De viktigste krisetiltakene for Virkes medlemmer

Det er satt i verk en rekke tiltak for å hjelpe kriserammede virksomheter å komme igjennom koronakrisen. Her finner du de viktigste skatte- og avgiftstiltakene med datoer, permitteringstiltak, låneordningen med statsgaranti, og ikke minst kompensasjonsordningen for virksomheter med omsetningsfall.

Innhold på siden

Hopp til:

Kompensasjonsordning for foretak med omsetningssvikt

Foretak som har stengt eller har betydelig fall i omsetningen som følge av Covid-19-utbruddet kan søke staten om kompensasjon for å dekke uunngåelige faste kostnader. Ordningen gjelder i utgangspunktet for mars, april og mai 2020. 

  • Gjennomslag for små kompensasjonsbeløp – grensen for bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører settes til 15.000

    Finansdepartementet har etter anmodning fra Virke og Regnskap Norge endret forskriften for kompensasjonsordningen. Det skal ikke lenger kreves bekreftelse fra autorisert regnskapsfører eller revisor for kompensasjonsutbetalinger opp til 15.000 kroner.

    − Dette er et viktig gjennomslag for å bevare små bedrifter over hele landet. Majoriteten av virksomhetene i handels- og tjenestenæringen, som ble først og hardest rammet av koronakrisen, består av små bedrifter. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til Regnskap Norge og Virke, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke

    I forskriften heter det nå at «søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Skatteetaten kan kreve bekreftelse fra revisor. Søker som har fått tildelt ett eller flere månedlige tilskudd over 15 000 kroner, skal uansett legge frem bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører ved fastsetting av årsregnskapet for 2020. Søker som har fått tildelt ett eller flere månedlige tilskudd over 15 000 kroner og som ikke er regnskapspliktig, skal legge frem slik bekreftelse ved levering av skattemeldingen for formues- og inntektsskatt for 2020.» Les mer om forskriften

    Mange av søknadene fra kriserammede bedrifter om kompensasjon for å dekke faste uunngåelige kostnader gjelder små beløp. I flere tilfeller innebærer krav om at søkere som har fått tildelt tilskudd må legge frem en bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører på innholdet i søknaden om kompensasjon at vinninga går opp i spinninga, og i noen tilfeller faktisk et netto tap for virksomheten. Derfor ba Virke og Regnskap Norge Finansdepartementet om at det innføres en terskelverdi for når det stilles krav om bekreftelse.

    En gjennomgang av innsyn i vedtak om tildelt tilskudd viser at det er foretatt 42 081 unike tildelinger fra kompensasjonsordningen fordelt på 27 57 selskap. Nærmere hver fjerde tildeling (24,9 prosent) innebærer en utbetaling på 10 000 kroner eller mindre. En rekke av våre medlemsvirksomheter har mottatt utbetalinger i sjiktet 5 – 10 000 kroner. Samtidig er utgiftene ved å få utarbeidet bekreftelsen det stilles krav om etter forskriften ofte også i dette sjiktet, eller høyere. Uten den nye terskelen vil ofte hele eller store deler av kompensasjonsbeløpet som er mottatt gå til å dekke utgiftene som er relatert til bekreftelsen(e) det stilles krav om. Bedrifter har opplevd at disse utgiftene overstiger det mottatte kompensasjonsbeløpet.

  • Kriserammede bedrifter kan søke om kompensasjon for april fra 16. mai

    Søknad om kompensasjon gjøres via nettportalen kompensasjonsordning.no. Der vil det ligge veiledere og informasjon om ordningen.

    De fleste søknadene vil bli behandlet automatisk. Dermed vil mange av foretakene ha pengene på konto allerede få dager etter at de har sendt søknaden, skriver Skatteetaten.

    Forskriften om kompensasjonsordningen finner du her.

    Vi har et eget team som svarer på dine spørsmål om kompensasjonsordningen. Ring oss på 22 54 17 00 (tastevalg 3). 

    Søknadsportalen kompensasjonsordning.no åpner 16. mai for søknader for april måned. Nå kan bedrifter med omsetningsfall søke kompensasjon for faste, uunngåelige kostnader i april. Det er få endringer i vilkårene siden mars, opplyser Finansdepartementet til Virke. Modellen justeres noe for å treffe enkelte typer sesongbedrifter bedre, les mer om dette under. Egenandelen er nå 5 000 kroner, mot 10 000 i mars. Finansdepartementet har dessverre vært lite villig til å justere andre vilkår, derfor fortsetter Virke det politiske arbeidet med å få til forbedringer i kompensasjonsordningene.

    Informasjon om endringene i kompensasjonsordningen for april finnes på regjeringens nettsider. 

  • Tallgrunnlag - hvilke tall baseres ordningen på?

    Ordningen baseres på foretakenes egenrapporterte tall i portalen for omsetning i mars måned og omsetning i mars måned 2019. Det kan isteden legges til grunn gjennomsnitt for januar og februar 2020 dersom foretaket ikke var i virksomhet i mars 2019 eller dersom foretaket har hatt betydelig vekst i omsetningen i perioden mars 2019 - februar 2020, slik at man legger til grunn en best mulig sammenlignbar periode for reduksjonen. Hvordan reduksjonen i omsetning skal fastsettes helt konkret, vil bli nærmere konkretisert i forskrift og vil fremgå tydelig i søknadsportalen. Bedriftene skal også selv rapportere om uunngåelige faste kostnader som kan føres på bestemte poster i næringsoppgaven (6300, 6340, 6395, 6400, 6700, 6995, 7040, 7490, 7500 og netto renteutgifter). Foretaket må ha et omsetningsfall på 30 pst eller mer (20 pst. eller mer for mars) fra samme måned i fjor for å komme inn under ordningen.

    Omsetning av finansaktiva skal ikke regnes med.

  • Hvem gjelder ordningen for

    Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge. Det foreslås at ordningen ikke skal gjelde for:

    • finansnæringen (avgrensning gjøres basert på finansskatten)
    • produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
    • utenriks sjøfart -varetransport
    • olje- og gassutvinning (avgrenset til de som er under oljeskatteregimet)
    • private barnehager som er under egen støtteordning
    • flyselskaper som er under egen støtteordning
    • foretak uten ansatte (utenom ENK der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde)
    • foretak uten aktivitet
    • foretak som er under konkursbehandling eller begjært konkurs

  • Formelen (utregning)

    Ordningen gjelder for bedrifter som opplever stort omsetningsfall i månedene mars, april og mai 2020. For mars 2020 er kravet til omsetningsnedgang 20 prosent. For april og mai må nedgangen være på 30 prosent eller mer.

    Kompensasjonen beregnes etter følgende formel per bedrift:

    𝑲𝒐𝒎𝒑. = 𝐎𝐦𝐬. 𝐟𝐚𝐥𝐥 𝐢 % × (𝒖𝒖𝒏𝒏𝒈. 𝒇𝒂𝒔𝒕𝒆 𝒌𝒐𝒔𝒕. − 𝒆𝒈𝒆𝒏𝒂𝒏𝒅𝒆𝒍) × 𝒋𝒖𝒔𝒕. 𝒇𝒂𝒌𝒕𝒐𝒓

     

    Justeringsfaktoren fastsettes til:

    • 0,9 for bedrifter nedstengt av staten
    • 0,8 for øvrige bedrifter

     

    Egenandelen fastsettes til

    • 0 kroner for bedrifter nedstengt av staten
    • 10 000 kroner per måned for øvrige bedrifter

    Deretter en terskel for utbetaling fra ordningen, som fastsettes til 5000 kroner. Beregnet kompensasjonsbeløp under denne grensen, betales ikke ut. Taket for ut utbetaling settes til 30 millioner kroner per juridisk person per måned.

  • Kryssjekker og kontroll

    Det vil ligge flere kryssjekker i den automatiske behandlingsrutinen med sikte på å avdekke blant annet juks og svindel. Informasjonen som søker registrerer i systemet, vil blant annet bli kontrollert mot historisk informasjon og andre opplysninger om foretaket og mot annen informasjon som etaten har tilgjengelig.

    Søknaden vil enten bli avvist eller gå til manuell behandling dersom kryssjekker viser store avvik. Kontrollmekanismer som f.eks. avdekker aktivitet og ansatte i selskapet og om det er i misligholdssituasjon vil bidra til å avdekke søknader på feil grunnlag eller useriøse bedrifter. Det varsles at alle som søker ordningen, må kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt ved attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Det legges også opp til endringsadgang. Det vil videre legges opp til kontroll med krav om tilbakebetaling og sanksjoner ved avdekking av juks og svindel. Sanksjonsmulighetene opplyses tydelig i søknadsportalen.

  • Behandling (utbetaling)

    Hvis bedriften passerer øvrige kriterier for utbetaling, skjer utbetalingen automatisk. Søker må bekrefte at opplysningene er riktige og at den er kjent med vilkår ved uriktig informasjon. Søker bekrefter at han/hun er kjent med reglene for ordningen og at de er innforstått med straffeansvar ved å gi uriktige opplysninger.

  • Mulige justeringer av modellen

    Det har vært svært kort tid til å utarbeide en ordning med stort omfang. Regjeringen er opptatt av å få ordningen på plass raskt, at den skal være enklest mulig og at den første utbetalingen kan skje snarest mulig. Det betyr at det har vært begrensede muligheter for å ivareta ulike hensyn man normalt ville vektlegge. Det kan derfor bli behov for å justere modellen, grenser og kontrolltiltak.

    Det har f.eks. vært reist spørsmål om modellen gir tilstrekkelig sterke insentiver for å holde driften i gang under korona-krisen. Mange virksomheter har redusert bruk av arbeidskraft betydelig, men ikke hundre prosent, for å unngå at virksomheten må stenge helt. Dette vil typisk gjelde virksomheter med stort omsetningsbortfall (80- 100%) der det allikevel er nødvendig med en viss bemanning. Departementet vil vurdere om og eventuelt hvordan dette hensynet kan ivaretas i modellen fra og med april 2020.

  • Sesongbedrifter

    Fra og med mai vil sesongbedrifter få en egen beregningsmodell for kompensasjon. Bedriftene vil da få etterbetalt den ekstra kompensasjonen for alle månedene. I mellomtiden kan de søke på vanlig vilkår, se informasjon fra Finansdepartementet.

    Det ble ikke gjort nye grep nå for å inkludere flere sesongbedrifter i kompensasjonsordningen utover regjeringens forslag om en del utendørs virksomhet. Partiene viser til at 1255 overnattingssteder i den generelle kompensasjonsordningen så langt har fått tildelt 256 millioner kroner for å dekke uunngåelige faste kostnader. Partiene «legger til grunn at den generelle kompensasjonsordningen vil være et godt bidrag også gjennom juni, juli og august, sammen med en forventning om økt aktivitet … og ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av evt nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021».

Permittering

Rammene for lønnstilskudd for permitterte er fastsatt

Arbeidsgivere som tar permitterte ansatte tilbake i jobb kan søke tilskudd for å få dekket lønnskostnader for juli og august. Finansdepartementet har nå fastsatt rammene for ordningen. Tilskuddssøknadene leveres på lonnstilskudd.no fra oktober.

Bedrifter som har mer enn 10 prosent omsetningsfall og ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser uten erverv til formål som tar egne permitterte tilbake, kan søke om støtte. Ordningen omfatter alle ansatte, også lærlinger. På lonnstilskudd.no finner arbeidsgivere informasjon om tilskuddsordningen for å ta permitterte tilbake i jobb.

Les mer om rammene for lønnstilskuddsordningen

Ingen forlengelse av permitteringstiden 

Det blir ingen forlengelse av permitteringstiden utover 31. oktober, det vil si at regjeringens forslag om å forlenge perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt til 31. oktober (selv om maksimal stønadsperiode på 26 uker er utløpt) opprettholdes. Det vil gjøres en ny vurdering senest i statsbudsjett 2021 av spørsmålet om fritaksperioden skal forlenges ut over 31. oktober, avhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet etter sommeren. Dersom fritaket skal forlenges, mener partiene at dette bør kombineres med en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt for å stimulere bedrifter til å ta en ny vurdering av behovet for permitterte, slik det også ble gjort under oljeprisfallet i 2016, skriver partiene i budsjettavtalen.

Les mer om permitteringsregelverket her 

Gjennomslag for lønnstilskudd

For Virke har det vært viktig at myndighetene klarer å ha to tanker i hodet samtidig; både å gi krisehjelp og å stimulere til økt aktivitet for de som kan øke. Kompensasjonsordningen skal hjelpe bedriftene som fortsatt er sterkt kriserammet. 

Mange bedrifter begynner nå å få hodet over vannet, men har samtidig hatt for stort inntektstap til å kunne ta permitterte raskt tilbake i jobb. For å hjelpe disse virksomhetene å få ansatte raskt tilbake i jobb foreslår regjeringen å innføre en ny ordning med lønnstilskudd. Her har Virke fått et viktig gjennomslag.

Hva innebærer lønnstilskuddsordningen?

Virksomhetene kan søke om lønnstilskudd for juli og august eller bare august. Ordningen gjelder for virksomheter som tar tilbake egne permitterte som var registrert helt eller delvis permittert hos NAV per 28. mai 2020, før ordningen ble lansert, og som er sysselsatt i bedriften i hele perioden det søkes støtte for. De permitterte må tilbake i minst den samme stillingsbrøken som før permittering. Det gis ikke støtte til permitteringer som gjennomføres etter lansering av ordningen, fordi ordningen ikke skal gi bedrifter insentiver til å gjennomføre nye permitteringer. Det gis heller ikke støtte for ansatte som permitteres på ny i løpet av støtteperioden. Regjeringen vurderer å stille krav om at permitterte som tas tilbake, ikke kan permitteres på ny eller sies opp i en viss periode etter utløpet av støtteperioden.

Hvor mye får virksomhetene i støtte?

Støtten utmåles etter hvor mange permitterte som er tatt tilbake ved inngangen til måneden og omsetningssvikt i støttemåneden, målt i forhold til samme måned i fjor og beregnet på samme måte som i kompensasjonsordningen. Støtten justeres ut fra omsetningsfall i juli og august, og utbetales etter støtteordningens utløp. Det innebærer at det gis støtte for to måneder for permitterte som er tatt tilbake før 1. juli, og for én måned for permitterte som er tatt tilbake før 1. august. Det legges opp til at bedriftene kan søke om støtte etter utløpet av august, og at beløpet utbetales samlet og etterskuddsvis.

  • Bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering.  Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får støtten avkortet. Bedrifter med mindre enn 10 pst omsetningsfall får ikke støtte.
  • Stiftelser, foreninger og frivillige organisasjoner som ikke har næringsvirksomhet, og dermed heller ingen rapportert omsetningssvikt, vil også kunne søke. For disse gjelder samme dokumentasjonskrav til permitterte som tas tilbake, men ingen avkorting mot omsetningsfall. Støttebeløpet settes til 10 000 kroner per måned for hver permittert (månedsverk) som tas tilbake. 

Les mer om den foreslåtte ordningen på Finansdepartementets sider

Sykefravær

Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien er redusert til tre dager. Arbeidsgiver må betale ut sykepenger den ordinære arbeidsgiverperioden, og får refundert dag 4-16 fra NAV. Arbeidstaker skal opplyse om sykefraværet er koronarelatert i sykmelding/egenmelding.

Dette er en midlertidig ordning, som foreløpig gjelder til 31. desember 2020.

Omsorgspenger

Endringer i reglene for omsorgspenger   

I forbindelse med koronapandemien fikk alle med rett til omsorgspenger dobbel kvote i 2020, samtidig som arbeidsgivers finansieringsperiode ble redusert til tre dager. Regjeringen foreslår nå at kvotene med omsorgspengedager nullstilles fra 1. juli 2020, og at foreldre ut året får rett på samme antall dager som en normal helårskvote. Dette vil gi foreldre som har brukt opp den utvidede kvoten før 1. juli en betydelig økning i antall dager med omsorgspenger.  

Regjeringen foreslår videre å gjeninnføre den alminnelige arbeidsgiverperioden på ti dager i 2020 fra 1. juli. Dette innebærer at arbeidsgiver fra 1. juli må dekke de omsorgspengedagene som eventuelt gjenstår av perioden med ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020 før de kan kreve refusjon for omsorgsdager etter de nye kvotene. Tilsvarende foreslås en ventetid for frilansere og selvstendig næringsdrivende på samme antall dager.  

Enkelte barn har diagnoser som tilsier at de holdes hjemme fra barnehage eller skole til kontrollen på epidemien er enda bedre. Retten til ubegrenset antall omsorgspengedager for foreldre til barn som holdes hjemme av slike særlige smittevernhensyn forlenges ut 2020. 

Statlig lånegarantiordning

Med virkning fra uke 14-2020 er det innført en statlig lånegarantiordning for bedrifter i akutt likviditetskrise. Staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet til bedriften. Lånegarantiordningen administreres av banknæringen og de som ønsker å benytte seg av tiltaket, må kontakte sin egen bankforbindelse om dette.

Følgende gjelder for ordningen:

  • Statlig lånegaranti forlenges ut året

    Regjeringen har besluttet å forlenge garantiordningen for lån til bedrifter ut året. Dersom utviklingen skulle tilsi at ordningen bør avsluttes tidligere, vil Finansdepartementet informere om det i god tid. Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av koronaviruset. Ifølge GIEK hadde bankene per 20. mai gitt ca. 2 700 lån under ordningen, hvorav 2 600 er gitt til små og mellomstore bedrifter. Varehandelen ligger på toppen i innvilgede lån. Samlet har bankene hittil lånt ut vel 8,3 milliarder kroner under ordningen.

    Forlengelse av garantiordningen er godkjent av ESA. Les mer her. 

  • Virksomheter som ønsker å gjøre nytte av lånegarantiordning må stå overfor en akutt likviditetsmangel som følge av covid-19.

    Finansdepartementet understreker tydelig at det skal foretas en konkret vurdering av finansforetakene i det enkelte tilfelle. Tiltak skal være målrettet mot virksomheter som har utfordringer med egen likviditet.

  • Garanterte lån skal kun gis til levedyktige bedrifter

    Finansdepartementet skriver følgende om vilkåret: «Det foreslås derfor å stille vilkår om at finansforetaket må forvente at bedriften vil være lønnsom under mer normale markedsforhold etter krisen, for å kunne gi lån som er garantert under ordningen. Departementet legger til grunn at finansforetakene i slike vurderinger vil basere seg på all tilgjengelig informasjon, og herunder se hen til utsiktene for den aktuelle næringen, om bedriften tidligere og over noe tid har hatt positivt driftsresultat, og om det generelt kan sannsynliggjøres at bedriften ville vært lønnsom hvis Covid-19-krisen ikke hadde inntruffet».

  • Garantiordningen bør så langt det er mulig bidra til at bedriftene får tilgang på lån til normale betingelser.

    Finansdepartementet skriver følgende om vilkåret:

    «Finansforetakenes kunnskap om eksisterende kunder bør gi et godt grunnlag for å vurdere den normale risikoen og dermed prisen på lånet tilsvarende. Dersom finansforetaket likevel innvilger lån med dårligere enn normale betingelser, må det begrunnes særskilt og i konkrete forhold for at lånet skal kunne omfattes av garantiordningen. Det kan f.eks. være at finansforetaket kan vise til at finansieringskostnadene har økt, eller at økt kredittrisiko på visse engasjementer ikke fullt ut oppveies av statsgarantien».

  • Maksimalt lånebeløp

    Finansdepartementet har klargjort at det maksimale lånebeløpet i garantiordningen kan tilsvare to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019.  Vi viser til at departementet i anledning dette også har presisert følgende «I særlig begrunnede tilfeller kan lånebeløpet økes for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 månedene».

Skatter og avgifter

  • Skattefunn

    Virke har spilt inn forslag om endringer i skattefunn-ordningen som følges opp i mai/juni.

    • Rask utbetaling av 2019-kravene etter innlevering av skattemelding 31. mai 2020, i stedet for ved skatteoppgjøret i oktober 2020. Dette for å bedre bedriftenes likviditet.
    • Åpne muligheten for to delutbetalinger av 2020-støtte henholdsvis tredje kvartal 2020 og 31. mai 2021.
    • Økt prosentsats og økt timesats (gir større skattefradrag)
    • Utvidelse til å omfatte miljøomstillinger – Miljøfunn.

  • Reduksjon i arbeidgiveragift

    Arbeidsgiveravgift er redusert med 4 prosentpoeng i en termin (2 mnd). Innebærer at arbeidsgiveravgift reduseres fra 14,1 til 10,1 prosent. Gjelder for 3. termin (mai og juni). Regjeringen kommer med utforming av vedtaket i revidert nasjonalbudsjett 12. mai. Skatteetaten skriver på sine sider at arbeidsgivere skal ikke gjøre endringer i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingen, men fortsette å rapportere etter vanlig satser. Har du allerede sendt a-melding for mars, skal du heller ikke gjøre noe med denne.

    For Finnmark og Nord-Troms, som ikke har arbeidsgiveravgift, vil det komme en ekstra kompensasjonspakke på 25 millioner kroner.

  • Utsettelse av innbetaling av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift (MVA)

    Frist for innbetaling av arbeidsgiveravgift er utsatt (gjelder fristen 15. mai 2020). Ny frist: 15. august 2020.

    Frist for innbetaling av merverdiavgift er utsatt (gjelder fristen 10. april 2020).  Ny frist for innbetaling av mva 1. termin: 10. juni 2020.

    Det kan søkes om utsatt mva-betaling

    Stortinget sier ja til at bedrifter kan søke om å få utsatt mva-innbetalingen som forfaller 10. juni. Fristen for å betale merverdiavgift for første termin 2020 ble utsatt til 10. juni, som er den samme datoen som merverdiavgift for andre termin forfaller. 

    Dette kan være et stort beløp å betale for bedrifter som har kommet i likviditetsskvis på grunn av koronakrisen, noe Virke har tatt opp med regjeringen og Stortinget. Stortinget fremskyndet denne uken behandlingen av en forenklet søknadsordning slik at næringsdrivende som skal betale merverdiavgift med frist 10. juni, kan søke om betalingsutsettelse.

    Bedrifter kan også søke om utsatt betaling av andre skatter og avgifter i den nye forenklede søknadsordningen, og det er lagt opp til at ordningen skal gjelde frem til 31. desember 2020. Ved betalingsutsettelser påløper det forsinkelsesrente som i dag ligger på 9,5 prosent. Forsinkelsesrenten for skatte- og avgiftskrav reduseres til 6 prosent i perioden 10. juni til 31. desember 2020, ifølge Finansdepartementet.

    Informasjon om betalingsutsettelse og hvordan man søker hos Skatteetaten.

  • Reduksjon i MVA-sats

    Merverdiavgiftssatsen på 12 prosent er redusert til 6 prosent. Typiske varer/tjenester med lav sats er persontransport, utleie av rom, underholdningstilbud som kino, konserter osv.

    Periode med redusert mva: 1. april – 31. okt.2020.

  • Forskuddsskatt, skatt på overskudd, særavgifter

    Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september 2020.

    Underskudd i 2020 kan føres mot innbetalt skatt for 2018/19.

    Flypassasjeravgiften oppheves fra 1.1. til 31.10. Lufthavnavgifter oppheves til og med 30.6.

    Særavgifter for drivstoffbransjen og bryggerinæringen utsettes til juni 2020 (Stortinget har bedt regjeringen følge opp dette)

    Bryggerinæringen. Innbetalingen av alkoholavgift, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og grunnavgiften på drikkevareemballasje utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020.

    Innbetaling av veibruksavgiften på drivstoff utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020

    Fristen for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august. Endringen gjennomføres i forskrift (primo mai)

Bedriftsintern opplæring og ekstraordinært innovasjonstilskudd

Søk om midler til bedriftsintern opplæring (BIO)

Det er nå mulig å søke støtte til bedriftsintern opplæring fra fylkeskommunen. Ordningen lå tidligere hos NAV, men ble overført til fylkeskommunen 1. januar 2020. Staten har nå tilført mer penger, som en del av krisepakkene i forbindelse med koronakrisen. Formålet med ordningen er å bidra til kompetanseheving og omstilling av egne ansatte.

  • Gå inn på fylkeskommunens sider i ditt fylke

    Merk at noen fylker opererer med korte søknadsfrister.

    Troms og Finnmark

    Nordland

    Trøndelag

    Møre og Romsdal

    Vestland                             

    Rogaland

    Innlandet

    Agder 

    Vestfold og Telemark

    Viken                                    

    Oslo

  • Midler å hente i Innovasjon Norge

    Som en del av regjeringens tiltak for å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for norsk økonomi, har også Innovasjon Norge fått økte rammer til innovasjonstilskudd rettet mot små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Tilskudd til innovasjonsprosjekter skal bidra til å styrke bedriftens konkurransekraft og utløse et potensial for bærekraftig vekst.

    Et innovasjonsprosjekt skal utvikle eller forbedre et nytt produkt, ny prosess eller tjeneste. I utgangspunktet kan mange aktiviteter, som skal til for å lykkes med utvikling eller implementering av nye løsninger, vurderes som grunnlag for finansiering.

    Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020

  • Halv satsing på kompetanse

    Regjeringens kompetansesatsing i tiltakspakken retter seg først og fremst mot voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Dette åpner for at voksne som har brukt opp sin rett til videregående opplæring kan få skoleplass på ny. Det er også satt av penger til «Fagbrev på jobb», som er et alternativt løp mot fagbrev. I tillegg kommer noen mindre økninger til nettbasert opplæring og bransjeprogrammer hvor Virke deltar.

    Satsingene Regjeringen legger frem er gode, men Virke etterlyser en forsterket satsing på kompetanseheving på arbeidslivets premisser. Virksomhetene må få mulighet til å satse på kompetanse i en periode hvor det er mindre å gjøre, også hvis de ikke treffes av bransjeprogrammene. Dette kan Stortinget rette på ved å doble bevilgningen til BIO-ordningen, som gir tilskudd til bedriftsintern opplæring. Det gjør at hver enkelt virksomhet kan velge det tilbudet som passer dem best. Tilskuddsordningen ble økt av Stortinget i en av de første krisepakkene, men i enkeltfylker er pengene brukt opp.

Søndagsåpne dagligvarebutikker med salgsareal større enn 100 kvm (større enn Brustad-buer)

Regjeringen har i brev av 18.mars 2020 tydelig understreket følgende:

«Departementet har kommet til at det for tiden ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra helligdagfredlovens bestemmelser om åpningstidsbegrensninger, som følge av Korona-epidemien». 

Det betyr i klartekst at kommunene ikke skal legge til rette for eller oppfordrer til at dagligvarebutikker holder hele butikken åpen på søndager eller i påsken. Ta kontakt med Virke Servicehandel dersom din kommune ikke følger opp regjeringens anmodning som gjengitt over.

Kommunale retningslinjer og krav i forbindelse med koronaviruset

Enkelte kommuner har egne retningslinjer og krav i forbindelse med koronaviruset.  De nasjonale bestemmelsene trumfer i utgangspunktet de lokale retningslinjene, og i alle tilfeller kan samfunnskritisk virksomhet påberobe seg unntak fra lokale særkrav.  Dette fremgår tydelig av veileder til kommunene fra regjeringen. Du finner veilederen her.  

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Det innføres en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien.

Til personer som oppfyller vilkårene ytes det kompensasjon med 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall. Det må tas høyde for at kompensasjonen kan avkortes mot annen inntekt i stønadsperioden.

Kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende beregnes som hovedregel med utgangspunkt i næringsinntekt fra og med 2017.

Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel med utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag og som er rapportert til a-ordningen siste 12 måneder før mars 2020. For frilansere som er nyoppstartet, kan en kortere periode legges til grunn etter nærmere vurdering.

Kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter

Mange virksomheter innen kultur og frivillighet faller utenfor de allerede vedtatte tiltakene mot koronakrisen. Det er virksomheter som private museer, akvarier, folkehøgskoler og bruktbutikker. Kun skattepliktige virksomheter dekkes av kompensasjonsordningen som kom 17. april. Virksomheter som ikke har erverv til formål, som ikke er skattepliktige, har også inntektstap som følge av koronakrisen og tiltakene etter 12. mars, og har faste, uunngåelige kostnader. 

Kompensasjonsordningen for arrangementer i frivilligheten skal nå utvides til å gjelde flere typer arrangementer og flere typer arrangører, men ennå gjenstår mye. Det er ventet at Kulturdepartementet vil sende en oppdatert forskrift på høring før sommeren. Virke vil følge disse sakene nøye, og være tett på for å sikre at ordningene treffer best mulig.

Kontakt