De viktigste krisetiltakene for Virkes medlemmer
Det er satt i verk en rekke tiltak for å hjelpe kriserammede bedrifter å komme igjennom koronakrisen. Her finner du de viktigste skatte- og avgiftstiltakene med datoer, permitteringstiltakene, låneordningen med statsgaranti – og ikke minst den ferske kompensasjonsordningen, som snart er på plass.
Snarveier
-
Kompensasjonsordningen
-
Virkes forslag til forbedringer i kompensasjonsordningen
-
Kompensasjonskalkulator
-
Permittering
-
Gjennomslag for lønnstilskudd
-
Sykefravær
-
Omsorgspenger
-
Skatter og avgifter
-
Statlig lånegarantiordning
-
Endring av vaktplaner
-
Bedriftsintern opplæring og ekstraordinært innovasjonstilskudd
-
Tolkning av regelverk ifb. kontrakter og Force Majeure
-
Barnepass
-
Søndagsåpne dagligvarebutikker med salgsareal større enn 100 kvm
-
Råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene
-
Kommunale retningslinjer/krav i forbindelse med Covid-19
-
Selvstendig næringsdrivende og frilansere
-
Kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter
Kompensasjonsordning for foretak med omsetningssvikt
Foretak som har stengt eller har betydelig fall i omsetningen som følge av Covid-19-utbruddet kan søke staten om kompensasjon for å dekke uunngåelige faste kostnader. Ordningen gjelder i utgangspunktet for mars, april og mai 2020.
Søknad om kompensasjon gjøres via nettportalen kompensasjonsordning.no. Der vil det ligge veiledere og informasjon om ordningen.
De fleste søknadene vil bli behandlet automatisk. Dermed vil mange av foretakene ha pengene på konto allerede få dager etter at de har sendt søknaden, skriver Skatteetaten.
Forskriften om kompensasjonsordningen finner du her.
Vi har et eget team som svarer på dine spørsmål om kompensasjonsordningen. Ring oss på 22 54 17 00 (tastevalg 3).
Kriserammede bedrifter kan søke om kompensasjon for april fra 16. mai
Søknadsportalen kompensasjonsordning.no åpner 16. mai for søknader for april måned. Nå kan bedrifter med omsetningsfall søke kompensasjon for faste, uunngåelige kostnader i april. Det er få endringer i vilkårene siden mars, opplyser Finansdepartementet til Virke. Modellen justeres noe for å treffe enkelte typer sesongbedrifter bedre, les mer om dette under. Egenandelen er nå 5 000 kroner, mot 10 000 i mars. Finansdepartementet har dessverre vært lite villig til å justere andre vilkår, derfor fortsetter Virke det politiske arbeidet med å få til forbedringer i kompensasjonsordningene.
Informasjon om endringene i kompensasjonsordningen for april finnes på regjeringens nettsider.
-
Tallgrunnlag - hvilke tall baseres ordningen på?
Ordningen baseres på foretakenes egenrapporterte tall i portalen for omsetning i mars måned og omsetning i mars måned 2019. Det kan isteden legges til grunn gjennomsnitt for januar og februar 2020 dersom foretaket ikke var i virksomhet i mars 2019 eller dersom foretaket har hatt betydelig vekst i omsetningen i perioden mars 2019 - februar 2020, slik at man legger til grunn en best mulig sammenlignbar periode for reduksjonen. Hvordan reduksjonen i omsetning skal fastsettes helt konkret, vil bli nærmere konkretisert i forskrift og vil fremgå tydelig i søknadsportalen. Bedriftene skal også selv rapportere om uunngåelige faste kostnader som kan føres på bestemte poster i næringsoppgaven (6300, 6340, 6395, 6400, 6700, 6995, 7040, 7490, 7500 og netto renteutgifter). Foretaket må ha et omsetningsfall på 30 pst eller mer (20 pst. eller mer for mars) fra samme måned i fjor for å komme inn under ordningen.
Omsetning av finansaktiva skal ikke regnes med.
-
Hvem gjelder ordningen for
Ordningen gjelder for alle skattepliktige registrerte foretak i Norge. Det foreslås at ordningen ikke skal gjelde for:
- finansnæringen (avgrensning gjøres basert på finansskatten)
- produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
- utenriks sjøfart -varetransport
- olje- og gassutvinning (avgrenset til de som er under oljeskatteregimet)
- private barnehager som er under egen støtteordning
- flyselskaper som er under egen støtteordning
- foretak uten ansatte (utenom ENK der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde)
- foretak uten aktivitet
- foretak som er under konkursbehandling eller begjært konkurs
-
Formelen (utregning)
Ordningen gjelder for bedrifter som opplever stort omsetningsfall i månedene mars, april og mai 2020. For mars 2020 er kravet til omsetningsnedgang 20 prosent. For april og mai må nedgangen være på 30 prosent eller mer.
Kompensasjonen beregnes etter følgende formel per bedrift:
𝑲𝒐𝒎𝒑. = 𝐎𝐦𝐬. 𝐟𝐚𝐥𝐥 𝐢 % × (𝒖𝒖𝒏𝒏𝒈. 𝒇𝒂𝒔𝒕𝒆 𝒌𝒐𝒔𝒕. − 𝒆𝒈𝒆𝒏𝒂𝒏𝒅𝒆𝒍) × 𝒋𝒖𝒔𝒕. 𝒇𝒂𝒌𝒕𝒐𝒓
Justeringsfaktoren fastsettes til:
- 0,9 for bedrifter nedstengt av staten
- 0,8 for øvrige bedrifter
Egenandelen fastsettes til
- 0 kroner for bedrifter nedstengt av staten
- 10 000 kroner per måned for øvrige bedrifter
Deretter en terskel for utbetaling fra ordningen, som fastsettes til 5000 kroner. Beregnet kompensasjonsbeløp under denne grensen, betales ikke ut. Taket for ut utbetaling settes til 30 millioner kroner per juridisk person per måned.
-
Kryssjekker og kontroll
Det vil ligge flere kryssjekker i den automatiske behandlingsrutinen med sikte på å avdekke blant annet juks og svindel. Informasjonen som søker registrerer i systemet, vil blant annet bli kontrollert mot historisk informasjon og andre opplysninger om foretaket og mot annen informasjon som etaten har tilgjengelig.
Søknaden vil enten bli avvist eller gå til manuell behandling dersom kryssjekker viser store avvik. Kontrollmekanismer som f.eks. avdekker aktivitet og ansatte i selskapet og om det er i misligholdssituasjon vil bidra til å avdekke søknader på feil grunnlag eller useriøse bedrifter. Det varsles at alle som søker ordningen, må kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt ved attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Det legges også opp til endringsadgang. Det vil videre legges opp til kontroll med krav om tilbakebetaling og sanksjoner ved avdekking av juks og svindel. Sanksjonsmulighetene opplyses tydelig i søknadsportalen.
-
Behandling (utbetaling)
Hvis bedriften passerer øvrige kriterier for utbetaling, skjer utbetalingen automatisk. Søker må bekrefte at opplysningene er riktige og at den er kjent med vilkår ved uriktig informasjon. Søker bekrefter at han/hun er kjent med reglene for ordningen og at de er innforstått med straffeansvar ved å gi uriktige opplysninger.
-
Mulige justeringer av modellen
Det har vært svært kort tid til å utarbeide en ordning med stort omfang. Regjeringen er opptatt av å få ordningen på plass raskt, at den skal være enklest mulig og at den første utbetalingen kan skje snarest mulig. Det betyr at det har vært begrensede muligheter for å ivareta ulike hensyn man normalt ville vektlegge. Det kan derfor bli behov for å justere modellen, grenser og kontrolltiltak.
Det har f.eks. vært reist spørsmål om modellen gir tilstrekkelig sterke insentiver for å holde driften i gang under korona-krisen. Mange virksomheter har redusert bruk av arbeidskraft betydelig, men ikke hundre prosent, for å unngå at virksomheten må stenge helt. Dette vil typisk gjelde virksomheter med stort omsetningsbortfall (80- 100%) der det allikevel er nødvendig med en viss bemanning. Departementet vil vurdere om og eventuelt hvordan dette hensynet kan ivaretas i modellen fra og med april 2020.
-
Sesongbedrifter
Fra og med mai vil sesongbedrifter få en egen beregningsmodell for kompensasjon. Bedriftene vil da få etterbetalt den ekstra kompensasjonen for alle månedene. I mellomtiden kan de søke på vanlig vilkår, se informasjon fra Finansdepartementet.
Virkes forslag til forbedringer i kompensasjonsordningen
Arbeidet med kompensasjonsordninger går for fullt
Avklaringer om de ulike kompensasjonsordningene må komme om kort tid. Virke følger opp regjeringen og ber Stortinget om hjelp ifm behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Virke ber om at den generelle kompensasjonsordningen må gjelde utover mai. Det er viktig at bedrifter kan søke kompensasjon for juni, og Virke mener det vil være behov for ordningen også flere måneder fremover. Og det er viktig at ordningen forbedres, bl.a til å dekke lønnskostnader og løsning for ordrebaserte og sesongbaserte virksomheter.
Virke jobber også med å få på plass kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter, og er ikke fornøyd med regjeringens løsninger for kultur og frivillighet. Her ber vi Stortinget om hjelp. Vi tar også opp kompensasjonsordning for trening, reisearrangørene, filmfondet, kultur, museer og arrangører, helse og omsorg og frivillighet.
Her ber vi Stortinget om hjelp. Vi tar også opp kompensasjonsordning for reisearrangørene, filmfondet, kultur, museer og arrangører, helse og omsorg og frivillighet. Se mer om Virkes krav om forbedringer og nye kompensasjonsløsninger til Stortinget ifm arbeidet med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen vil følge opp med en ny pakke mot slutten av måneden.
Økonomiske kompensasjonsordninger er svært viktig for de mange handels- og tjenestevirksomhetene som er omfattet av myndighetenes pålegg om stengning og restriksjoner. Virke har følgende innspill til hva som mangler og bør forbedres i de ulike kompensasjonsordningene:
-
Forbedringer i den generelle kompensasjonsordningen («kontantstøtten»)
Virke er tilfreds med at regjeringen og Stortinget på kort tid har etablert en generell kompensasjonsordning som bidrar til å hjelpe mange norske virksomheter i en svært krevende tid.
Virke mener regjeringen og Stortinget bør vurdere følgende forhold nærmere i forbindelse med de mulige endringene av ordningens forskrift som er varslet lagt frem 29. mai 2020:
- Regjeringen har signalisert at egenandelen reduseres til 5 000 kroner. Virke mener den burde settes til 0, idet søkere allerede får en avkortning i kompensasjonsordningen (80 prosent og 90 prosent dekning, avhengig av stengning).
- Kompensasjonsordningen må ta hensyn til sesongbasert og ordrebasert virksomhet.
- Faste unngåelige lønnskostnader og faste uunngåelige varekostnader må inkluderes i kompensasjonsgrunnlaget.
- Det bør ikke gjøres noen avkortning på konsernnivå. Dette er viktig for kjeder med konsernorganisering, og det er viktig for å unngå konkurransevridning mellom disse og frittstående virksomheter.
- Ordningens varighet må forlenges ut over mai 2020, så lenge tiltakene mot koronakrisen har effekt på virksomhetenes omsetning og muligheter til å holde fullt åpent. Dette gjelder for eksempel treningsbransjen, kultur og reiseliv. For et stort antall virksomheter som er rammet av koronakrisen vil juni være en kritisk måned, med store utgifter til blant annet feriepenger. Det er viktig at virksomhetene så snart som mulig mottar informasjon om at det kan søkes kompensasjon for juni.
-
Innbetaling av merverdiavgift
Innbetaling av merverdiavgift er utsatt til 10. juni 2020. For kriserammede virksomheter som har hatt lite inntekter og store, faste utgifter i mars, april og deler av mai - hvorav en stor del av disse utgiftene ikke blir kompensert - vil innbetaling av merverdiavgift i juni by på vanskeligheter.
Virke har tidligere bedt om at innbetaling av merverdiavgift bør utsettes til senere på året, og anbefaler at en utsettelse til høsten (så sent som mulig) vedtas så snart som mulig.
-
Kompensasjonsordning for reisearrangørene
Virke mener låneordningen for reisearrangørene som er foreslått av regjeringen ikke er riktig verktøy for å hjelpe reisearrangørene gjennom krisen. Reisearrangørene har behov for en målrettet statlig kompensasjonsordning, ikke en låneordning som i realiteten vil gjøre regningen større. Virke mener også at den foreslåtte låneordningen har betydelige svakheter, blant annet at lånet skal nedbetales innen seks år og at ordningen kun gjelder reiser solgt fra midten av mars frem til midten av juni 2020. Virke mener at det er behov for at reiser som ble avlyst som følge av korona allerede fra 1. mars får ta del i ordningene, og er kritisk til at reiser etter 15. juni ikke er inkludert.
Virke har siden tidlig i mars vært tydelig på at det som trengs er en statlig kompensasjonsordning rettet inn mot virksomheter som omfattes av pakkereiselovens §22-24. Virke har pekt på muligheten for en kombinert ordning der hoveddelen er en statlig støtteordning, mens en mindre andel kan finansieres gjennom en låneordning. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en låneramme på 2 milliarder kroner, med en tapsavsetning på 1 milliard kroner. Dette betyr at det budsjetteres med tap på grunn av konkurser for 1 milliard kroner. Virke foreslår isteden en ordning der 1 milliard kroner settes av til en låneordning, mens 1 milliard kroner gjøres om til en direkte statlig kompensasjonsordning der virksomhetene kan søke om dekning før konkurs. De to ordningene må fungere uavhengig, på samme måte som de generelle ordningene for kompensasjon og lånegaranti som allerede er etablert. Dette vil sikre flere virksomheter før de går konkurs.
Den danske ordningen for pakkereisearrangører er godkjent etter EU-traktatens hovedartikkel om statsstøtte i krisesituasjoner, TFEU art 107. Bestemmelsen er klar på at statsstøtte er forenlig med det indre marked dersom formålet er å avhjelpe ved naturkatastrofer eller usedvanlige omstendigheter eller for å avhjelpe alvorlige økonomiske situasjoner i nasjonens økonomi. Virke vil understreke at en slik støtteordning ikke vil kunne gi presedens for andre næringer, da refusjonsutgiftene som her skal dekkes er helt særegne. Ingen andre bransjer har lignende lovfestede uunngåelige økonomiske forpliktelser som de som følger av pakkereiselovens §§22-24.
Virke vil påpeke at den nåværende utsettelsen av tilbakebetalinger avsluttes 15. juni. Ordningen må sikre at tilbakebetalinger kan gjøres når kompensasjon er innvilget. I tillegg vil Virke påpeke at det må ses på ytterligere tiltak dersom reiserådene ikke endres før 15. juni, hvor nye tilbakebetalingskrav vil oppstå.
-
Kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter
Stortinget har bedt regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon. Dette gjelder for eksempel bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, bruktbutikker, folkehøgskoler og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift. Dette følges opp i revidert budsjett gjennom en utvidelse av kompensasjonsordningen slik at flere virksomheter innen museum og kultur og ideelle organisasjoner kan søke om kompensasjon for bortfall av billettinntekter.
Virksomhetsdrift som ikke har «erverv til formål» samsvarer ikke automatisk med frivillighet. Det finnes en rekke former for virksomheter som har et annet formål enn økonomisk lønnsomhet og som på det grunnlaget har fått fritak fra skatteplikt gjennom skattelovens §2-32. Dette gjelder eksempelvis organisasjoner med ideelt formål, bruktbutikker, folkehøyskoledrift, museumsvirksomhet, kulturhusdrift o.l. Mange av disse driver omfattende økonomisk virksomhet med store faste driftskostnader, ansatte mv.
Det fremgår av forslaget til revidert budsjett at regjeringen med disse endringene i kompensasjonsordningen for frivillig sektor og idrett anser Stortingets anmodningsvedtak som fulgt opp. Virke deler ikke denne oppfatningen og vil påpeke at en rekke aktører med skattefritak som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, aktører som har annet inntektsbortfall enn arrangementsvirksomhet og aktører som har over 60 prosent offentlig finansiering fortsatt vil falle utenfor alle de eksisterende ordningene. Virke mener derfor at det fortsatt vil være betydelige hull i kompensasjonsmulighetene til ikke-skattepliktige virksomheter og at Stortingets anmodningsvedtak dermed ikke kan anses å være tilstrekkelig fulgt opp.
Virke mener at det bør etableres en bredere kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter som bygger på følgende prinsipper:
- Ordningen må omfatte ikke-skattepliktige virksomheter som har hatt betydelig inntektsbortfall som følge av koronakrisen.
- Ordningen må sikre kompensasjon for uunngåelige kostnader for kriserammede virksomheter. Lønnskostnader må inkluderes.
- Ordningen må bidra til at de kriserammede virksomhetene kommer seg igjennom krisen.
-
Filmfondet
Regjeringen har foreslått å øke Filmfondet med inntil 85 millioner kroner. 30 millioner kroner av dette er imidlertid en omdisponering av midler som allerede skulle gått til film- og serieproduksjon gjennom insentivordningen, og Virke mener at istedenfor en slik omdisponering bør disse midlene gis Filmfondet som en økt bevilgning. Den samlede styrkingen som er foreslått i revidert budsjett er for lav til å ha god nok effekt.
Virke mener det er nødvendig med en bevilgning til Filmfondet på 150 millioner kroner for å bidra til å holde den audiovisuelle bransjen i gang, og at disse midlene forvaltes av Norsk filminstitutt.
-
Museer
Museumssektoren har et sterkt behov for å styrke felles digital infrastruktur. Virke mener museene har behov for en digital tiltakspakke som sikrer videre innovasjon og utvikling av digital samlingsforvaltning, formidling og tilgjengeliggjøring for alle grupper publikum. Behovet for midler anslås til 40 millioner kroner. I tillegg må det legges opp til søkbare midler for utvikling av gode digitale formidlingsløsninger i institusjonene som kan ha en varig effekt for fremtiden. Behovet anslås til 20 millioner kroner.
Hovedtyngden av museene er ikke-skattepliktige virksomheter med over 60 prosent offentlig finansiering, det vil si at de faller utenfor eksisterende kompensasjonsordninger. Mange har likevel hatt inntektstap av et omfang som ville gitt tilgang til kompensasjon i henhold til kontantstøtteordningen dersom denne hadde vært tilgjengelig. Virke mener også disse virksomhetene må sikres en kompensasjon for tapte inntekter på linje med andre kulturarrangører og aktører innen idrett og frivillighet.
-
Frivillighet
Institutt for samfunnsforskning har beregnet inntektstapet i frivilligheten til cirka 6 milliarder kroner, noe som utgjør 18 prosent av budsjetterte inntekter.
For å bedre situasjonen ber Virke om at momskompensasjonsordningen fullfinansieres, at skattefradraget for gaver til frivilligheten økes og at det lages en kompensasjonsordning for organisasjoner som har hatt særlig store tap.
-
Helse og omsorg
Virke er tilfreds med at regjeringen legger likebehandlingsprinsippet til grunn når det gjelder samarbeidet med ideelle og private aktører på velferdsområdet, og at det også blir slått fast gjennom klare føringer overfor kommunene. Det er samtidig slik at det er store variasjoner mellom helseforetakene. De ideelle sykehusene og andre ideelle aktører som leverer spesialisthelsetjenester har tatt et ekstraordinært ansvar i forbindelse med pandemien, blant annet ved å etablere tilbud de normalt ikke har.
Dette har ført til økte kostnader for aktører som generelt har lave driftsmarginer og lite likvid egenkapital. Som et eksempel kunne Diakonhjemmet sykehus i Oslo rapportere om økonomiske konsekvenser knyttet til korona på 28 millioner kroner for mars 2020, noe som utgjør 15,5 prosent av totalbudsjettet.
Virke vil peke på viktigheten av at helseforetakene fastsetter rammene for kompensasjon til ideelle aktører på grunnlag av aktørenes faktiske kostnader, ikke en sjablonmessig fordeling.
Permittering
29. mai: Endringer i permitteringsreglene
Regjeringen foreslår at det fra 1. september innføres ti dagers lønnsplikt og at 18-dagers lønnskompensasjon ved permittering avvikles for nye tilfeller. For å avhjelpe bedrifter i en svært krevende situasjon ble perioden en arbeidsgiver har plikt til å betale lønn ved permittering (arbeidsgiverperioden) redusert fra 15 til to dager med virkning fra 20. mars 2020. Samtidig vedtok Stortinget en midlertidig stønad som skal sikre at permitterte arbeidstakere får full lønn (inntil 6G) i ytterligere 18 dager.
For å unngå at permitteringsregelverket bidrar til innlåsingseffekter og manglende omstilling etter hvert som økonomisk aktivitet tar seg opp igjen foreslår regjeringen å øke antall lønnspliktdager fra to til ti for nye permitteringstilfeller fra 1. september. Regelverket gir fritak for lønnsplikt under permittering i 26 uker i løpet av en 18- måneders periode. Når perioden på 26 uker er brukt opp, gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. Videre rett til dagpenger vil da kreve oppsigelse. For å bidra til større forutsigbarhet og færre oppsigelser, er fritaket fra lønnsplikt foreslått forlenget til 31. oktober.
Gjennomslag for lønnstilskudd
For Virke har det vært viktig at myndighetene klarer å ha to tanker i hodet samtidig; både å gi krisehjelp og å stimulere til økt aktivitet for de som kan øke. Kompensasjonsordningen skal hjelpe bedriftene som fortsatt er sterkt kriserammet.
Mange bedrifter begynner nå å få hodet over vannet, men har samtidig hatt for stort inntektstap til å kunne ta permitterte raskt tilbake i jobb. For å hjelpe disse virksomhetene å få ansatte raskt tilbake i jobb foreslår regjeringen å innføre en ny ordning med lønnstilskudd. Her har Virke fått et viktig gjennomslag.
Hva innebærer lønnstilskuddsordningen?
Virksomhetene kan søke om lønnstilskudd for juli og august eller bare august. Ordningen gjelder for virksomheter som tar tilbake egne permitterte som var registrert helt eller delvis permittert hos NAV per 28. mai 2020, før ordningen ble lansert, og som er sysselsatt i bedriften i hele perioden det søkes støtte for. De permitterte må tilbake i minst den samme stillingsbrøken som før permittering. Det gis ikke støtte til permitteringer som gjennomføres etter lansering av ordningen, fordi ordningen ikke skal gi bedrifter insentiver til å gjennomføre nye permitteringer. Det gis heller ikke støtte for ansatte som permitteres på ny i løpet av støtteperioden. Regjeringen vurderer å stille krav om at permitterte som tas tilbake, ikke kan permitteres på ny eller sies opp i en viss periode etter utløpet av støtteperioden.
Hvor mye får virksomhetene i støtte?
Støtten utmåles etter hvor mange permitterte som er tatt tilbake ved inngangen til måneden og omsetningssvikt i støttemåneden, målt i forhold til samme måned i fjor og beregnet på samme måte som i kompensasjonsordningen. Støtten justeres ut fra omsetningsfall i juli og august, og utbetales etter støtteordningens utløp. Det innebærer at det gis støtte for to måneder for permitterte som er tatt tilbake før 1. juli, og for én måned for permitterte som er tatt tilbake før 1. august. Det legges opp til at bedriftene kan søke om støtte etter utløpet av august, og at beløpet utbetales samlet og etterskuddsvis.
- Bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering. Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får støtten avkortet. Bedrifter med mindre enn 10 pst omsetningsfall får ikke støtte.
- Stiftelser, foreninger og frivillige organisasjoner som ikke har næringsvirksomhet, og dermed heller ingen rapportert omsetningssvikt, vil også kunne søke. For disse gjelder samme dokumentasjonskrav til permitterte som tas tilbake, men ingen avkorting mot omsetningsfall. Støttebeløpet settes til 10 000 kroner per måned for hver permittert (månedsverk) som tas tilbake.
Les mer om den foreslåtte ordningen på Finansdepartementets sider
Sykefravær
Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien er redusert til tre dager. Arbeidsgiver må betale ut sykepenger den ordinære arbeidsgiverperioden, og får refundert dag 4-16 fra NAV. Arbeidstaker skal opplyse om sykefraværet er koronarelatert i sykmelding/egenmelding.
Dette er en midlertidig ordning, som foreløpig gjelder til 31. desember 2020.
Omsorgspenger
29. mai: Endringer i reglene for omsorgspenger
I forbindelse med koronapandemien fikk alle med rett til omsorgspenger dobbel kvote i 2020, samtidig som arbeidsgivers finansieringsperiode ble redusert til tre dager. Regjeringen foreslår nå at kvotene med omsorgspengedager nullstilles fra 1. juli 2020, og at foreldre ut året får rett på samme antall dager som en normal helårskvote. Dette vil gi foreldre som har brukt opp den utvidede kvoten før 1. juli en betydelig økning i antall dager med omsorgspenger.
Regjeringen foreslår videre å gjeninnføre den alminnelige arbeidsgiverperioden på ti dager i 2020 fra 1. juli. Dette innebærer at arbeidsgiver fra 1. juli må dekke de omsorgspengedagene som eventuelt gjenstår av perioden med ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020 før de kan kreve refusjon for omsorgsdager etter de nye kvotene. Tilsvarende foreslås en ventetid for frilansere og selvstendig næringsdrivende på samme antall dager.
Enkelte barn har diagnoser som tilsier at de holdes hjemme fra barnehage/skole til kontrollen på epidemien er enda bedre. Retten til ubegrenset antall omsorgspengedager for foreldre til barn som holdes hjemme av slike særlige smittevernhensyn forlenges ut 2020.
Statlig lånegarantiordning
Med virkning fra uke 14-2020 er det innført en statlig lånegarantiordning for bedrifter i akutt likviditetskrise. Staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet til bedriften. Lånegarantiordningen administreres av banknæringen og de som ønsker å benytte seg av tiltaket, må kontakte sin egen bankforbindelse om dette.
Følgende gjelder for ordningen:
-
Statlig lånegaranti forlenges ut året
Regjeringen har besluttet å forlenge garantiordningen for lån til bedrifter ut året. Dersom utviklingen skulle tilsi at ordningen bør avsluttes tidligere, vil Finansdepartementet informere om det i god tid. Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av koronaviruset. Ifølge GIEK hadde bankene per 20. mai gitt ca. 2 700 lån under ordningen, hvorav 2 600 er gitt til små og mellomstore bedrifter. Varehandelen ligger på toppen i innvilgede lån. Samlet har bankene hittil lånt ut vel 8,3 milliarder kroner under ordningen.
Forlengelse av garantiordningen er godkjent av ESA. Les mer her.
-
Virksomheter som ønsker å gjøre nytte av lånegarantiordning må stå overfor en akutt likviditetsmangel som følge av covid-19.
Finansdepartementet understreker tydelig at det skal foretas en konkret vurdering av finansforetakene i det enkelte tilfelle. Tiltak skal være målrettet mot virksomheter som har utfordringer med egen likviditet.
-
Garanterte lån skal kun gis til levedyktige bedrifter
Finansdepartementet skriver følgende om vilkåret: «Det foreslås derfor å stille vilkår om at finansforetaket må forvente at bedriften vil være lønnsom under mer normale markedsforhold etter krisen, for å kunne gi lån som er garantert under ordningen. Departementet legger til grunn at finansforetakene i slike vurderinger vil basere seg på all tilgjengelig informasjon, og herunder se hen til utsiktene for den aktuelle næringen, om bedriften tidligere og over noe tid har hatt positivt driftsresultat, og om det generelt kan sannsynliggjøres at bedriften ville vært lønnsom hvis Covid-19-krisen ikke hadde inntruffet».
-
Garantiordningen bør så langt det er mulig bidra til at bedriftene får tilgang på lån til normale betingelser.
Finansdepartementet skriver følgende om vilkåret:
«Finansforetakenes kunnskap om eksisterende kunder bør gi et godt grunnlag for å vurdere den normale risikoen og dermed prisen på lånet tilsvarende. Dersom finansforetaket likevel innvilger lån med dårligere enn normale betingelser, må det begrunnes særskilt og i konkrete forhold for at lånet skal kunne omfattes av garantiordningen. Det kan f.eks. være at finansforetaket kan vise til at finansieringskostnadene har økt, eller at økt kredittrisiko på visse engasjementer ikke fullt ut oppveies av statsgarantien».
-
Maksimalt lånebeløp
Finansdepartementet har klargjort at det maksimale lånebeløpet i garantiordningen kan tilsvare to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Vi viser til at departementet i anledning dette også har presisert følgende «I særlig begrunnede tilfeller kan lånebeløpet økes for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 månedene».
-
Skattefunn
Virke har spilt inn forslag om endringer i skattefunn-ordningen som følges opp i mai/juni.
- Rask utbetaling av 2019-kravene etter innlevering av skattemelding 31. mai 2020, i stedet for ved skatteoppgjøret i oktober 2020. Dette for å bedre bedriftenes likviditet.
- Åpne muligheten for to delutbetalinger av 2020-støtte henholdsvis tredje kvartal 2020 og 31. mai 2021.
- Økt prosentsats og økt timesats (gir større skattefradrag)
- Utvidelse til å omfatte miljøomstillinger – Miljøfunn.
-
Reduksjon i arbeidgiveragift
Arbeidsgiveravgift er redusert med 4 prosentpoeng i en termin (2 mnd). Innebærer at arbeidsgiveravgift reduseres fra 14,1 til 10,1 prosent. Gjelder for 3. termin (mai og juni). Regjeringen kommer med utforming av vedtaket i revidert nasjonalbudsjett 12. mai. Skatteetaten skriver på sine sider at arbeidsgivere skal ikke gjøre endringer i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingen, men fortsette å rapportere etter vanlig satser. Har du allerede sendt a-melding for mars, skal du heller ikke gjøre noe med denne.
For Finnmark og Nord-Troms, som ikke har arbeidsgiveravgift, vil det komme en ekstra kompensasjonspakke på 25 millioner kroner.
-
Utsettelse av innbetaling av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift (MVA)
Frist for innbetaling av arbeidsgiveravgift er utsatt (gjelder fristen 15. mai 2020). Ny frist: 15. august 2020.
Frist for innbetaling av merverdiavgift er utsatt (gjelder fristen 10. april 2020). Ny frist for innbetaling av mva 1. termin: 10. juni 2020.
Det kan søkes om utsatt mva-betaling
Stortinget sier ja til at bedrifter kan søke om å få utsatt mva-innbetalingen som forfaller 10. juni. Fristen for å betale merverdiavgift for første termin 2020 ble utsatt til 10. juni, som er den samme datoen som merverdiavgift for andre termin forfaller.
Dette kan være et stort beløp å betale for bedrifter som har kommet i likviditetsskvis på grunn av koronakrisen, noe Virke har tatt opp med regjeringen og Stortinget. Stortinget fremskyndet denne uken behandlingen av en forenklet søknadsordning slik at næringsdrivende som skal betale merverdiavgift med frist 10. juni, kan søke om betalingsutsettelse.
Bedrifter kan også søke om utsatt betaling av andre skatter og avgifter i den nye forenklede søknadsordningen, og det er lagt opp til at ordningen skal gjelde frem til 31. desember 2020. Ved betalingsutsettelser påløper det forsinkelsesrente som i dag ligger på 9,5 prosent. Forsinkelsesrenten for skatte- og avgiftskrav reduseres til 6 prosent i perioden 10. juni til 31. desember 2020, ifølge Finansdepartementet.
Informasjon om betalingsutsettelse og hvordan man søker hos Skatteetaten.
-
Reduksjon i MVA-sats
-
Forskuddsskatt, skatt på overskudd, særavgifter
Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september 2020.
Underskudd i 2020 kan føres mot innbetalt skatt for 2018/19.
Flypassasjeravgiften oppheves fra 1.1. til 31.10. Lufthavnavgifter oppheves til og med 30.6.
Særavgifter for drivstoffbransjen og bryggerinæringen utsettes til juni 2020 (Stortinget har bedt regjeringen følge opp dette)
Bryggerinæringen. Innbetalingen av alkoholavgift, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og grunnavgiften på drikkevareemballasje utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020.
Innbetaling av veibruksavgiften på drivstoff utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020
Fristen for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august. Endringen gjennomføres i forskrift (primo mai)
Bedriftsintern opplæring og ekstraordinært innovasjonstilskudd
Søk om midler til bedriftsintern opplæring (BIO)
Det er nå mulig å søke støtte til bedriftsintern opplæring fra fylkeskommunen. Ordningen lå tidligere hos NAV, men ble overført til fylkeskommunen 1. januar 2020. Staten har nå tilført mer penger, som en del av krisepakkene i forbindelse med koronakrisen. Formålet med ordningen er å bidra til kompetanseheving og omstilling av egne ansatte.
-
Gå inn på fylkeskommunens sider i ditt fylke
Merk at noen fylker opererer med korte søknadsfrister.
-
Midler å hente i Innovasjon Norge
Som en del av regjeringens tiltak for å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for norsk økonomi, har også Innovasjon Norge fått økte rammer til innovasjonstilskudd rettet mot små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Tilskudd til innovasjonsprosjekter skal bidra til å styrke bedriftens konkurransekraft og utløse et potensial for bærekraftig vekst.
Et innovasjonsprosjekt skal utvikle eller forbedre et nytt produkt, ny prosess eller tjeneste. I utgangspunktet kan mange aktiviteter, som skal til for å lykkes med utvikling eller implementering av nye løsninger, vurderes som grunnlag for finansiering.
-
Halv satsing på kompetanse
Regjeringens kompetansesatsing i tiltakspakken retter seg først og fremst mot voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Dette åpner for at voksne som har brukt opp sin rett til videregående opplæring kan få skoleplass på ny. Det er også satt av penger til «Fagbrev på jobb», som er et alternativt løp mot fagbrev. I tillegg kommer noen mindre økninger til nettbasert opplæring og bransjeprogrammer hvor Virke deltar.
Satsingene Regjeringen legger frem er gode, men Virke etterlyser en forsterket satsing på kompetanseheving på arbeidslivets premisser. Virksomhetene må få mulighet til å satse på kompetanse i en periode hvor det er mindre å gjøre, også hvis de ikke treffes av bransjeprogrammene. Dette kan Stortinget rette på ved å doble bevilgningen til BIO-ordningen, som gir tilskudd til bedriftsintern opplæring. Det gjør at hver enkelt virksomhet kan velge det tilbudet som passer dem best. Tilskuddsordningen ble økt av Stortinget i en av de første krisepakkene, men i enkeltfylker er pengene brukt opp.
Barnepass
Selv om skoler og barnehager holder stengt, skal kommunen tilby barnepass til ansatte i samfunnskritiske funksjoner dersom det ikke finnes andre muligheter for pass av barn. Det stilles krav om at begge foreldre må ha samfunnskritisk funksjon for at det skal foreligge rett til pass av barn.
Søndagsåpne dagligvarebutikker med salgsareal større enn 100 kvm (større enn Brustad-buer)
Regjeringen har i brev av 18.mars 2020 tydelig understreket følgende:
«Departementet har kommet til at det for tiden ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra helligdagfredlovens bestemmelser om åpningstidsbegrensninger, som følge av Korona-epidemien».
Betyr i klartekst at kommunene ikke skal legge til rette for/oppfordre til at dagligvarebutikker holder hele butikken åpen på søndager eller i påsken. Ta kontakt med Virke Servicehandel dersom din kommune ikke følger opp regjeringens anmodning som gjengitt over.
Råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene
Helsedirektoratet og Mattilsynet har utarbeidet råd og retningslinjer for rengjøring og hygiene:
Nærmere om bruk av hansker:
Folkehelseinstituttet kom 28. mars med brev der rutinemessig bruk av hansker ikke anbefales. Les mer her.
Kommunale retningslinjer/krav i forbindelse med Covid-19
Enkelte kommuner har egne retningslinjer/krav i forbindelse med Covid-19. De nasjonale bestemmelsene trumfer i utgangspunktet de lokale retningslinjene/kravene, og i alle tilfeller kan samfunnskritisk virksomhet påberobe seg unntak fra lokale særkrav. Dette fremgår tydelig av veileder til kommunene fra regjeringen. Du finner veilederen her.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere
Det innføres en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien.
Til personer som oppfyller vilkårene ytes det kompensasjon med 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall. Det må tas høyde for at kompensasjonen kan avkortes mot annen inntekt i stønadsperioden.
Kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende beregnes som hovedregel med utgangspunkt i næringsinntekt fra og med 2017.
Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel med utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag og som er rapportert til a-ordningen siste 12 måneder før mars 2020. For frilansere som er nyoppstartet, kan en kortere periode legges til grunn etter nærmere vurdering.
Kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter
Mange virksomheter innen kultur og frivillighet faller utenfor de allerede vedtatte tiltakene mot koronakrisen. Det er virksomheter som private museer, akvarier, folkehøgskoler og bruktbutikker. Kun skattepliktige virksomheter dekkes av kompensasjonsordningen som kom 17. april. Virksomheter som ikke har erverv til formål, som ikke er skattepliktige, har også inntektstap som følge av koronakrisen og tiltakene etter 12. mars, og har faste, uunngåelige kostnader. Virke ber derfor om en økonomisk kompensasjonsordning som treffer disse ikke-skattepliktige virksomhetene og hjelper dem gjennom krisen.
- Ordningen må omfatte ikke-skattepliktige virksomheter som har hatt betydelig inntektsbortfall som følge av koronakrisen.
- Ordningen må sikre kompensasjon for uunngåelige kostnader for kriserammede virksomheter. Lønnskostnader må inkluderes.
- Ordningen må sikre virksomheter som har sesongbasert inntjening
Virke ba i et brev Finansdepartementet, i samarbeid med Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Næringsdepartementet, å utarbeide en slik kompensasjonsordning. Virke følger dette opp denne og neste uke, og ber om en kompensasjonsløsning senest i revidert nasjonalbudsjett 12. mai.
