De viktigste krisetiltakene for Virkes medlemmer

Det er satt i verk en rekke tiltak for å hjelpe kriserammede virksomheter å komme igjennom koronakrisen. Her finner du de viktigste skatte- og avgiftstiltakene med datoer, permitteringstiltak, låneordningen med statsgaranti, og ikke minst kompensasjonsordningen for virksomheter med omsetningsfall.

Gjeldende kompensasjonsordning

Generell kompensasjonsordning for kriserammede bedrifter varer til 1. juli 2021:

  • Kompensasjonsgraden for faste uunngåelige kostnader er 80 prosent.
    - 85 prosent i november og desember 2020
    - 70 prosent i september og oktober 2020
  • Maksimal utbetaling i kompensasjonsordningen per måned heves fra 50 til 80 millioner kroner.

Ordningen blir driftet av Brønnøysundregistrene og åpner kl. 8 mandag 18. januar 2021. Søk her

Brønnøysundregistrene har også åpnet en bemannet veiledningstjeneste der bedrifter og regnskapsførere kan få svar på spørsmål og støtte til søkeprosessen. 

Her kan du beregne omsetningsfall og tilskudd for virksomheten

Regjeringen lover at de som kvalifiserer til støtte og har nødvendig dokumentasjon på plass vil få pengene på konto innen 2-3 virkedager. Mer om dette her

Den digitale søkeordningen er avviklet

Alle bedrifter som har hatt mer enn 30 prosent omsetningssvikt i forhold til samme periode i fjor som følge av Covid-19-utbruddet, kan søke om kompensasjon i den nye ordningen. Den viktigste forskjellen fra ordningen som gjaldt fra mars til september er at i den nye ordningen skal kompensasjonssøknader behandles manuelt av Brønnøysundregisteret. Den digitale søkeordningen under Skatteetaten er avviklet.

Det er ikke aktuelt med kompensasjonsutbetalinger før ordningen er oppe og står i januar fordi kompensasjon beregnes ut fra dokumentert omsetningstap, men det jobbes hardt med å sikre at den nye kompensasjonsordningen er klar fra midten av januar, og at søknader vil behandles raskt av Brønnøysundregisteret.

Permittering

Permittering og utsettelse av arbeidsgiverperiode II
Regjeringen har gjort flere endringer i permitteringsordningen gjennom 2020. Arbeidsgivere som har måttet iverksette permittering er nå fritatt for lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i inntil 49 uker i løpet av en periode på 18 måneder.  Arbeidsgiveres forpliktelse til å betale lønn etter iverksettelse av permittering (arbeidsgiverperiode I) er etter 1. september på 10 dager. Det innebærer at arbeidsgivere må betale lønn i 10 dager når varslingsfristen er ute og permitteringen starter.

Enigheten mellom regjeringen og FrP 16. november om justeringer i siste krisepakke til næringslivet innebærer potensielt nye lettelser for virksomheter som har permitterte ansatte.  Arbeidsgiverperiode II på fem dager for permitteringer som varer mer enn 30 uker (som i forslag til statsbudsjett for 2021 ble forutsatt innført 1. januar 2021) utsettes nå til 1. mars. Det innebærer at virksomheten ikke må dekke lønn for permitterte ansatte disse fem dagene i januar. Endringen vil lette på likviditetsutfordringer for mange virksomheter som må videreføre permitteringer inn i første kvartal 2021. Hvis ansatte tas tilbake fra permittering før 1. mars 2021 bortfaller også arbeidsgivers lønnsplikt for disse fem dagene.

Lønnstilskudd ved avbrutt permittering
Arbeidsgivere som tar permitterte tilbake i jobb har kunnet søke tilskudd for å dekke deler av lønnskostnadene for juli og august. Rammene for ordningen ble fastsatt av Finansdepartementet, og søknadene om tilskudd måtte meldes inn på nettsiden lonnstilskudd.no innen 5. november.

Regjeringen utvidet i høst ordningen til å gjelde også for månedene oktober, november og desember 2020. Forutsetningen for å få støtte er at den ansatte var permittert per 31. august 2020 og blir hentet tilbake i jobb ved inngangen til måneden det gis støtte for. Søknadsskjema for disse tre månedene blir tilgjengelig i februar 2021. For mer informasjon og vilkår til ordningen se nettsiden lonnstilskudd.no eller ta kontakt med Skatteetaten på telefon 800 80 000.

Les mer om permitteringsregelverket her 

Gjennomslag for lønnstilskudd

For Virke har det vært viktig at myndighetene klarer å ha to tanker i hodet samtidig; både å gi krisehjelp og å stimulere til økt aktivitet for de som kan øke. Kompensasjonsordningen skal hjelpe bedriftene som fortsatt er sterkt kriserammet. 

Mange bedrifter begynner nå å få hodet over vannet, men har samtidig hatt for stort inntektstap til å kunne ta permitterte raskt tilbake i jobb. For å hjelpe disse virksomhetene å få ansatte raskt tilbake i jobb foreslår regjeringen å innføre en ny ordning med lønnstilskudd. Her har Virke fått et viktig gjennomslag.

Hva innebærer lønnstilskuddsordningen?

Virksomhetene kan søke om lønnstilskudd for juli og august eller bare august. Ordningen gjelder for virksomheter som tar tilbake egne permitterte som var registrert helt eller delvis permittert hos NAV per 28. mai 2020, før ordningen ble lansert, og som er sysselsatt i bedriften i hele perioden det søkes støtte for. De permitterte må tilbake i minst den samme stillingsbrøken som før permittering. Det gis ikke støtte til permitteringer som gjennomføres etter lansering av ordningen, fordi ordningen ikke skal gi bedrifter insentiver til å gjennomføre nye permitteringer. Det gis heller ikke støtte for ansatte som permitteres på ny i løpet av støtteperioden. Regjeringen vurderer å stille krav om at permitterte som tas tilbake, ikke kan permitteres på ny eller sies opp i en viss periode etter utløpet av støtteperioden.

Hvor mye får virksomhetene i støtte?

Støtten utmåles etter hvor mange permitterte som er tatt tilbake ved inngangen til måneden og omsetningssvikt i støttemåneden, målt i forhold til samme måned i fjor og beregnet på samme måte som i kompensasjonsordningen. Støtten justeres ut fra omsetningsfall i juli og august, og utbetales etter støtteordningens utløp. Det innebærer at det gis støtte for to måneder for permitterte som er tatt tilbake før 1. juli, og for én måned for permitterte som er tatt tilbake før 1. august. Det legges opp til at bedriftene kan søke om støtte etter utløpet av august, og at beløpet utbetales samlet og etterskuddsvis.

  • Bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering.  Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får støtten avkortet. Bedrifter med mindre enn 10 pst omsetningsfall får ikke støtte.
  • Stiftelser, foreninger og frivillige organisasjoner som ikke har næringsvirksomhet, og dermed heller ingen rapportert omsetningssvikt, vil også kunne søke. For disse gjelder samme dokumentasjonskrav til permitterte som tas tilbake, men ingen avkorting mot omsetningsfall. Støttebeløpet settes til 10 000 kroner per måned for hver permittert (månedsverk) som tas tilbake. 

Les mer om den foreslåtte ordningen på Finansdepartementets sider

Sykefravær

Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien er redusert til tre dager. Arbeidsgiver må betale ut sykepenger den ordinære arbeidsgiverperioden, og får refundert dag 4-16 fra NAV. Arbeidstaker skal opplyse om sykefraværet er koronarelatert i sykmelding/egenmelding.

Dette er en midlertidig ordning, som foreløpig gjelder til 31. desember 2020.

Omsorgspenger

Endringer i reglene for omsorgspenger   

I forbindelse med koronapandemien fikk alle med rett til omsorgspenger dobbel kvote i 2020, samtidig som arbeidsgivers finansieringsperiode ble redusert til tre dager. Regjeringen foreslår nå at kvotene med omsorgspengedager nullstilles fra 1. juli 2020, og at foreldre ut året får rett på samme antall dager som en normal helårskvote. Dette vil gi foreldre som har brukt opp den utvidede kvoten før 1. juli en betydelig økning i antall dager med omsorgspenger.  

Regjeringen foreslår videre å gjeninnføre den alminnelige arbeidsgiverperioden på ti dager i 2020 fra 1. juli. Dette innebærer at arbeidsgiver fra 1. juli må dekke de omsorgspengedagene som eventuelt gjenstår av perioden med ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020 før de kan kreve refusjon for omsorgsdager etter de nye kvotene. Tilsvarende foreslås en ventetid for frilansere og selvstendig næringsdrivende på samme antall dager.  

Enkelte barn har diagnoser som tilsier at de holdes hjemme fra barnehage eller skole til kontrollen på epidemien er enda bedre. Retten til ubegrenset antall omsorgspengedager for foreldre til barn som holdes hjemme av slike særlige smittevernhensyn forlenges ut 2020. 

Statlig lånegarantiordning

Med virkning fra uke 14-2020 er det innført en statlig lånegarantiordning for bedrifter i akutt likviditetskrise. Staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet til bedriften. Lånegarantiordningen administreres av banknæringen og de som ønsker å benytte seg av tiltaket, må kontakte sin egen bankforbindelse om dette.

Den nye forskriften gjør det lettere for korona-kriserammede bedrifter å få statsgarantert lån, og den gir mulighet for avdragsfrihet på garanterte lån i tre år. Dette er bra for bedrifter som opplever en akutt likviditetsmangel som følge av koronapandemien. 

Statlig lånegaranti forlenges

Ordningen med statlig garanterte lån for små og mellomstore virksomheter forlenges ut første halvår 2021. Tilskuddssatsen i låne- og tilskuddsordningen økes fra 40 til 60 prosent. Og løpetiden forlenges til 6 år.

For virksomheter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av covid-19

Bedrifter som kan vise til overskudd i 2019 kan anses som lønnsomme. Det gjør det lettere for bankene å dokumentere at lovens vilkår om lønnsomhet er oppfylt, og bør kunne føre til at flere bedrifter får lån.

Maksimalt lånebeløp

Det maksimale lånebeløpet i garantiordningen kan tilsvare to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019.  

Se pressemelding og justert forskrift på regjeringen.no 

Skatter og avgifter

  • Utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter

    Finansdepartementet forlenger ordningen med utsatt innbetaling av skatt og merverdiavgift til 28. februar 2021. Ordningen innebærer at skattemyndighetene lettere kan gi betalingsutsettelser.

    Det åpnes også for at de som får innvilget utsettelse til 28. februar 2021 skal kunne betale utsatte krav i seks månedlige avdrag, med første avdrag 1. april 2021. Avdragsordningen vil dempe belastningen for næringsdrivende og gjøre det enklere å betale inn utsatt beløp. Dette er bra for mange bedrifter som går inn i det nye året med likviditetsproblemer etter en lang kriseperiode, forsterket av smittebølge 2 høsten 2020.

    Se endringer i ordningen med utsatte skatter og avgifter

    Bedrifter kan også søke om utsatt betaling av andre skatter og avgifter i den nye forenklede søknadsordningen, og det er lagt opp til at ordningen skal gjelde frem til 31. desember 2020. Ved betalingsutsettelser påløper det forsinkelsesrente som i dag ligger på 9,5 prosent. Forsinkelsesrenten for skatte- og avgiftskrav reduseres til 6 prosent i perioden 10. juni til 31. desember 2020, ifølge Finansdepartementet.

    Informasjon om betalingsutsettelse og hvordan man søker hos Skatteetaten.

  • Reduksjon i MVA-sats

    Lavmomsen blir fortsatt halvert (6 pst) frem til 1. juli 2021. Gjelder reiseliv, kultur og persontransport som følge av at koronakrisen har rammet disse bransjene hardt. 

    Fritaket for flypassasjeravgiften videreføres ut 2021.

  • Forskuddsskatt, skatt på overskudd, særavgifter

    Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september 2020.

    Underskudd i 2020 kan føres mot innbetalt skatt for 2018/19.

    Flypassasjeravgiften oppheves fra 1.1. til 31.10. Lufthavnavgifter oppheves til og med 30.6.

    Særavgifter for drivstoffbransjen og bryggerinæringen utsettes til juni 2020 (Stortinget har bedt regjeringen følge opp dette)

    Bryggerinæringen. Innbetalingen av alkoholavgift, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og grunnavgiften på drikkevareemballasje utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020.

    Innbetaling av veibruksavgiften på drivstoff utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020

    Fristen for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august. Endringen gjennomføres i forskrift (primo mai)

  • Reduksjon i arbeidgiveragift

    Arbeidsgiveravgift er redusert med 4 prosentpoeng i en termin (2 mnd). Innebærer at arbeidsgiveravgift reduseres fra 14,1 til 10,1 prosent. Gjelder for 3. termin (mai og juni). Regjeringen kommer med utforming av vedtaket i revidert nasjonalbudsjett 12. mai. Skatteetaten skriver på sine sider at arbeidsgivere skal ikke gjøre endringer i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingen, men fortsette å rapportere etter vanlig satser. Har du allerede sendt a-melding for mars, skal du heller ikke gjøre noe med denne.

    For Finnmark og Nord-Troms, som ikke har arbeidsgiveravgift, vil det komme en ekstra kompensasjonspakke på 25 millioner kroner.

  • Skattefunn

    Virke har spilt inn forslag om endringer i skattefunn-ordningen som følges opp i mai/juni.

    • Rask utbetaling av 2019-kravene etter innlevering av skattemelding 31. mai 2020, i stedet for ved skatteoppgjøret i oktober 2020. Dette for å bedre bedriftenes likviditet.
    • Åpne muligheten for to delutbetalinger av 2020-støtte henholdsvis tredje kvartal 2020 og 31. mai 2021.
    • Økt prosentsats og økt timesats (gir større skattefradrag)
    • Utvidelse til å omfatte miljøomstillinger – Miljøfunn.

Bedriftsintern opplæring og ekstraordinært innovasjonstilskudd

Søk om midler til bedriftsintern opplæring (BIO)

Det er nå mulig å søke støtte til bedriftsintern opplæring fra fylkeskommunen. Ordningen lå tidligere hos NAV, men ble overført til fylkeskommunen 1. januar 2020. Staten har nå tilført mer penger, som en del av krisepakkene i forbindelse med koronakrisen. Formålet med ordningen er å bidra til kompetanseheving og omstilling av egne ansatte.

  • Gå inn på fylkeskommunens sider i ditt fylke

    Merk at noen fylker opererer med korte søknadsfrister.

    Troms og Finnmark

    Nordland

    Trøndelag

    Møre og Romsdal

    Vestland                             

    Rogaland

    Innlandet

    Agder 

    Vestfold og Telemark

    Viken                                    

    Oslo

  • Midler å hente i Innovasjon Norge

    Som en del av regjeringens tiltak for å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for norsk økonomi, har også Innovasjon Norge fått økte rammer til innovasjonstilskudd rettet mot små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Tilskudd til innovasjonsprosjekter skal bidra til å styrke bedriftens konkurransekraft og utløse et potensial for bærekraftig vekst.

    Et innovasjonsprosjekt skal utvikle eller forbedre et nytt produkt, ny prosess eller tjeneste. I utgangspunktet kan mange aktiviteter, som skal til for å lykkes med utvikling eller implementering av nye løsninger, vurderes som grunnlag for finansiering.

    Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020

  • Halv satsing på kompetanse

    Regjeringens kompetansesatsing i tiltakspakken retter seg først og fremst mot voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Dette åpner for at voksne som har brukt opp sin rett til videregående opplæring kan få skoleplass på ny. Det er også satt av penger til «Fagbrev på jobb», som er et alternativt løp mot fagbrev. I tillegg kommer noen mindre økninger til nettbasert opplæring og bransjeprogrammer hvor Virke deltar.

    Satsingene Regjeringen legger frem er gode, men Virke etterlyser en forsterket satsing på kompetanseheving på arbeidslivets premisser. Virksomhetene må få mulighet til å satse på kompetanse i en periode hvor det er mindre å gjøre, også hvis de ikke treffes av bransjeprogrammene. Dette kan Stortinget rette på ved å doble bevilgningen til BIO-ordningen, som gir tilskudd til bedriftsintern opplæring. Det gjør at hver enkelt virksomhet kan velge det tilbudet som passer dem best. Tilskuddsordningen ble økt av Stortinget i en av de første krisepakkene, men i enkeltfylker er pengene brukt opp.

Søndagsåpne dagligvarebutikker med salgsareal større enn 100 kvm (større enn Brustad-buer)

Regjeringen har i brev av 18.mars 2020 tydelig understreket følgende:

«Departementet har kommet til at det for tiden ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra helligdagfredlovens bestemmelser om åpningstidsbegrensninger, som følge av Korona-epidemien». 

Det betyr i klartekst at kommunene ikke skal legge til rette for eller oppfordrer til at dagligvarebutikker holder hele butikken åpen på søndager eller i påsken. Ta kontakt med Virke Servicehandel dersom din kommune ikke følger opp regjeringens anmodning som gjengitt over.

Kommunale retningslinjer og krav i forbindelse med koronaviruset

Enkelte kommuner har egne retningslinjer og krav i forbindelse med koronaviruset.  De nasjonale bestemmelsene trumfer i utgangspunktet de lokale retningslinjene, og i alle tilfeller kan samfunnskritisk virksomhet påberobe seg unntak fra lokale særkrav.  Dette fremgår tydelig av veileder til kommunene fra regjeringen. Du finner veilederen her.  

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Det innføres en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien.

Til personer som oppfyller vilkårene ytes det kompensasjon med 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall. Det må tas høyde for at kompensasjonen kan avkortes mot annen inntekt i stønadsperioden.

Kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende beregnes som hovedregel med utgangspunkt i næringsinntekt fra og med 2017.

Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel med utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag og som er rapportert til a-ordningen siste 12 måneder før mars 2020. For frilansere som er nyoppstartet, kan en kortere periode legges til grunn etter nærmere vurdering.

Midlertidig støtteordning for kultur og event

Den midlertidige støtteordningen for kultur og event utvides i henhold til budsjettavtalen 16.11. mellom Frp og regjeringspartiene, slik at den dekker publikumsåpne arrangementer med 350 eller flere deltakere. Det settes av 350 millioner kroner til styrking av omstillingsordningen for reiselivet basert på eventbransjens behov.