsel, tilgang til råvarer, bemanning mv.

      Tariffavtalene kan ha andre regler om varslingsfrist for ferie.

      I situasjoner der det er særlig grunn til å fravike varslingsfristen på 2 måneder skal arbeidsgiver kunne varsle de ansatte om ferien «så snart som mulig». Vi oppfordrer arbeidsgivere til å ha god dialog med de ansatte om planlegging og avvikling av årets ferie.  

    • Kan arbeidsgiver endre/avlyse ferie?

      Det kan oppstå situasjoner der arbeidstaker ønsker å fastholde den planlagte ferien, men arbeidsgiver mener det er behov for å endre dette.

      Et eksempel på dette er avvikling av ferie i virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner.

      Etter ferieloven § 6 (3) har arbeidsgiver adgang til å avlyse/endre fastsatt ferie grunnet «uforutsette hendinger» som medfører vesentlige driftsproblemer, og bemanningsbehovet ikke kan løses på andre måter. Det skal gjennomføres en drøfting før det besluttes endring.  I drøftingen skal arbeidstaker melde fra om hvilke dokumenterbare merkostnader ferieutsettingen vil påføre ham/henne, og som arbeidsgiver er pliktig å betale.

    • Kan arbeidstaker kreve å endre/avlyse fastsatt ferie?

      Arbeidstaker har endret ønsket om ferietidspunkt

      Det finnes ingen bestemmelser som regulerer dette spørsmålet, utover at avtalt ferie som utgangspunkt skal avvikles. Her er det derfor viktig at partene går i dialog og sammen finner gode løsninger i en ekstraordinær situasjon.

      Arbeidstaker er syk

      Hvis arbeidstaker blir «helt arbeidsufør» før planlagt ferie eller i løpet av ferien kan dette gi grunnlag for utsettelse av tilsvarende antall feriedager til senere i ferieåret.  Arbeidstaker må selv kreve ferien utsatt, og dokumentere sykdom med legeerklæring.

      Arbeidstaker er i karantene av preventive hensyn

      Hvis arbeidstaker er i karantene av preventive hensyn er ikke kravet om å være «helt arbeidsufør» i ferieloven oppfylt. At arbeidstakeren mottar sykepenger etter den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien (§ 3-1) endrer ikke på dette, og har derfor ikke krav på å få utsatt allerede avtalt ferie som sammenfaller med karanteneperioden.

       

    • Kan feriepenger utbetales til de ansatte som vanlig i mai eller juni?

      Hvis dere har ansatte som er permittert anbefaler vi å vente med feriepengeutbetalingen til ferien skal tas. Feriepenger skal dekke lønnsbortfallet under ferieavviklingen. Gis feriepengeutbetaling fra arbeidsgiver samtidig som ansatte mottar trygdeytelser, vil dette medføre «dobbel» betaling for deres ansatte denne måneden. Dere får ikke trukket permitterte ansatte i lønn for ferieperioden ved feriepengeutbetalingen, noe som igjen vil kunne medføre at ferien blir ulønnet hvis den ansatte ikke sparer feriepengene. Dette vil således være i strid med ferielovens hovedregel om at feriepenger utbetales når ferie tas for å sikre den ansatte betalt ferie.

       For ansatte som ikke er permittert vil feriepengene kunne utbetales i mai eller juni som normalt, uavhengig av når ferien tas.

    • Opptjenes feriepenger av dagpenger?

      Nei.

    • Kan vi betale lønn til ansatte istedenfor å avvikle ferien?

      Nei, den ferien de ansatte har rett på etter ferieloven (25 virkedager) må avvikles. Ferie som i strid med ferieloven ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal overføres til påfølgende ferieår.

      For avtalefestet ferie utover det som følger av ferieloven gjelder ikke denne begrensningen. Slik ferie kan kompenseres økonomisk fremfor å bli avviklet/overført til neste ferieår.

    • Skal permitterte ansatte ta ferie?

      Ferieloven gjelder også for permitterte arbeidstakere. Det er derfor fornuftig å avtale at ansatte skal avvikle årets ferie som vanlig. 

      Blir dere ikke enige kan ferie pålegges av arbeidsgiver. Husk at den ansatte har krav på tre uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september. Ansatte over 60 år velger selv når de skal ta sin ekstra ferieuke.

      Når ferie avvikles gis det beskjed om dette til NAV, og feriepenger utbetales istedenfor dagpenger. Permitteringsperioden blir utvidet tilsvarende feriens lengde.

    • Kan du innføre reiseforbud for private reiser i virksomheten?

      Slik situasjonen er nå, er det viktig at alle - arbeidsgiver som arbeidstaker - gjør det som er mulig for å forhindre ytterligere smitte, og forholder seg til nasjonale myndigheters reiseråd. Arbeidsgiver og virksomheten vil bli satt i en vanskelig situasjon dersom ansatte gjennomfører reiser og blir sittende i karantene og dermed ikke kommer tilbake til arbeid til avtalt tid etter reisen. Det kan derfor utledes av arbeidstakers lojalitetsplikt, at vedkommende bør avstå fra å utføre reiser med den uavklarte situasjonen vi har i dag. Dette gjelder også til land som ikke er røde ved avreisen,

      Ansatte kan imidlertid vanskelig forbys reiser på fritiden. Hvis en reise medfører karantene ved tilbakekomst, må dagene medregnes som ferie som skal være avtalt med arbeidsgiver på forhånd.

    • Hva gjør du når den ansatte har vært på ferie i områder det er frarådet å reise til?

      Det er i utgangspunktet arbeidstaker selv som bærer risikoen ved et fravær som følge av at han settes i karantene etter hjemkomst. Dersom arbeidstaker velger å gjennomføre en reise til et frarådet område, anses det ikke urimelig at arbeidstaker også må ta ansvaret og risikoen for de konsekvenser reisen får ved hjemkomst. Det bør før reisen være avtalt hvordan karanteneperioden ved hjemkomst skal håndteres; som for eksempel ferie eller ulønnet permisjon, alternativt at den ansatte hvis mulig kan ha hjemmekontor. Har den ansatte trosset myndighetenes reiseråd uten å ha en forhåndsavtale med arbeidsgiver, vil karantenetiden ved hjemkomst anses å være ugyldig fravær.

      Se eget punkt under karantene for mer informasjon om gjeldende karanteneregler.

      Dersom virksomheten på eget initiativ ønsker å sette ansatte i karantene etter egne interne retningslinjer eller beslutninger, forutsetter dette avtale/aksept fra den ansatte. Dere må da legge til grunn at den ansatte vil kreve full lønn for å akseptere slik karantene. Videre kan arbeidsgiver i kraft av styringsretten ensidig pålegge arbeidstakere å holde seg borte fra jobb, dersom dette anses som et nødvendig tiltak for å forebygge smitte.

      15. mai ga myndighetene oppdaterte råd for ferie- og fritidsreiser. Oppsummert informasjon og lenker til mer detaljer info ligger her.

    • Hva gjør du når den ansatte har vært på tjenestereise i områder det er frarådet å reise til?

      Har arbeidstaker vært på tjenestereise og ilegges karantene, har arbeidsgiver risikoen ved eventuelt fravær som følge av reisen, og arbeidsgiver må betale lønn dersom vedkommende arbeidstaker ikke kvalifiserer til sykepenger.

    • Hvordan bør du håndtere kommende tjenestereiser i virksomheten?

      Vi anbefaler alle å følge myndighetenes reiseråd slik at man unngår reiser til områder som er frarådet å besøke.

      For øvrig må arbeidsgiver gjennom sin styringsrett kunne pålegge den enkelte å reise om det er nødvendig. Vi opplever at virksomheter nå beslutter at det for tiden er riktig å innstille og utsette tjenestereiser, og at møtevirksomhet inntil videre søkes gjennomført med Teams, Skype og andre alternativer.

    • Hvordan bør du håndtere helsepersonell som settes i karantene etter å ha gjenopptatt arbeidet etter ferie?

      Etter Folkehelseinstituttets oppdatering per 7.3.2020 som omfatter helsepersonell som ilegges hjemmekarantene, vil flere arbeidstakere som i utgangspunktet har gjenopptatt arbeidet, kunne settes i karantene etter ferieavvikling.

      Hjemmekarantene skal omfatte «alle personer som har vært i områder med vedvarende smitte av koronavirus. Det betyr at alle som har vært i områder med vedvarende smitte skal holde seg hjemme i 10 dager etter hjemkomst, uavhengig av om de har symptomer eller ikke.» Dette vil si at en ansatt som har avsluttet sin ferie og vært på jobb, nå vil kunne bli nødt til å holde seg hjemme fra jobb.

      Vi råder arbeidsgiver i disse tilfeller til å be arbeidstaker om å sørge for at han/hun kan fremlegge gyldig dokumentasjon på sitt fravær.

    Forsikring og pensjon

    • Hvordan forholde seg til forsikring og pensjon når det oppstår ekstraordinære tilfeller knyttet til koronaviruset?

      For spørsmål om forsikring og pensjon henviser vi til Virke Forsikrings koronasamleside.

    Generell smittefrykt

    • Hva om arbeidstaker blir hjemme av koronafrykt?

      Som utgangspunkt vil dette anses som et ulegitimert fravær og være et brudd på arbeidsplikten. Det kan være naturlig å vurdere det ut fra samfunnssituasjonen, og kanskje er det mulig for dere å tilrettelegge for en eller flere arbeidstakere. Det er også forskjell på en arbeidstaker som kan utføre sine arbeidsoppgaver fra hjemmekontor, og butikk- og lagermedarbeidere som er nødt til fysisk å møte opp for å utføre arbeidet. Det kan tenkes at en skal akseptere dette som en ulønnet permisjon, men viktig å huske at arbeidsgiver ikke har plikt til å betale lønn i slike tilfeller.

      Det foreligger ikke rett til sykepenger for den som selv velger å holde seg borte fra arbeidet for ikke selv å bli utsatt for smitte. Arbeidstaker har heller ikke rett på lønn eller andre ytelser fra NAV.

    • Kan arbeidstaker være hjemme med barn istedenfor å sende disse i skole/barnehage på grunn av smittefrykt?

      Barnehagene åpnes fra og med 20. april 2020. Fra 27. april åpner skoler fra 1. – 4. trinn og SFO.

      Arbeidstakere har som hovedregel ikke rett til fri fra jobb for å være hjemme med barn etter gjenåpning på grunn av smittefrykt.  

      Det er ikke adgang til å bruke omsorgsdager for å være hjemme med friske barnehagebarn/skolebarn etter at barnehagen/skolen er åpnet. Dersom arbeidstaker ønsker å være borte fra jobb må dette løses gjennom avtale med arbeidsgiver om permisjon eller ferieavvikling, les mer om dette i  spørsmålet om arbeidstakere som ønsker å bli hjemme av koronafrykt.

      For barn som har kroniske sykdommer som gjør dem særlige sårbare kan det likevel være grunnlag for å holde barna helt eller delvis hjemme av smittevernhensyn, og at dette gir den ansatte rett til å bruke omsorgsdager for fraværet fra jobb.

      Myndighetene har laget en liste over 8 grupper hvor dette kan være aktuelt:

      1. Barn og unge som er organtransplanterte
      2. Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder
      3. Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling
      4. Barn og unge med alvorlig hjertesykdom
      5. Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet:
      6. Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner
      7. Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom
      8. Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege. 

      Det er alltid en lege som må ta denne vurderingen, og det kreves legeerklæring fra ansatte som skal være hjemme med barn etter at skole/barnehage er åpnet.

      Det kan også være situasjoner hvor faren for smitte til en ekstra utsatt voksenperson i husholdningen kan gjøre at barna bør være hjemme i en periode. Dette vil også kunne utløse omsorgspenger, men også da med krav om legeerklæring.

      Veiledere om smittevern og barnehager

    Risikovurdering av smitte i virksomheten

    Personvern

    • Kan du som arbeidsgiver opplyse om ansatte som er smittet?

      Opplysning om at en ansatt er smittet med koronavirus er å regne som en helseopplysning/sensitiv personopplysning. Personvernregelverket har strenge regler for behandling av slike opplysninger, som kommer i tillegg til de vanlige reglene for behandling av ikke-sensitive personopplysninger.

      Arbeidsgivers informasjon til sine ansatte om mulige smittede og smittede skal begrenses til det som er nødvendig for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. I utgangspunktet skal ikke arbeidstakernes navn nevnes, da det normalt vil være tilstrekkelig å opplyse om antall ansatte i eventuell karantene eller antall ansatte som er smittet.

      Dersom arbeidsgiver etter en konkret vurdering finner det nødvendig å navngi en ansatt som er smittet, for eksempel for å varsle andre ansatte som har vært i kontakt med den smittede, må dette gjøres i samråd med den ansatte. Det er svært viktig at arbeidsgiver til enhver tid ivaretar den ansattes integritet og verdighet, ikke bare direkte overfor den smittede, men også overfor de øvrige ansatte i virksomheten.

      Informasjon til utenforstående

      Arbeidsgiver skal ikke informere kunder, leverandører eller andre utenforstående om navngitte ansattes smitte- eller karantenesituasjon. 

      Beskjeden til utenforstående som ønsker å få kontakt med den ansatte kan for eksempel være at vedkommende er fraværende eller ikke tilgjengelig.

      Dersom den ansatte har hjemmekontor eller er tilgjengelig på annen måte, bør kommunikasjonen utad gjøres i samråd med den ansatte, i den grad det er behov for å informere om smitte eller karantene.

    Kontrakter og force majeure

    • Hva er «force majeure»?

      «Force majeure» er en regel som gjelder der ekstraordinære hendelser som ikke kan forutses (force majeure-begivenheter), ikke kan avverges og som hindrer eller vanskeliggjør oppfyllelsen av en avtale. Krigsutbrudd, opprør, naturkatastrofer, brann, streik, blokade og importrestriksjoner er eksempler på hendelser som kan karakteriseres som force majeure-begivenheter. Korona-utbrudd vil som hovedregel også defineres som en force majeure-begivenhet når utbruddet hindrer gjennomføring av avtalen. 

      Force majeure-regelen medfører at du blir fritatt for en kontraktsforpliktelse og erstatningsansvar så lenge force majeure-begivenheten varer. I den grad force majeure-begivenheten gjør det praktisk umulig å oppfylle hele eller deler av en avtale, vil parten altså slippe ansvar for manglende overholdelse av disse forpliktelsene. Dersom force majeure-situasjonen etter hvert opphører, må den rammede parten derimot oppfylle de avtalte forpliktelsene for å unngå ansvar.

      I norsk rett kan force majeure påberopes selv om partene ikke har avtalt noe om dette uttrykkelig.

    • Er koronautbruddet en force majeure-hendelse som gir rett til å avslutte avtalen?

      De nærmere rammene rundt force majeure og konsekvensene av force majeure kan være regulert i avtale mellom partene. I mangel av slik avtale reguleres situasjonen av bakgrunnsretten.

      Koronaviruset og spredningen av dette vil i seg selv ikke utgjøre en force majeure-hendelse. Hvorvidt man står overfor en force majeure-hendelse, avhenger av hvilke virkninger den pågående situasjonen har på den kontrakten som er inngått.

      Når offentlige myndigheter eksempelvis gir pålegg om å avlyse arrangementer av en viss størrelse, er både arrangør og kunde pliktig å innrette seg etter pålegget. Slike offentlige pålegg er derfor å anse som en hindring for gjennomføring av arrangementet og således en force majeure-situasjon som kan gi grunnlag for å avslutte kontrakten.  Vi anbefaler aller til enhver tid å følge med på Folkehelseinstituttets hjemmeside.

      Som hovedregel vil det imidlertid neppe foreligge force majeure der en av kontraktspartene frivillig ønsker å avslutte kontrakten uten at dette har grunnlag i myndighetspålegg, eksempelvis fordi kunden er bekymret for smittefare eller har innført interne reise- og møterestriksjoner. Partene må i slike tilfeller forholde seg til de avbestillingsregler som kontrakten regulerer. 

      Ved inngåelse av nye kontrakter, hvor utbruddet av koronaviruset og dets mulige konsekvenser er kjent, vil en force majeure regulering neppe frita fra ansvar. Dette betyr at partene i nye kontrakter særskilt må adressere dette.

    • Kan utleier fastholde driveplikt og iverksette dagmulkt når leietaker må stenge eller redusere åpningstid som følge av koronautbruddet?

      Der leietaker er pålagt å stenge av myndighetene, som eksempelvis frisør og serveringssteder, foreligger en force majeure situasjon som kan frita leietaker for ansvar etter leiekontrakten så lenge pålegget varer. Dette innebærer at utleier ikke kan kreve dagmulkt el. for brudd på kontrakten.

    • Er leietaker fritatt for å betale leie om virksomheten må stenge som følge av pålegg fra myndighetene?

      Om myndighetene fatter pålegg om stenging kan leietakers forpliktelser til å betale leie mv. falle bort eller reduseres så lenge påbudet om stenging varer. Det er viktig at leietaker kommer i dialog med utleier om disse forholdene skulle bli aktuelle, slik at man kan finne en løsning som ivaretar begge parters interesser.

    • Leietaker har ikke fått pålegg om å stenge – men ønsker å stenge likevel. Har leietaker krav på leiefritak?

      Dersom leietaker ikke har fått pålegg om å stenge sin virksomhet av myndighetene, men ønsker å stenge for å kutte kostnader eller av andre grunner, foreligger det i utgangspunktet ikke i en force majeur-situasjon. Likevel ser vi at forholdene nå er såpass ekstraordinære og situasjonen endrer seg svært raskt. Av ulike årsaker vil det derfor muligens raskt bli behov for at flere virksomheter ser seg nødt til å holde stengt. Rent juridisk vil dette kunne åpne for konkrete vurderinger, som også vil kunne gi leietaker grunnlag for leiefritak. Vi har følgende eksempler:

    • Vil leietakere som må stenge fordi samtlige ansatte er syke og/eller i karantene ha krav på leiefritak?

      Dersom leietaker kommer i en situasjon der det ikke er mulig å bemanne opp virksomheten på grunn av sykdom og/eller karantene, vil det etter vår oppfatning i utgangspunktet være en force majeur-situasjon. Spesielt gjelder dette i bransjer som krever særskilt kompetanse og hvor det vil være vanskelig å få på plass vikarer for å overvinne bemanningssituasjonen, for eksempel optikere e.l. Leietaker vil i så fall, etter en konkret vurdering, ha krav på leiefritak i perioden hvor stenging er påkrevd.

    • Har leietaker krav på å få redusert sin husleie når kundetilfanget svikter som følge av koronautbruddet?

      Når myndighetene anmoder folk om å holde seg hjemme vil det innebære en dramatisk omsetningssvikt for mange virksomheter og leietakere. Det vil imidlertid per i dag kunne være vanskelig å nå frem med at dette er enn force majeure situasjon som fritar for forpliktelsene etter leiekontrakten, så lenge det ikke foreligger et pålegg om stenging fra myndighetene. Her må det foretas en konkret vurdering sett hen til utviklingen i samfunnet mv. Det er viktig å komme i dialog med utleier om dette tidlig, slik at partene sammen kan ta de nødvendige grep.

    • Hva er konsekvensene dersom vi ikke klarer å levere bestilte varer?

      Manglende levering er å anse som en forsinkelse fra selger. Konsekvenser av forsinkelse på selgers side reguleres av kjøpslovene som har bestemmelser om force majeure.

      I følge force majeure-regelen vil selger være fri fra ansvar dersom forsinkelsen skyldes en hindring utenfor selgers kontroll, som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha forutsett på avtaletiden eller unngå eller overvinne følgene av.  Virusutbruddet vi har nå, vil normalt være en hindring utenfor selgers kontroll i den utstrekning utbruddet er årsak til forsinkelser.

      Dersom det foreligger en force majeure situasjon fritas din bedrift midlertidig fra plikten til å levere det som er bestilt. I tillegg fritas din bedrift fra et erstatningsansvar for kjøpers eventuelle tap.

      Vi understreker imidlertid at koronautbruddet ikke i seg selv gir ansvarsfrihet. Det er konsekvensene av koronautbruddet som er det sentrale, for eksempel stopp i produksjon av varer fra Kina og stopp i transport av varer på grunn av stengte landegrenser og flyplasser. Dersom selger har mulighet for å overvinne følgene av forsinkelsen, vil det heller ikke foreligge ansvarsfrihet. Korona-utbrudd vil som hovedregel defineres som en force majeure-begivenhet så lenge utbruddet hindrer gjennomføring av avtalen.

      Det er viktig å påpeke at force majeure ikke betyr at selger har rett til å ta betalt for en vare som ikke leveres: Dersom din bedrift ikke kan levere varen på grunn av korona utbruddet, skal kjøper heller ikke betale for varen.

      Selgers leveringsplikt vil gjenoppstå når det igjen er mulig å levere. Force majeure situasjonen vil altså ikke i seg selv gi selger rett til å kansellere kontrakten, det er kun en midlertidig ansvarsfrihet.

      Merk at kjøpekontrakten kan ha avvikende reguleringer. Det er derfor viktig å lese gjennom kontraktens forpliktelser

    • Kan vi øke prisene med grunnlag i force majeure?

      Store svingninger i valuta samt andre ekstraomkostninger (eksempelvis økte transportutgifter)  innebærer at mange leverandører/selgere får økte kostnader. Kan prisene til kundene økes tilsvarende?  Svaret er i utgangspunktet nei med mindre kontrakten åpner for det.

      Force majeure gir ikke grunnlag for å øke prisene. Det er kontrakten som avgjør om leverandøren/selger kan øke prisene. Det er for eksempel mange kontrakter som regulerer at valutaendringer skal være kjøpers risiko. Dersom valutarisiko ikke er regulert og sikret i kontrakten kan risikoen som en klar hovedregel ikke overføres til kjøper.  

      Etter en konkret vurdering kan det imidlertid forekomme tilfeller hvor leverandør/selger kan kreve prisøkning med grunnlag i avtaleloven § 36. Avtaleloven § 36 åpner for revisjon av urimelige avtaler. Terskelen for slik avtalerevidering er imidlertid meget høy.  Selger vil normalt kunne bebreides for ikke å ha inntatt en valutaendringsklausul i avtalen. Valuta- og råvareprisendringer er et naturlig punkt i partenes avtaleforhandlinger hvor risiko fordeles og prisenighet oppnås.

    Digital gjennomføring av årets generalforsamling/årsmøte

    • Formålet bak unntaket

      Det er nå gitt unntak fra kravet om fysisk møte med hjemmel i koronaloven.

      For å begrense smittespredning har regjeringen utvidet adgangen til å holde styremøter og generalforsamlinger uten fysisk møte. Det er gitt unntak fra krav om fysisk møte i aksjelovene, samvirkeloven, selskapsloven og stiftelsesloven. Dette er gjort i forskrifts form og forskriftene gjelder så lenge koronaloven gjelder. Koronaloven trådte i kraft 27. mars og oppheves en måned etter ikrafttredelse.

    • Aksjeselskaper, stiftelser og samvirkeforetak

      For aksjeselskaper er det nå en generell adgang til å holde styremøter og generalforsamling uten fysisk møte. Unntaket gjelder også styrets møte med revisor.

      Det er styret som beslutter at generalforsamlingen skal holdes uten fysisk møte, for eksempel ved bruk av telefon- eller videomøte.

      Styret skal sørge for at

      • alle aksjeeiere kan delta og stemme
      • deltakelse og stemmegivning kan kontrolleres på en betryggende måte
      • revisor, daglig leder og andre som har rett eller plikt til å delta også kan delta

      Det er opp til styret å fastsette de nærmere krav til selve gjennomføringen, f.eks forhåndsstemming. Generalforsamlingsprotokollen kan signeres med elektronisk signatur.

      Tilsvarende regler gjelder så langt de passer for stiftelser og samvirkeforetak i egne forskrifter.

    • Hva med foreninger?

      Hva så med årsmøter i foreninger? Foreninger er ikke lovregulert og det er vedtektene som regulerer kravene gjennomføring av årsmøter.

      Begrunnelsen for unntak fra fysisk møte er den samme for foreninger som for andre selskapsformer, og reglene må derfor gis tilsvarende anvendelse.

      Det sentrale er at styret i foreningen må legge til rette for at alle medlemmer skal kunne delta og stemme og at dette gjøres på en forsvarlig måte.

    • Kan vi ikke utsette generalforsamlingen eller årsmøtet til senere?

      Årsregnskap og årsberetning må godkjennes av øverste myndighet i selskapet innen 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Dette følger av regnskapslovens regler og denne fristen er ikke utsatt. Det innebærer at de aller fleste virksomheter må gjennomføre generalforsamlingen/årsmøtet innen utløpet av juni måned.

      Forskriftene om unntak fra fysisk møte følger her:

      Aksjeselskaper

      Stiftelser

      Samvirkeforetak

    Trygg verdiskaping

    • Se hvilke tiltak dagligvarehandelen innførte for å sikre trygg handel under en pandemi.

      I mars var hamstring av toalettpapir og gjær et faktum. Mange var redde for ikke å ha nok reserver på lageret hjemme. Bekymringen var heldigvis grunnløs. Dagligvarebransjen hadde kontroll. Alle har fått maten og de nødvendige varene sine, og det er ikke påvist smittespredning i dagligvarebutikkene.

      Hvis styresmaktene, bransjene og forbrukerne trekker i samme retning, kan vi få til det samme også innen servering, reiseliv og kultur. Bransjene har for lengst på plass gode smittevernsrutiner og planer for smittehandtering, nå gjenstår det at regjeringa sier at det er greit å benytte seg av handels- og tjenestenæringen. Norsk økonomi trenger det, og du og jeg trenger det. 

      Se hvilke tiltak dagligvarehandelen innførte for å sikre trygg handel under en pandemi:

      Dagligvarebransjens håndtering av Covid-19

    Handlingsplan ved smitte

    • Handlingsplan - Hva gjør du dersom det er mistanke om eller påvist smitte i din virksomhet, enten blant ansatte eller hos kunder/brukere eller besøkende?

      1.  Ved mistanke om at noen som oppholder seg i deres lokaler har symptomer på luftveisinfeksjon som hoste, forkjølelse, generelt dårlig form, så har alle ansatte ved virksomheten ansvar for å si fra og be vedkommende om å gå hjem umiddelbart. Verken ansatte, kunder eller andre besøkende skal oppholde seg der med mindre de er helt symptomfrie.

      2. Ved positiv smitteprøve, påhviler det overordnede ansvaret for smittesporing smittevernoverlegen i kommunen. Det er også denne som har det formelle ansvaret for å varsle deg og din virksomhet, hvis noen har fått påvist en positiv smitteprøve blant dine ansatte eller blant kunder/brukere/besøkende. Det er derfor viktig at dere samarbeider godt med denne og tar kontakt med vedkommende direkte hvis dere har spørsmål.

        Ved smittetilfeller, er det videre viktig at dere raskt tar grep. Alle som har hatt nærkontakt med en smittet må i karantene.

        Med nærkontakt her menes;
        •   Innendørs: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengene med en person som er bekreftet syk med covid-19.
         • Ute: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, ansikt til ansikt, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
         •   Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsning) en som er bekreftet syk med covid-19 (gjelder ikke dersom anbefalt beskyttelsesutstyr er brukt).

        Alle ansatte som har vært i samme område som den syke og ikke kan være trygg på at de har overholdt minst 2 meters avstand til den smittede, må sendes hjem og settes i karantene til testresultat foreligger. Det samme gjelder kunder/brukere/besøkende med slik nærkontakt med den syke.

      3. Når dere blir varslet av smittevernoverlegen eller smittevakten i kommunen, eller dere blir varslet av den ansatte/kunden/brukere eller den besøkende selv, må dere foreta en kartlegging av den sykes opphold i din virksomhet den aktuelle dagen. Dere må også varsle de som kan sies å være nærkontakter pga avstandskravene om det inntrufne og om karantenereglene. Det er kun de som kan sies å være definert som nærkontakter som skal i karantene.

        Det er videre svært viktig at dere får så nøyaktig informasjon som mulig fra smittevernoverlegen eller den syke selv, om den sykes tilstedeværelse i din virksomhet de siste 4-5 dagene før vedkommende ble syk:
         •   Hvem har den syke vært i kontakt med i din virksomhet
         •   Hvor har den syke oppholdt seg i din virksomhet

      4. Dere må foreta full nedvask av området samt fellesareal etc. som den smittede har oppholdt seg i. Når dette er gjort, kan virksomheten din igjen drives som normalt.

      5. Ved påvist smitte skal alle som defineres som nærkontakter i karantene i 10 dager. Man må følge med på symptombildet og be om en test om man opplever symptomer. Er det vanskelig å bli testet, kontakt smittevernoverlegen i kommunen – alle norske kommuner skal nå full testkapasitet igjen.

      Inkubasjonstiden er tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptom. Ifølge WHO er inkubasjonstiden anslått til 5-6 dager, men kan variere fra 0 til 14 dager. Dagens kunnskap tyder på at smitten i størst grad skjer fra syke personer med symptom, samt rett før symptomene bryter ut (1-2 døgn). Noen personer kan være smittet av SARS-CoV-2 uten å utvikle sykdom, men likevel føre smitten videre til andre. Derfor er karantenen satt til 10 dager.  

      Smittevernoverlegen i kommunen skal sikre at nærkontakter får informasjon om hvordan de skal forholde seg, og at de har sikker tilgang til kontakt med lege/legevakt hvis de blir syke. Smittevernoverlegen i kommunen vurderer hvilke personer som trenger oppfølging av kommunen i karanteneperioden, hvordan dette skal gjennomføres, og om annet helsepersonell eller hjemmetjenesten skal bistå i oppfølgingen.

      Friske nærkontakter skal ha hjemmekarantene. Karantenen oppheves ikke før det har gått 10 dager.

      Stenging av din virksomhet skal normalt ikke være nødvendig om det oppstår enkelttilfeller og man vet at den aktuelle smittevernveilederen for din virksomhet er fulgt. Veilederne er laget i samarbeid med helsemyndighetene nettopp for å sikre forsvarlig drift, og slik at oppstått smitte andre steder ikke spres.

      Vi anbefaler en god dialog med smittevernoverlegen i din kommune om dette, og at man til enhver tid sikrer at ansatte, kunder/brukere og besøkende følger rådene tett.

    • Til ansatte - Hva gjør du hvis du mistenker eller er smittet av koronaviruset?

      Symptomene på sykdommen er normalt som ved andre luftveisinfeksjoner: feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller generell sykdomsfølelse. Mindre vanlige symptomer er verk og smerter i kroppen, diaré, øyekatarr og hodepine.

      1. Er du hjemme, så bli der og ta umiddelbar kontakt med leder/HR.
      2. Utvikler du symptomer på Covid-19 mens du er på jobb, må du holde avstand til andre og dra snarest mulig hjem. Hjemreise bør ikke være med kollektivtransport. Kontakt leder/HR for å informere de umiddelbart.
      3. Ta kontakt med lege på telefon for testing. Ring fastlegen din eller legevakt på telefon 116 117. Er det vanskelig å bli testet, kontakt leder/HR som kanskje kan gi råd og hjelp.

      Kan du ha vært i nærkontakt (nærmere enn 2 meter i mer enn 15 minutter), både på jobb og privat, med en som er smittet, skal du også i karantene inntil dette er avklart. Gi beskjed til leder/HR. Kontakt lege for sykemelding. Utvikler du symptomer se punk 1) og 3).

      Har du milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, kontakt lege for koronatest. Om den er negativ, må du likevel være borte fra jobb og sykemeldt inntil du har vært symptomfri i 1 døgn. Gi beskjed til leder og HR.

    • Hvordan kommuniserer du når din bedrift rammes av koronasmitte?

      Tipunktsliste for god krisekommunikasjon:

      1. Legg en plan. Kartlegg punktene under. Hvis du ikke har gjort det i forkant, bør du avklare disse punktene så raskt som mulig hvis en smittesituasjon oppstår.
        1. Fordel ansvar på nøkkelmedarbeidere. Hvem har ansvar for nedvask? Hvem har ansvar for å kontakte kunder? Hvem har ansvar for å kontakte leverandører? Hvem har ansvar for kontakt med myndighetene? Vurder om det er andre målgrupper som bør kontaktes og andre avgjørende oppgaver som må gjøres. De ansvarlige er del av en krisestab.
        2. Utpek talsperson(er).
        3. Planlegg faste møtepunkter i krisestaben og legg en plan for hvordan informasjonsflyten skal gå ut fra møtene. I hvilken rekkefølge skal virksomhetens målgrupper informeres? Hvilke kanaler skal brukes?
      2. Samarbeid med offentlige etater. Be om hjelp og bistå med informasjon. Jo raskere et utbrudd kommer under kontroll, desto bedre er det for din virksomhet.
      3. Tenk framover. Hvis du klarer å ligge i forkant av begivenhetene, vil du også treffe bedre med kommunikasjonen. Tenk gjennom hva det er sannsynlig at vil skje videre og hvilke følger det har for hva du bør si offentlig.
      4. Vær åpen. Det verste du kan gjøre er å forsøke å dysse ned eller skjule saken overfor kundene og offentligheten ellers. Kommuniser åpent og ærlig om hva som har skjedd, vis at du tar det på alvor og fortell hvordan saken håndteres. Det bygger tillit.
      5. Vær tydelig internt. Sørg for å forsikre ansatte om at smittevern og helse er førsteprioritet, og at de må videreformidle viktig informasjon til ledelsen.
      6. Vis vei. Oppmuntre til debatt og sørg for god informasjonsflyt, men når en avgjørelse er tatt må den kommuniseres tydelig. Sørg for at ansatte og andre nøkkelpersoner er informert før noe tas ut eksternt, så langt det er mulig.
      7. Vær tilgjengelig. Både internt og eksternt. Gi av kunnskapen og tiden din.
      8. Vær konsistent. Sørg for at du gir den samme informasjonen til ulike medier – og til kunder, medlemmer og andre interessenter.
      9. Unngå å spekulere. Hvis du ikke vet, si at du skal skaffe mer informasjon og gjør det. Gå heller en ekstra runde for å forsikre deg om at noe er riktig enn å måtte gå tilbake på noe du har sagt.
      10. Snakk så folk forstår. Ikke gjør budskapet unødvendig tungt eller la deg friste til å pakke det inn i vanskelig språk. Si det som det er og bruk et enkelt, forståelig språk.
    • Oversikt smittekontakter i de største byene/pressområdene

      Bergen:
      Smittevernkontoret.

      Oslo:
      Oversikt over smittevernkontor fordelt på bydeler.

      Trondheim
      Smittevernkontoret:

      Kristiansand:
      Smittevernkontoret.
      Dagfinn Haarr, smittevernoverlege 

      Stavanger:
      Ruth L. Midtgarden, fungerende smittevernoverlege

      Tromsø:
      Kommunehelsetjenesten. 
      Kathrine Kristoffersen, kommuneoverlege

      For kommuner i UNNs lokalsykehusområder:

      Hilde Isaksen, telefon 776 26396 eller 90014161
      Hilde.r.isaksen@unn.no

      For kommuner i Finnmarkssykehusets lokalsykehusområder: 

      Nina A. Wikan, telefon 78975043 eller 90943435
      Nina.Alette.Wikan@Finnmarkssykehuset.no​

      ​For kommuner i Nordlandssykehusets lokalsykehusområder:

      Elisabeth Smihaug, telefon 91835381
      Elisabeth.smihaug@nlsh.no

      For kommuner i Helgelandssykehusets lokalsykehusområder​:

      Synnøve Sætermo, telefon 958 11168
      Synnove.Saetermo@Helgelandssykehuset.no

    Smittevern

    • Bærende prinsipper i arbeidet med smittevern

      Det vil alltid være en risiko for smitte så lenge pandemien pågår og at det kan oppstå smittetilfeller selv om det er utøvd godt smittevern. Smitteforebyggende tiltak gjøres for å redusere risikoen.

      De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er:

      1. Syke personer skal holde seg hjemme
      2. God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
      3. Holde minst 1 meters avstand og redusert kontakt mellom personer

      De tre hovedprinsippene for smittevern, må overholdes både i og utenfor arbeidsstedet. Et godt samarbeid mellom ansatte, kunder og andre som er knyttet til virksomheten, må opprettholdes. Disse 3 prinsippene er kjente og bærende i alle Virkes smittevernveiledere og som også da baserer seg på rådene fra FHI.

      I tillegg innførte regjeringen ved Bent Høie nå i går en fjerde grunnpilar;

      4. Begrens dine sosiale nærkontakter

      Dette siste er det som kanskje har skapt mest utfordringer i mediene og skapt et skremmebilde. Det var nok ikke meningen. Norsk handels- og tjenestenæring er avhengig av at vi holder trykket oppe og økonomien i gang. Det bør være mulig, parallelt med at vi tenker nøye igjennom hvem vi inviterer inn i vårt hjem. Det er heldigvis presisert at regelen gjelder sosiale sammenkomster og sosiale kontakter, ikke jobb slik at man fortsatt kan arbeide som før og ivareta sine nødvendige arbeidsoppgaver.

      Det er mange som stiller spørsmål om de av våre medlemmer som tilbyr mer fritidsrettede tjenester, må holde stengt eller er underlagt særlige regler. Svaret er at ingen virksomheter nå skal være nedstengt, men bildet er svært delt. Der hvor reiselivsnæringen fortsatt er lammet og hotell- og restaurantbransjen har fått særlige restriksjoner som oppleves alarmerende inn i en normalt travel tid, kan handels og tjenestenæringen ellers drive nærmest som før, så lenge de følger gjeldende smittevernregler slik det fremgår av de ulike bransjenes smittevernveiledere.

    • Råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene

      Helsedirektoratet og Mattilsynet har utarbeidet råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene:

      • Helsedirektoratets råd her.
      • Mattilsynets retningslinjer her.

      Nærmere om bruk av hansker:

      Folkehelseinstituttet kom 28. mars med brev der rutinemessig bruk av hansker ikke anbefales. Les mer her.

    Q&A for bruk av munnbind

    • Hva betyr påbudet, kort oppsummert?

      I enkelte situasjoner der det er umulig å holde 1 meter avstand til andre, anbefales munnbind eller visir som et tilleggstiltak for å hindre smitte fra personer med covid-19 uten symptomer når det er økende smittespredning:

      • Når den ansatte sitter i kassa, står i ferskvaredisken eller fyller på varer ellers, skal ikke munnbind brukes da man klarer å holde avstand på minst 1 meter
      • Når den ansatte må hjelpe kunder i situasjoner hvor avstandskravet ikke kan etterleves med 1 meter så skal munnbind benyttes
      • Når vi skriver munnbind her, mener vi munnbind med dokumentert smittebeskyttende effekt, men visir kan ifølge Oslo-forskriften erstatte munnbind fullt ut.
      • MERK:
        Oslo kommune påbyr bruk av munnbind eller visir til ansatte i restaurantbransjen når de ferdes i arealer hvor også kunder ferdes og at dette gjelder i hele åpningstiden.

        Virke tar dette nå opp med kommunens politiske ledelse da vi mener at man også her må redusere dette til de situasjonene hvor 1 meters regelen ikke kan overholdes.

        Vi kommer tilbake med informasjon om dette så snart vi har noe nytt å meddele, men viktig å merke seg at dette da gjelder hele tiden mens man ferdes blant kundene.
      • Kommunene pålegger nå munnbindbruk blant kunder og gjester der hvor avstandskravene ikke kan overholdes. Det er imidlertid viktig å huske at ikke alle personer kan, av medisinske og andre årsaker, bruke munnbind. Barn under ungdomsskolealder anbefales ikke å bruke munnbind. Barn under to år skal ikke bruke munnbind.
      • Smittevernveilederene for 1:1-virksomhet, trening o.a. gjelder fortsatt fullt ut, slik at kunder til hudpleie, tannleger, frisør mm anses tilstrekkelig smittevern og munnbindanbefalingen der ikke er hensiktsmessig

      Vi understreker derfor at ved alle grader av smittepress er det viktigste tiltaket å legge til rette for å kunne opprettholde minst 1 meters avstand. Der det ikke er mulig, kan bruk av munnbind redusere risiko for smitte, men vil ikke kunne erstatte avstand som tiltak.

      Her kan du se hvordan munnbind brukes korrekt

    • Hvor er det påbudt?

      I Oslo og Bergen er det derfor fra torsdag 29. oktober 2020 innført påbud om bruk av munnbind på offentlig sted, dersom man ikke kan overholde en meters avstand.  Butikker og kjøpesentre er eksplisitt nevnt som eksempler på slike offentlige steder, restaurantbransjen likeså. Avhengig av hvordan smittesituasjonen utvikler seg, kan tilsvarende påbud bli innført i flere kommuner. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert om det til enhver tid gjeldende regelverket i din kommune.

    • Når er munnbind påbudt?

      Påbudet om bruk av munnbind gjelder kun i situasjoner der det ikke er mulig å overholde kravet om en meters avstand.

      Smitteverntiltakene som allerede er innført i en rekke butikker og virksomheter, som avstandskrav, maksimalt antall kunder inn i butikken samtidig, plexiglass mm, som regel vil være tilstrekkelig. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der munnbind må være tilgjengelig.

    • Erstatter munnbind øvrige smittevernregler?

      Vi understreker at bruk av munnbind på ingen måte er ment å erstatte smitteverntiltak som sørger for å opprettholde avstandskravet på en meter. Vi understreker videre at krav om tilgjengelige håndvaskemuligheter, antibac og tilsvarende, fortsatt gjelder.

    • Må vi bruke munnbind i kasseområdet?

      Om utsalgsstedet er utformet på en måte som gjør at det er en (1) meters avstand mellom kundene og den ansatte i kasseområdet, er det ikke krav om at den ansatte må bruke munnbind.

      Om utsalgsstedet har plexiglass mellom kundene og den ansatte i kasseområdet, betyr dette også at det ikke er krav om at den ansatte må bruke munnbind. Vi henstiller til at det enkelte utsalgssted i den grad det er mulig, sørger for avstandskrav eller bruk av plexiglass i kasseområdet.

    • I hvilke situasjoner kan munnbind være lurt?

      I situasjoner der dette ikke er gjennomførbart, vil påbudet om bruk av munnbind eller visir gjelde. Eksempler på dette kan være situasjoner der man over tid hjelper kunder i en selvbetjent kasse, og da kun hvis avstandskravet på en meter ikke kan overholdes og arbeidet er av mer langvarig karakter. Vi viser til at visir kan erstatte munnbind i slike situasjoner.

    • Hva om kunden bruker munnbind når vi ber om legitimasjon?

      Selv om kunder velger å bruke munnbind, er de ikke fritatt fra å måtte vise ansiktet for å kunne legitimere seg ved kjøp av aldersgrensepålagte varer. Kunder kan og skal fortsatt bes om å fjerne munnbindet for å kunne legitimere seg. Samtidig må den ansatte i slike situasjoner sikre at det da holdes avstand på minst en meter.

    • Kan ansatte velge å bruke munnbind om de ønsker det?

      I utgangspunktet er det både plagsomt og uhensiktsmessig å arbeide med munnbind over lengre tid. Vi vil derfor ikke anbefale at ansatte bruker munnbind i andre situasjoner enn det beskrevne.

      Vi oppfordrer samtidig at arbeidsgiver legger til rette for at personer i risikogrupper/familiemedlemmer i risikogrupper, så langt som mulig må kunne få oppgaver som gjør at de føler seg trygge og eventuelt her vurderer om munnbind her kan bidra til dette.

    • Hvem betaler for munnbindet til den ansatte?

      Der hvor påbudet er forskriftsfestet slik det er i Bergen og Oslo, er det naturlig at nødvendig bruk av smittevernutstyr er arbeidsgivers ansvar. Både å påse at det finnes tilgjengelig utstyr og økonomisk bekoste nødvendig smittevernutstyr.

    Trygg verdiskaping

    • Se hvilke tiltak dagligvarehandelen innførte for å sikre trygg handel under en pandemi.

      I mars var hamstring av toalettpapir og gjær et faktum. Mange var redde for ikke å ha nok reserver på lageret hjemme. Bekymringen var heldigvis grunnløs. Dagligvarebransjen hadde kontroll. Alle har fått maten og de nødvendige varene sine, og det er ikke påvist smittespredning i dagligvarebutikkene.

      Hvis styresmaktene, bransjene og forbrukerne trekker i samme retning, kan vi få til det samme også innen servering, reiseliv og kultur. Bransjene har for lengst på plass gode smittevernsrutiner og planer for smittehandtering, nå gjenstår det at regjeringa sier at det er greit å benytte seg av handels- og tjenestenæringen. Norsk økonomi trenger det, og du og jeg trenger det. 

      Se hvilke tiltak dagligvarehandelen innførte for å sikre trygg handel under en pandemi:

      Dagligvarebransjens håndtering av Covid-19

    Særlig om lokale regler

    • Oslo og Bergen

      Både Oslo og Bergen har altså innført særlig strenge regler, etter anbefalinger fra nasjonale myndigheter og en rekke kommuner følger nå etter. Dette følger av at man i tilfelle av et lokalt utbrudd der det er økt riOslo og Bergensiko eller konstatert smittespredning i samfunnet utover avgrensede utbrudd, anbefaler kommunene raskt vurderer å innføre lokale smitteverntiltak.

      Kommunen er i så fall anmodet om å vurdere innføring av følgende tiltak, i samråd med Folkehelseinstituttet og/eller Helsedirektoratet:

      • Økt oppmerksomhet mot å beskytte sårbare grupper; forebyggende tiltak for å unngå smitte inn i helseinstitusjoner og forsterke råd til risikogrupper.
      • Økt oppmerksomhet mot råd om å ikke gå på jobb/skole med symptomer (hold deg hjemme).
      • Oppfordring til økt oppmerksomhet mot avstandsanbefalinger i det offentlige rom, i restaurantbransjen og i kulturlivet.
      • Oppfordring, til økt bruk eller påbud om hjemmekontor. Arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte hele/deler av arbeidsuken bør omfattes av tiltaket. Tiltaket bør ikke benyttes dersom tilbud til spesielt utsatte og sårbare grupper svekkes
      • Oppfordring om å unngå kollektivtransport hvis mulig.
      • Anbefaling om at antall personer i omgangskretsen gjennom en uke ikke bør overstige 10 personer i sosiale sammenhenger ut over de personene som er i egen husstand. Det bør vurderes om personer som man ofte har kontakt med i barnehage, skole og fritidsaktiviteter (samme kohort) skal unntas fra en slik begrensning.
      • Oppfordring til å la flest mulig arrangementer foregå utendørs.
      • Forbud mot mer enn 20 deltagere innendørs
      • Skjerpet anbefaling om avstand og antall på private arrangementer (eventuelt redusere til maks 5-10 avhengig av situasjon).
      • Tillatt åpningstid i restauranter, på barer og kafeer kan begrenses midlertidig til for eksempel kl. 24 eller forbud mot innslipp av gjester etter kl. 22. Full stenging kan også vurderes som midlertidig tiltak avhengig av situasjonen.
      • I kommuner der det er relevant, kan det vurderes å gjøre undervisning på universiteter og høyskoler digital slik at det blir minst mulig fysisk oppmøte, når det er praktisk mulig.
      • Anbefaling eller påbud om bruk av munnbind i situasjoner der man utover kortvarig passering ikke kan holde minst en meter avstand, som for eksempel o i kollektivtrafikk i rushtid
      • kollektivreiser når mange reiser samme vei til/fra/i regionen
      • innendørs på offentlig sted (butikker, kjøpesentre) der man ikke kan opprettholde minst 1 meter avstand
      • innendørs på serveringssteder for alle ansatte og gjester i situasjoner der man ikke sitter ved et bord.

      Hjemmekontor
      Både i Bergen og i Oslo er det nå slik at kan du jobbe hjemme, så gjør du det

      I Oslo blir det videre tydeliggjort at alle arbeidstakere som ikke må være fysisk på arbeidsplassen, skal jobbe hjemmefra. Det understrekes at alle arbeidsgivere må kunne dokumentere at det er et system for hjemmekontor og det kreves at alle arbeidsgivere skal dokumentere at de ansatte har fått beskjed om at de skal ha dette så langt som praktisk mulig.

      Dette betyr samtidig at det fortsatt er mulig å være fysisk til stede på arbeidsplassen om arbeidets art krever det, gitt at øvrige smitteverntiltak overholdes.

    Særlig om pakkereise

    Følg med på informasjonen fra UD og Folkehelseinstituttet

    Vi vil oppfordre våre reiselivsmedlemmer til å følge med på oppdatert informasjon fra UD og Folkehelseinstituttet. Her vil du til enhver tid finne de oppdaterte reiserådene relatert til koronaviruset.

    Om låne- og tilskuddsordningen for pakkereisearrangørene

    Innovasjon Norge har nå offentliggjort detaljene i tilskuddsordningen rettet mot reisearrangørene, som skal dekke tilbakebetalinger til kunder knyttet til avbestillinger og avlysninger av pakkereiser og sammensatte arrangement. Det kan søkes om støtte for reiser som skulle ha startet i perioden 14. mars til og med 14. juni 2020. Søknadsfrist er 26. juni 2020. Det kan i tillegg til tilskudd søkes lån.

    Fordelingen mellom lån og tilskudd

    Det kan gis totalt inntil 80 % finansiering med tilskudd/lån av gjennomførte og forventede refusjoner for reiser som skulle startet i tidsrommet fra og med 14. mars til og med 14. juni 2020. Bedrifter som kun ønsker å søke tilskudd får et tilsagn på inntil 20 % tilskudd nå, men når det er klart hvor mye av tilskuddsrammen som gjenstår, vil tilskuddet kunne økes så langt opp mot 80 % av refusjonskravet som restrammen gir rom for. For de som søker om både tilskudd og lån, vil det på samme måte bli gitt tilsagn på inntil 20 % tilskudd og resten som lån nå, og den etterfølgende økningen i tilskudd avregnes mot lånet slik at lånet blir redusert tilsvarende. Samlet tilskudd er imidlertid begrenset til 800 000 euro pr konsern. Grensen på 800 000 euro inkluderer alle offentlige tilskudd som konsernet har mottatt under det midlertidige regelverket for statsstøtte, «Temporary Framework for state aid measures to support the economy in the current COVID-19 outbreak».

    Les mer om ordningen og hvordan dere søker
    Spørsmål om ordningen kan rettes direkte til Innovasjon Norge.

    Husk at også den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet og de nye reglene om lønnstilskudd, gjelder for reiselivsaktørene inkludert pakkereisearrangørene.

    Hjemmelsgrunnlaget  for forlenget frist for tilbakebetaling av kansellerte pakkereiser

    I statsråd fredag 24. april ble det fastsatt en midlertidig forskrift til pakkereiseloven, som forlenger pakkereisearrangørenes frist for å tilbakebetale de reisende ved avbestillinger og avlysninger. Fristen forlenges fra 14 dager til tre måneder, og vil gjelde alle pakkereiser som avbestilles eller avlyses i perioden 1. mars til 14. juni 2020. Fristen løper fra avbestillings-/avlysningsdatoen. Fristforlengelsen gjelder derfor også for allerede forfalte krav. For reiser som er kansellert etter 14. juni gjelder ordinær frist på 14 dager.

    Les pressemeldingen fra regjeringen
    Les den midlertidige forskriften

    Mulighet for å stille lavere garanti hos Reisegarantifondet i koronaperioden

    Les mer og søk om å stille lavere garanti

    Reiseråd

    Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land.

    Det er gjort unntak for følgende land og regioner i Norden samt land i EØS/Schengen-området: Norden: Danmark, Finland, Island, Færøyene og Grønland.  Følgende regioner i Sverige: Blekinge, Kalmar, Östergötland, Örebro, og Värmland, Dalarna, Södermanland, Uppsala og Västerbotten.

    Øvrige land i EØS/Schengen-området: Estland, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Slovakia, Slovenia, Storbritannia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

    Disse landene og regionene har etter Folkehelseinstituttets vurdering tilstrekkelig lav smittespredning.

    Mer informasjon om smittevernkriterier og kart finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.

    Spørsmål og svar om pakkereise

    • Hva betyr det for den reisendes rett til å avbestille og få refundert reisen dersom smittesituasjonen endrer seg, og man derfor ikke kan reise?

      Det følger av de alminnelige vilkår punkt 5.1 at retten til gebyrfri avbestilling som følge av uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter ikke gjelder «dersom kunden kjente, eller burde kjenne til, omstendighetene da han inngikk avtalen om kjøpet av reisen».

      Kunder som har bestilt reise etter at koronavirusets globale spredning ble kjent, kan derfor normalt ikke avbestille reisen gebyrfritt med hjemmel i pakkereiseloven § 22. Dette gjelder også dersom reisen ble bestilt på et tidspunkt det var åpnet for reiser til/fra den aktuelle regionen, og dette i tiden etter bestillingen endrer seg.

      Kunden bør gjøres oppmerksom på denne risikoen på en tydelig måte før avtale om pakkereise inngås.

      Hvis reisen ble bestilt før koronavirusets globale spredning ble kjent, kan kunden ha krav på gebyrfri avbestilling etter pakkereiseloven § 22 hvis UD fraråder reiser til det aktuelle reisemålet. Normalt har kunden i slike tilfeller rett til å avbestille gebyrfritt når det gjenstår 14 dager eller mindre til avtalt avreisedato. Imidlertid forhåndsvarslet Regjeringen at UDs reiseråd ville endres fra og med 15. juli, i tråd med FHIs vurdering av smittesituasjonen publisert den 10. juli. Det er forventet at reiserådene heretter vil oppdateres hver 14. dag. Når situasjonen er denne, må arrangøren kunne kreve at den reisende avventer avbestillingen til etter publiseringen av siste forventede reiserådsoppdatering før avreise, dersom avbestillingen skal skje gebyrfritt.

      Som et eksempel mener vi derfor at en reise til Portugal (som er et «rødt» land per 24. juli), med avreisedato 10. august, ikke bør kunne avbestilles gebyrfritt før en ny vurdering av smittesituasjonen foreligger.

    • Hva betyr reiserådet for land utenfor EØS/Schengen?

      For tiden frarådes reiser som ikke er strengt nødvendige til områder utenfor EØS/Schengen.

      UD uttalte 19. mai det følgende i svar til Virke og til media: «Selv om Utenriksdepartementets reiseråd varer til 20. august, kan situasjonen endre seg raskt, også til det bedre, og UD vil da vurdere å endre reiserådet».

      Usikkerheten som ligger i reiserådets varighet, har allerede gitt utslag. Som kjent er det allerede gjort betydelige oppmykninger i reiserådene med virkning fra 15. juni (Norden) og 15. juli (EØS/Schengen).   

      På Regjeringens pressekonferanse den 10. juli, varslet FHI at vurderinger av smittesituasjonen i land utenfor EØS/Schengen kan ventes mot slutten av juli.

      Virke anser derfor ikke 20. august som bestemmende for den reisendes rett til å avbestille gebyrfritt, heller ikke når det gjelder reiser utenfor EØS/Schengen. 

      Reisearrangører vil også ha rett til å avlyse eventuelle reiser, men vil fortsatt være pålagt å tilbakebetale innbetalte forskudd fra den reisende i henhold til pakkereiseloven § 24.

      Når det gjelder forholdet mellom leverandører og turoperatører, vil det være avhengig av hva som står i hver enkelt kontrakt hva man vil kunne kreve refundert.

    • Hva med reisende som allerede er på reise og som nå vil hjem?

      Reisende som allerede er på destinasjonen på tidspunktet for Utenriksdepartementets råd, har ikke av den grunn rett til å kansellere den gjenværende delen av turen. Den reisende har heller ikke krav på refusjon av delene av pakkereisen som ikke er brukt. Arrangøren har en forpliktelse til å hjelpe disse reisende med å finne nye hjemreiser, men har ingen plikt til å dekke kostnadene for nye billetter.

    • Hva betyr det for kunder som ønsker å avbestille en reise at Helsedirektoratet og Regjeringen oppfordrer til å unngå reiser som ikke er strengt nødvendig?

      Oppfordringen fra Helsedirektoratet og Regjeringen som ble lagt frem 12. mars 2020 om å unngå reiser som ikke er strengt nødvendige både i Norge og i utlandet, utløser ikke i seg selv retten til å avbestille kostnadsfritt for kunden etter pakkereiselovens § 22. Ordinære avbestillingsregler gjelder. Men, vær oppmerksom på at dersom ikke reisearrangøren klarer å gjennomføre reisen/opplegget fordi i situasjonen i «vesentlig grad vil påvirke gjennomføringen av pakkereisen, eller transporten av personer til bestemmelsesstedet», så kommer likevel § 22 til anvendelse og kunden kan avbestille kostnadsfritt.

    • Hva er kundens rettigheter når UD fraråder reiser til et område?

      Når UD fraråder reiser, gis kunden rett til å avbestille vederlagsfritt. Dette følger av pakkereiseloven § 22:

      § 22. Avbestilling av pakkereisen uten gebyr

      Den reisende har rett til å avbestille pakkereisen før den begynner, uten å betale gebyr, dersom det inntreffer uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter på bestemmelsesstedet eller i umiddelbar nærhet av dette som i vesentlig grad vil påvirke gjennomføringen av pakkereisen, eller transporten av personer til bestemmelsesstedet.

      Ettersom UDs reiseråd justeres kontinuerlig, gjelder ikke retten til gebyrfri avbestilling før det er relativt klart at reiserådet vil gjelde på avreisedatoen.

      Hvis reisen ble bestilt før koronavirusets globale spredning ble kjent, kan kunden ha krav på gebyrfri avbestilling etter pakkereiseloven § 22 hvis UD fraråder reiser til det aktuelle reisemålet. Normalt har kunden i slike tilfeller rett til å avbestille gebyrfritt når det gjenstår 14 dager eller mindre til avtalt avreisedato. Imidlertid forhåndsvarslet Regjeringen at UDs reiseråd ville endres fra og med 15. juli, i tråd med FHIs vurdering av smittesituasjonen publisert den 10. juli. Det er forventet at reiserådene heretter vil oppdateres hver 14. dag. Når situasjonen er denne, må arrangøren kunne kreve at den reisende avventer avbestillingen til etter publiseringen av siste forventede reiserådsoppdatering før avreise, dersom avbestillingen skal skje gebyrfritt.

      Som et eksempel mener vi derfor at en reise til Portugal («rød sone» per 24. juli), med avreisedato 10. august, ikke bør kunne avbestilles gebyrfritt før en ny vurdering av smittesituasjonen foreligger.

      Rett til gebyrfri avbestilling etter pakkereiseloven § 22 gjelder ikke dersom reisen ble bestilt på et tidspunkt koronavirusets globale utbredelse var kjent. Det følger av de alminnelige vilkårene punkt 5.1 at retten til gebyrfri avbestilling som følge av uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter ikke gjelder «dersom kunden kjente, eller burde kjenne til, omstendighetene da han inngikk avtalen om kjøpet av reisen».

    • Hva er arrangørens ansvar for gjennomføring av en pakkereise?

      Arrangøren har ansvar for gjennomføring av pakkereisen – pakkereiselovens § 25:

      § 25 Arrangørens ansvar

      Arrangøren har ansvaret for at reisetjenestene som inngår i pakkereiseavtalen, leveres etter avtalen.

      Dersom det foreligger en mangel* ved pakkereisen, kan den reisende kreve avhjelp, alternative reisetjenester, prisavslag og erstatning etter henholdsvis § 27, § 28, § 31 og § 32. Den reisende kan også heve avtalen etter § 29 og kreve nødvendig hjemtransport etter § 30. Arrangøren har dessuten plikt til å sørge for nødvendig innkvartering etter § 35 og yte den reisende bistand etter § 36.

      Den reisendes rettigheter etter annet ledd første og annet punktum gjelder ikke dersom arrangøren dokumenterer at mangelen skyldes den reisende.

      *se forklaring i neste spørsmål

    • Hva er en mangel?

      Mangler er i utgangspunktet ethvert avvik fra det som er avtalt.  
      Se pakkereiselovens § 8 d) Mangel: Manglende eller mangelfull levering av reisetjenestene som inngår i en pakkereise.

      Avvik i naturgitte forhold, som arrangøren verken hadde eller burde ha kjennskap til eller herredømme over, er ikke å anse som en mangel, jf. de alminnelige vilkår for pakkereiser punkt 8.5.

      Heller ikke forhold den reisende må regne med kan oppstå fra tid til annen, og som ligger utenfor arrangørens kontroll eller som ikke avviker fra hva som anses forutsatt i avtalen er å anse som en mangel etter punkt 8.5 i de alminnelige vilkårene.

      Pakkereiseloven gir den reisende flere rettigheter dersom pakkereisen har en eller flere mangler, og disse ikke skyldes den reisende selv:

      • Krav på avhjelp (retting)
      • Krav på alternative reisetjenester
      • Krav på heving
      • Krav på hjemtransport
      • Krav på prisavslag
      • Krav på erstatning

      Se pakkereiseloven kapittel 5.

      Dersom mangelen ikke avhjelpes etter reklamasjon, har kunden som hovedregel krav på prisavslag og/eller erstatning. Kunden har ikke krav på erstatning dersom mangelen skyldes uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter, inkludert tilfellene der reisen må avbrytes.

      Krav på heving forutsetter at mangelen påvirker gjennomføringen av pakkereisen «i vesentlig grad», og at arrangøren ikke har avhjulpet mangelen eller tilbudt alternative reisetjenester som den reisende godtar. Ved heving kan den reisende kreve tilbake verdien av reisetjenestene som ikke er levert. Hever den reisende avtalen før avreise (mulig dersom det på forhånd er klart at vil foreligge mangler som i vesentlig grad vil påvirke gjennomføringen av reisen), har kunden derfor rett til full refusjon av de innbetalte beløp. Den reisende vil ikke ha krav på erstatning i tillegg, dersom manglene som begrunner hevingen skyldes uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter.  

      Merk at arrangørens bistandsplikt til reisende «i vanskeligheter» etter pakkereiseloven § 36 gjelder selv om det ikke foreligger en mangel.

    • Hva er kundens rettigheter når UD ikke fraråder innreise:

      Her er det de alminnelige reglene i pakkereiseloven for avbestilling som gjelder.

      Går reisen til et sted hvor det er en akutt nødsituasjon og omfattende karantener som er i kraft, vil UD normalt fraråde reiser og § 22 som omtalt over tre inn, slik at kunden kostnadsfritt kan avbestille når det nærmer seg avreise.Den reisendes egen bekymring for reisemålet eller for det å reise generelt, gir derimot ikke rett til gebyrfri avbestilling etter § 22. Dersom det ikke foreligger et reiseråd som dekker reisemålet og avreisedato, er det de alminnelige regler om avbestilling som gjelder, jf. pakkereiselovens § 21. Størrelsen på avbestillingsgebyret avhenger av de avtalte vilkårene, som typisk hensyntar hvor nært avreisedatoen det avbestilles.  

      Her kan det være klokt, slik situasjonen er i verden i dag, at man oppfordrer kunder til å kjøpe en ekstra avbestillingsforsikring, eller booke reiser der det er mulig å avbestille.

    • Særlig om flyreiser

      Har du solgt kunden en tradisjonell pakkereise så har du ansvar for kunden din om noe uventet skjer. Der turoperatører selger pakkereiser med eget flyselskap vil normalt arrangøren og transportør identifiseres og måtte ta ansvar for både forpleining og transportrettslige krav. For øvrige pakkereisearrangører, kan krav og ansvar mot de splittes, slik at de selv kun tar seg av selve oppholdet, mens krav forbundet med flyreisen rettes mot transportøren direkte.

      Og husk; WHO anbefaler i skrivende stund ikke spesifikke helsetiltak for reisende. I tilfelle symptomer som tyder på luftveissykdom enten under eller etter reisen, oppfordres reisende til å oppsøke lege og dele sin reisehistorie med sitt helsepersonell.

    • Hva med karantenesituasjoner?

      Skulle det oppstå en nødsituasjon på reisemålet hvor for eksempel et helt hotell blir satt i karantene, må vi huske at folk nettopp kjøper pakkereiser for å ha en trygghet og sikkerhet for uforutsette ting som skjer på en reise.

      Reisearrangøren bør ta vare på sine kunder så langt det er mulig. Ansvaret har likevel en grense. Havner noen av gjestene i en karantenesituasjon må kunden må ta dette med eget forsikringsselskap dersom myndighetene ikke dekker dette direkte. Dette kan være utgifter til telefon, mat, opphold og ny hjemtransport.

      Retten til erstatning etter pakkereisen bortfaller i disse tilfellene fordi det skyldes «uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter», jf. § 32.

    • Hva hvis norske borgere nektes innreise?

      I situasjoner der norske innbyggere nektes innreise i et land fordi de er norske borgere, skal dette eventuelt dekkes av reiseforsikringen, ikke av reisearrangør.

    • Hva med utenlandske turister som er i Norge nå?

      Folkehelseinstituttet har pålagt karantene for reisende fra flere land. Les mer her.

      Karantenen gjelder også for turister. Hotell/overnattingssteder er forpliktet til å legge til rette for dette og informere om det i henhold til kommunale smittervernforskrifter.

      Hva skal dere gjøre?

      1. Informere gjestene om karantenen. Husk at gjestene nå ikke kommer seg hjem til barn, familie og jobb. Innføring av karantenen vil ramme mange hardt og det er viktig at dere er forberedt på alle typer av reaksjon.
      2. Kostnader ved karantene skal dekkes av turistens egen reiseforsikring. Har de ikke forsikring må de selv betale. Vi anbefaler alle å være så fleksible som mulig.
      3. Kontakt kommunelegen og be om utfyllende informasjon: Når kan turistene bli testet og/eller dra ut av landet? Er det noe særlig vi må forholde oss til lokalt?

      Dette er en ekstraordinær situasjon og krever mye av alle. Gjestene vi har i dag får ikke den ferien de hadde forestilt seg og betalt for, men vi kan forsøke å gjøre karanteneperioden så lite ubehagelig som mulig.

      FHI om karantene:

      Personer som er i hjemmekarantene kan gå ut av eget hjem, men bør unngå nær kontakt med andre. Det omfatter å: 

      1. ikke gå på jobb eller skole 
      2. unngå reiser og ikke ta offentlig transport 
      3. unngå andre steder der man lett kommer nær andre 

    Kontaktpersoner

    Trenger du råd om hvordan du som arbeidsgiver skal håndtere denne situasjonen, kan du som medlem kontakte vår rådgivingstelefon på 22 54 17 00, og tast 1