Hvordan håndtere situasjoner som oppstår knyttet til koronaviruset?

På denne siden finner du spørsmål og svar på typiske problemstillinger, samt informasjon om hvordan Virke jobber.

Som medlem kan du alltid ta kontakt på Virkes rådgivningstelefon 22 54 17 00 om du ikke finner svar på spørsmålene dine her. 

Åpen mandag til fredag kl 08.15-16.00.

Kompensasjonsordning:
Vi har et eget team som svarer på dine spørsmål om kompensasjonsordningen. Ring oss på 22 54 17 00 (tastevalg 3). 

Se siste nytt fra Virke  her

Virke vil først og fremst uttrykkelig oppfordre våre medlemmer til enhver tid å lytte til de rådene som norske helsemyndigheter gir.
Oppdaterte råd fra myndigheter og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) finner du her:

Siste nytt

  • : Regjeringens plan for gradvis gjenåpning

    Regjeringens gjenåpningsplan er et steg i riktig retning, men vi hadde ønsket oss mer konkrete datoer. Det er fortsatt stor usikkerhet for de hardest rammede bransjene, og planen ga ikke den sikkerheten som er nødvendig for å planlegge for å ta ansatte tilbake for disse. Det er viktig at virksomhetene får mulighet til å holde åpent med treffsikre smitteverntiltak heller enn å holde stengt. Derfor må regjeringen snarest mulig forlenge lønnsstøtteordningen, opprette en refusjonsordning for arbeidsgiverperioden for nye permitterte og sette ned renter og ytterligere utsette innbetaling av skatter og avgifter. 
     
    Her finner du alle trinnene i regjeringens plan for gjenåpning

    I forkant av fremleggelsen gjentok og fremhevet vi våre mest sentrale innspill til regjeringens plan for gjenåpning i et brev til statsministerens kontor. Her er et utdrag: 
     
    Virksomhetene i handels- og tjenestenæringen er i stor grad små og mellomstore bedrifter som bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet, og som sørger for at folk har tjenestene og varene de trenger for å kunne bo og leve der de gjør. Næringen står samtidig med korona-utfordringene overfor en stor omstilling, både for å møte effekten av digitalisering og konkurranse fra internasjonal netthandel, og for omlegging til en mer bærekraftig drift. 

    At næringen er fragmentert og at marginene for de fleste bedriftene er relativt små, er i seg selv en utfordring når en skal gjøre større omstillinger knyttet til digitalisering og bærekraft. Dette er omstillinger som krever økonomiske ressurser og kapasitet i form av arbeidskraft. Våre medlemsundersøkelser bekrefter at bærekraftig omstilling ikke er blitt mindre viktig etter koronakrisen, men at virksomhetene synes det er vanskelig å finne ressursene til dette arbeidet. Virksomhetene har også mindre tradisjon for samarbeid med akademia, forskningsmiljøer og er dermed ikke like godt rustet for å ta del i større nasjonale omstillingsprogrammer og programmer fra virkemiddelapparatet. Første tildeling fra Grønn Plattform, hvor bare ett av 93 prosjekter gikk til handels- og tjenestenæringen, bekrefter dette. Norske myndigheter har tradisjonelt vært forholdsvis mest opptatt av primærnæringer og industri i næringspolitikken. Etter koronakrisen har vi en sterk forventing om at det vies økt oppmerksomhet mot handels- og tjenestenæringen.   

    Virke vil bidra til at Norges vei ut av krisen sikrer høyest mulig aktivitet, konkurransekraft, fornyet kompetanse og grønn omstilling. I løpet av 2021 vil vi trolig legge pandemien bak oss, men vi vil fortsatt kjenne på de økonomiske ettervirkningene. Arbeidsledigheten vil trolig fortsatt være større enn før krisen og de med lavest kompetanse vil ha størst sannsynlighet for å ikke være i arbeid. Samtidig har krisen fremskyndet flere utviklinger, og kompetansekravene vil øke. De mest utsatte virksomhetene vil bære ettervirkningene av koronakrisen i lang tid fremover.

  • : De nasjonale tiltakene fra 23. mars oppsummert

    De nye, nasjonale tiltakene omfatter nedstenging som rammer våre medlemmer. Smittevernets intensjon er å skape sosial avstand og bremse sosial mobilitet for å hindre nye smitteutbrudd. Det er de nye og mer smittsomme virusvariantene som preger smittebildet nå, og de vil raskt kunne spre seg ytterligere og raskere mellom kommuner og regioner, og ha store ringvirkninger, uten tiltak. Situasjonen er alvorlig, og vi har forståelse for at regjeringen må ta kraftfulle grep. Men det som samtidig er viktig, er gode og treffsikre ordninger som sikrer næringene som nå er stengt ned av myndighetene - i utgangspunktet frem til 12. april.

    Sosial avstand
    Den nye anbefalingen for sosial avstand nå er 2 meter. Dette er fortsatt gjeldende anbefaling der det er praktisk gjennomførbart, men det er ikke et forskriftskrav (Covid-19-forskriften). Avstandsanbefalingen er hovedsakelig gitt for å ta ned sosial kontakt. Informasjonsmateriell trenger ikke å oppdateres.

    1 eller 2 meter i butikken?
    Vi har bedt helsemyndighetene presisere om den nye anbefalingen om 2 meters avstand også innebærer endringer inne i butikker som kan holde åpent, blant annet bensinstasjoner, kiosker, apotek og dagligvare. Svaret er:
    - Der du kan, anbefales det å holde 2 meter avstand til andre enn dem du bor med, kjæreste eller 1-2 faste kontakter om du bor alene.
    - For virksomheter hvor 1 meter er forskriftsfestet i covid-19-forskriften, vil kravet om 1 meter avstand fortsatt gjelde. Det skal kunne holdes minst 1 meters avstand mellom kunder og ansatte.

    Det er en utfordring for butikkene at det nå er kommunisert til folk at de skal holde 2 meters avstand, når kravet inne i butikker er 1 meter. Kunder forventer gjerne at det da skal holdes 2 meters avstand inne i butikkene. Det er imidlertid vanskelig å holde 2 meters avstand alle steder inne i en butikk, eksempelvis mellom reolene. Derfor er kravet 1 meter, kombinert med andre smitteverntiltak. En mulig måte å håndtere dette på i den enkelte butikk er å kommunisere til kunden at det anbefales å holde 2 meters avstand der det er mulig, og at det skal holdes minst 1 meters avstand.

    Vi minner forøvrig om at alle butikker som holder åpent skal:

    • fastsette hvor mange personer som maksimalt kan være til stede i lokalene, beregnet ut fra lokalenes størrelse og utforming (her skal man legge til grunn at kundene skal kunne holde minst 2 meters avstand).
    • om nødvendig benytte vakthold for å sikre at kravet etterkommes.

    Butikkeier må ta ansvar for å tilrettelegge for tilstrekkelig avstand, både i og utenfor butikklokalet. Avstand kan for eksempel markeres med tape på gulvet, og virksomheten kan vurdere å bruke faste eller fleksible skillevegger mellom ansatte og/eller kunder, samt ommøblere lokalet om nødvendig.

    Se mer om reglene i covid 19-forskriften

    Her finner du bransjestandard NHS C19006:2021 (standard.no)

    Testing ved innreise
    For å lette identifisering og sporing  personer som testes ved innreise har Skatteetaten etablert stasjoner ved innreisepunkter der utenlandske arbeidstakere tildeles D-nummer (tilsvarende midlertidig, norsk personnummer for personer som ikke har norsk statsborgerskap).

    Anbefalinger til innenlands pendlere
    Helsedirektoratet og FHI har utarbeidet anbefalinger til arbeidstakere og studenter som pendler innenlands. Rådene er å etterleve de strengeste smittevernrådene som gjelder i de kommunene de pendler mellom, og for øvrig følge de nasjonale anbefalingene og teste seg ved mistanke om smitte.

  • : Strengere tiltak gir grunn til bekymring på vegne av næringslivet

    Regjeringens strengeste tiltaksnivå innføres i hele Viken fylke og i Gran kommune i Innlandet for å hindre spredning av smitte. Særlig næringslivet rammes hardt, og vi er bekymret for hvordan tiltakene vil virke inn på våre medlemmer. Det er nå 110.000 arbeidsplasser i 15.000 bedrifter som rammes av denne nedstengningen.

    Det er etablert en del kompensasjonsordninger som bedriftene kan benytte seg av, men det som er den store kostnaden for mange nå, er permitteringskostnaden for ansatte.

    Vi har tatt til orde for å få på plass en refusjonsordning for de bedriftene som på én times varsel blir stengt ned og må permittere sine ansatte.

Arrangement

  • Julebord, seminarer og konferanser

    Nasjonalt kan det nå ikke være flere enn 5 deltakere delta på private sammenkomster på offentlig sted, eller i leide lokaler.

    Under visse særlige arrangementer tillates det 10 deltakere og dersom stolene er fastskrudde kan man være 200.Man har fått en særregel for begravelser og bisettelser hvor man innendørs kan være 50 deltakere, likevel 200 personer dersom alle fremmøtte sitter i fastmonterte seter

    Forskriften er endret en rekke ganger og vil nok endres også fremover. I tillegg er det en rekke lokale særregler som gjør dette uoversiktelig, men nasjonalt gjelder da dette i perioden fremover, foreløpig til 18, januar 2021.

    Sammenkomster og arrangementer

    • Grense på inntil 5 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler.
    • På andre typer arrangementer kan man være flere. Grensen er da inntil 10 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter.

    Lokalt er det nå et helt mylder av ulike særregler. En rekke kommuner forbyr arrangementer helt og dette er heller ikke anbefalt nasjonalt de neste to ukene. Vi vil minne om at man enkelt kan finne sin kommunes lokale forskrifter samlet på lovdata. Som medlem kan du alltid ringe rådgivningstelefonen og få hjelp til å forstå disse om dette er krevende.

  • Uteliv

    • Nasjonal full skjenkestopp frem til 18. januar 2021

    Serveringssteder som har skjenkebevilling skal registrere kontaktopplysninger til de gjestene som samtykker til det og beholde disse opplysningene i 2 uker, ikke 10 dager som tidligere. Det er tilstrekkelig å registrere opplysningene til én person i hver gruppe.

    Serveringsstedet skal likevel oppfordre til at flest mulig oppgir kontaktopplysninger. Med kontaktopplysninger menes informasjon som gjør det mulig å komme i kontakt med gjesten, for eksempel telefonnummer. Serveringsstedet skal også registrere dato og tidspunkt for besøket, og om mulig plassering i lokalet.

  • Sammenkomster og arrangementer - nasjonalt regelverk

    • Grense på inntil 20 personer på private sammenkomster på offentlige steder og i leide lokaler.
    • På andre typer arrangementer kan man være flere. Grensen er da inntil 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter. Endringen iverksettes midnatt, natt til mandag 9. november.

    Lokalt er det nå et helt mylder av ulike særregler. Oslo går lengst og forbyr arrangementer helt. Vi vil minne om at du enkelt kan finne din kommunes lokale forskrifter samlet på lovdata.

    Som medlem kan du alltid ringe rådgivningstelefonen og få hjelp til å forstå disse om dette er krevende

Karanteneplikt: Slik fungerer det

Virke tidslinje karanteneplikt

Se også Helsedirektoratets veiviser

Karantene

  • Hvem må i karantene og hva innebærer det?

    Covid-19-forskriften § 4 definerer tre typer karantene, innreisekarantene, smittekarantene og ventekarantene.

    1. Innreisekarantene
      Alle som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt skal i karantene i 10 døgn.

      For å komme inn i landet må alle legge frem en negativ covid-19-test, tatt mindre enn 24 timer før ankomst. Regjeringen har i tillegg innført obligatorisk testing på de åpne grenseovergangsstedene i Norge. Karantenetiden må avvikles på karantenehotell slik at myndighetene har kontroll på mulig smittesituasjon, men det finnes her en rekke unntak.

      Her finner du viktig informasjon om innreiserestriksjoner og karanteneregler ved innreise til Norge:
      - Innreise til Norge og koronavirus – spørsmål og svar
      - Om innreise til Norge
      - Innreisekarantene ved ankomst til Norge fra røde og gule land/områder
      - Informasjon om karantenehotell

    2. Smittekarantene
      Alle som har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomer på smitte, eller fra prøvetidspunktet dersom personen som testet positivt ikke utvikler symptomer. Karanteneplikten gjelder i 10 døgn etter nærkontakten.

    3. Ventekarantene
      Personer som deler bolig med et husstandsmedlem som er i smittekarantene. Ventekarantene opphører når husstandsmedlemmet i smittekarantene har testet negativt på covid-19-testen første gang, eller senest når dennes karantenetid er over. Ventekarantene opphører også dersom personen i ventekarantene tester negativt på PCR-test tatt tidligst tre døgn etter husstandsmedlemmets siste nærkontakt med en bekreftet smittet person.

      Ventekarantene gjelder ikke for personer som er vaksinert for covid-19, eller dersom husstandsmedlemmet i smittekarantene er vaksinert for covid-19. Personer regnes som vaksinert 3 uker etter første dose er satt. Unntaket gjelder i 6 måneder etter at personen ble vaksinert.

    Karanteneplikt ved smittekarantene og ventekarantene gjelder ikke for personer som ved godkjent laboratoriemetode kan dokumentere at de i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19. Det kreves dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste.

    Innreisekarantene og smittekarantene kan forkortes dersom personen dokumenterer negativt testresultat i karantenetiden ved PCR-test som tidligst er tatt 7 døgn etter ankomst eller syv døgn etter nærkontakt.

    Reglene endres raskt, og vi anbefaler derfor å lese de til enhver tid gjeldende karanteregler på myndighetenes nettsider:

    Andre språk: Nettsidene ovenfor har lagt ut informasjon på engelsk. Folkehelseinstituttet har lagt informasjon om hjemmekarantene og isolasjon på ulike språk. Dokumentene finner du her.

  • Forkortet karantene ved testing

    Forkortet karantene ved testing, forskriftens § 4c

    Innreisekarantene og smittekarantene forkortes dersom personen dokumenterer negativt testresultat i karantenetiden ved PCR-test som tidligst er tatt syv døgn etter ankomst eller syv døgn etter nærkontakten.

    Merk at muligheten til å forkorte karantene ved testing ikke er en rettighet for den enkelte og er avhengig av at oppholdskommunen/private har kapasitet til å gjennomføre testene, eller at dere som arbeidsgiver står for testene. Dersom test ikke tas, må personen være i innreisekarantene i 10 døgn.

    Personer i innreisekarantene som ikke oppholder seg på karantenehotell, jf. forskriftens § 5 andre ledd, skal teste seg døgn syv med PCR-test etter ankomst. Kommunen eller testsenter skal kontaktes for å få gjennomført slik testing.

  • Unntak fra innreisekarantene for noen utenlandske arbeidstakere

    Importsmitte er et betydelig problem og en av hovedårsakene til økt smitte i Norge. Innreisereglene i forskriften innskjerpes, parallelt med at også forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen innskjerpes betydelig. Myndighetene har også innført en plikt til å registrere seg ved innreise til landet, forskriftens § 5b.

    Arbeidstakere fra Sverige og Finland som pendler, forskriftens § 6b:
    Det er etablert egne særregler for dagpendlere fra Sverige og Finland.  Tidligere kunne også ukependlere unntas, men bortsett fra for helsepersonell som ukependler gjelder dette for tiden kun dagpendlere.

    Innreiseforskriften § 2 bokstav g fastsetter at dagpendlerne fra Sverige og Finland ved innreise må fremvise negativ covid-19-test tatt i løpet av de siste syv døgnene. Testen må være tatt i Norge, Sverige eller Finland, og må være tatt før grensepasseringen. De må i grensekontrollen dokumentere bosted i Sverige eller Finland, og det kreves attest fra norsk arbeidsgiver som bekrefter at vedkommende er dagpendler, inkludert informasjon om arbeidssted, arbeidstid og at avstand til hjemmet ikke er til hinder for dagpendling. Den enkelte arbeidstaker må også registrere seg i innreiseregistreringssystemet i forkant av hver innreise.

    Pendlere fra Sverige og Finland som ikke er omfattet er innreiseforbundet og som mer enn én gang i løpet av en periode på 15 dager ankommer Norge fra områder i Sverige eller Finland med karanteneplikt, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de i Norge testes for SARS-CoV-2 minst hver syvende dag. Dette gjelder ikke for helsepersonell dersom de samtidig jobber i svensk eller finsk helse- og omsorgstjeneste.

    Arbeidstaker vil kunne arbeide som normalt, men det er viktig at man så langt som mulig forsøker å holde avstand og tilrettelegge for minst mulig sosial kontakt med kolleger og kunder.

    På fritiden vil de måtte ha karantene, både når de er i Norge og hjemme i Sverige eller Finland.

    Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for bruk av unntaket, organiseringen og finansiering av testingen, men kommunen er pålagt å skulle bistå med slik testing. Merk at bruken av unntaket er arbeidsgivers ansvar, den ansatte kan ikke selv velge å benytte seg av dette unntaket om arbeidsgiver ikke ønsker dette eller har grunn til å tro at man ikke etterlever bestemmelsen om fritidskarantene.

    Personell i kritiske samfunnsfunksjoner, forskriftens § 6e
    Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, og som har testet negativt for SARS-CoV-2 med testmetode PCR tidligst tre døgn etter ankomst til Norge, er unntatt fra karantene i arbeidstiden.

    Unntaket kan likevel kun benyttes i tilfeller hvor det er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten og det ikke er mulighet til å bruke andre unntak i covid-19-forskriften § 6a til § 6i før personen går i arbeid. I akutte situasjoner hvor det ikke er tid til å vente på PCR-svar, kan personen gå i arbeid etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres.

    Kravet om PCR tidligst tre døgn etter ankomst gjelder likevel ikke for utenlandsk helsepersonell som er fullvaksinert mot SARS-CoV-2, jobber for spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten i Norge og har testet negativt for SARS-CoV-2 med PCR eller antigen hurtigtest ved ankomst til Norge. Arbeids- og oppdragsgiver plikter å innhente og vurdere dokumentasjon på vaksinasjonen.

    Arbeids- eller oppdragsgiver plikter å planlegge driften av virksomheten slik at bruken av unntaket i størst mulig grad unngås.

    Unntak fra smittekarantene og ventekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.

    Se liste over kritiske samfunnsfunksjoner her

    Denne listen kan fungere som utgangspunkt for unntak fra innreisekarantene etter covid-19-forskriften. Det må imidlertid gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle. I tillegg til at den virksomheten personellet arbeider for skal være en samfunnskritisk funksjon eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, skal personellets arbeid være strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift. Det er altså en to-trinnsvurdering som må gjøres.

  • Har arbeidstaker krav på sykepenger om han/hun blir satt i karantene?

    Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt.

    Mer informasjon om hvilke regler som gjelder for sykepenger under koronapandemien finner du under punktet Sykefravær.

  • Arbeidstaker settes i karantene i utlandet og kan ikke returnere hjem til arbeid. Hvilke rettigheter har vedkommende?

    Arbeidstaker har ikke rett på lønn, men vil kunne ha rett på sykepenger.

  • Hvilke økonomiske forpliktelser påhviler arbeidsgiver for nyansatte utenlandske arbeiderne i karantenetiden?

    Den pålagte koronatestingen vil kunne medføre forsinket oppstart på arbeid for nyansatte arbeidstakere. Skal arbeidsgiver betale lønn også frem til testresultatet foreligger?

    Utgangspunktet er ytelse mot ytelse; arbeidsgiver har først lønnsplikt når arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon. I noen tilfeller der den utenlandske arbeideren kommer ekstra uheldig ut vil det kunne være riktig for eksempel å tilby halv lønn. Det vil ifølge myndighetene kunne påregnes inntil 48 timer fra testen utføres til resultatet foreligger.

    Virke anbefaler at arbeidsgiver går i dialog med arbeidstakerne for å finne gode løsninger. Grunnet nytt krav fra myndighetene om koronatesting, vil det kunne være vanskelig å oppfylle allerede inngåtte arbeidsavtaler. Kanskje den utenlandske arbeideren kan komme til Norge et par dager før planlagt jobbstart. Dette vil også kunne medføre merkostnader; som ombooking av flybilletter og økte kostnader til opphold. Det bør avklares på forhånd hvem som skal dekke dette. Blir partene ikke enige kan arbeidsgiver vurdere om det er grunnlag for å heve arbeidsavtalen hvis den ansatte ikke har tiltrådt ennå.

  • Har arbeidstaker krav på sykepenger også i de tilfeller vedkommende kommer hjem fra ferie i utlandet etter å ha trosset myndighetenes reiseråd?

    Flere av våre virksomheter går ut med informasjon til sine ansatte med en oppfordring om at feriereiser til utsatte området, utsettes. Dersom arbeidstaker likevel velger å gjennomføre reisen, stiller flere arbeidsgiver spørsmål ved om de fortsatt er pliktig å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden som inntrer når sykmelding leveres for karantenetiden ved hjemkomst.

    Arbeidstaker som reiser til land det er frarådet å reise til, får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge. Vedkommende vil videre kunne nektes sykepenger for karanteneperioden. Dette følger av følgende forskrift.

    Virkes anbefaling er at dersom arbeidstaker fremlegger sykmelding fra lege, kan arbeidsgiver benytte seg av adgangen til å bestride sykmeldingen og holde tilbake sykepenger. Dette gjøres skriftlig i form av brev til NAV og arbeidstaker. Som årsak for bestridelsen oppgis at arbeidstaker ikke har forholdt seg til gjeldende reiseråd fra myndighetene og etter § 3-1 (2) i midlertidig forskrift derfor ikke har rett på sykepenger.

Risikovurdering av smitte i virksomheten

Handlingsplan ved smitte

  • Handlingsplan - Hva gjør du dersom det er mistanke om eller påvist smitte i din virksomhet, enten blant ansatte eller hos kunder/brukere eller besøkende?

    1.  Ved mistanke om at noen som oppholder seg i deres lokaler har symptomer på luftveisinfeksjon som hoste, forkjølelse, generelt dårlig form, så har alle ansatte ved virksomheten ansvar for å si fra og be vedkommende om å gå hjem umiddelbart. Verken ansatte, kunder eller andre besøkende skal oppholde seg der med mindre de er helt symptomfrie.

    2. Ved positiv smitteprøve, påhviler det overordnede ansvaret for smittesporing smittevernoverlegen i kommunen. Det er også denne som har det formelle ansvaret for å varsle deg og din virksomhet, hvis noen har fått påvist en positiv smitteprøve blant dine ansatte eller blant kunder/brukere/besøkende. Det er derfor viktig at dere samarbeider godt med denne og tar kontakt med vedkommende direkte hvis dere har spørsmål.

      Ved smittetilfeller, er det videre viktig at dere raskt tar grep. Alle som har hatt nærkontakt med en smittet må i karantene.

      Med nærkontakt her menes;
      •   Innendørs: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengene med en person som er bekreftet syk med covid-19.
       • Ute: mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, ansikt til ansikt, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
       •   Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsning) en som er bekreftet syk med covid-19 (gjelder ikke dersom anbefalt beskyttelsesutstyr er brukt).

      Alle ansatte som har vært i samme område som den syke og ikke kan være trygg på at de har overholdt minst 2 meters avstand til den smittede, må sendes hjem og settes i karantene til testresultat foreligger. Det samme gjelder kunder/brukere/besøkende med slik nærkontakt med den syke.

    3. Når dere blir varslet av smittevernoverlegen eller smittevakten i kommunen, eller dere blir varslet av den ansatte/kunden/brukere eller den besøkende selv, må dere foreta en kartlegging av den sykes opphold i din virksomhet den aktuelle dagen. Dere må også varsle de som kan sies å være nærkontakter pga avstandskravene om det inntrufne og om karantenereglene. Det er kun de som kan sies å være definert som nærkontakter som skal i karantene.

      Det er videre svært viktig at dere får så nøyaktig informasjon som mulig fra smittevernoverlegen eller den syke selv, om den sykes tilstedeværelse i din virksomhet de siste 4-5 dagene før vedkommende ble syk:
       •   Hvem har den syke vært i kontakt med i din virksomhet
       •   Hvor har den syke oppholdt seg i din virksomhet

    4. Dere må foreta full nedvask av området samt fellesareal etc. som den smittede har oppholdt seg i. Når dette er gjort, kan virksomheten din igjen drives som normalt.

    5. Ved påvist smitte skal alle som defineres som nærkontakter i karantene i 10 dager. Man må følge med på symptombildet og be om en test om man opplever symptomer. Er det vanskelig å bli testet, kontakt smittevernoverlegen i kommunen – alle norske kommuner skal nå full testkapasitet igjen.

    Inkubasjonstiden er tiden fra man er smittet til sykdommen gir symptom. Ifølge WHO er inkubasjonstiden anslått til 5-6 dager, men kan variere fra 0 til 14 dager. Dagens kunnskap tyder på at smitten i størst grad skjer fra syke personer med symptom, samt rett før symptomene bryter ut (1-2 døgn). Noen personer kan være smittet av SARS-CoV-2 uten å utvikle sykdom, men likevel føre smitten videre til andre. Derfor er karantenen satt til 10 dager.  

    Smittevernoverlegen i kommunen skal sikre at nærkontakter får informasjon om hvordan de skal forholde seg, og at de har sikker tilgang til kontakt med lege/legevakt hvis de blir syke. Smittevernoverlegen i kommunen vurderer hvilke personer som trenger oppfølging av kommunen i karanteneperioden, hvordan dette skal gjennomføres, og om annet helsepersonell eller hjemmetjenesten skal bistå i oppfølgingen.

    Friske nærkontakter skal ha hjemmekarantene. Karantenen oppheves ikke før det har gått 10 dager.

    Stenging av din virksomhet skal normalt ikke være nødvendig om det oppstår enkelttilfeller og man vet at den aktuelle smittevernveilederen for din virksomhet er fulgt. Veilederne er laget i samarbeid med helsemyndighetene nettopp for å sikre forsvarlig drift, og slik at oppstått smitte andre steder ikke spres.

    Vi anbefaler en god dialog med smittevernoverlegen i din kommune om dette, og at man til enhver tid sikrer at ansatte, kunder/brukere og besøkende følger rådene tett.

  • Til ansatte - Hva gjør du hvis du mistenker eller er smittet av koronaviruset?

    Symptomene på sykdommen er normalt som ved andre luftveisinfeksjoner: feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller generell sykdomsfølelse. Mindre vanlige symptomer er verk og smerter i kroppen, diaré, øyekatarr og hodepine.

    1. Er du hjemme, så bli der og ta umiddelbar kontakt med leder/HR.
    2. Utvikler du symptomer på Covid-19 mens du er på jobb, må du holde avstand til andre og dra snarest mulig hjem. Hjemreise bør ikke være med kollektivtransport. Kontakt leder/HR for å informere de umiddelbart.
    3. Ta kontakt med lege på telefon for testing. Ring fastlegen din eller legevakt på telefon 116 117. Er det vanskelig å bli testet, kontakt leder/HR som kanskje kan gi råd og hjelp.

    Kan du ha vært i nærkontakt (nærmere enn 2 meter i mer enn 15 minutter), både på jobb og privat, med en som er smittet, skal du også i karantene inntil dette er avklart. Gi beskjed til leder/HR. Kontakt lege for sykemelding. Utvikler du symptomer se punk 1) og 3).

    Har du milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse, kontakt lege for koronatest. Om den er negativ, må du likevel være borte fra jobb og sykemeldt inntil du har vært symptomfri i 1 døgn. Gi beskjed til leder og HR.

  • Hvordan kommuniserer du når din bedrift rammes av koronasmitte?

    Tipunktsliste for god krisekommunikasjon:

    1. Legg en plan. Kartlegg punktene under. Hvis du ikke har gjort det i forkant, bør du avklare disse punktene så raskt som mulig hvis en smittesituasjon oppstår.
      1. Fordel ansvar på nøkkelmedarbeidere. Hvem har ansvar for nedvask? Hvem har ansvar for å kontakte kunder? Hvem har ansvar for å kontakte leverandører? Hvem har ansvar for kontakt med myndighetene? Vurder om det er andre målgrupper som bør kontaktes og andre avgjørende oppgaver som må gjøres. De ansvarlige er del av en krisestab.
      2. Utpek talsperson(er).
      3. Planlegg faste møtepunkter i krisestaben og legg en plan for hvordan informasjonsflyten skal gå ut fra møtene. I hvilken rekkefølge skal virksomhetens målgrupper informeres? Hvilke kanaler skal brukes?
    2. Samarbeid med offentlige etater. Be om hjelp og bistå med informasjon. Jo raskere et utbrudd kommer under kontroll, desto bedre er det for din virksomhet.
    3. Tenk framover. Hvis du klarer å ligge i forkant av begivenhetene, vil du også treffe bedre med kommunikasjonen. Tenk gjennom hva det er sannsynlig at vil skje videre og hvilke følger det har for hva du bør si offentlig.
    4. Vær åpen. Det verste du kan gjøre er å forsøke å dysse ned eller skjule saken overfor kundene og offentligheten ellers. Kommuniser åpent og ærlig om hva som har skjedd, vis at du tar det på alvor og fortell hvordan saken håndteres. Det bygger tillit.
    5. Vær tydelig internt. Sørg for å forsikre ansatte om at smittevern og helse er førsteprioritet, og at de må videreformidle viktig informasjon til ledelsen.
    6. Vis vei. Oppmuntre til debatt og sørg for god informasjonsflyt, men når en avgjørelse er tatt må den kommuniseres tydelig. Sørg for at ansatte og andre nøkkelpersoner er informert før noe tas ut eksternt, så langt det er mulig.
    7. Vær tilgjengelig. Både internt og eksternt. Gi av kunnskapen og tiden din.
    8. Vær konsistent. Sørg for at du gir den samme informasjonen til ulike medier – og til kunder, medlemmer og andre interessenter.
    9. Unngå å spekulere. Hvis du ikke vet, si at du skal skaffe mer informasjon og gjør det. Gå heller en ekstra runde for å forsikre deg om at noe er riktig enn å måtte gå tilbake på noe du har sagt.
    10. Snakk så folk forstår. Ikke gjør budskapet unødvendig tungt eller la deg friste til å pakke det inn i vanskelig språk. Si det som det er og bruk et enkelt, forståelig språk.
  • Oversikt smittekontakter i de største byene/pressområdene

    Bergen:
    Smittevernkontoret.

    Oslo:
    Oversikt over smittevernkontor fordelt på bydeler.

    Trondheim
    Smittevernkontoret:

    Kristiansand:
    Smittevernkontoret.
    Dagfinn Haarr, smittevernoverlege 

    Stavanger:
    Ruth L. Midtgarden, fungerende smittevernoverlege

    Tromsø:
    Kommunehelsetjenesten. 
    Kathrine Kristoffersen, kommuneoverlege

    For kommuner i UNNs lokalsykehusområder:

    Hilde Isaksen, telefon 776 26396 eller 90014161
    Hilde.r.isaksen@unn.no

    For kommuner i Finnmarkssykehusets lokalsykehusområder: 

    Nina A. Wikan, telefon 78975043 eller 90943435
    Nina.Alette.Wikan@Finnmarkssykehuset.no​

    ​For kommuner i Nordlandssykehusets lokalsykehusområder:

    Elisabeth Smihaug, telefon 91835381
    Elisabeth.smihaug@nlsh.no

    For kommuner i Helgelandssykehusets lokalsykehusområder​:

    Synnøve Sætermo, telefon 958 11168
    Synnove.Saetermo@Helgelandssykehuset.no

Smittevern

  • Bærende prinsipper i arbeidet med smittevern

    Det vil alltid være en risiko for smitte så lenge pandemien pågår og at det kan oppstå smittetilfeller selv om det er utøvd godt smittevern. Smitteforebyggende tiltak gjøres for å redusere risikoen.

    De tre grunnpilarene for å bremse smittespredning er:

    1. Syke personer skal holde seg hjemme
    2. God hånd- og hostehygiene og forsterket renhold
    3. Holde minst 1 meters avstand og begrens dine sosiale nærkontakter

    De tre hovedprinsippene for smittevern, må overholdes både i og utenfor arbeidsstedet. Et godt samarbeid mellom ansatte, kunder og andre som er knyttet til virksomheten, må opprettholdes. Disse 3 prinsippene er kjente og bærende i alle Virkes smittevernveiledere og som også da baserer seg på rådene fra FHI.

    Dette med sosial «lockdown» har skapt et skremmebilde, men er noe vi kanskje trenger for å få bukt med den økte smittefaren. Norsk handels- og tjenestenæring er avhengig av at vi holder trykket oppe og økonomien i gang. Det bør derfor være mulig å fortsette normal drift av flest mulig virksomheter, parallelt med at vi tenker nøye igjennom hvem vi inviterer inn i vårt hjem. Regjeringen vil i løpet av de nærmeste dagene vurdere om det skal forskriftsfestes antallbegrensninger og adgangskontroll i norske butikker og kjøpesentre og Virke har tett dialog med myndighetene dersom dette blir en realitet.

    Det er mange som stiller spørsmål om de av våre medlemmer som tilbyr mer fritidsrettede tjenester, må holde stengt eller er underlagt særlige regler. Svaret er at ingen virksomheter nå skal være nedstengt nasjonalt, men bildet er svært delt. Der hvor reiselivsnæringen fortsatt er lammet og hotell- og restaurantbransjen har fått særlige restriksjoner med full skjenkestopp som oppleves alarmerende, kan handels- og tjenestenæringen ellers drive nærmest som før, så lenge de følger gjeldende smittevernregler slik det fremgår av de ulike bransjenes smittevernveiledere.

  • Råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene

    Helsedirektoratet og Mattilsynet har utarbeidet råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene:

    • Helsedirektoratets råd her.
    • Mattilsynets retningslinjer her.

    Nærmere om bruk av hansker:

    Folkehelseinstituttet kom 28. mars med brev der rutinemessig bruk av hansker ikke anbefales. Les mer her.

Q&A for bruk av munnbind

  • Hva betyr påbudet, kort oppsummert?

    I enkelte situasjoner der det er umulig å holde 1 meter avstand til andre, anbefales munnbind eller visir som et tilleggstiltak for å hindre smitte fra personer med covid-19 uten symptomer når det er økende smittespredning:

    • Når den ansatte sitter i kassa, står i ferskvaredisken eller fyller på varer ellers, skal ikke munnbind brukes da man klarer å holde avstand på minst 1 meter
    • Når den ansatte må hjelpe kunder i situasjoner hvor avstandskravet ikke kan etterleves med 1 meter så skal munnbind benyttes
    • Når vi skriver munnbind her, mener vi munnbind med dokumentert smittebeskyttende effekt, men visir kan ifølge Oslo-forskriften erstatte munnbind fullt ut.
    • MERK:
      Oslo kommune påbyr bruk av munnbind eller visir til ansatte i restaurantbransjen når de ferdes i arealer hvor også kunder ferdes og at dette gjelder i hele åpningstiden.
    • Kommunene pålegger nå munnbindbruk blant kunder og gjester der hvor avstandskravene ikke kan overholdes. Det er imidlertid viktig å huske at ikke alle personer kan, av medisinske og andre årsaker, bruke munnbind. Barn under ungdomsskolealder anbefales ikke å bruke munnbind. Barn under to år skal ikke bruke munnbind.
    • Smittevernveilederene for 1:1-virksomhet, trening o.a. gjelder fortsatt fullt ut, slik at kunder til hudpleie, tannleger, frisør mm anses tilstrekkelig smittevern og munnbindanbefalingen der ikke er hensiktsmessig

    Vi understreker derfor at ved alle grader av smittepress er det viktigste tiltaket å legge til rette for å kunne opprettholde minst 1 meters avstand. Der det ikke er mulig, kan bruk av munnbind redusere risiko for smitte, men vil ikke kunne erstatte avstand som tiltak.

    Her kan du se hvordan munnbind brukes korrekt

    Lenke direkte til munnbind: https://www.helsedirektoratet.no/brosjyrer/hold-avstand.er-ikke-det-mulig-bruk-munnbind12

  • Hvor er det påbudt?

    En rekke kommuner, både små og store har innført påbud om bruk av munnbind på offentlig sted, dersom man ikke kan overholde en meters avstand. Butikker og kjøpesentre er eksplisitt nevnt som eksempler på slike offentlige steder, restaurantbransjen likeså. Avhengig av hvordan smittesituasjonen utvikler seg, kan tilsvarende påbud bli innført i flere kommuner. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert om det til enhver tid gjeldende regelverket i din kommune.

  • Når er munnbind påbudt?

    Påbudet om bruk av munnbind gjelder kun i situasjoner der det ikke er mulig å overholde kravet om en meters avstand.

    Smitteverntiltakene som allerede er innført i en rekke butikker og virksomheter, som avstandskrav, maksimalt antall kunder inn i butikken samtidig, plexiglass mm, som regel vil være tilstrekkelig. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der munnbind må være tilgjengelig.

  • Erstatter munnbind øvrige smittevernregler?

    Vi understreker at bruk av munnbind på ingen måte er ment å erstatte smitteverntiltak som sørger for å opprettholde avstandskravet på en meter. Vi understreker videre at krav om tilgjengelige håndvaskemuligheter, antibac og tilsvarende, fortsatt gjelder.

  • Må vi bruke munnbind i kasseområdet?

    Om utsalgsstedet er utformet på en måte som gjør at det er en (1) meters avstand mellom kundene og den ansatte i kasseområdet, er det ikke krav om at den ansatte må bruke munnbind.

    Om utsalgsstedet har plexiglass mellom kundene og den ansatte i kasseområdet, betyr dette også at det ikke er krav om at den ansatte må bruke munnbind. Vi henstiller til at det enkelte utsalgssted i den grad det er mulig, sørger for avstandskrav eller bruk av plexiglass i kasseområdet.

  • I hvilke situasjoner kan munnbind være lurt?

    I situasjoner der dette ikke er gjennomførbart, vil påbudet om bruk av munnbind eller visir gjelde. Eksempler på dette kan være situasjoner der man over tid hjelper kunder i en selvbetjent kasse, og da kun hvis avstandskravet på en meter ikke kan overholdes og arbeidet er av mer langvarig karakter. Vi viser til at visir kan erstatte munnbind i slike situasjoner.

  • Hva om kunden bruker munnbind når vi ber om legitimasjon?

    Selv om kunder velger å bruke munnbind, er de ikke fritatt fra å måtte vise ansiktet for å kunne legitimere seg ved kjøp av aldersgrensepålagte varer. Kunder kan og skal fortsatt bes om å fjerne munnbindet for å kunne legitimere seg. Samtidig må den ansatte i slike situasjoner sikre at det da holdes avstand på minst en meter.

  • Kan ansatte velge å bruke munnbind om de ønsker det?

    I utgangspunktet er det både plagsomt og uhensiktsmessig å arbeide med munnbind over lengre tid. Vi vil derfor ikke anbefale at ansatte bruker munnbind i andre situasjoner enn det beskrevne.

    Vi oppfordrer samtidig at arbeidsgiver legger til rette for at personer i risikogrupper/familiemedlemmer i risikogrupper, så langt som mulig må kunne få oppgaver som gjør at de føler seg trygge og eventuelt her vurderer om munnbind her kan bidra til dette.

  • Hvem betaler for munnbindet til den ansatte?

    Der hvor påbudet er forskriftsfestet slik det er i Bergen og Oslo, er det naturlig at nødvendig bruk av smittevernutstyr er arbeidsgivers ansvar. Både å påse at det finnes tilgjengelig utstyr og økonomisk bekoste nødvendig smittevernutstyr.

Særlig om lokale regler

  • Lokale regler

    En rekke små og store kommuner har innført særlig strenge regler, etter anbefalinger fra nasjonale myndigheter. Dette følger av at man i tilfelle av et lokalt utbrudd der det er økt risiko eller konstatert smittespredning i samfunnet utover avgrensede utbrudd, anbefaler kommunene raskt vurderer å innføre lokale smitteverntiltak.

    Kommunen er i så fall anmodet om å vurdere innføring av følgende tiltak, i samråd med Folkehelseinstituttet og/eller Helsedirektoratet:

    • Økt oppmerksomhet mot å beskytte sårbare grupper; forebyggende tiltak for å unngå smitte inn i helseinstitusjoner og forsterke råd til risikogrupper
    • Økt oppmerksomhet mot råd om å ikke gå på jobb/skole med symptomer (hold deg hjemme)
    • Oppfordring til økt oppmerksomhet mot avstandsanbefalinger i det offentlige rom, i restaurantbransjen og i kulturlivet
    • Oppfordring, til økt bruk eller påbud om hjemmekontor. Arbeidstakere med oppgaver som ikke krever fysisk oppmøte hele/deler av arbeidsuken bør omfattes av tiltaket. Tiltaket bør ikke benyttes dersom tilbud til spesielt utsatte og sårbare grupper svekkes
    • Oppfordring om å unngå kollektivtransport hvis mulig
    • Oppfordring til å la flest mulig arrangementer foregå utendørs
    • Forbud mot mer enn 10 deltagere innendørs
    • Skjerpet anbefaling om avstand og antall på private arrangementer (eventuelt redusere til maks 5)
    • Anbefaling eller påbud om bruk av munnbind i situasjoner der man utover kortvarig passering ikke kan holde minst en meter avstand, som for eksempel o i kollektivtrafikk i rushtid
    • kollektivreiser når mange reiser samme vei til/fra/i regionen
    • innendørs på offentlig sted (butikker, kjøpesentre) der man ikke kan opprettholde minst 1 meter avstand
    • innendørs på serveringssteder for alle ansatte og gjester i situasjoner der man ikke sitter ved et bord

    Hjemmekontor
    I Oslo er det tydeliggjort at alle arbeidstakere som ikke må være fysisk på arbeidsplassen, skal jobbe hjemmefra. Det understrekes at alle arbeidsgivere må kunne dokumentere at det er et system for hjemmekontor og det kreves at alle arbeidsgivere skal dokumentere at de ansatte har fått beskjed om at de skal ha dette så langt som praktisk mulig.

    Dette betyr samtidig at det fortsatt er mulig å være fysisk til stede på arbeidsplassen om arbeidets art krever det, gitt at øvrige smitteverntiltak overholdes. Også nasjonalt anbefales nå alle om å legge mest mulig til rette for hjemmekontor noen uker fremover.

Særlig om pakkereise

Følg med på informasjonen fra UD og Folkehelseinstituttet

Vi vil oppfordre våre reiselivsmedlemmer til å følge med på oppdatert informasjon fra UD og Folkehelseinstituttet. Her vil du til enhver tid finne de oppdaterte reiserådene relatert til koronaviruset.

Spørsmål og svar om pakkereise

  • Hva er kundens rettigheter når UD fraråder reiser til et område?

    Hvis UD fraråder reiser til det aktuelle reisemålet på grunn av utbrudd av koronaviruset, vil kunden som hovedregel ha krav på gebyrfri avbestilling etter pakkereiseloven § 22.

    Normalt har kunden i slike tilfeller rett til å avbestille gebyrfritt når det gjenstår 14 dager eller mindre til avtalt avreisedato. Der det gjøres løpende vurderinger og oppdateringer av reiserådene, må arrangøren kunne kreve at den reisende avventer avbestillingen til etter publiseringen av siste forventede reiserådsoppdatering før avreise, dersom avbestillingen skal skje gebyrfritt.

    Rett til gebyrfri avbestilling etter pakkereiseloven § 22 gjelder ikke dersom kunden kjøper en reise etter spesifikt ha blitt gjort kjent med og akseptert at et negativt reiseråd vil foreligge også på tidspunktet for gjennomføringen av reisen. Det følger både av lovens forarbeider og av de alminnelige vilkårene punkt 5.1.

    Ved salg av pakkereiser skal kundene etter informasjonskravene i pakkereiseloven på en tydelig måte informeres om blant annet de sentrale vilkårene for gjennomføring, herunder betalingsvilkår og vilkår for avbestilling, opplysninger om helsekrav som stilles og om valgfri eller obligatorisk forsikring, før avtale om pakkereise inngås. Ved salg av pakkereiser under de rådende omstendigheter er det særlig grunn til å sørge for at de reisende på en klar og tydelig måte informeres om vilkårene som gjelder for reisen som bestilles.

  • Hva er kundens rettigheter når UD ikke fraråder innreise?

    Dersom kunden har bestilt en pakkereise og det ikke er utstedt et reiseråd fra UD som fraråder reise til destinasjonen, er det de alminnelige reglene i pakkereiseloven for avbestilling som gjelder, jf. pakkereiselovens § 21. Størrelsen på avbestillingsgebyret avhenger av de avtalte vilkårene, som typisk hensyntar hvor nært avreisedatoen det avbestilles.  

    Går reisen til et sted hvor det er utbrudd av alvorlig sykdom som utgjør en risiko for folkehelsen, vil UD normalt fraråde reiser til destinasjonen og § 22 som omtalt over tre inn, slik at kunden kostnadsfritt kan avbestille når det nærmer seg avreise. Den reisendes egen bekymring for reisemålet eller for det å reise generelt, gir derimot ikke rett til gebyrfri avbestilling etter § 22.

    Det vil uansett være klokt, slik situasjonen er i verden i dag, å råde kunder til å kjøpe ekstra avbestillingsforsikring, eller til å booke reiser der det er mulig å avbestille.

  • Hva med reisende som er på reise og som vil hjem når UD fraråder reise til destinasjonen?

    Reisende som allerede er på en destinasjon der UD utsteder et reiseråd har ikke av den grunn automatisk rett til å kansellere den gjenværende delen av turen. Etter de alminnelige vilkårene for pakkereiser pkt. 7.1 skal arrangøren, der uforutsette omstendigheter gjør det nødvendig med endringer i reisen, i rimelig utstrekning sørge for at den reisende blir utsatt for minst mulig ulempe. Til dette ligger det en plikt hos arrangøren til å bistå kunden, for eksempel med alternativ hjemreise, men arrangøren har samtidig et handlingsrom til å organisere og yte slik bistand på en samlet og hensiktsmessig måte.

  • Hva er arrangørens ansvar for gjennomføring av en pakkereise?

    Arrangøren har ansvar for gjennomføring av pakkereisen – pakkereiselovens § 25:

    § 25 Arrangørens ansvar

    Arrangøren har ansvaret for at reisetjenestene som inngår i pakkereiseavtalen, leveres etter avtalen.

    Dersom det foreligger en mangel* ved pakkereisen, kan den reisende kreve avhjelp, alternative reisetjenester, prisavslag og erstatning etter henholdsvis § 27, § 28, § 31 og § 32. Den reisende kan også heve avtalen etter § 29 og kreve nødvendig hjemtransport etter § 30. Arrangøren har dessuten plikt til å sørge for nødvendig innkvartering etter § 35 og yte den reisende bistand etter § 36.

    Den reisendes rettigheter etter annet ledd første og annet punktum gjelder ikke dersom arrangøren dokumenterer at mangelen skyldes den reisende.

    *se forklaring i neste spørsmål

  • Hva er en mangel?

    Mangler er i utgangspunktet ethvert avvik fra det som er avtalt.  
    Se pakkereiselovens § 8 d) Mangel: Manglende eller mangelfull levering av reisetjenestene som inngår i en pakkereise.

    Avvik i naturgitte forhold, som arrangøren verken hadde eller burde ha kjennskap til eller herredømme over, er ikke å anse som en mangel, jf. de alminnelige vilkår for pakkereiser punkt 8.5.

    Heller ikke forhold den reisende må regne med kan oppstå fra tid til annen, og som ligger utenfor arrangørens kontroll eller som ikke avviker fra hva som anses forutsatt i avtalen er å anse som en mangel etter punkt 8.5 i de alminnelige vilkårene.

    Pakkereiseloven gir den reisende flere rettigheter dersom pakkereisen har en eller flere mangler, og disse ikke skyldes den reisende selv:

    • Krav på avhjelp (retting)
    • Krav på alternative reisetjenester
    • Krav på heving
    • Krav på hjemtransport
    • Krav på prisavslag
    • Krav på erstatning

    Se pakkereiseloven kapittel 5.

    Dersom mangelen ikke avhjelpes etter reklamasjon, har kunden som hovedregel krav på prisavslag og/eller erstatning. Kunden har ikke krav på erstatning dersom mangelen skyldes uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter, inkludert tilfellene der reisen må avbrytes.

    Krav på heving forutsetter at mangelen påvirker gjennomføringen av pakkereisen «i vesentlig grad», og at arrangøren ikke har avhjulpet mangelen eller tilbudt alternative reisetjenester som den reisende godtar. Ved heving kan den reisende kreve tilbake verdien av reisetjenestene som ikke er levert. Hever den reisende avtalen før avreise (mulig dersom det på forhånd er klart at vil foreligge mangler som i vesentlig grad vil påvirke gjennomføringen av reisen), har kunden derfor rett til full refusjon av de innbetalte beløp. Den reisende vil ikke ha krav på erstatning i tillegg, dersom manglene som begrunner hevingen skyldes uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter.  

    Merk at arrangørens bistandsplikt til reisende «i vanskeligheter» etter pakkereiseloven § 36 gjelder selv om det ikke foreligger en mangel.

  • Særlig om flyreiser

    Har du solgt kunden en tradisjonell pakkereise så har du ansvar for kunden din om noe uventet skjer. Der turoperatører selger pakkereiser med eget flyselskap vil normalt arrangøren og transportør identifiseres og måtte ta ansvar for både forpleining og transportrettslige krav. For øvrige pakkereisearrangører, kan krav og ansvar mot de splittes, slik at de selv kun tar seg av selve oppholdet, mens krav forbundet med flyreisen rettes mot transportøren direkte.

Kontaktpersoner

Trenger du råd om hvordan du som arbeidsgiver skal håndtere denne situasjonen, kan du som medlem kontakte vår rådgivingstelefon på 22 54 17 00, og tast 1