Hvordan håndtere situasjoner som oppstår knyttet til koronaviruset?

Fra natt til lørdag 7. november kan ikke flere enn 20 deltakere delta på private sammenkomster på offentlig sted, eller i leide lokaler. Under visse særlige arrangementer tillates det 50 deltakere og dersom stolene er fastskrudde  kan man være 200.

Forskriften er endret en rekke ganger og vil nok endres også fremover. I tillegg er det en rekke lokale særregler som gjør dette uoversiktlig, men nasjonalt gjelder da dette i perioden fremover.

Sammenkomster og arrangementer

• Grense på inntil 20 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler.
• På andre typer arrangementer kan man være flere. Grensen er da inntil 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter. Endringen iverksettes midnatt, natt til mandag 9. november.

• Nasjonal skjenkestopp kl. 24.00. Serveringssteder med skjenkebevilling kan ikke slippe inn nye gjester etter kl. 22.00. Endringen iverksettes ved midnatt, natt til lørdag 7. november.
• Også her finnes det en rekke lokale særregler

Serveringssteder som har skjenkebevilling skal registrere kontaktopplysninger til de gjestene som samtykker til det og beholde disse opplysningene i 2 uker, ikke 10 dager som tidligere. Det er tilstrekkelig å registrere opplysningene til én person i hver gruppe.

Serveringsstedet skal likevel oppfordre til at flest mulig oppgir kontaktopplysninger. Med kontaktopplysninger menes informasjon som gjør det mulig å komme i kontakt med gjesten, for eksempel telefonnummer. Serveringsstedet skal også registrere dato og tidspunkt for besøket, og om mulig plassering i lokalet.

• Grense på inntil 20 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler.
• På andre typer arrangementer kan man være flere. Grensen er da inntil 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter. Endringen iverksettes midnatt, natt til mandag 9. november.

Lokalt er det nå et helt mylder av ulike særregler. Oslo går lengst og forbyr arrangementer helt. Vi vil minne om at du enkelt kan finne din kommunes lokale forskrifter samlet på lovdata.

Som medlem kan du alltid ringe rådgivningstelefonen og få hjelp til å forstå disse om dette er krevende

1. Smittekarantene
   Alle som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomer på smitte. Karanteneplikten gjelder i 10 døgn etter nærkontakten.

2. Innreisekarantene
   Alle som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt skal i karantene i 10 døgn. For å komme inn i landet må man legge frem en negativ covid.19-test, tatt mindre enn 72 timer før ankomst og karantenetiden må avvikles i karantenehotell slik at myndighetene har kontroll på mulig smittesituasjon.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har kommet med en presisering om at det gjøres unntak for testkravet ved innreise for «utlendinger som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, og det er fare for liv og helse om innreise nektes».

NFD vurderer at verdikjedene for drivstofforsyning og matvareforsyning er omfattet av dette unntaket og personell som tilhører disse verdikjedene er unntatt testkravet i visse situasjoner.
Her finner du mer informasjon om nye innreiseregler 

Importsmitte er et betydelig problem og en av hovedårsakene til økt smitte i Norge. Innreisereglene i forskriften innskjerpes, parallelt med at også forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen innskjerpes betydelig.

Arbeidstakere fra Sverige og Finland som pendler, forskriftens § 6b:

Det er etablert egne særregler for dag- og ukependlere fra Sverige og Finland. Med pendler defineres den som mer enn én gang i løpet av en periode på 10 dager ankommer landet.

Disse er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag. Dette gjelder ikke for helsepersonell dersom de samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

Arbeidstaker vil kunne arbeide som normalt, men det er viktig at man så langt som mulig forsøker å holde avstand og tilrettelegge for minst mulig sosial kontakt med kolleger og kunder.

På fritiden vil de måtte ha karantene, både når de er i Norge og hjemme i Sverige eller Finland.

Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for organisering og finansiering av testingen, men kommunen er pålagt å skulle bistå med slik testing. Virke har gjentatte ganger tatt opp at dette er en betydelig ekstrakostnad og vil fortsette å legge trykk på at all koronatesting bør være gratis i Norge.

Arbeidstakere fra EU/EØS-land, forskriftens § 6c:

Personer som er bosatt i EØS eller Sveits og som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, er likevel fortsatt unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de

a. har testet negativt for SARS-CoV-2 etter ankomst til Norge
b. testes hver tredje dag i 10 døgn etter ankomst til Norge
c. har opphold på enerom i de ti første døgnene i Norge
d. ikke i løpet av de siste 10 døgnene før de kommer til Norge har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå, jf. vedlegg B.

Bruk av unntaket i første ledd organiseres, gjennomføres og finansieres av arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge.

Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt.

Folketrygdloven regulerer retten til sykepenger dersom det er nedlagt forbud mot å arbeide i henhold til smittevernloven § 4-2, hvor en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet for opptil tre uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Vedtak skal gjøres av kommunelegen sammen med vakthavende infeksjonsmedisinske overlege ved sykehus i helseregionen.

Arbeidstaker som er arbeidsfør og kan utføre sitt arbeid, men enten antas å være smittet eller smittebærer av koronaviruset, kan ha rett på sykepenger. NAV har nylig oppdatert sitt rundskriv med tekst om smittefare.

• Smittet arbeidstaker. NAV skriver: «Dette gjelder personer som har en sykdom som kan smitte andre uten at deres egen funksjonsevne er særlig nedsatt på grunn av sykdommen. I slike tilfeller vil smittefaren kunne være et element i en helhetsvurdering av om funksjonsevnen skal anses nedsatt på grunn av sykdom». Arbeidstaker kan derfor ha rett på sykepenger selv om det ikke er nedlagt forbud mot å arbeide, jf. smittevernloven.
• Arbeidstaker som er smittebærer. Dersom legen kommer til at arbeidstaker antas å være smittebærer av koronaviruset, og det er viktig at han/hun ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning, har arbeidstaker rett på sykepenger. Den smittsomme sykdommen har i slike tilfeller medført arbeidsuførhet for personen.

Selv om det åpnes for at smittefare kan gi rett til sykepenger, må de øvrige vilkår for rett til sykepenger være oppfylt. Det må blant annet undersøkes om det er muligheter for å unngå smittefare ved tiltak på arbeidsplassen og ved tilrettelegging av arbeidsoppgavene. Muligheten for å utføre arbeidsoppgaver via hjemmekontor vil være en slik form for tilrettelegging. En arbeidstaker kan ha en sykdom som kan smitte andre uten at egen funksjonsevne er særlig nedsatt. Hvis arbeidstaker i slike tilfeller kan utføre sine arbeidsoppgaver via hjemmekontor, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.

Se også NAV informasjon om sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset.

Arbeidstaker har ikke rett på lønn, men vil kunne ha rett på sykepenger.

Det finnes to typer karantene:

• karantene etter nærkontakt med smittet person, og
• innreisekarantene

Begge er nå samlet i en felles karantenebestemmelse, med den konsekvens at innreisekarantenen blir noe strengere.

Ved begge tilfeller er hovedregelen ti døgn i karantene, men innreisekarantene har enkelte unntak.

Personer som ved godkjent laboratoriemetode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19 er unntatt fra karanteneplikten; Covid-19-forskriften § 4.

Smittekarantene – Covid-19-forskriften § 7

Personer som er bekreftet smittet av covid-19 skal isolere seg og følge Helsedirektoratets anbefalinger.

Personer som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av covid-19.

Personen skal være i hjemmekarantene eller på annet egnet oppholdssted i ti døgn fra den dagen kontakten skjedde. De kan kun oppholde seg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis de kan unngå nærkontakt med andre som de ikke bor sammen med. Merk her at myndighetene har opprettet egne karantenehotell som skal benyttes dersom man ikke har egnet sted for å være i full isolasjon.

Innreisekarantene 

• Alle personer som ankommer Norge fra et land som av EU er definert «rødt», skal kunne legge frem negativ test på covid-19 nyere enn 72 timer før ankomst Norge og må gå rett i karantene og bli der i ti døgn etter ankomst til Norge. Utenlandske arbeidstakere fra «røde land». De vil ikke lenger få unntak fra karanteneplikten, og kan derfor ikke begynne å arbeide før karanteneperioden på 10 dager er fullført.
• Øvrige utenlandske arbeidstakere kan fortsatt få karantenefritak. Her skilles det på arbeidstakere fra Sverige og Finland som pendler, og som reguleres av § 6b. Disse kan pendle og arbeide som før, men er underlagt et testregime på covid-19 testing hver 7.dag. For andre arbeidstakere fra EU/EØS skjerpes reglene.

Reglene endres raskt, og vi anbefaler derfor å lese gjeldende karanteregler fra helsenorge.no: Råd og restriksjoner for karantene eller insolasjon og for befolkningen for øvrig.

Folkehelseinstituttet har lagt ut informasjon om hjemmekarantene og isolasjon på ulike språk. Dokumentene finner du her.

Smittesituasjonen vurderes forløpende av helsemyndighetene. Oppdatert oversikt over hvilke land det gjøres unntak for vil til enhver tid finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.

I forskriften § 6e er det definert unntak fra karantenereglene:

• Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, kan få unntak fra karantene i arbeidstiden. Unntaket kan kun benyttes i tilfeller hvor det er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten, eller hvor det ikke er tid til å gjennomføre testregime etter vilkårene i § 6c. Arbeids- og oppdragsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås. Unntak fra smittekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.
• Karanteneplikten gjelder ikke for personer som krysser grensen til Norge fra områder i Sverige og Finland som er omfattet av karanteneplikt, mens de er under reise mellom bolig og arbeidssted og mens de er i arbeid dersom de i Norge testes for covid-19 minst hver syvende dag. Dette gjelder ikke for helsepersonell. For dagpendlende helsepersonell fra Sverige eller Finland, som ikke samtidig har arbeid i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste, skal la seg teste for covid-19 minst hver syvende dag. Viktig å merke seg at de likevel har karantene i fritiden i Norge. Arbeids- eller oppdragsgiver i Norge er ansvarlig for organisering og finansiering av testingen.

Les mer om gjeldende karanteneregler her 

Den pålagte koronatestingen vil kunne medføre forsinket oppstart på arbeid for nyansatte arbeidstakere. Skal arbeidsgiver betale lønn også frem til testresultatet foreligger?

Utgangspunktet er ytelse mot ytelse; arbeidsgiver har først lønnsplikt når arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon. I noen tilfeller der den utenlandske arbeideren kommer ekstra uheldig ut vil det kunne være riktig for eksempel å tilby halv lønn. Det vil ifølge myndighetene kunne påregnes inntil 48 timer fra testen utføres til resultatet foreligger.

Virke anbefaler at arbeidsgiver går i dialog med arbeidstakerne for å finne gode løsninger. Grunnet nytt krav fra myndighetene om koronatesting, vil det kunne være vanskelig å oppfylle allerede inngåtte arbeidsavtaler. Kanskje den utenlandske arbeideren kan komme til Norge et par dager før planlagt jobbstart. Dette vil også kunne medføre merkostnader; som ombooking av flybilletter og økte kostnader til opphold. Det bør avklares på forhånd hvem som skal dekke dette. Blir partene ikke enige kan arbeidsgiver vurdere om det er grunnlag for å heve arbeidsavtalen hvis den ansatte ikke har tiltrådt ennå.

Flere av våre virksomheter går ut med informasjon til sine ansatte med en oppfordring om at feriereiser til utsatte området, utsettes. Dersom arbeidstaker likevel velger å gjennomføre reisen, stiller flere arbeidsgiver spørsmål ved om de fortsatt er pliktig å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden som inntrer når sykmelding leveres for karantenetiden ved hjemkomst.

Arbeidstaker som reiser til land det er frarådet å reise til, får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge. Vedkommende vil videre kunne nektes sykepenger for karanteneperioden. Dette følger av følgende forskrift.

Virkes anbefaling er at dersom arbeidstaker fremlegger sykmelding fra lege, kan arbeidsgiver benytte seg av adgangen til å bestride sykmeldingen og holde tilbake sykepenger. Dette gjøres skriftlig i form av brev til NAV og arbeidstaker. Som årsak for bestridelsen oppgis at arbeidstaker ikke har forholdt seg til gjeldende reiseråd fra myndighetene og etter § 3-1 (2) i midlertidig forskrift derfor ikke har rett på sykepenger.

Som utgangspunkt vil dette anses som et ulegitimert fravær og være et brudd på arbeidsplikten. Det kan være naturlig å vurdere det ut fra samfunnssituasjonen, og kanskje er det mulig for dere å tilrettelegge for en eller flere arbeidstakere. Det er også forskjell på en arbeidstaker som kan utføre sine arbeidsoppgaver fra hjemmekontor, og butikk- og lagermedarbeidere som er nødt til fysisk å møte opp for å utføre arbeidet. Det kan tenkes at en skal akseptere dette som en ulønnet permisjon, men viktig å huske at arbeidsgiver ikke har plikt til å betale lønn i slike tilfeller.

Det foreligger ikke rett til sykepenger for den som selv velger å holde seg borte fra arbeidet for ikke selv å bli utsatt for smitte. Arbeidstaker har heller ikke rett på lønn eller andre ytelser fra NAV.

Arbeidstakere har som hovedregel ikke rett til fri fra jobb for å være hjemme med barn etter gjenåpning på grunn av smittefrykt.  

Det er ikke adgang til å bruke omsorgsdager for å være hjemme med friske barnehagebarn/skolebarn etter at barnehagen/skolen er åpnet. Dersom arbeidstaker ønsker å være borte fra jobb må dette løses gjennom avtale med arbeidsgiver om permisjon eller ferieavvikling, les mer om dette i spørsmålet om arbeidstakere som ønsker å bli hjemme av koronafrykt.

For barn som har kroniske sykdommer som gjør dem særlige sårbare kan det likevel være grunnlag for å holde barna helt eller delvis hjemme av smittevernhensyn, og at dette gir den ansatte rett til å bruke omsorgsdager for fraværet fra jobb.

Myndighetene har laget en liste over 8 grupper hvor dette kan være aktuelt:

1. Barn og unge som er organtransplanterte
2. Barn og unge som er benmargstransplanterte siste 12 måneder
3. Barn og unge som er i aktiv kreftbehandling
4. Barn og unge med alvorlig hjertesykdom
5. Barn og unge med alvorlig lungesykdom og/eller har betydelig redusert lungekapasitet:
6. Barn og unge med diagnostisert alvorlig, medfødt sykdom i immunforsvaret i ustabil fase som gjør dem særlig utsatt for alvorlige luftveisinfeksjoner
7. Barn og unge på immundempende medisin og aktiv kronisk sykdom
8. Det kan gjelde enkelte andre barn med alvorlige diagnoser som ikke er nevnt her. I slike tilfeller må behov for tilrettelagt undervisning avklares med behandlende barnelege. 

Det er alltid en lege som må ta denne vurderingen, og det kreves legeerklæring fra ansatte som skal være hjemme med barn etter at skole/barnehage er åpnet.

Det kan også være situasjoner hvor faren for smitte til en ekstra utsatt voksenperson i husholdningen kan gjøre at barna bør være hjemme i en periode. Dette vil også kunne utløse omsorgspenger, men også da med krav om legeerklæring.

Veiledere om smittevern og barnehager

Som en del av det pågående koronautbruddet må det foretas en vurdering av risikoen for mulig smittefare i virksomheten, og hvordan det vil påvirke dere. Dette har sider til bemanning og sysselsetting, drift, kunder mv. Hvordan kan ulike koronasituasjoner påvirke dere, og hvilke tiltak er da naturlig å iverksette. Dette kan være situasjoner som at en ansatt settes i karantene muligens har smittet flere, ordremangel grunnet sviktende etterspørsel, hele virksomheten settes i karantene, hvordan kunder og gjester håndteres ved besøk i virksomheten mv. Vurderingene må gjøres konkret og både hva som vurderes som en risiko og naturlige tiltak vil variere fra virksomhet til virksomhet.

Vi anbefaler også Arbeidstilsynets sider om tiltak i arbeidslivet.

Myndighetene har sammen med partene i arbeidslivet, herunder Virke, utviklet veiledere for noen typer virksomheter:

Helsevirksomheter med én til én kontakt  (for eksempel optikere, psykologer og fysioterapauter)

Smittvernveiledere for barnehage og skoler 

Smittvernveiledere for virksomheter som driver én til én kontakt (for eksempel frisører,  hudpleiere og tatovører)

Virke har videre utviklet en rekke smittevernveiledere for våre medlemmer som kan lastes ned.

1.  Ved mistanke om at noen som oppholder seg i deres lokaler har symptomer på luftveisinfeksjon som hoste, forkjølelse, generelt dårlig form, så har alle ansatte ved virksomheten ansvar for å si fra og be vedkommende om å gå hjem umiddelbart. Verken ansatte, kunder eller andre besøkende skal oppholde seg der med mindre de er helt symptomfrie.
   
   
2. Ved positiv smitteprøve, påhviler det overordnede ansvaret for smittesporing smittevernoverlegen i kommunen. Det er også denne som har det formelle ansvaret for å varsle deg og din virksomhet, hvis noen har fått påvist en positiv smitteprøve blant dine ansatte eller blant kunder/brukere/besøkende. Det er derfor viktig at dere samarbeider godt med denne og tar kontakt med vedkommende direkte hvis dere har spørsmål.
   
   Ved smittetilfeller, er det videre viktig at dere raskt tar grep. Alle som har hatt nærkontakt med en smittet må i karantene.
   
   Med nærkontakt her menes;
   •   Innendørs: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengene med en person som er bekreftet syk med covid-19.
    • Ute: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, ansikt til ansikt, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
    •   Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsning) en som er bekreftet syk med covid-19 (gjelder ikke dersom anbefalt beskyttelsesutstyr er brukt).
   
   Alle ansatte som har vært i samme område som den syke og ikke kan være trygg på at de har overholdt minst 2 meters avstand til den smittede, må sendes hjem og settes i karantene til testresultat foreligger. Det samme gjelder kunder/brukere/besøkende med slik nærkontakt med den syke.
   
   
3. Når dere blir varslet av smittevernoverlegen eller smittevakten i kommunen, eller dere blir varslet av den ansatte/kunden/brukere eller den besøkende selv, må dere foreta en kartlegging av den sykes opphold i din virksomhet den aktuelle dagen. Dere må også varsle de som kan sies å være nærkontakter pga avstandskravene om det inntrufne og om karantenereglene. Det er kun de som kan sies å være definert som nærkontakter som skal i karantene.
   
   Det er videre svært viktig at dere får så nøyaktig informasjon som mulig fra smittevernoverlegen eller den syke selv, om den sykes tilstedeværelse i din virksomhet de siste 4-5 dagene før vedkommende ble syk:
    •   Hvem har den syke vært i kontakt med i din virksomhet
    •   Hvor har den syke oppholdt seg i din virksomhet
   
   
4. Dere må foreta full nedvask av området samt fellesareal etc. som den smittede har oppholdt seg i. Når dette er gjort, kan virksomheten din igjen drives som normalt.
   
   
5. Ved påvist smitte skal alle som defineres som nærkontakter i karantene i 10 dager. Man må følge med på symptombildet og be om en test om man opplever symptomer. Er det vanskelig å bli testet, kontakt smittevernoverlegen i kommunen – alle norske kommuner skal nå full testkapasitet igjen.

Inkubasjonstiden er tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptom. Ifølge WHO er inkubasjonstiden anslått til 5-6 dager, men kan variere fra 0 til 14 dager. Dagens kunnskap tyder på at smitten i størst grad skjer fra syke personer med symptom, samt rett før symptomene bryter ut (1-2 døgn). Noen personer kan være smittet av SARS-CoV-2 uten å utvikle sykdom, men likevel føre smitten videre til andre. Derfor er karantenen satt til 10 dager.  

Smittevernoverlegen i kommunen skal sikre at nærkontakter får informasjon om hvordan de skal forholde seg, og at de har sikker tilgang til kontakt med lege/legevakt hvis de blir syke. Smittevernoverlegen i kommunen vurderer hvilke personer som trenger oppfølging av kommunen i karanteneperioden, hvordan dette skal gjennomføres, og om annet helsepersonell eller hjemmetjenesten skal bistå i oppfølgingen.

Friske nærkontakter skal ha hjemmekarantene. Karantenen oppheves ikke før det har gått 10 dager.

• Hjemmekarantene og hjemmeisolering i forbindelse med covid-19
• Råd til personer som er i hjemmekarantene

Stenging av din virksomhet skal normalt ikke være nødvendig om det oppstår enkelttilfeller og man vet at den aktuelle smittevernveilederen for din virksomhet er fulgt. Veilederne er laget i samarbeid med helsemyndighetene nettopp for å sikre forsvarlig drift, og slik at oppstått smitte andre steder ikke spres.

Vi anbefaler en god dialog med smittevernoverlegen i din kommune om dette, og at man til enhver tid sikrer at ansatte, kunder/brukere og besøkende følger rådene tett.

Symptomene på sykdommen er normalt som ved andre luftveisinfeksjoner: feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller generell sykdomsfølelse. Mindre vanlige symptomer er verk og smerter i kroppen, diaré, øyekatarr og hodepine.

1. Er du hjemme, så bli der og ta umiddelbar kontakt med leder/HR.
2. Utvikler du symptomer på Covid-19 mens du er på jobb, må du holde avstand til andre og dra snarest mulig hjem. Hjemreise bør ikke være med kollektivtransport. Kontakt leder/HR for å informere de umiddelbart.
3. Ta kontakt med lege på telefon for testing. Ring fastlegen din eller legevakt på telefon 116 117. Er det vanskelig å bli testet, kontakt leder/HR som kanskje kan gi råd og hjelp.

Kan du ha vært i nærkontakt (nærmere enn 2 meter i mer enn 15 minutter), både på jobb og privat, med en som er smittet, skal du også i karantene inntil dette er avklart. Gi beskjed til leder/HR. Kontakt lege for sykemelding. Utvikler du symptomer se punk 1) og 3).

Har du milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, kontakt lege for koronatest. Om den er negativ, må du likevel være borte fra jobb og sykemeldt inntil du har vært symptomfri i 1 døgn. Gi beskjed til leder og HR.

Tipunktsliste for god krisekommunikasjon:

1. Legg en plan. Kartlegg punktene under. Hvis du ikke har gjort det i forkant, bør du avklare disse punktene så raskt som mulig hvis en smittesituasjon oppstår.
   1. Fordel ansvar på nøkkelmedarbeidere. Hvem har ansvar for nedvask? Hvem har ansvar for å kontakte kunder? Hvem har ansvar for å kontakte leverandører? Hvem har ansvar for kontakt med myndighetene? Vurder om det er andre målgrupper som bør kontaktes og andre avgjørende oppgaver som må gjøres. De ansvarlige er del av en krisestab.
   2. Utpek talsperson(er).
   3. Planlegg faste møtepunkter i krisestaben og legg en plan for hvordan informasjonsflyten skal gå ut fra møtene. I hvilken rekkefølge skal virksomhetens målgrupper informeres? Hvilke kanaler skal brukes?
2. Samarbeid med offentlige etater. Be om hjelp og bistå med informasjon. Jo raskere et utbrudd kommer under kontroll, desto bedre er det for din virksomhet.
3. Tenk framover. Hvis du klarer å ligge i forkant av begivenhetene, vil du også treffe bedre med kommunikasjonen. Tenk gjennom hva det er sannsynlig at vil skje videre og hvilke følger det har for hva du bør si offentlig.
4. Vær åpen. Det verste du kan gjøre er å forsøke å dysse ned eller skjule saken overfor kundene og offentligheten ellers. Kommuniser åpent og ærlig om hva som har skjedd, vis at du tar det på alvor og fortell hvordan saken håndteres. Det bygger tillit.
5. Vær tydelig internt. Sørg for å forsikre ansatte om at smittevern og helse er førsteprioritet, og at de må videreformidle viktig informasjon til ledelsen.
6. Vis vei. Oppmuntre til debatt og sørg for god informasjonsflyt, men når en avgjørelse er tatt må den kommuniseres tydelig. Sørg for at ansatte og andre nøkkelpersoner er informert før noe tas ut eksternt, så langt det er mulig.
7. Vær tilgjengelig. Både internt og eksternt. Gi av kunnskapen og tiden din.
8. Vær konsistent. Sørg for at du gir den samme informasjonen til ulike medier – og til kunder, medlemmer og andre interessenter.
9. Unngå å spekulere. Hvis du ikke vet, si at du skal skaffe mer informasjon og gjør det. Gå heller en ekstra runde for å forsikre deg om at noe er riktig enn å måtte gå tilbake på noe du har sagt.
10. Snakk så folk forstår. Ikke gjør budskapet unødvendig tungt eller la deg friste til å pakke det inn i vanskelig språk. Si det som det er og bruk et enkelt, forståelig språk.

Bergen:
Smittevernkontoret.

• Telefon: 55565880 
• smittevernet@bergen.kommune.no

Oslo:
Oversikt over smittevernkontor fordelt på bydeler.

• Telefon:  21802180

Trondheim
Smittevernkontoret:

• Telefon: 72540880  
• letjenesten.postmottak@trondheim.kommune.no

Kristiansand:
Smittevernkontoret.
Dagfinn Haarr, smittevernoverlege 

• Telefon: 48267701

Stavanger:
Ruth L. Midtgarden, fungerende smittevernoverlege

• Telefon: 93818987
• ruth.midtgarden@​stavanger.kommune.no

Tromsø:
Kommunehelsetjenesten. 
Kathrine Kristoffersen, kommuneoverlege

• Telefon: 41554834
• kathrine.kristoffersen@tromso.kommune.no 

For kommuner i UNNs lokalsykehusområder:

Hilde Isaksen, telefon 776 26396 eller 90014161
Hilde.r.isaksen@unn.no

For kommuner i Finnmarkssykehusets lokalsykehusområder: 

Nina A. Wikan, telefon 78975043 eller 90943435
Nina.Alette.Wikan@Finnmarkssykehuset.no​

​For kommuner i Nordlandssykehusets lokalsykehusområder:

Elisabeth Smihaug, telefon 91835381
Elisabeth.smihaug@nlsh.no

For kommuner i Helgelandssykehusets lokalsykehusområder​:

Synnøve Sætermo, telefon 958 11168
Synnove.Saetermo@Helgelandssykehuset.no

Det vil alltid være en risiko for smitte så lenge pandemien pågår og at det kan oppstå smittetilfeller selv om det er utøvd godt smittevern. Smitteforebyggende tiltak gjøres for å redusere risikoen.

De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er:

1. Syke personer skal holde seg hjemme
2. God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
3. Holde minst 1 meters avstand og redusert kontakt mellom personer

De tre hovedprinsippene for smittevern, må overholdes både i og utenfor arbeidsstedet. Et godt samarbeid mellom ansatte, kunder og andre som er knyttet til virksomheten, må opprettholdes. Disse 3 prinsippene er kjente og bærende i alle Virkes smittevernveiledere og som også da baserer seg på rådene fra FHI.

I tillegg innførte regjeringen ved Bent Høie nå i går en fjerde grunnpilar;

4. Begrens dine sosiale nærkontakter

Dette siste er det som kanskje har skapt mest utfordringer i mediene og skapt et skremmebilde. Det var nok ikke meningen. Norsk handels- og tjenestenæring er avhengig av at vi holder trykket oppe og økonomien i gang. Det bør være mulig, parallelt med at vi tenker nøye igjennom hvem vi inviterer inn i vårt hjem. Det er heldigvis presisert at regelen gjelder sosiale sammenkomster og sosiale kontakter, ikke jobb slik at man fortsatt kan arbeide som før og ivareta sine nødvendige arbeidsoppgaver.

Det er mange som stiller spørsmål om de av våre medlemmer som tilbyr mer fritidsrettede tjenester, må holde stengt eller er underlagt særlige regler. Svaret er at ingen virksomheter nå skal være nedstengt, men bildet er svært delt. Der hvor reiselivsnæringen fortsatt er lammet og hotell- og restaurantbransjen har fått særlige restriksjoner som oppleves alarmerende inn i en normalt travel tid, kan handels og tjenestenæringen ellers drive nærmest som før, så lenge de følger gjeldende smittevernregler slik det fremgår av de ulike bransjenes smittevernveiledere.

Helsedirektoratet og Mattilsynet har utarbeidet råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene:

• Helsedirektoratets råd her.
• Mattilsynets retningslinjer her.

Nærmere om bruk av hansker:

Folkehelseinstituttet kom 28. mars med brev der rutinemessig bruk av hansker ikke anbefales. Les mer her.

Brosjyrer, plakater og opplæringsmateriell fra Folkehelseinstituttet:

• Oversikt over informasjonsmateriell relatert til koronaviruset
• Last ned plakater som viser hvordan du kan forebygge smitte
• Last ned plakater som viser når du skal bruke munnbind

I enkelte situasjoner der det er umulig å holde 1 meter avstand til andre, anbefales munnbind eller visir som et tilleggstiltak for å hindre smitte fra personer med covid-19 uten symptomer når det er økende smittespredning:

• Når den ansatte sitter i kassa, står i ferskvaredisken eller fyller på varer ellers, skal ikke munnbind brukes da man klarer å holde avstand på minst 1 meter
• Når den ansatte må hjelpe kunder i situasjoner hvor avstandskravet ikke kan etterleves med 1 meter så skal munnbind benyttes
• Når vi skriver munnbind her, mener vi munnbind med dokumentert smittebeskyttende effekt, men visir kan ifølge Oslo-forskriften erstatte munnbind fullt ut.
• MERK:
  Oslo kommune påbyr bruk av munnbind eller visir til ansatte i restaurantbransjen når de ferdes i arealer hvor også kunder ferdes og at dette gjelder i hele åpningstiden.
• Kommunene pålegger nå munnbindbruk blant kunder og gjester der hvor avstandskravene ikke kan overholdes. Det er imidlertid viktig å huske at ikke alle personer kan, av medisinske og andre årsaker, bruke munnbind. Barn under ungdomsskolealder anbefales ikke å bruke munnbind. Barn under to år skal ikke bruke munnbind.
• Smittevernveilederene for 1:1-virksomhet, trening o.a. gjelder fortsatt fullt ut, slik at kunder til hudpleie, tannleger, frisør mm anses tilstrekkelig smittevern og munnbindanbefalingen der ikke er hensiktsmessig

Vi understreker derfor at ved alle grader av smittepress er det viktigste tiltaket å legge til rette for å kunne opprettholde minst 1 meters avstand. Der det ikke er mulig, kan bruk av munnbind redusere risiko for smitte, men vil ikke kunne erstatte avstand som tiltak.

Her kan du se hvordan munnbind brukes korrekt

Lenke direkte til munnbind: https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/hold-avstand.er-ikke-det-mulig-bruk-munnbind12

I Oslo og Bergen er det derfor fra torsdag 29. oktober 2020 innført påbud om bruk av munnbind på offentlig sted, dersom man ikke kan overholde en meters avstand.  Butikker og kjøpesentre er eksplisitt nevnt som eksempler på slike offentlige steder, restaurantbransjen likeså. Avhengig av hvordan smittesituasjonen utvikler seg, kan tilsvarende påbud bli innført i flere kommuner. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert om det til enhver tid gjeldende regelverket i din kommune.

Påbudet om bruk av munnbind gjelder kun i situasjoner der det ikke er mulig å overholde kravet om en meters avstand.

Smitteverntiltakene som allerede er innført i en rekke butikker og virksomheter, som avstandskrav, maksimalt antall kunder inn i butikken samtidig, plexiglass mm, som regel vil være tilstrekkelig. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der munnbind må være tilgjengelig.

Vi understreker at bruk av munnbind på ingen måte er ment å erstatte smitteverntiltak som sørger for å opprettholde avstandskravet på en meter. Vi understreker videre at krav om tilgjengelige håndvaskemuligheter, antibac og tilsvarende, fortsatt gjelder.

Om utsalgsstedet er utformet på en måte som gjør at det er en (1) meters avstand mellom kundene og den ansatte i kasseområdet, er det ikke krav om at den ansatte må bruke munnbind.

Om utsalgsstedet har plexiglass mellom kundene og den ansatte i kasseområdet, betyr dette også at det ikke er krav om at den ansatte må bruke munnbind. Vi henstiller til at det enkelte utsalgssted i den grad det er mulig, sørger for avstandskrav eller bruk av plexiglass i kasseområdet.

I situasjoner der dette ikke er gjennomførbart, vil påbudet om bruk av munnbind eller visir gjelde. Eksempler på dette kan være situasjoner der man over tid hjelper kunder i en selvbetjent kasse, og da kun hvis avstandskravet på en meter ikke kan overholdes og arbeidet er av mer langvarig karakter. Vi viser til at visir kan erstatte munnbind i slike situasjoner.

Selv om kunder velger å bruke munnbind, er de ikke fritatt fra å måtte vise ansiktet for å kunne legitimere seg ved kjøp av aldersgrensepålagte varer. Kunder kan og skal fortsatt bes om å fjerne munnbindet for å kunne legitimere seg. Samtidig må den ansatte i slike situasjoner sikre at det da holdes avstand på minst en meter.

I utgangspunktet er det både plagsomt og uhensiktsmessig å arbeide med munnbind over lengre tid. Vi vil derfor ikke anbefale at ansatte bruker munnbind i andre situasjoner enn det beskrevne.

Vi oppfordrer samtidig at arbeidsgiver legger til rette for at personer i risikogrupper/familiemedlemmer i risikogrupper, så langt som mulig må kunne få oppgaver som gjør at de føler seg trygge og eventuelt her vurderer om munnbind her kan bidra til dette.

Der hvor påbudet er forskriftsfestet slik det er i Bergen og Oslo, er det naturlig at nødvendig bruk av smittevernutstyr er arbeidsgivers ansvar. Både å påse at det finnes tilgjengelig utstyr og økonomisk bekoste nødvendig smittevernutstyr.

Både Oslo og Bergen har altså innført særlig strenge regler, etter anbefalinger fra nasjonale myndigheter og en rekke kommuner følger nå etter. Dette følger av at man i tilfelle av et lokalt utbrudd der det er økt risiko i Oslo og Bergen, eller konstatert smittespredning i samfunnet utover avgrensede utbrudd, anbefaler kommunene raskt vurderer å innføre lokale smitteverntiltak.

Kommunen er i så fall anmodet om å vurdere innføring av følgende tiltak, i samråd med Folkehelseinstituttet og/eller Helsedirektoratet:

• Økt oppmerksomhet mot å beskytte sårbare grupper; forebyggende tiltak for å unngå smitte inn i helseinstitusjoner og forsterke råd til risikogrupper.
• Økt oppmerksomhet mot råd om å ikke gå på jobb/skole med symptomer (hold deg hjemme).
• Oppfordring til økt oppmerksomhet mot avstandsanbefalinger i det offentlige rom, i restaurantbransjen og i kulturlivet.
• Oppfordring, til økt bruk eller påbud om hjemmekontor. Arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte hele/deler av arbeidsuken bør omfattes av tiltaket. Tiltaket bør ikke benyttes dersom tilbud til spesielt utsatte og sårbare grupper svekkes
• Oppfordring om å unngå kollektivtransport hvis mulig.
• Anbefaling om at antall personer i omgangskretsen gjennom en uke ikke bør overstige 10 personer i sosiale sammenhenger ut over de personene som er i egen husstand. Det bør vurderes om personer som man ofte har kontakt med i barnehage, skole og fritidsaktiviteter (samme kohort) skal unntas fra en slik begrensning.
• Oppfordring til å la flest mulig arrangementer foregå utendørs.
• Forbud mot mer enn 20 deltagere innendørs
• Skjerpet anbefaling om avstand og antall på private arrangementer (eventuelt redusere til maks 5-10 avhengig av situasjon).
• Tillatt åpningstid i restauranter, på barer og kafeer kan begrenses midlertidig til for eksempel kl. 24 eller forbud mot innslipp av gjester etter kl. 22. Full stenging kan også vurderes som midlertidig tiltak avhengig av situasjonen.
• I kommuner der det er relevant, kan det vurderes å gjøre undervisning på universiteter og høyskoler digital slik at det blir minst mulig fysisk oppmøte, når det er praktisk mulig.
• Anbefaling eller påbud om bruk av munnbind i situasjoner der man utover kortvarig passering ikke kan holde minst en meter avstand, som for eksempel o i kollektivtrafikk i rushtid
• kollektivreiser når mange reiser samme vei til/fra/i regionen
• innendørs på offentlig sted (butikker, kjøpesentre) der man ikke kan opprettholde minst 1 meter avstand
• innendørs på serveringssteder for alle ansatte og gjester i situasjoner der man ikke sitter ved et bord.

Hjemmekontor
Både i Bergen og i Oslo er det nå slik at kan du jobbe hjemme, så gjør du det.

I Oslo blir det videre tydeliggjort at alle arbeidstakere som ikke må være fysisk på arbeidsplassen, skal jobbe hjemmefra. Det understrekes at alle arbeidsgivere må kunne dokumentere at det er et system for hjemmekontor og det kreves at alle arbeidsgivere skal dokumentere at de ansatte har fått beskjed om at de skal ha dette så langt som praktisk mulig.

Dette betyr samtidig at det fortsatt er mulig å være fysisk til stede på arbeidsplassen om arbeidets art krever det, gitt at øvrige smitteverntiltak overholdes.