De viktigste krisetiltakene for Virkes medlemmer

Det er satt i verk en rekke tiltak for å hjelpe kriserammede virksomheter å komme igjennom koronakrisen. Her finner du de viktigste skatte- og avgiftstiltakene med datoer, permitteringstiltak, låneordningen med statsgaranti, og ikke minst kompensasjonsordningen for virksomheter med omsetningsfall.

Kompensasjonsordning for foretak med omsetningssvikt

Foretak som har stengt eller hatt betydelig fall i omsetningen som følge av Covid-19-utbruddet har kunnet søke staten om kompensasjon for å dekke uunngåelige faste kostnader i perioden mars-september 2020. Fra og med oktober vil den generelle kompensasjonsordningen erstattes med en ordning rettet mot reiseliv og arrangementer.

Er du medlem og har spørsmål rundt ordningen? Ring oss på 22 54 17 00 (tastevalg 3). 

Virkes krav til kompensasjonsordningen

  • Justeringsfaktoren må opp til 70 % fra 50 %
  • Ordningen må forlenges så lenge restriksjonene forhindrer aktivitet, minst til sommeren 2021, slik at virksomhetene får den nødvendige forutsigbarheten.
  • Også store reiselivsrelaterte virksomheter som faller utenfor primærordningen må kunne søke til ventilordningen (i dag er det kun små og mellomstore)

Graf over omsetningstap

  • Ny kompensasjonsordning

    Regjeringen avvikler den generelle kompensasjonsordningen og foreslår en ny ordning rettet mot reiseliv, servering, opplevelser, deler av passasjertransport, messer og konferansearrangører. Den nye ordningen skal gjelde fra 1. september til 31. desember 2020 og bygge på de samme prinsippene som i den gamle ordningen om å dekke faste, uunngåelige kostnader for virksomheter med stort omsetningstap som følge av koronakrisen. Virke mener at det beste ville være å videreføre og forbedre den generelle kompensasjonsordningen, men regjeringen har bestemt seg for at det ikke er aktuelt og har så langt støtte fra Stortinget om å avvikle den. Virke diskuterer omfang og innretning av den nye kompensasjonsordningen med regjeringen denne uken. Virke mener at den nye ordningen må gi høy grad av kompensasjon, omfatte flere kostnader og innrettes slik at den treffer virksomheter med store sesongvariasjoner godt. I tillegg til de bransjene regjeringen foreslår, mener Virke at ordningen må omfatte reiselivsrelatert handel, som souvenirbutikker og handel på flyplasser, og hele leverandørkjedene innen reiseliv og arrangementer.

    Den generelle kompensasjonsordningen har hjulpet mange handels- og tjenestebedrifter fra mars til september. Ordningen har blitt «billigere» for staten enn det Finansdepartementet antok da ordningen ble innført. Det er utbetalt 7 av 30 milliarder kroner som var avsatt til ordningen hittil. Bedrifter, særlig innen reiseliv, søker fortsatt om kompensasjon for å dekke uunngåelige faste kostnader til og med august, men utbetalingene i sommermånedene antas å bli betydelig lavere enn før sommeren.

    Regjeringen signaliserte allerede i august at kompensasjonsordningen ikke vil videreføres etter 1. september, og foreslår altså nå en ny ordning rettet mot de bransjene som er hardest rammet av smitteverntiltakene. Regjeringen definerer foreløpig dette som overnattingsbransjen, serveringsbransjen og formidlingsbransjen (som reisearrangører og lignende), deler av bransjene for passasjertransport og opplevelser, samt messe- og konferansearrangører.

    I arbeidet med å utforme en den nye kompensasjonsordningen vil regjeringen ha dialog med partene i arbeidslivet. Virke deltar i denne dialogen og arbeider for å utvide ordningen til å treffe andre berørte bransjer, særlig reiselivsrelatert handel og leverandørkjedene i reiseliv. Virke arbeider også for at ordningen må gi høy kompensasjonsgrad og treffe virksomheter med store sesongvariasjoner.

    Regjeringen legger følgende rammer til grunn for den nye kompensasjonsordningen:

    • Ordningen bør bygge på regelverk fra den generelle kompensasjonsordningen der det er hensiktsmessig, men bør samtidig justeres og forenkles der det er mulig.
    • Ordningen bør innebære en fortsatt nedtrapping av støtten fra nivået i den generelle ordningen i august.
    • Ordningen bør målrettes mot bedriftene som er hardest rammet. Terskelen for å få støtte bør være høyere enn i den generelle kompensasjonsordningen.
    • Ordningen vil gjelde for 1. september – 31. desember 2020. Støtten vil utbetales som en engangsutbetaling for hele perioden samlet, i starten av 2021. Regjeringen mener at det vil gjøre ordningen enklere å håndtere både for foretakene som søker om støtte og for forvalter av ordningen (det er ikke avgjort hvem som skal forvalte den nye ordningen). En eventuelt videreføring av ordningen ut over dette vil vurderes nærmere i lys av hvordan smittevernsituasjonen utvikler seg, og i lys av adgangen til å gi statsstøtte. Gjeldende EØS-regelverk for statsstøtte bygger på at pandemien regnes som en ekstraordinær situasjon, men vi vet per i dag ikke hvor lenge dette vil gjelde. Ordningen må godkjennes av ESA.

    Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til konkretisering av kompensasjonsordningen etter sondering med Virke og de partene i arbeidslivet. Stortinget behandler saken medio oktober, og det tas sikte på at ordningen kommer på plass raskt.

    I tillegg vil regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 (som legges frem 7. oktober) foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter som eventuelt faller utenfor kompensasjonsordningen, men som driver virksomhet som ordningen er ment å støtte. Det tas sikte på en ramme for ordningen på 50 millIioner kroner.

     

Permittering

Rammene for lønnstilskudd for permitterte er fastsatt

Arbeidsgivere som tar permitterte ansatte tilbake i jobb kan søke tilskudd for å få dekket lønnskostnader for juli og august. Finansdepartementet har nå fastsatt rammene for ordningen. Tilskuddssøknadene leveres på lonnstilskudd.no fra oktober.

Bedrifter som har mer enn 10 prosent omsetningsfall og ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser uten erverv til formål som tar egne permitterte tilbake, kan søke om støtte. Ordningen omfatter alle ansatte, også lærlinger. På lonnstilskudd.no finner arbeidsgivere informasjon om tilskuddsordningen for å ta permitterte tilbake i jobb.

Les mer om rammene for lønnstilskuddsordningen

Ingen forlengelse av permitteringstiden 

Det blir ingen forlengelse av permitteringstiden utover 31. oktober, det vil si at regjeringens forslag om å forlenge perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt til 31. oktober (selv om maksimal stønadsperiode på 26 uker er utløpt) opprettholdes. Det vil gjøres en ny vurdering senest i statsbudsjett 2021 av spørsmålet om fritaksperioden skal forlenges ut over 31. oktober, avhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet etter sommeren. Dersom fritaket skal forlenges, mener partiene at dette bør kombineres med en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt for å stimulere bedrifter til å ta en ny vurdering av behovet for permitterte, slik det også ble gjort under oljeprisfallet i 2016, skriver partiene i budsjettavtalen.

Les mer om permitteringsregelverket her 

Gjennomslag for lønnstilskudd

For Virke har det vært viktig at myndighetene klarer å ha to tanker i hodet samtidig; både å gi krisehjelp og å stimulere til økt aktivitet for de som kan øke. Kompensasjonsordningen skal hjelpe bedriftene som fortsatt er sterkt kriserammet. 

Mange bedrifter begynner nå å få hodet over vannet, men har samtidig hatt for stort inntektstap til å kunne ta permitterte raskt tilbake i jobb. For å hjelpe disse virksomhetene å få ansatte raskt tilbake i jobb foreslår regjeringen å innføre en ny ordning med lønnstilskudd. Her har Virke fått et viktig gjennomslag.

Hva innebærer lønnstilskuddsordningen?

Virksomhetene kan søke om lønnstilskudd for juli og august eller bare august. Ordningen gjelder for virksomheter som tar tilbake egne permitterte som var registrert helt eller delvis permittert hos NAV per 28. mai 2020, før ordningen ble lansert, og som er sysselsatt i bedriften i hele perioden det søkes støtte for. De permitterte må tilbake i minst den samme stillingsbrøken som før permittering. Det gis ikke støtte til permitteringer som gjennomføres etter lansering av ordningen, fordi ordningen ikke skal gi bedrifter insentiver til å gjennomføre nye permitteringer. Det gis heller ikke støtte for ansatte som permitteres på ny i løpet av støtteperioden. Regjeringen vurderer å stille krav om at permitterte som tas tilbake, ikke kan permitteres på ny eller sies opp i en viss periode etter utløpet av støtteperioden.

Hvor mye får virksomhetene i støtte?

Støtten utmåles etter hvor mange permitterte som er tatt tilbake ved inngangen til måneden og omsetningssvikt i støttemåneden, målt i forhold til samme måned i fjor og beregnet på samme måte som i kompensasjonsordningen. Støtten justeres ut fra omsetningsfall i juli og august, og utbetales etter støtteordningens utløp. Det innebærer at det gis støtte for to måneder for permitterte som er tatt tilbake før 1. juli, og for én måned for permitterte som er tatt tilbake før 1. august. Det legges opp til at bedriftene kan søke om støtte etter utløpet av august, og at beløpet utbetales samlet og etterskuddsvis.

  • Bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering.  Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får støtten avkortet. Bedrifter med mindre enn 10 pst omsetningsfall får ikke støtte.
  • Stiftelser, foreninger og frivillige organisasjoner som ikke har næringsvirksomhet, og dermed heller ingen rapportert omsetningssvikt, vil også kunne søke. For disse gjelder samme dokumentasjonskrav til permitterte som tas tilbake, men ingen avkorting mot omsetningsfall. Støttebeløpet settes til 10 000 kroner per måned for hver permittert (månedsverk) som tas tilbake. 

Les mer om den foreslåtte ordningen på Finansdepartementets sider

Sykefravær

Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien er redusert til tre dager. Arbeidsgiver må betale ut sykepenger den ordinære arbeidsgiverperioden, og får refundert dag 4-16 fra NAV. Arbeidstaker skal opplyse om sykefraværet er koronarelatert i sykmelding/egenmelding.

Dette er en midlertidig ordning, som foreløpig gjelder til 31. desember 2020.

Omsorgspenger

Endringer i reglene for omsorgspenger   

I forbindelse med koronapandemien fikk alle med rett til omsorgspenger dobbel kvote i 2020, samtidig som arbeidsgivers finansieringsperiode ble redusert til tre dager. Regjeringen foreslår nå at kvotene med omsorgspengedager nullstilles fra 1. juli 2020, og at foreldre ut året får rett på samme antall dager som en normal helårskvote. Dette vil gi foreldre som har brukt opp den utvidede kvoten før 1. juli en betydelig økning i antall dager med omsorgspenger.  

Regjeringen foreslår videre å gjeninnføre den alminnelige arbeidsgiverperioden på ti dager i 2020 fra 1. juli. Dette innebærer at arbeidsgiver fra 1. juli må dekke de omsorgspengedagene som eventuelt gjenstår av perioden med ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020 før de kan kreve refusjon for omsorgsdager etter de nye kvotene. Tilsvarende foreslås en ventetid for frilansere og selvstendig næringsdrivende på samme antall dager.  

Enkelte barn har diagnoser som tilsier at de holdes hjemme fra barnehage eller skole til kontrollen på epidemien er enda bedre. Retten til ubegrenset antall omsorgspengedager for foreldre til barn som holdes hjemme av slike særlige smittevernhensyn forlenges ut 2020. 

Statlig lånegarantiordning

Med virkning fra uke 14-2020 er det innført en statlig lånegarantiordning for bedrifter i akutt likviditetskrise. Staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet til bedriften. Lånegarantiordningen administreres av banknæringen og de som ønsker å benytte seg av tiltaket, må kontakte sin egen bankforbindelse om dette.

Følgende gjelder for ordningen:

  • Statlig lånegaranti forlenges ut året

    Regjeringen har besluttet å forlenge garantiordningen for lån til bedrifter ut året. Dersom utviklingen skulle tilsi at ordningen bør avsluttes tidligere, vil Finansdepartementet informere om det i god tid. Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av koronaviruset. Ifølge GIEK hadde bankene per 20. mai gitt ca. 2 700 lån under ordningen, hvorav 2 600 er gitt til små og mellomstore bedrifter. Varehandelen ligger på toppen i innvilgede lån. Samlet har bankene hittil lånt ut vel 8,3 milliarder kroner under ordningen.

    Forlengelse av garantiordningen er godkjent av ESA. Les mer her

  • Virksomheter som ønsker å gjøre nytte av lånegarantiordning må stå overfor en akutt likviditetsmangel som følge av covid-19.

    Finansdepartementet understreker tydelig at det skal foretas en konkret vurdering av finansforetakene i det enkelte tilfelle. Tiltak skal være målrettet mot virksomheter som har utfordringer med egen likviditet.

  • Garanterte lån skal kun gis til levedyktige bedrifter

    Finansdepartementet skriver følgende om vilkåret: «Det foreslås derfor å stille vilkår om at finansforetaket må forvente at bedriften vil være lønnsom under mer normale markedsforhold etter krisen, for å kunne gi lån som er garantert under ordningen. Departementet legger til grunn at finansforetakene i slike vurderinger vil basere seg på all tilgjengelig informasjon, og herunder se hen til utsiktene for den aktuelle næringen, om bedriften tidligere og over noe tid har hatt positivt driftsresultat, og om det generelt kan sannsynliggjøres at bedriften ville vært lønnsom hvis Covid-19-krisen ikke hadde inntruffet».

  • Garantiordningen bør så langt det er mulig bidra til at bedriftene får tilgang på lån til normale betingelser.

    Finansdepartementet skriver følgende om vilkåret:

    «Finansforetakenes kunnskap om eksisterende kunder bør gi et godt grunnlag for å vurdere den normale risikoen og dermed prisen på lånet tilsvarende. Dersom finansforetaket likevel innvilger lån med dårligere enn normale betingelser, må det begrunnes særskilt og i konkrete forhold for at lånet skal kunne omfattes av garantiordningen. Det kan f.eks. være at finansforetaket kan vise til at finansieringskostnadene har økt, eller at økt kredittrisiko på visse engasjementer ikke fullt ut oppveies av statsgarantien».

  • Maksimalt lånebeløp

    Finansdepartementet har klargjort at det maksimale lånebeløpet i garantiordningen kan tilsvare to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019.  Vi viser til at departementet i anledning dette også har presisert følgende «I særlig begrunnede tilfeller kan lånebeløpet økes for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 månedene».

Skatter og avgifter

  • Reduksjon i MVA-sats

    Laveste mva-sats tilbake til 12 % fra 1. november

    Regjeringen vil ikke videreføre mva-reduksjonen for reiseliv, kultur og transport. Fra og med 1. november vil regjeringen at satsen skal tilbake til 12 prosent. Den laveste mva-satsen har vært redusert fra 12 til 6 prosent siden 1. april, som følge av at koronakrisen har rammet disse bransjene hardt. 

    Regjeringen vil også fra samme dato oppheve den midlertidige fjerningen av flypassasjeravgiften. Virke mener at dette ikke er riktig tidspunkt å oppheve avgiftslettelsene. Fremskrittspartiet varler motstand mot regjeringens forslag i Stortinget. Dette forslaget skal behandles i oktober.

  • Skattefunn

    Virke har spilt inn forslag om endringer i skattefunn-ordningen som følges opp i mai/juni.

    • Rask utbetaling av 2019-kravene etter innlevering av skattemelding 31. mai 2020, i stedet for ved skatteoppgjøret i oktober 2020. Dette for å bedre bedriftenes likviditet.
    • Åpne muligheten for to delutbetalinger av 2020-støtte henholdsvis tredje kvartal 2020 og 31. mai 2021.
    • Økt prosentsats og økt timesats (gir større skattefradrag)
    • Utvidelse til å omfatte miljøomstillinger – Miljøfunn.
  • Reduksjon i arbeidgiveragift

    Arbeidsgiveravgift er redusert med 4 prosentpoeng i en termin (2 mnd). Innebærer at arbeidsgiveravgift reduseres fra 14,1 til 10,1 prosent. Gjelder for 3. termin (mai og juni). Regjeringen kommer med utforming av vedtaket i revidert nasjonalbudsjett 12. mai. Skatteetaten skriver på sine sider at arbeidsgivere skal ikke gjøre endringer i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingen, men fortsette å rapportere etter vanlig satser. Har du allerede sendt a-melding for mars, skal du heller ikke gjøre noe med denne.

    For Finnmark og Nord-Troms, som ikke har arbeidsgiveravgift, vil det komme en ekstra kompensasjonspakke på 25 millioner kroner.

  • Utsettelse av innbetaling av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift (MVA)

    Frist for innbetaling av arbeidsgiveravgift er utsatt (gjelder fristen 15. mai 2020). Ny frist: 15. august 2020.

    Frist for innbetaling av merverdiavgift er utsatt (gjelder fristen 10. april 2020).  Ny frist for innbetaling av mva 1. termin: 10. juni 2020.

    Det kan søkes om utsatt mva-betaling

    Stortinget sier ja til at bedrifter kan søke om å få utsatt mva-innbetalingen som forfaller 10. juni. Fristen for å betale merverdiavgift for første termin 2020 ble utsatt til 10. juni, som er den samme datoen som merverdiavgift for andre termin forfaller. 

    Dette kan være et stort beløp å betale for bedrifter som har kommet i likviditetsskvis på grunn av koronakrisen, noe Virke har tatt opp med regjeringen og Stortinget. Stortinget fremskyndet denne uken behandlingen av en forenklet søknadsordning slik at næringsdrivende som skal betale merverdiavgift med frist 10. juni, kan søke om betalingsutsettelse.

    Bedrifter kan også søke om utsatt betaling av andre skatter og avgifter i den nye forenklede søknadsordningen, og det er lagt opp til at ordningen skal gjelde frem til 31. desember 2020. Ved betalingsutsettelser påløper det forsinkelsesrente som i dag ligger på 9,5 prosent. Forsinkelsesrenten for skatte- og avgiftskrav reduseres til 6 prosent i perioden 10. juni til 31. desember 2020, ifølge Finansdepartementet.

    Informasjon om betalingsutsettelse og hvordan man søker hos Skatteetaten.

  • Forskuddsskatt, skatt på overskudd, særavgifter

    Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september 2020.

    Underskudd i 2020 kan føres mot innbetalt skatt for 2018/19.

    Flypassasjeravgiften oppheves fra 1.1. til 31.10. Lufthavnavgifter oppheves til og med 30.6.

    Særavgifter for drivstoffbransjen og bryggerinæringen utsettes til juni 2020 (Stortinget har bedt regjeringen følge opp dette)

    Bryggerinæringen. Innbetalingen av alkoholavgift, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og grunnavgiften på drikkevareemballasje utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020.

    Innbetaling av veibruksavgiften på drivstoff utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020

    Fristen for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august. Endringen gjennomføres i forskrift (primo mai)

Bedriftsintern opplæring og ekstraordinært innovasjonstilskudd

Søk om midler til bedriftsintern opplæring (BIO)

Det er nå mulig å søke støtte til bedriftsintern opplæring fra fylkeskommunen. Ordningen lå tidligere hos NAV, men ble overført til fylkeskommunen 1. januar 2020. Staten har nå tilført mer penger, som en del av krisepakkene i forbindelse med koronakrisen. Formålet med ordningen er å bidra til kompetanseheving og omstilling av egne ansatte.

  • Gå inn på fylkeskommunens sider i ditt fylke

    Merk at noen fylker opererer med korte søknadsfrister.

    Troms og Finnmark

    Nordland

    Trøndelag

    Møre og Romsdal

    Vestland                             

    Rogaland

    Innlandet

    Agder 

    Vestfold og Telemark

    Viken                                    

    Oslo

  • Midler å hente i Innovasjon Norge

    Som en del av regjeringens tiltak for å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for norsk økonomi, har også Innovasjon Norge fått økte rammer til innovasjonstilskudd rettet mot små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Tilskudd til innovasjonsprosjekter skal bidra til å styrke bedriftens konkurransekraft og utløse et potensial for bærekraftig vekst.

    Et innovasjonsprosjekt skal utvikle eller forbedre et nytt produkt, ny prosess eller tjeneste. I utgangspunktet kan mange aktiviteter, som skal til for å lykkes med utvikling eller implementering av nye løsninger, vurderes som grunnlag for finansiering.

    Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020

  • Halv satsing på kompetanse

    Regjeringens kompetansesatsing i tiltakspakken retter seg først og fremst mot voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Dette åpner for at voksne som har brukt opp sin rett til videregående opplæring kan få skoleplass på ny. Det er også satt av penger til «Fagbrev på jobb», som er et alternativt løp mot fagbrev. I tillegg kommer noen mindre økninger til nettbasert opplæring og bransjeprogrammer hvor Virke deltar.

    Satsingene Regjeringen legger frem er gode, men Virke etterlyser en forsterket satsing på kompetanseheving på arbeidslivets premisser. Virksomhetene må få mulighet til å satse på kompetanse i en periode hvor det er mindre å gjøre, også hvis de ikke treffes av bransjeprogrammene. Dette kan Stortinget rette på ved å doble bevilgningen til BIO-ordningen, som gir tilskudd til bedriftsintern opplæring. Det gjør at hver enkelt virksomhet kan velge det tilbudet som passer dem best. Tilskuddsordningen ble økt av Stortinget i en av de første krisepakkene, men i enkeltfylker er pengene brukt opp.

Søndagsåpne dagligvarebutikker med salgsareal større enn 100 kvm (større enn Brustad-buer)

Regjeringen har i brev av 18.mars 2020 tydelig understreket følgende:

«Departementet har kommet til at det for tiden ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra helligdagfredlovens bestemmelser om åpningstidsbegrensninger, som følge av Korona-epidemien». 

Det betyr i klartekst at kommunene ikke skal legge til rette for eller oppfordrer til at dagligvarebutikker holder hele butikken åpen på søndager eller i påsken. Ta kontakt med Virke Servicehandel dersom din kommune ikke følger opp regjeringens anmodning som gjengitt over.

Kommunale retningslinjer og krav i forbindelse med koronaviruset

Enkelte kommuner har egne retningslinjer og krav i forbindelse med koronaviruset.  De nasjonale bestemmelsene trumfer i utgangspunktet de lokale retningslinjene, og i alle tilfeller kan samfunnskritisk virksomhet påberobe seg unntak fra lokale særkrav.  Dette fremgår tydelig av veileder til kommunene fra regjeringen. Du finner veilederen her.  

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Det innføres en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien.

Til personer som oppfyller vilkårene ytes det kompensasjon med 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget begrenset oppad til 6 G. Ytelsen gis fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall. Det må tas høyde for at kompensasjonen kan avkortes mot annen inntekt i stønadsperioden.

Kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende beregnes som hovedregel med utgangspunkt i næringsinntekt fra og med 2017.

Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel med utgangspunkt i den gjennomsnittlige inntekten som frilanseren har hatt i oppdrag og som er rapportert til a-ordningen siste 12 måneder før mars 2020. For frilansere som er nyoppstartet, kan en kortere periode legges til grunn etter nærmere vurdering.

Kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter

Mange virksomheter innen kultur og frivillighet faller utenfor de allerede vedtatte tiltakene mot koronakrisen. Det er virksomheter som private museer, akvarier, folkehøgskoler og bruktbutikker. Kun skattepliktige virksomheter dekkes av kompensasjonsordningen som kom 17. april. Virksomheter som ikke har erverv til formål, som ikke er skattepliktige, har også inntektstap som følge av koronakrisen og tiltakene etter 12. mars, og har faste, uunngåelige kostnader. 

Kompensasjonsordningen for arrangementer i frivilligheten skal nå utvides til å gjelde flere typer arrangementer og flere typer arrangører, men ennå gjenstår mye. Det er ventet at Kulturdepartementet vil sende en oppdatert forskrift på høring før sommeren. Virke vil følge disse sakene nøye, og være tett på for å sikre at ordningene treffer best mulig.