Tidslinje for koronakrisen

  • : Regjeringens gjenåpningsplan starter fredag 16.april

    Det blir i praksis få endringer fra fredag, og selv om regjeringen ikke har stengte butikker blant sine nasjonale tiltak, så gjelder det fortsatt i 20 kommuner i Viken som har tiltaksnivå A. Oslo kommune har besluttet å videreføre sine tiltak, herunder stengte butikker, til 29. april.  

  • : Regjeringens plan for gradvis gjenåpning

    Regjeringens gjenåpningsplan er et steg i riktig retning, men vi hadde ønsket oss mer konkrete datoer. Det er fortsatt stor usikkerhet for de hardest rammede bransjene, og planen ga ikke den sikkerheten som er nødvendig for å planlegge for å ta ansatte tilbake for disse. Det er viktig at virksomhetene får mulighet til å holde åpent med treffsikre smitteverntiltak heller enn å holde stengt. Derfor må regjeringen snarest mulig forlenge lønnsstøtteordningen, opprette en refusjonsordning for arbeidsgiverperioden for nye permitterte og sette ned renter og ytterligere utsette innbetaling av skatter og avgifter. 
     
    Her finner du alle trinnene i regjeringens plan for gjenåpning

    I forkant av fremleggelsen gjentok og fremhevet vi våre mest sentrale innspill til regjeringens plan for gjenåpning i et brev til statsministerens kontor. Her er et utdrag: 
     
    Virksomhetene i handels- og tjenestenæringen er i stor grad små og mellomstore bedrifter som bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet, og som sørger for at folk har tjenestene og varene de trenger for å kunne bo og leve der de gjør. Næringen står samtidig med korona-utfordringene overfor en stor omstilling, både for å møte effekten av digitalisering og konkurranse fra internasjonal netthandel, og for omlegging til en mer bærekraftig drift. 

    At næringen er fragmentert og at marginene for de fleste bedriftene er relativt små, er i seg selv en utfordring når en skal gjøre større omstillinger knyttet til digitalisering og bærekraft. Dette er omstillinger som krever økonomiske ressurser og kapasitet i form av arbeidskraft. Våre medlemsundersøkelser bekrefter at bærekraftig omstilling ikke er blitt mindre viktig etter koronakrisen, men at virksomhetene synes det er vanskelig å finne ressursene til dette arbeidet. Virksomhetene har også mindre tradisjon for samarbeid med akademia, forskningsmiljøer og er dermed ikke like godt rustet for å ta del i større nasjonale omstillingsprogrammer og programmer fra virkemiddelapparatet. Første tildeling fra Grønn Plattform, hvor bare ett av 93 prosjekter gikk til handels- og tjenestenæringen, bekrefter dette. Norske myndigheter har tradisjonelt vært forholdsvis mest opptatt av primærnæringer og industri i næringspolitikken. Etter koronakrisen har vi en sterk forventing om at det vies økt oppmerksomhet mot handels- og tjenestenæringen.   

    Virke vil bidra til at Norges vei ut av krisen sikrer høyest mulig aktivitet, konkurransekraft, fornyet kompetanse og grønn omstilling. I løpet av 2021 vil vi trolig legge pandemien bak oss, men vi vil fortsatt kjenne på de økonomiske ettervirkningene. Arbeidsledigheten vil trolig fortsatt være større enn før krisen og de med lavest kompetanse vil ha størst sannsynlighet for å ikke være i arbeid. Samtidig har krisen fremskyndet flere utviklinger, og kompetansekravene vil øke. De mest utsatte virksomhetene vil bære ettervirkningene av koronakrisen i lang tid fremover.

  • : De nasjonale tiltakene fra 23. mars oppsummert

    De nye, nasjonale tiltakene omfatter nedstenging som rammer våre medlemmer. Smittevernets intensjon er å skape sosial avstand og bremse sosial mobilitet for å hindre nye smitteutbrudd. Det er de nye og mer smittsomme virusvariantene som preger smittebildet nå, og de vil raskt kunne spre seg ytterligere og raskere mellom kommuner og regioner, og ha store ringvirkninger, uten tiltak. Situasjonen er alvorlig, og vi har forståelse for at regjeringen må ta kraftfulle grep. Men det som samtidig er viktig, er gode og treffsikre ordninger som sikrer næringene som nå er stengt ned av myndighetene - i utgangspunktet frem til 12. april.

    Sosial avstand
    Den nye anbefalingen for sosial avstand nå er 2 meter. Dette er fortsatt gjeldende anbefaling der det er praktisk gjennomførbart, men det er ikke et forskriftskrav (Covid-19-forskriften). Avstandsanbefalingen er hovedsakelig gitt for å ta ned sosial kontakt. Informasjonsmateriell trenger ikke å oppdateres.

    1 eller 2 meter i butikken?
    Vi har bedt helsemyndighetene presisere om den nye anbefalingen om 2 meters avstand også innebærer endringer inne i butikker som kan holde åpent, blant annet bensinstasjoner, kiosker, apotek og dagligvare. Svaret er:
    - Der du kan, anbefales det å holde 2 meter avstand til andre enn dem du bor med, kjæreste eller 1-2 faste kontakter om du bor alene.
    - For virksomheter hvor 1 meter er forskriftsfestet i covid-19-forskriften, vil kravet om 1 meter avstand fortsatt gjelde. Det skal kunne holdes minst 1 meters avstand mellom kunder og ansatte.

    Det er en utfordring for butikkene at det nå er kommunisert til folk at de skal holde 2 meters avstand, når kravet inne i butikker er 1 meter. Kunder forventer gjerne at det da skal holdes 2 meters avstand inne i butikkene. Det er imidlertid vanskelig å holde 2 meters avstand alle steder inne i en butikk, eksempelvis mellom reolene. Derfor er kravet 1 meter, kombinert med andre smitteverntiltak. En mulig måte å håndtere dette på i den enkelte butikk er å kommunisere til kunden at det anbefales å holde 2 meters avstand der det er mulig, og at det skal holdes minst 1 meters avstand.

    Vi minner forøvrig om at alle butikker som holder åpent skal:

    • fastsette hvor mange personer som maksimalt kan være til stede i lokalene, beregnet ut fra lokalenes størrelse og utforming (her skal man legge til grunn at kundene skal kunne holde minst 2 meters avstand).
    • om nødvendig benytte vakthold for å sikre at kravet etterkommes.

    Butikkeier må ta ansvar for å tilrettelegge for tilstrekkelig avstand, både i og utenfor butikklokalet. Avstand kan for eksempel markeres med tape på gulvet, og virksomheten kan vurdere å bruke faste eller fleksible skillevegger mellom ansatte og/eller kunder, samt ommøblere lokalet om nødvendig.

    Se mer om reglene i covid 19-forskriften

    Her finner du bransjestandard NHS C19006:2021 (standard.no)

    Testing ved innreise
    For å lette identifisering og sporing  personer som testes ved innreise har Skatteetaten etablert stasjoner ved innreisepunkter der utenlandske arbeidstakere tildeles D-nummer (tilsvarende midlertidig, norsk personnummer for personer som ikke har norsk statsborgerskap).

    Anbefalinger til innenlands pendlere
    Helsedirektoratet og FHI har utarbeidet anbefalinger til arbeidstakere og studenter som pendler innenlands. Rådene er å etterleve de strengeste smittevernrådene som gjelder i de kommunene de pendler mellom, og for øvrig følge de nasjonale anbefalingene og teste seg ved mistanke om smitte.

  • : Strengere tiltak gir grunn til bekymring på vegne av næringslivet

    Regjeringens strengeste tiltaksnivå innføres i hele Viken fylke og i Gran kommune i Innlandet for å hindre spredning av smitte. Særlig næringslivet rammes hardt, og vi er bekymret for hvordan tiltakene vil virke inn på våre medlemmer. Det er nå 110.000 arbeidsplasser i 15.000 bedrifter som rammes av denne nedstengningen.

    Det er etablert en del kompensasjonsordninger som bedriftene kan benytte seg av, men det som er den store kostnaden for mange nå, er permitteringskostnaden for ansatte.

    Vi har tatt til orde for å få på plass en refusjonsordning for de bedriftene som på én times varsel blir stengt ned og må permittere sine ansatte.

  • : Revidert lønnsstøtteordning fra 15. mars til 30. juni

    Stortinget ba i januar regjeringen utarbeide en forbedret lønnsstøtteordning for å ta permitterte arbeidstakere tilbake. Den reviderte ordningen er nå vedtatt i Stortinget, og trer i kraft allerede 15. mars. Vi har bidratt i forarbeidet i dialog med regjeringen og partene. 

    Ordningen korrigerer for mange av svakhetene ved den forrige og skal bidra til at flere virksomheter kan ta permitterte arbeidstakere raskere tilbake. Det innebærer blant annet en mer fleksibel ordning og økte støttebeløp per arbeidstaker. Ordningen skal fremdeles forvaltes av skatteetaten, blir en automatisert søknadsbasert ordning, og vil gjelde for perioden 15. mars til 30. juni 2021.

    Mer informasjon om ordningen kommer.

  • : Gjennomslag for forbedret lønnsstøtteordning

    Vi har siden våren i fjor jobbet for en ordning med lønnsstøtte for permitterte. Ordningen fra i fjor hadde svakheter som vi har tatt opp med regjeringen. Våre medlemmer var helt tydelige på at en god lønnsstøtteordning må være tre ting: forutsigbar nok til at de kan budsjettere med den, fleksibel nok til at den kan brukes i en uforutsigbar smittesituasjon og raus nok til å påvirke den bedriftsøkonomiske beslutningen.

    Det har vi tatt med inn i utformingen av denne ordningen, og vi er fornøyde med at regjeringen har lyttet til våre krav og møtt oss på mange områder:

    • Ordningen som ble lagt frem i dag reduserer virksomhetens egenandel vesentlig ved at det maksimale støttebeløpet er økt fra 15.000 til 25.000 per månedsverk, slik vi har bedt om.
    • Støttebeløpet til lærlinger er økt til 15.000.
    • Den nye ordningen er fleksibel nok til at bedrifter som tar tilbake ansatte får støtte for alle dagene den tilbakekalte er på jobb – selv om virksomheten senere må permittere på grunn av nye nedstenginger.
    • Ordningen støtter opp om prinsippene rundt permittering og tilbakekalling av permitterte, som følger hovedavtalene mellom arbeidslivets parter.

    For noen av de hardest rammede kan egenandelen fortsatt være for høy. Flere er bekymret for at en sluttdato 30. juni kommer for tidlig. I mange bransjer er usikkerheten rundt aktivitetsnivået til sommeren fortsatt stor. Det er bekymringer vi har tatt opp i arbeidet. Vi jobber for å hjelpe virksomheter dette gjelder gjennom krisen med andre tiltak.

    Her kan du lese mer om ordningen

  • : Brenner du inne med varer som må skrives ned eller kastes som følge av nedstengningen? Snart kan du søke kompensasjon av kommunen

    Tapt varebeholdning på grunn av forsterkede smitteverntiltak i januar og februar i flere kommuner skal kunne kompenseres i en kommunal ventilordning. Det besluttet Stortinget forrige uke. En milliard kroner er i første omgang bevilget til en slik kommunal støtteordning, kalt ventilordningen. Ordningen er under etablering i Oslo og andre kommuner som har hatt smitteøkning og forsterkede tiltak.  

    Ventilordningen skal brukes til å utbetale kompensasjon til bedrifter som mister omsetning og må stenge ned i kommuner med forsterkede smitteverntiltak (A, B, C og D) og/eller som har høy arbeidsledighet som følge av koronakrisen. Stortinget har lagt som føring at kommunene skal kunne gi kompensasjon til bedrifter som faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen, og peker spesielt på tap av varebeholdning som følge av nedstengningen i januar og februar. Fra og med mars vil tapt varelager inngå i den generelle kompensasjonsordningen.

    Utover «tapt varelager» er det ikke pt noen definisjon av tapt varebeholdning. Virke arbeider for at all dokumentert nedskriving av varer som følge av smitteverntiltakene blir inkludert, dvs ikke bare ferskvarer som må kastes, men også varer som blir ukurante, f.eks sesongvarer. Virke har gitt innspill til regjeringen og kommunene om innretning av ventilordningen, og har møter med blant annet Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) og Oslo kommune denne uken. KMD skal utarbeide en modell som skal notifiseres hos ESA, og det ventes at kommunene vil se hen til denne modellen.

    Oslo har satt i gang et arbeid med sin ordning parallelt. Virke påpeker behovet for å få på plass en ubyråkratisk ordning raskt. Virke oppfordrer medlemmer i de aktuelle kommunene til å søke kompensasjon for smittevernutgifter og tap av varebeholdning i januar og februar som kan dokumenteres.

  • Løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland med strengt test- og kontrollregime

    Dagpendlere fra Sverige og Finland har vært i en spesielt vanskelig situasjon etter at grensen i Norge i praksis ble stengt. Fra og med mandag 1. mars vil dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge under et strengt test- og kontrollregime.

    Les mer om dette på regjeringen.no

  • : Virke har fått gjennomslag for bedre kompensasjonstiltak

    Stortinget vedtar i dag krisepakken, og Virke har etter flere uker med intens oppfølging av partiene på Stortinget fått gjennomslag for bedre kompensasjonstiltak for handels- og tjenestevirksomheter.

    Gjennomslagene i korte trekk:

    • Kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall forlenges ut juni, og kompensasjonsgraden økes til 85 prosent.
    • Omstillingsordningen for event- og reiselivsnæringen og støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer forlenges ut juni og styrkes med hhv 1 mrd. og 260 mill. kr.
    • Stimulerings- og kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett forlenges til 1. september og styrkes med 650 mill. kr.
    • Virke fikk også gjennomslag for å styrke ordningen med innovasjonstilskudd til oppstartsbedrifter.

    Utgifter til tapt varebeholdning tas inn i kompensasjonsordningen, etter innspill fra Virke. Endringen trer i kraft fra og med mars måned, med forbehold om godkjenning av ESA. Fordi ESA allerede har godkjent kompensasjonsordningen for januar og februar, ville Stortinget ikke ta inn utgifter til tapt varebeholdning for januar og februar. Det innebærer at mange bedrifter som ble stengt ned på kort varsel i januar og februar, ikke får dekket tapt varebeholdning for disse månedene. Det vil imidlertid være mulig å søke støtte hos kommunen gjennom den såkalte kommunale ventilordningen. Stortinget styrker denne ordningen, og 1 milliard kroner skal fordeles til lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak via kommunene dvs virksomheter i kommuner som har smitteverntiltak A, B, C og D og som har særlig høy arbeidsledighet.

    Her er en oversikt over de viktigste vedtakene fra Stortinget 23. februar for Virkes medlemmer:

    Den økonomiske kompensasjonsordningen

    • Den økonomiske kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall forlenges ut juni. Kompensasjonsgraden økes til 85 prosent.
    • Utgifter til tapt varebeholdning tas inn i kompensasjonsordningen, etter innspill fra Virke. Endringen trer i kraft fra og med mars måned, med forbehold om at en slik endring blir godkjent av ESA.
    • Kostnader forbundet med kommunale eller statlige tilsyn skal i den grad det er mulig tas inn i kompensasjonsordningen fra mars, gitt godkjenning av ESA.
    • Kompensasjonsordningen skal spesielt hjelpe de små og mellomstore bedriftene, fordi store selskaper i større grad enn små har muligheten til å skaffe seg finansiering i lånemarkedene. Regjeringen har derfor fått fullmakt til å redusere grensen for maksimal støtte per kalendermåned per bedrift med inntil 30 mill. kr til 50 mill. kr, og innslagspunktet for avkortning med inntil 10 mill. kr til 20 mill. kr.

    Støtteordninger for event- og reiselivsnæringen, kultur og frivillighet

    • Omstillingsordningen for event- og reiselivsnæringen forlenges ut juni og styrkes med 1 mrd. kr.
    • Støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer forlenges ut juni og styrkes med 260 mill. kr.
    • Stimulerings- og kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett forlenges til 1. september og styrkes med 650 mill. kr.
    • Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake på egnet måte med et forslag om en midlertidig ordning der staten bidrar til å reetablere et fungerende garantimarked for pakkereiser.
    • Destinasjonsselskapene skal nå få hjelp gjennom midlene som skal fordeles av kommunene. I tillegg har Stortinget bedt regjeringen fremme forslag om en løsning for å redusere inntektstapet til de norske destinasjonsselskapene enten ved å innarbeide medlemskontingent/partnerbidrag som faste unngåelige kostnader i kompensasjonsordningen eller som et eget tilskudd til destinasjonsselskapene.
    • Det settes av 40 mill. kr til å støtte reiselivsbedrifter på Svalbard.

    Utsatte skatter og avgifter

    • Ordningen for utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger forlenges ut juni, med unntak av merverdiavgiftskrav som forfaller etter 12. april. Kostnaden anslås til 200 mill. kr.

    Økt støtte til oppstartsbedrifter

    • Bevilgningene til innovasjonstilskudd via Innovasjon Norge styrkes fra 500 til 600 mill. kr.

    Tilskudd til lokalt næringsliv via kommunene

    • Regjeringen foreslo å sette av 1 mrd. kr som skulle fordeles til lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak via kommunene. Som følge av Stortingets behandling økes denne potten med 500 mill. kr. Midlene vil også kunne bli benyttet som en såkalt "ventilordning" for virksomheter som helt eller delvis faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.
    • Det settes også av en pott for utbetalinger via kommunene i andre runde, og denne utvides fra 500 til 750 mill. kr. Midlene kan benyttes i den grad situasjonen med omfattende smitteverntiltak og lokale nedstengninger tilsier det. 
    • 500 mill. kr vil bli fordelt til kommuner med arbeidsledighet over gjennomsnittet og til de kommunene som har vært omfattet av forsterkede smitteverntiltak på nivå A, B, C eller D.
    • De resterende 500 mill. kroner skal fordeles til alle landets kommuner, basert på innbyggertall med en minimumutbetaling på 250 000 kroner totalt i første runde.  
    • Utbetalingene i andre runde vil ta hensyn til formålet med ordningen og utviklingen i smittesituasjonen. Det gjør at det både er mulig å dra på erfaringer fra den første fordelingen, samt se behovet for nye utbetalinger i lys av både den økonomiske situasjonen og av smitteverntiltakene som er gjennomført siden den første fordelingen. 
  • : Fra og med 23. februar gjelder nye smittevernregler

    Endringene som regjeringen varslet i smittevernreglene forrige uke trådte i kraft 23. februar. Butikkstengning vil nå kun inngå på det strengeste smittenivået (A) og den konkurransevridende differensieringen mellom varehus/butikker i kjøpesenter og frittliggende butikker blir borte. Virke har også fått gjennomslag for at kravet om fastmonterte seter på arrangement tas bort.

    Her finner du oppdatert smittevernforskrift 

    Kommunene har likevel mulighet til å ha lokale forskrifter om smitteverntiltak som er strengere enn de nasjonale reglene. Oslo og noen andre kommuner fortsetter med butikkstengning i kjøpsesentre og varehus, og vi jobber for at disse kommunene nå skal følge de nasjonale anbefalingene.

  • : Virke med flere gjennomslag i smittevernforskrift

    Regjeringen har lagt frem endringer i smittevernreglene som skal tre ikraft natt til 23. februar. Som varslet skrotes regelen om fastmonterte seter på arrangement, og det blir noe lettelser for trening. Regjeringen har lyttet til Virke. Fremover forventer vi at regjeringen og helsemyndighetene fortsetter dialogen med bransjene før det lanseres nye regler, slik at vi sammen kan lage løsninger som sikrer godt smittevern uten unødvendige konsekvenser.

    Her kan du lese mer om endringene

    Virkes reaksjoner på de viktigste områdene for våre medlemmer

    Handel: Vi har stilt spørsmål ved effekten av stengningen av mange butikker på kjøpesenter. Helsemyndighetene har lagt vekt på Virkes innspill om at stengning fører til mer mobilitet over kommunegrensene. De nye forskriftene tar i større grad høyde for at vi i Norge har mange kjøpesentre spredt utover landet, ulikt resten av Europa. Men, enkelte kommuner, som Oslo, fortsetter nedstengningen av butikker i kjøpesentre og varehus. Vi ber Oslo åpne i tråd med anbefalingene fra nasjonalt hold.  

    Trening: Treningsbransjen har utviklet gode rutiner for smittevern og -sporing, et nylig eksempel på dette er når Trondheim slo ned en smittebølge mens treningssentrene var åpne. Det er bra at sentrene i større grad kan åpne for rehabilitering, men vi er overrasket og skuffet over at det ikke åpnes mer for trening lokalt på de ulike tiltaksnivåene. Dette ville betydd mye for folkehelsen.

    Arrangement: Regelverket rundt fastmonterte seter har skapt stor usikkerhet og forvirring, vært lite treffsikkert, og virket konkurransevridende. At begrepet fastmonterte seter nå skrotes og erstattes med det betydelig mer treffsikre begrepet faste tilviste plasser gir arrangørene et regelverk som gir mening og flere trygge kulturopplevelser for publikum å velge mellom.

    Servering: Det er kun tillatt med skjenking ved servering av mat. Skjenkestopp kl. 22.00. Virke stiller spørsmål ved hvorfor så tidlig som kl 22. Det er samme anledning til å skjenke alkohol på arrangementer som på serveringssteder.

  • : Uklart om Stortinget blir enige om lønnskostnader

    Vi har jobbet hardt mot regjeringen og Stortinget for å få endret permitteringsordningen slik at arbeidsgivere får dekket lønnskostnader når bedriftene rammes av smitteverntiltak og nedstengning. Foreløpig har Fremskrittspartiet tydelig støttet Virkes forslag om reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 10 til 2 dager. Fristen for å bli enige om krisepakken fra regjeringen er 19.2, og Stortinget skal vedta pakken 23.2. Blir det ikke enighet før tirsdag 23.2., kan det bli en uoversiktlig votering over enkeltelementer i krisepakken.  

    Vi krever også forbedringer i kompensasjonsordningen for faste uunngåelige utgifter. Vi har fått gjennomslag i regjeringens pakke for at ordningen forlenges ut juni 2021 og at kompensasjonsgraden økes fra 80 til 85%. Vi krever imidlertid også at tap av varelager/ukurans og smittevernskostnader inkluderes i ordningen og at kompensasjonsgraden økes til 90%.

    Virke arbeider også overfor regjeringen for å få på plass en forbedret lønnstilskuddsordning for bedrifter som kan ta permitterte tilbake i jobb. Vi har god tro på at vi får til en bedre og mer fleksibel ordning enn den som gjaldt i 2020.

  • : Disse reglene gjelder for treningssentrene

    Vi står i en utfordrende situasjon med lite forutsigbarhet og uklare rammeverk. Vi forstår godt frustrasjonen våre medlemmer opplever nå når Bergen og omkringliggede kommuner stenger ned. Også i Oslo-området er trening stengt mange steder - og flere kan det bli. Det er imidlertid positivt at flere treningssentre gis mulighet til å tilby medlemmene sine et etterlengtet treningstilbud, selv om vi stadig støter på en jungel med regelverkshindringer. Her orienterer vi om det vi vet, det vi er i tvil om og hva vi jobber med fremover.

    1. Hvilke treningssentre kan holde åpent og hvem må være stengt? 
    Oversikt over treningssentre som kan holde åpent finner du her

    Informasjon om den enkelte kommune finner du på HelseNorge

    2. Særskilt om treningssenter på kjøpesenter
    Helsedirektoratet har kommet med en tolkningsuttalelse som sier at treningssentre på kjøpesenter ikke er tillatt. Imidlertid tolker kommunene «kjøpesenter» noe ulikt, og dette kan selvfølgelig oppleves som svært urimelig i grensetilfeller. Det er særlig krevende for treningssenterkjeder som har sentre i ulike kommuner med likt smittevernnivå, men der kommunene har ulik forståelse for hva et kjøpesenter er. Virke jobber for å få en avklaring her, og for at treningssentre kan inkluderes i unntaksbestemmelsen. 

    3. Hvem kan tilby PT 1:1?
    Særlig i Oslo kommune har det vært uklart om PT 1:1 kan tilbys kunder. I skrivende stund er det ikke mulig for PTer i Oslo å tilby 1:1 timer. Virke jobber i samarbeid med bransjeledelsen målrettet for at det blir adgang for PTer å trene kunder for rehabilitering og opptrening. 

    Se mer om dette på Oslo kommunes nettside

    Virkes politiske arbeid for treningsbransjen
    Vi er i løpende kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, helsedirektoratet og ulike kommuner for å: 
    - Avklare hvordan smittevernregelverket skal forstås
    - Påvirke regelverksendringer slik at smitteverntiltakene rettet mot treningsbransjen er kunnskapsbaserte og treffsikre
    - Få særlige kompensasjonstiltak for treningsbransjen, da spesielt til de statlige midlene som overføres til kommunene

  • : Innfører strenge tiltak i 13 kommuner i Vestland

    Virke har forståelse for at det er nødvendig med akutte smitteverntiltak for å hindre spredningen av det muterte viruset Bergen og omegn. Når det er behov for smitteverntiltak, må også kompensasjonstiltakene være på plass. Det som er avgjørende nå er å redusere virksomheters ansvar for permitteringsperioden til to dager.

    Det er verken første eller siste gang det kommer lokale utbrudd som gjør lokale tiltak nødvendig. Vi er snart ett år ut i pandemien, det er uforståelig at regjeringen ennå ikke har fått på plass et sikkerhetsnett for virksomhetene som rammes av smitteverntiltak på kort varsel.

    Vårt håp er at stengingen varer kortest mulig, fordi virksomhetene i handels- og tjenestenæringen har vist at de er gode på smittevern, og ser frem til å starte opp igjen så raskt som mulig med trygge smitteverntiltak.

    Se alt om tiltakene her

  • : Dette betyr de nye reglene i Østlandsområdet for deg som driver butikk

    Enkeltstående butikker som har vært stengt den siste uken, kan gjenåpne fra og med onsdag 3. februar. Driver du klesbutikk, annen faghandel eller en butikk med bredt vareutvalg kan du gjenåpne, men ikke dersom butikken ligger i kjøpesentre eller varehus.

    Handel i Ring 1 fra onsdag 3. februar:
    Følger av covid-19-forskriftens § 16 b og her fremgår det at enkeltstående butikker kan åpne, men ikke kjøpesentre og varehus. Disse skal fortsatt holdes stengt, med unntak av mat, medisiner og en rekke andre butikker som defineres som nødvendige (ramses opp i bestemmelsen i bokstav a, nr 1 - 12).

    Handel i Ring 2 fra onsdag 3. februar:
    Følger av covid-19-forskriftens § 17 a. Også her fremgår det at enkeltstående butikker kan åpne, men heller ikke her tillates kjøpesentre og varehus. Disse skal fortsatt holdes stengt, med unntak av mat, medisiner og en rekke andre butikker som defineres som nødvendige (ramses opp i bestemmelsen i bokstav a, nr 1 - 12.

    Hvor går grensene mellom butikk, varehus og kjøpesenter?
    Dette skillet er da avgjørende for om handelsvirksomheten kan holdes åpent og er ikke enkelt, selv om Høie uttalte; «Det vil alltid være gråsoner, men for de fleste av oss er det ganske intuitivt hva et varehus og et kjøpesenter er». For oss som arbeider med bransjen, oppleves det imidlertid ikke enkelt. Virke arbeidet derfor sist uke tett med Helsedirektoratet og FHI for å få klarlagt hvor grensene gikk og har kommet frem til enkelte knagger som kan benyttes i vurderingen.

    Kjøpesenter
    Defineres som en samling av flere selvstendige eller enkeltstående butikker i en bygning eller et bygningskompleks med felles senteradministrasjon.

    Senteret vil som regel ha felles inngang og vrimleområder, og flere leietagere innen butikkhandel.

    Senteret vil typisk være av en slik størrelse og karakter at det har potensial til å tiltrekke seg trafikk fra omkringliggende kommuner, ha kaféer eller lignende sosiale samlingspunkt eller oppfattes som en attraktiv destinasjon.

    Varehus er enkeltstående, større butikker som kan tiltrekke kunder fra et større omland, på samme måte som et kjøpesenter.

    Det vil være en stor butikk, typisk med mange avdelinger og/eller et bredt vareutvalg.

    Varehus kan selge ulike varer eller være spesialisert innen én bransje.

    For å anses som et varehus må det være av en viss størrelse (anslagvis over 4000 kvm).

    Hvilke butikker i kjøpesentre og varehus kan likevel holde åpent;

    • Matbutikker, inkludert kiosker, helsekost og andre som i hovedsak selger matvarer
    • Utsalgssteder som i hovedsak selger dyrefôr og andre nødvendighetsartikler for kjæledyr og husdyr
    • Apotek
    • Bandasjister
    • Optikere
    • Serveringssteder
    • Vinmonopol
    • Virksomheter som tilbyr frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingstjenester mv., jf. § 15
    • Helsefaglige virksomheter etter § 16
    • Bensinstasjoner
    • Salgsvirksomhet til landbruk og dyreproduksjon
    • Lager- og grossistdelen i byggvareforretninger som selger til håndverksvirksomhet og lignende.

    Vi ser at i praksis gir selv ikke disse «knaggene» svaret for den enkelte og vi tar derfor opp ulike spørsmål vi har fått inn som kan bidra til å utdype.

    Kravet til kvadratmeter – her skal lager og grossistdelen i byggvareforretninger som selger til håndverksvirksomhet og lignende ikke telles med.

    Kaféer eller lignende sosiale samlingspunkt er i seg selv ikke lengre nok til at stedet må holdes stengt, da det jo både i ring 1 og ring 2 nå tillates at serveringssteder skal holdes åpent. Avgjørende må derfor være at stedet oppleves som en destinasjon som er egnet til å trekke folk.

    Vi diskuterer med helsemyndighetene om butikker med bredt vareutvalg kan holde åpent, dvs om summen av den enkelte varekategori/del som unntas til sammen blir betydelig. Så langt har mydighetene avvist dette og det må derfor foreløpig være slik at hver kategorie må være over 50 % av omsetningen (typisk mat må være over 50 % og at man da ikek kan legge sammen, mat, medisiner og dyrefor og slik komme over 50 %)

    Hva menes med attraktiv destinasjon? Et nærsenter skal holde stengt, selv om det kun tiltrekker seg lokale kunder. Dette opplever Virke urimelig og vil arbeide for å kunne endre, men foreløpig må da altså nærsentre holdes stengt.

    Dør ut på gateplan - dette ble først godkjent av helsemyndighetene, men her snudde man fredag og i dag kan da ikke butikker holde åpent om de ligger i et senter, bare for at de har inngang fra gateplan da det kun unntas de butikktypene som ramses opp i bestemmelsen.

    En samling butikker som markedsføres som en enhet, men likevel ikke har ett tak og felles vrimleområde innendørs, må likevel holde stengt om de er egnet til å trekke til seg mange mennesker over kommunegrensene, typisk outletlandsbyer etc.

    Vi vil forsøke å oppdatere denne listen etter hvert som vi ser ytterligere gråsoner. Samtidig arbeider vi selvsagt aktivt med å få på plass en dialog med helsemyndighetene om urimelighetene som dette skaper. Virke har sammen med bransjen arbeidet tett for å få på plass gode smittevernrutiner. Ikke en gang midt i den hektiske julestria, da kjøpesentrene var fulle av folk, er det påvist at det har skjedd en virusspredning i kjøpesentre eller butikker. Da er det dramatisk å stenge ned så mange tusen arbeidsplasser, i en tid på året hvor trafikken i butikker og sentre er på sitt laveste.

    Merk at det har skjedd en endring i hva som ligger i ring 1 og ring 2 og at noen kommuner etter 3. februar går tilbake til nasjonale regler og kan derfor gjenåpne både butikker og handlesentra.

    Nasjonale, kommunale og regionale regler: Kort forklart
    Regionale bestemmelser, som det de nevnte over er, gir altså virksomhetene et sett regler du må være oppmerksom på i tillegg til de gjeldende nasjonale og kommunale reglene. Dette kan naturlig nok oppleves uoversiktlig. Felles for både nasjonale og regionale regler er at de settes av regjeringen ved Helse- og Omsorgsdepartementet og er en såkalt sentral forskrift. Kommunale regler bestemmes av den enkelte kommune med en lokal forskrift.

    Kort oppsummert har reglene en rangordning som gjør at du først bør vurdere situasjonen ut fra nasjonale regler. Men, strengere regionale regler for et område er nå altså innført på det sentrale østlandsområdet og går foran denne bestemmelsen.

    I tillegg kan en kommune innføre ytterligere strengere tiltak, slik eksempelvis Nordre Follo har. Da går disse tiltakene foran både de nasjonale og regionale bestemmelsene.

    Det er viktig å være oppmerksom på at kommunen ikke kan gi mildere bestemmelser, dersom de omfattes av regionale regler. Dette følger av at sentrale forskrifter har tyngre vekt da regelen her gis av nasjonale myndigheter, enn når det gis som lokale forskrifter gitt av kommunen. Aller lettest er anbefalingene, som er bør-regler, men ikke påbud eller forbud.

    Se tiltakene i 22 kommuner i Oslo-området fra 3.-10. februar: Viderefører smittetiltak – men gir lettelser for barn og unge - regjeringen.no

    Se informasjon om Østfold: Kraftige tiltak i flere kommuner etter utbrudd av mutert virus - regjeringen.no

  • : Regjeringen letter på noen av tiltakene i Oslo-området fra onsdag 3. februar

    Vi er glad for at det nå kommer lettelser i Oslo-området, men nedstengingen vil imidlertid fortsatt påføre mange virksomheter store økonomiske tap. Når regjeringen nå forlenger mange av de kraftigste smitteverntiltakene, må de også redusere arbeidsgiverperioden for permitterte fra ti til to dager. For mange virksomheter utgjør lønnskostnadene den største kostnaden, og når man gjentatte ganger må permitterte i takt med smitteverntiltak, er det urimelig at kostnaden skal falle på arbeidsgiver alene.
  • : Ny krisepakke til koronarammede virksomheter

    Regjeringen la i dag frem forslag til ny krisepakke som skal hjelpe kriserammede virksomheter gjennom tiden som kommer, og følger samtidig opp flere av Stortingets vedtak. Pakken inneholder flere gjennomslag for Virke, blant annet forlengelse av kompensasjonsordningen og ordningen med utsettelse av skatter og avgifter ut juni. Det er bra at våre medlemmers behov blir møtt på flere områder.

    Det kommer blant annet tilskudd til kommuner som kan benyttes som en ventilordning for bedrifter som faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen. Innovasjonstilskuddet under Innovasjon Norge økes med 500 millioner kroner, og innsatsen overfor langtidsledige og permitterte styrkes med 1,1 milliard kroner.

    Men, det må på plass mer midler til å dekke lønnskostnader. Situasjonen nå er at mange ble stengt ned på få timers varsel, men likevel blir sittende med to ukers lønnskostnader. Hvis vi vil at virksomhetene skal sette i gang aktivitet så fort det er mulig igjen, må vi gi dem forutsigbarhet på at de ikke blir sittende med hele risikoen alene ved en eventuell ny nedstenging.

    Vi kommer til å kjempe videre for å senke arbeidsgiverperioden i permittering fra ti til to dager og andre tiltak som kan hjelpe virksomhetene som sliter.

    Du finner oversikt over de viktigste forslagene her

  • : Virke har i samarbeid med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gått opp grensene for begrepene varehus og kjøpesenter

    Virke står selvsagt sammen med helsemyndighetene i kampen om å få tatt det pågående utbruddet ned så raskt som mulig. Når helsemyndighetene nå vurderer at den smittevernfaglige begrunnelsen for stenging av kjøpesentre også vil gjøre seg gjeldende for varehus, er det viktig at grensene trekkes tydelig opp slik at man unngår all usikkerhet og ulik behandling. Det avgjørende for helsemyndighetene har vært at varehus på samme måte som kjøpesenter er egnet til å tiltrekke seg større mengder av mennesker, særlig over kommunegrenser. Vi har i dag blitt enige om å rydde opp i usikkerheten som har rådet i bransjen om hva da kjøpesenter og varehus i forskriften omfatter. Sammen har vi derfor utdypet innholdet i covid-19- forskriften når det gjelder begrepene varehus og kjøpesentre.

    Med kjøpesenter menes en samling av flere selvstendige eller enkeltstående butikker i en bygning eller et bygningskompleks med felles senteradministrasjon.

    Senteret vil som regel ha felles inngang, og flere leietagere innen butikkhandel. Senteret vil typisk være av en slik størrelse og karakter at det har potensial til å tiltrekke seg trafikk fra omkringliggende kommuner.

    Med varehus menes en enkeltstående, større butikk som kan tiltrekke kunder fra et større omland, på samme måte som et kjøpesenter. Det vil være en stor butikk, typisk med mange avdelinger og/eller et bredt vareutvalg. Varehus kan selge ulike varer eller være spesialisert innen én bransje. Det betyr at for eksempel møbelvarehus må holdes stengt.

    For å anses som et varehus må det være av en viss størrelse (anslagvis over 4000 kvm), ha kaféer eller lignende sosiale samlingspunkt eller oppfattes som en attraktiv destinasjon.

  • : Oversikt over de nye, strenge innreisereglene, i kraft fra kl 00:01 29.01.2021

    For å begrense risikoen for spredning av den betydelig mer smittsomme varianten av koronaviruset, strammer regjeringen kraftig inn på utlendingers adgang til innreise til Norge. I utgangspunktet vil kun utlendinger som er bosatt i Norge få anledning til å reise inn i Norge.

    De nye innreisereglene kommer i tillegg til et omfattende system ved grensen, med krav om negativ test før ankomst til Norge, registering av formålet med reisen og karantenested, obligatorisk test ved grensen og lovpålagt karantene. Reglene er foreløpig satt til å vare i 2 uker.

    Det gjøres fremdeles unntak for noen grupper. Viktigste for Virkes medlemmer er nok disse:

    • Utlendinger som er bosatt i Norge
    • Utlending som gjennomfører gods- og persontransport
    • Utlendinger som jobber innenfor kritiske samfunnsfunksjoner
    • Helsepersonell fra Sverige og Finland som jobber i den norske helse- og omsorgstjenesten   

      I relasjon til unntaket for utlendinger i kritiske samfunnsfunksjoner er dette kun dersom innreise er strengt nødvendig. Følgende to kriterier må være oppfylt:

      • arbeidet som skal utføres må være direkte knyttet til evnen til å ivareta kontinuiteten i den kritiske samfunnsfunksjonen
      • arbeidet kan ikke utsettes uten at det vil medføre en uakseptabel svekkelse i evnen til å opprettholde kontinuiteten i funksjonen.

      Virksomheter som har personell i kritiske samfunnsfunksjoner, vil måtte dokumentere at deres ansatte er å regne som kritisk for evnen til å sikre ivaretakelse av kritiske samfunnsfunksjoner, i tråd med ovennevnte kriterier. Det vil bli utarbeidet et skjema som kan benyttes som dokumentasjon på at en utlending faller inn under unntaket. Det er derimot ikke et vilkår at dette skjemaet benyttes, så lenge den dokumentasjonen som benyttes inneholder nødvendige opplysninger. Etter det Virke forstår er ikke skjemaet klart enda. Slik vi leser bestemmelsen vil ikke enhver ansatt kunne argumenteres for som strengt nødvendig, men vi vil likevel hevde at personer som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner er unntatt fra innreiseforbudet og at denne vurderingen må være knyttet til virksomheten som en helhet, ikke den enkelte ansatte. Hvis man knytter vurderingen til den enkelte ansatte vil man kunne havne i en situasjon hvor bemanningen blir for lav og arbeidsbelastningen for den enkelte blir uforsvarlig. Denne utfordringen vil øke i takt med lengden på stengingen. Vårt råd er derfor å ha et bevisst forhold til vurderingen av om hvilke arbeidstakere som trengs for å ivareta forsvarlig drift.

      Forskriften finner du her

      Ikrafttredelsesrundskrivet som gir veiledning til forståelsen av forskriften ligger her

    • : Virke ber regjeringen raske på med nye permitteringsregler

      Vi har i møter med regjeringen de siste dagene bedt om at arbeidsgivers lønnskostnader ved permittering igjen reduseres fra 10 til 2 dager. Det gjelder nye permitterte ansatte i arbeidsgiverperiode 1 (lønnspliktperioden). Reduksjon fra 10 til 2 dager var et av de viktigste tiltakene for de kriserammede bedriftene i mars i fjor, og innstramninger i smitteverntiltak i senere tid viser at det var galt å gjeninnføre 10 dager.

      Det er urimelig at virksomhetene må bære lønnskostnader i 10 dager når smitteverntiltakene kommer over natten og rammer evnen til å opprettholde økonomisk aktivitet. Regjeringen jobber nå med endringer i permitteringsreglene, og vil legge frem forslag for Stortinget om få dager.

      Vi ber også om at kompensasjonsgraden for de kriserammede virksomhetene økes til 90 prosent, og at utgifter ved å etterleve smitteverntiltakene inngår i kompensasjonsordningen. Dette må inkludere ukurante varer som mat, drikke og blomster som ikke kan selges på grunn av smitteverntiltakene.

      Les mer om henholdsvis permitteringsreglene og kompensasjonstiltakene 

    • : Innskjerping av smitteverntiltak – inngripende tiltak som rammer handels- og tjenestenæringen

      Virke har forståelse for at det er nødvendig med kraftfulle tiltak for å hindre spredningen av det muterte viruset i Oslo-regionen 23. januar. Når det er behov for smitteverntiltak, må også kompensasjonstiltakene være på plass. Det som er avgjørende nå er å redusere virksomheters ansvar for permitteringsperioden til to dager.

      Vårt håp er at stengingen varer kortest mulig, fordi virksomhetene i handels- og tjenestenæringen har vist at de er gode på smittevern, og ser frem til å starte opp igjen så raskt som mulig med trygge smitteverntiltak.

      Dette er de strengeste tiltakene siden 12. mars, og de varer til  31. januar.

      Kommuner som berøres per 24. januar:

      Se kart over alle de berørte kommunene

      Følg med på nettsiden til din kommune for oppdatert informasjon.

      Tiltakene kort oppsummert

      • Butikker stenges, unntatt dagligvare, bensin og apotek. Det er også andre unntak*
      • Skoler stenges og blir digitale
      • Alle arrangementer forbys
      • Påbud om hjemmekontor så langt det lar seg gjøre

      Se alle tiltakene her

      Avklaringer

      *"Click and collect"
      Virke har jobbet gjennom helgen for å avklare en rekke spørsmål knyttet til forskriften og bestemmelsen om å stenge butikkene i 10 kommuner i Oslo-Follo-regionen. Virke har i dialog med helsemyndighetene og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) fått gjennomslag for at «klikk og hent»-løsninger tillates. Butikker kan holde åpent for avhenting av forhåndsbetalte bestilte varer når det er etablert smittevernfaglig forsvarlige løsninger for utlevering av varene. 

      Regjeringen har endret forskriften for å etterkomme flere av Virkes innspill i løpet av helgen. Virke fortsetter å arbeide for avklaringer og løsninger som støtter opp om målsettingen om at folk skal holde seg mest mulig hjemme, samtidig som viktige vareutleveringer og aktiviteter ikke rammes uforholdsmessig hardt. Her er noen viktige gjennomslag og avklaringer på spørsmål som har kommet opp:  

      *Kiosker og dyrebutikker: Virke har fått gjennomslag for å tolke bestemmelsen slik at kiosker kan holde åpent. Det samme gjelder dyrebutikker.

      Butikker med bredt vareutvalg kan ikke holde åpent med mindre de har hovedvekt på mat.   

      Lager- og grossistdelen i forretninger som selger til håndverksvirksomhet (B2B): Regjeringen har nå likevel åpnet for at proffbutikkene kan holde åpent. Dette må selvsagt skje innenfor de skjerpede rammene for smittevern som gjelder for handelen. Det er butikkens ansvar å sørge for en adgangskontroll slik at det kun er for proffkunder (B2B) og at publikum ikke har tilgang til lokalene eller kan handle der. 

      Se regjeringen.no for spørsmål og svar om de kraftige tiltakene

      Se også forskriften med tiltakene som trådte i kraft 23. januar 2021, kl. 12.00

      Veien videre
      Søndag møtte vi arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og representanter fra Statsministerens kontor, Finansdepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet. Temaet for møtet var behov for endringer i permitteringsreglene (redusere arbeidsgivers lønnsplikt) og refusjon/kompensasjon for påløpte utgifter. Statsråden ga ingen løfter over bordet, men det er avtalt videre diskusjoner utover mandagen.    

      Saken oppdateres

    • : Strengere regler for testing og innreisekarantene for å stoppe mutert virus

      Kravet om å fremvise negativ test for SARS-CoV-2 før ankomst til Norge endres fra 72 timer til 24 timer, og alle som har oppholdt seg i Storbritannia, Sør-Afrika, Irland, Nederland, Østerrike, Portugal og Brasil skal testes med PCR- test på grensen. Reglene for karantene skjerpes og gjøres likt for alle land, med færre unntak og økt krav til testing. Du finner mer om dette på regjeringen.no

    • : Virke har fått gjennomslag for utvidelse av koronatiltak hos stortingsflertallet

      Stortingsflertallet, den såkalte firerbanden bestående av Frp, Ap, Sp og SV, har levert en liste med tiltak som de ber regjeringen gjennomføre som en del av ny tiltakspakke 29. januar. Blant tiltakene finner vi forlengelse av kompensasjonsordningen til 1. juli med 85 % kompensasjonsgrad og forlengelse av permitteringsordningen, som Virke går i bresjen for.

      Disse foreslåtte tiltakene er mest relevante for Virkes medlemmer:

        • Forlenge permitteringsperioden til 1. oktober
        • Forlenge kompensasjonsordningen til 1. juli med 85 % kompensasjonsgrad
        • Få inn myndighetspålagt vedlikehold og tilsyn i kompensasjonsordningen for faste utgifter
        • Likebehandle bedrifter med egne ansatte/som eier egne driftsmidler med bedrifter som leier personell/leaser utstyr i kompensasjonsordningen
        • Stortinget ber regjeringen opprette en søknadsbasert tilskuddsordning (ventilordning) for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av eller faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen
        • Mer til tiltaksplasser og lærlinger
        • Styrke ordning med bedriftsintern opplæring (BIO)
        • Videreføre støtteordningen for publikumsåpne arrangement frem til 1. juli
        • Styrke ordningen med å tilføre midler til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet slik som ble gjort i nysalderingen av statsbudsjett 2020. Denne ordningen skal særlig komme bedrifter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak eller nedstengninger til gode. Mange Virke-medlemmer fikk støtte i kommunen i tildelingen før jul.
        • Styrke omstillingsordningen som går via Innovasjon Norge til reiseliv, eventbransjen, serveringsbransjen og andre bransjer som rammes hardt av smitteverntiltakene, innenfor en ramme på 1 milliard.

        Her kan du se hele tiltakslista fra Stortinget

      • : Situasjonen er kritisk i handels- og tjenestenæringen

        Virkes siste medlemsundersøkelse, gjennomført 11-15. januar, viser at situasjonen er kritisk for mange i handels- og tjenestenæringen etter innstrammingen av smitteverntiltak 3. januar.

        Her er hovedfunnene:

        • Nær halvparten av Virkes medlemmer rapporterer om redusert omsetning og redusert ordreinngang. 1 av 10 butikker og 6 av 10 innen opplevelsesnæringen har hatt redusert åpningstid eller holdt stengt siden 4. januar. 
        • 2 av 3 virksomheter forventer redusert aktivitet i første kvartal. De smittevernutsatte virksomhetene merker effektene hardest, men på tvers av bransjeområder rapporterer virksomheter om vesentlig reduserte ordrebøker og lave forventninger til første kvartal.
        • 17 prosent av virksomhetene opplever store likviditetsutfordringer. Hele 1 av 3 har utsatt offentlige avgifter fra 2020 som står til forfall i 2021. Mange av disse har fortsatt likviditetsutfordringer. 1 av 10 virksomheter oppgir at det er reell risiko for konkurs.
        • Om lag 10 prosent av de ansatte hos Virkes medlemmer er permittert. 1 av 3 virksomheter har gått til permittering, og 12 prosent av virksomhetene vurderer å permittere flere.
        • Om lag halvparten av de permitterte hos Virkes medlemmer ville vært permittert i 52 uker ved utgangen av april. Forlengingen av permitteringsperiode har dermed hatt en tydelig effekt: i desember utgjorde planlagte oppsigelser 3 prosent av de ansatte, nå er tallet nede i 1 prosent.
        • Handelen, med unntak av klær/sko/mote og butikker i bysentrum, hadde et godt 2020. Også i mange tjenesteytende næringer går ting omtrent som normalt: innenfor teknologi og rådgivning, kunnskap og teknologi og service opererer mange virksomheter på nær full kapasitet. Pandemien har imidlertid også påvirket disse virksomhetene: 1 av 4 rapporterer om høyere sykefravær i 2020 enn i normalår (både for egen- og sykemeldt), og ordrebøkene er tommere i januar 2021 enn de bruker å være.
        • 2 av 3 virksomheter i handels- og tjenestenæringen gikk til permittering i 2020. Av alle som har vært permittert er 8 av 10 tilbake i jobb, de aller fleste av disse hos samme arbeidsgiver. Det viser at permitteringene i denne krisen er av en midlertidig karakter, og arbeidsgiverne evner å ta folk tilbake.
        • Oppsummert starter 2021 tungt for store deler av handels- og tjenestenæringen, men tiltakene har bidratt til å gjøre veien gjennom krisen farbar for flere.
      • : Nå kan du søke på kompensasjonsordningen

        Kompensasjonsordningen er et av de viktigste tiltakene regjeringen setter inn for å hjelpe de mange små og store bedriftene som har fått redusert aktiviteten sin som følge av korona-pandemien. Det kan i første omgang søkes støtte for perioden september – desember. Ordningen dekker inntil 70 prosent av faste unngåelige kostnader for september og oktober, og 85 prosent for november og desember. Ordningen åpner i dag klokken 08.00. Bedrifter som har papirene i orden, vil få pengene raskt inn på konto når de har søkt.

      • : Virke har fått gjennomslag for forlenget permitteringsperiode

        Nå går regjeringen likevel inn for å få forlenge permitteringsordningen med to måneder ekstra. Det betyr at fram til 1. juli kan bedrifter la ansatte være permitterte på statens regning.

      • : Permittering: Dette gjelder i 2021

        En samlet oversikt over permitteringsreglene som gjelder i 2021.

        • Permitteringens lengde – inntil 52 uker i løpet av en 18 måneders periode (regjeringen foreslår forlengelse til 1.juli 2021 for dem som ellers ville gått ut av ordningen)
        • Arbeidsgiverperiode I – arbeidsgivers lønnsplikt i 10 arbeidsdager
        • Arbeidsgiverperiode II innføres 1.mars 2021 – arbeidsgivers lønnsplikt i 5 arbeidsdager etter 30 ukers permittering
        • Ordningen med forskudd på dagpenger videreføres – dagpengesøkere kan velge om de søker NAV om forskudd eller om de venter på at dagpengesøknaden blir ferdigbehandlet.
        • Midlertidig ordning med dagpenger under utdanning gjelder frem til 1.juli 2021 - forutsetter at det ikke mottas ytelser fra Statens lånekasse for utdanning da permitteringen inntrådte
        • Tre dagers ventetid før dagpenger utbetales er gjeninnført
        • Krav til minst 50% permittert av avtalt arbeidstid for rett til dagpenger er gjeninnført
        • Høyere inntektsgrense for rett til dagpenger er gjeninnført
        • Høyere utbetaling av dagpenger opprettholdes til 1.juli 2021

        Her finner du mer om permittering

      • : Kompensasjonsordningen forlenges til 1. mai

        Regjeringen har besluttet å forlenge kompensasjonsordningen ut april for virksomheter som er hardt rammet av koronakrisen. Kompensasjonsgraden blir på 80 prosent, som i januar og februar. Virke er skuffet over at ordningen ikke forlenges minst ut juni i første omgang, og mener samtidig at regjeringen i god tid før mars må utvide permitteringsperioden til 82 uker. Myndighetene har selv uttalt at smitteverntiltakene vil vare til tredje kvartal.

        I tillegg bør kompensasjonsordningen utvides til å også omfatte lønnskostnader for permitterte ansatte i arbeidsgiverperioden og tap av varelager, og lønnstilskuddsordningen må forbedres og videreføres. Nå som vi etter hvert kan skimte slutten på pandemien, er det avgjørende at regjeringen kommer med kraftfulle tiltak som både sikrer at ellers levedyktige virksomheter overlever og får økonomien raskt i gang igjen når det er mulig.

        Her kan du lese mer om kompensasjonsordningen

        Se regjeringens pressemelding her

      • : Kommunalt tilskudd til virksomheter som er rammet av koronapandemien eller lokale smitteverntiltak

        Stortinget vedtok før jul å fordele 250 millioner kroner til kommuner med høy arbeidsledighet. Midlene skal viderefordeles til virksomheter som har hatt omsetningsnedgang som følge av koronapandemien eller lokale smitteverntiltak. Vi oppfordrer deg til å sjekke om din virksomhet kan få tilskudd fra kommunen der du holder til.  

        Totalt har 53 kommuner mottatt midler til fordeling etter at Stortinget før jul besluttet å bevilge 250 millioner kroner til lokal kompensasjon av lokalt næringsliv som rammes hardt av pandemien. Kommunene står fritt til å utforme egne kriterier for hvordan midlene skal fordeles, men må holde seg til regelverket for offentlig støtte.

        I et brev sendt alle de aktuelle kommunene 5.januar 2021 kommer Virke med klare anbefalinger til hvordan midlene bør fordeles. I henvendelsen skriver Virke blant annet at kommunene raskt bør på plass et system for å sikre at pengene kommer kriserammede virksomheter til gode. I tillegg anbefales det å sørge for at ordningen blir tilstrekkelig bred slik at ikke bransjenære konkurrenter forskjellsbehandles.

        Virke ber også kommunene sørge for at kriteriene i forbindelse med beregning av tilskudd per virksomhet gjøres objektive og etterprøvbare. Det pekes videre på at det kan være hensiktsmessig at kommunene går i dialog med den lokale næringsforeningen/sentrumsforeningen for å be om innspill på hva som gir størst positiv effekt for virksomhetene man har til hensikt å hjelpe.

        Sjekk om du kan motta midler

        Oversikt over hvilke kommuner som har mottatt midler

        Dersom du driver virksomhet i en av de aktuelle kommunene, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med kommunen for å undersøke om du kan motta støtte. En slik henvendelse kan formuleres slik og sendes til kommunen per epost:

        Vi er kjent med at kommunen der vi driver virksomhet har mottatt midler fra staten i form av et tilskudd til kommuner med spesielt høy arbeidsledighet. Midlene skal viderefordeles til virksomheter som er negativt berørt av koronapandemien og lokale smitteverntiltak. Ettersom vi har opplevd et fall i omsetningen som følge av pandemien, ber vi om en tilbakemelding på om kommunen vil legge til rette for at vi kan få tildelt / søke om midler via denne ordningen. Dette vil være viktig for å redusere de økonomiske ulempene som koronasituasjonen har medført for vår bedrift.

        På forhånd takk for tilbakemelding.

        Beste hilsen,

        Navn Navnesen.  

      • : Nye tiltak på kjøpesenter og butikker

        Regjeringen kom søndag 3. januar med en rekke nasjonale innstramninger, herunder en anbefaling om at alle kjøpesentre og butikker bør innføre antallsbegrensninger slik at det er mulig å holde avstand samt ha adgangskontroll.

        Regjeringen varslet at de vil vurdere om dette nå skal forskriftsfestes. Virke tok derfor umiddelbart kontakt med helsemyndighetene og har tilbudt våre tjenester. Standard Norge og vi har sammen med bransjen laget en god veileder for Oslo kommune som også nå bør kunne gjenbrukes på nasjonalt nivå, uten at man nødvendigvis trenger å gå veien om en forskrift.

        Virke anbefaler en enkel beregningsmodell for maksimalt å tallfeste antall kunder i lokalene, for å oppnå at det ikke er for mange der samtidig. Den enkelte virksomhet må beregne maksimalantallet for seg, slik at kundene enkelt kan holde minst 1 meter avstand i en normal handelssituasjon når de beveger seg i lokalet, med unntak for kortvarige passeringer.

        Ved beregning av maksimalantallet skal virksomhetene gjøre en konkret og helhetlig vurdering av egen virksomhet, basert på kundegrunnlag, kundegruppe, og lokaler, der bl.a. størrelsen på lokalet og kjennskap til eventuelle områder der trengsel er vanlig skal tas hensyn til.

        Virksomhetene må så sikre at maksimalantallet de har satt ikke overskrides og at kundene kan holde minst 1 meter avstand. Er du i tvil bør du rådføre deg med lokal smittevernoverlege i kommunen.

        Ellers er det godt smittevern som gjelder. For flere gode tips og råd for å tilrettelegge for en trygg handel, se Standard Norge og NHS C19-6-1:2020 (standard.no)

      • : Regjeringen innfører flere nasjonale smitteverntiltak

        For å beholde kontrollen på smittespredningen og begrense ny økning i smitte, iverksettes det forsterkede nasjonale smitteverntiltak i foreløpig to uker fra 4. januar.

        Smitteutviklingen er bekymringsfull, og når det nå er behov for nye smitteverntiltak er det viktig at Regjeringen også er i forkant med tiltakene som sikrer arbeidsplassene. Situasjonen er krevende, og de neste ukene vil gi en pekepinn på hvordan starten på 2021 blir.

        Vi må være trygge på at kompensasjonsordningen er på plass fra 18. januar og at Regjeringen vurderer de tiltak som er nødvendig for å komme gjennom dette til befolkningen er vaksinert.

        De berørte temaene på nettsiden er oppdatert i henhold til endringene, og du kan lese mer om de nye tiltakene her.

      • : Relevante lovendringer fra 1. januar 2021

        Vi har samlet relevante lovendringer som gjelder fra 1. januar 2021. Lovendringene er primært knyttet til koronasituasjonen, og gjelder blant annet dagpenger, permittering og sykepenger. 

        Midlertidig ordning om forskudd på dagpenger forlenges   

        NAV kan fortsette å utbetale forskudd på dagpenger i perioder med unormal lang saksbehandlingstidFormålet er å sikre arbeidsledige og permitterte nødvendige midler til livsopphold mens søknaden om dagpenger behandles.  

        Forskudd kan søkes om og utbetales for én måned om gangen. For innvilgelse av forskudd, må man ha søkt om dagpenger og oppfylle grunnleggende krav for å motta ytelsen. Forskudd skal betales tilbake etter at søknaden om dagpenger er ferdigbehandletenten ved trekk i fremtidige dagpengeutbetalinger eller ved innbetaling via faktura. 

        Se mer på NAV sine nettsider

        Midlertidige ordning med dagpenger under utdanning og opplæring forlenges   

        Den midlertidige ordningen som tillater at dagpengemottakere kan ta utdanning og opplæring i dagpengeperioden forlenges. Ordningen vil gjelde frem til 1. juli 2021. Ordningen er søknadsfri 

        For å motta dagpenger:  

        • forutsettes at man ikke mottok ytelser fra Statens lånekasse for utdanning på det tidspunktet arbeidsledigheten eller permitteringen inntrådte.  
        • må personen være aktiv arbeidssøker og disponibel for arbeidsmarkedet 

        Se mer på NAV sine nettsider

        Permittering – arbeidsgiverperiode II utsettes til 1. mars 2021 

        Iverksettelsen av arbeidsgiverperiode 2 er forskjøvet fra 1. januar 2021 til 1. mars 2021. 

        Se mer på NAV sine nettsider 

        Endringer i midlertidige særordninger - dagpenger 

        Midlertidig opphør av ventedager i dagpengeordningen avvikles. Fra 1. januar 2021 vil det igjen være krav om ventedager før dagpengeutbetalingene starter. De ordinære reglene om ventetid gjelder. 

        Midlertidig adgang til gradering av dagpenger opp til 60 prosent opphører, det vil si at fra 1. januar 2021 graderes dagpengene opp til 50 prosent. Det betyr at man kan arbeide inntil 50 prosent av tidligere arbeidstid i en 14 dagers meldeperiode, før dagpengene faller bort. 

        Innføring av strengere regler for dagpengemottakere som er selvforskyldt ledige 

        Fra 1. januar 2021 økes ventetid fra 12 til 18 uker, slik at de som uten rimelig grunn har blitt arbeidsløse, for eksempel blir avskjediget eller frivillig sier opp et arbeidsforhold, kan ilegges 18 ukers ventetid før dagpengeutbetalingene starter. Dagpengemottakere som uten rimelig grunn takker nei til jobbtilbud eller tilbud om arbeidsmarkedstiltak, eller som lar være å søke på ledige jobber, kan tilsvarende miste dagpengene i 18 uker. 

        Forlengelse av kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere 

        Midlertidig lov om kompensasjon til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet sin inntekt som følge av covid-19 forlenges til 28. februar 2021. 

        Om sykepenger 

        Følgende særbestemmelser om rett til er videreført fram til og med 31. mars 2021: 

        • Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger 
        • For fravær fra arbeidet som skyldes koronapandemien, skal arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre kalenderdager, inkludert dager med delvis fravær. Fra 4.-16. dag får arbeidsgiver refusjon fra trygden 
        • For sykefravær som skyldes koronapandemien, yter trygden sykepenger fra og med fjerde dag til selvstendig næringsdrivende og frilansere 

          Følgende endringer i forskriften gjelder ut 2021 

          Næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, inngår i beregningsgrunnlaget for stønad etter kapittel 8 (sykepenger), kapittel 9 (stønad ved barns sykdom mv) og kapittel 14 (foreldrepenger mv). Dette er en følge av at kompensasjonsytelsen gir opptjening av rett til ytelsene. 

          Det kan gis rett til sykepenger til et medlem som utfører arbeid i forbindelse med koronapandemien i en virksomhet omfattet av helseberedskapsloven og som mottar ugradert avtalefestet pensjon. 

          Om omsorgspenger 

          Følgende særbestemmelser om rett til omsorgspenger er videreført fram til og med 30. juni 2021: 

          • Rett til omsorgspenger når skole eller barnehage er stengt som følge av pandemien 
          • Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom det er særlige smittevernhensyn i familien. Det særlige smittevernhensynet må dokumenteres av lege 
          • Rett til omsorgspenger etter at kvoten er brukt opp dersom skolen eller barnehagen er stengt. Dette gjelder enten stengningen er lokalt eller nasjonalt besluttet. Ved lokalt besluttet stengning skal det legges fram dokumentasjon på stengningen 

          Reglene om at dager med omsorgspenger kan overføres fra en omsorgsperson til en annen, i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av koronapandemien, er videreført ut 2021. 

          For å sikre et tilstrekkelig antall dager med omsorgspenger i situasjoner med nedstengning og strengere krav til å holde barn hjemme, gis det dobbel kvote med omsorgspenger i 2021. 

          Unntak fra krav til opphold i Norge for personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020, og som uforskyldt ikke kommer seg hjem grunnet covid-19 

          Det gis et midlertidig unntak fra kravet til opphold for personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020, og som uforskyldt ikke kommer seg hjem grunnet covid-19. For personer som er omfattet av EØS-forordning nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger, likestilles opphold i EØS-land med opphold i Norge. 

          Unntaket vil gjelde krav til opphold i Norge for å opprettholde medlemskap i folketrygden etter folketrygdloven, og dermed retten til blant annet grunn- og hjelpestønad, uføretrygd og pensjoner. Videre vil unntaket gjelde krav til opphold i Norge for å beholde retten til sykepenger, pleiepenger, hjelpemidler og arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven, samt forsørgingstillegg. 
           
          Dette midlertidige unntaket fra krav til opphold i Norge vil sikre at mottakerne av disse ytelsene som uforskyldt ikke kommer/kom seg til Norge i tide grunnet covid-19, beholder rett til ytelsene selv om de ikke oppholder seg i Norge. Endringen får tilbakevirkende kraft fra 16. mars 2020, og vil kun omfatte personer som reiste fra Norge før 15. mars 2020. 

          For rett til unntak fra kravet til opphold i Norge for barn og ektefelle det mottas forsørgingstillegg for, er det et vilkår at barnet eller ektefellen reiste fra Norge før 1. juli 2020. 

          Brexit 

          Storbritannia forlot EU 31. januar 2020. Samtidig startet en overgangsperiode som utløper 1. januar 2021Norge og de øvrige EØS/EFTA-landene har kommet til enighet med Storbritannia om en avtale som i all hovedsak sikrer videreføring av trygderettigheter for personer som har utnyttet den frie bevegeligheten før 1. januar 2020. 

          Videre har Norge og Storbritannia blitt enige om en trygdeavtale som trer i kraft 1. januar 2021 som tar utgangspunkt i den gamle trygdeavtalen fra 1990. Avtalen vil gjelde for personer som først beveger seg mellom Norge og Storbritannia fra 1. januar 2021. Trygdeavtalen inneholder blant annet bestemmelser om alderspensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle. Dette innebærer at rettigheter som opptjenes, ikke går tapt og at pensjonene kan eksporteres. Avtalen har også bestemmelser som sikrer at yrkesaktive personer som beveger seg mellom landene, blir trygdedekket i ett av landene. 

          Mer informasjon om brexit finnes her

          Endring i byggherreforskriften 

          Målet med endringene er å gjøre kravene til byggherren enda tydeligere gjennom presiseringer i forskriftstekstene og oppdaterte kommentarer til forskriften. Endringen trer i kraft 1. januar 2021. 

          Dette er noen av endringene: 

          • Byggherrens plikt til kartlegging, risikovurdering og utarbeidelse av planer med tiltak for å redusere risiko er tydeliggjort 
          • Krav til koordinering og oppfølging i prosjekterings- og utførelsesfasen er tydeliggjort 
          • Det skal settes av nok tid til prosjektering og utførelse av forskjellige arbeidsoperasjoner, og byggherren skal dokumentere grunnlaget for de vurderingene som er gjort. Dokumentasjonskravet vil gjøre det enklere å vurdere eventuelle avvik fra opprinnelig tidsplan. Dette vil bidra til at en mer forsvarlig planlegging av byggetid både for byggherre og arbeidsgiver 
          • Det er tydeligere hva byggherren skal innarbeide i tilbudsgrunnlaget. Før skulle risikoforhold beskrives, nå må byggherren også ta med foreløpige planer for hvordan risiko skal reduseres. Hensikten er blant annet at entreprenørene skal kunne legge inn kostnader til nødvendige risikoreduserende tiltak i tilbudet 
          • Hvis arbeidet innebærer ergonomiske belastninger, skal byggherren utarbeide tiltak for å redusere disse 
          • Grensen for når byggherre må sende forhåndsmelding er nedjustert, fra 30 til 15 virkedager og fra 500 til 250 dagsverk 

          Les mer om styrket vern for forretningshemmeligheter  

          Les mer om egen pensjonskonto for ansatte i privat virksomhet med innskuddspensjon (regjeringen.no)

        • : Nye karanteneregler skal bidra til at flere reisende tester seg

          Regjeringen innfører nye karanteneregler fra tirsdag 29. desember kl 08:00. Reisende som kommer til Norge fra utlandet kan nå gå ut av karantene etter tidligst dag sju dersom de tester negativt for covid-19 to ganger etter ankomst. Den første testen skal tas innen tre dager etter ankomst, den andre tidligst sju døgn etter ankomst. 

          Muligheten til å forkorte innreisekarantene ved testing er ikke en rettighet for den enkelte og er avhengig av at oppholdskommunen/private har kapasitet til å gjennomføre testene, eller at dere som arbeidsgiver står for testene. Dersom test to ikke tas, må personen være i innreisekarantene i 10 døgn. Vi oppdaterer nettsiden så snart forskriftsteksten er klar, men inntil videre kan dere lese mer om hvordan de nye karanteneregler skal bidra til at flere reisende tester seg, på regjeringen.no.

        • : Påminnelse om den nye kompensasjonsordningen. Husk revisor/regnskapsfører!

          Kriserammede virksomheter som skal søke kompensasjon for å dekke faste uunngåelige utgifter (fra september 2020 til februar 2021) må benytte godkjent autorisert regnskapsfører eller revisor. Det stilles krav til at hver søknad skal bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører før den sendes inn. 

          Det åpnes for søknader 18. januar kl 08.00 i  søknadsportalen. Portalen vil inneholde informasjon om regelverk og hvordan bedriftene kan forberede seg best mulig før de søker. 4. januar åpner Brønnøysundregistrenes bemannede veiledningstjeneste for bedriftene. Forskriften om den nye kompensasjonsordningen er ikke klar ennå. Den skal bygge på den gamle ordningen mht hvilke utgifter som kan kompenseres.

        • : FrP og regjeringen forbedrer kompensasjonsordningen

          Mandag kveld ble regjeringen og FrP enige om forbedringer av den generelle kompensasjonsordningen regjeringen la frem 10. november. Regjeringen skal vurdere muligheten for å kunne søke ordningen før januar, som de opprinnelig lanserte. Virke jobber opp mot regjeringen for å få til en ordning som sikrer utbetaling så raskt som mulig.

          Dette er de viktigste endringene i kompensasjonsordningen

          • Kompensasjonsgraden for faste uunngåelige kostnader heves til 85 prosent for november og desember, og 80 prosent for januar og februar.
          • Maksimal utbetaling i kompensasjonsordningen per måned heves fra 50 til 80 millioner kroner.

          Mer om kompensasjonsordningen finner du her

          Andre viktige elementer i kriseforliket

          • Arbeidsgiverperiode II i permitteringsordningen utsettes til 1.mars, fra 1.januar.
            Mer om permittering finner du her
          • Ordningen med utsatt skatt for hardt rammede virksomheter blir vurdert forlenget av regjeringen. Det er ikke bestemt eventuelt hvor lenge.
          • Ordningen med statlig garanterte lån for små og mellomstore virksomheter forlenges ut første halvår 2021. Tilskuddssatsen i låne- og tilskuddsordningen økes fra 40 til 60 prosent. Løpetiden forlenges til 6 år.
          • Lavmomsen blir fortsatt halvert frem til 1. juli 2021.
          • Fritaket for flypassasjeravgiften videreføres ut 2021.
          • I den midlertidige støtteordningen for publikumsåpne arrangementer ikke omfattet av kulturdepartementets ordninger justeres innslagspunktet ned fra 500 deltakere til 350 deltagere.
          • Omstillingsordningen for reiseliv, event og servering for fjerde kvartal 2020 styrkes med 100 millioner til totalt 350 millioner kroner basert på eventbransjens behov.
          • Kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere forlenges ut februar 2021.
          • Pakkereiser: Regjeringen kommer tilbake med vurderinger av forslag til tiltak for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangørene fungerer i 2021.
          • Omstillingsordningen for reiselivet styrkes med 100 millioner kroner.

          Mer om hvordan dette berører våre medlemmer innen reiseliv

          Mer om hvordan dette berører våre medlemmer innen kultur og opplevelser

          Mer om vårt arbeid opp mot statsbudsjettet

          Saken oppdateres 

        • : Regjeringen gjør kompensasjonsordningen for bedrifter som har tapt inntekter generell

          I dag lanserte regjeringen en generell kompensasjonsordning som treffer bredden av handels- og tjenestenæringen. Det er gledelig og nødvendig at regjeringen lanserer en ordning som er basert på modellen vi var med og utviklet i vår. Men mange virksomheter har brukt opp pengene som var på konto i mars, og trenger derfor å få dekket mer enn 70 prosent av sine faste uungåelige kostnader. I tillegg må pengene komme raskt på konto. Neste år er det for sent. 

          Bedrifter med mer enn 30 prosent omsetningssvikt skal få hjelp

          Krisen er for mange tilbake på mars-nivå, og i tillegg er egenkapitalen mange hadde før krisen nå brukt opp. Derfor jobber vi også opp mot Stortinget for å få på plass flere tiltak. Vi trenger en ordning for rask permittering, lønnstilskudd samt utsettelse av innbetaling av moms og arbeidsgiveravgift. Ordningene må vare så lenge pandemien varer. Smitteverntiltak og krisetiltak for virksomhetene våre må henge sammen. Handels- og tjenestenæringen står sammen.

        • : Informasjon til reisende som ankommer Norge

          Helsedirektoratet har lagt ut oppdatert informasjon til reisende som ankommer Norge i dag:

          • Informasjon til personer som ankommer Norge
          • Informasjon til arbeidsreisende som ankommer Norge
          • Informasjon til de som skal informere reisende som ankommer Norge

          Informasjonsskrivene kan lastes ned her. 

        • : Virkes brev til regjeringen: Tiltak for næringslivets vei gjennom krisen

          Utdrag: Selve hensikten med de inngripende smittevertiltakene er å begrense kontakt mellom mennesker. Det rammer mange levedyktige virksomheter hardt. Etter innstrammingene som ble innført 28. oktober rapporterte 87% av serveringsstedene om stor ordrenedgang, det samme gjorde 67% av event-aktørene og 57% av overnattingsstedene. Konsekvensene er ikke avgrenset til reiseliv, servering og event: 1 av 3 treningssentre har rapportert om omsetningsnedgang (Oslo vil nå stenge treningssentrene), mens 2 av 3 virksomheter innen klær/sko/mote rapporterte om etterspørselsnedgang uken etter at de nye tiltakene ble innført. Virke får også meldinger om generell nedgang i handelen i bysentre. Omsetningen i november og desember er svært viktig for handelsnæringen.  

          Virkes overordnede forslag til tiltak, kort oppsummert:

          1. Tiltak for å trygge levedyktige virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltakene
          2. Tiltak for å øke aktivitetsnivå og sysselsetting når smittetiltakene lettes
          3. Tiltak for å stimulere til et levedyktig og omstillingsdyktig næringsliv etter krisen

          Her kan du laste ned brevet

        • : Bølge 2: Ny situasjon både for våre medlemmer og oss i Virke

          Mange av våre medlemmer opplever nå den mest krevende tiden siden Norge stengte ned 12 mars. Usikkerheten er stor og behovet for å få på plass gode og langsiktige krisetiltak enda større.

          De nye smitteverntiltakene fra regjeringen:

          Vi jobber for bedre krisetiltak og gjeninnføring av den generelle kompensasjonsordningen
          Virke har vært i tett kontakt med myndighetene gjennom uken, og har i dag vært i møte med både Finansminister, Næringsminister og Arbeidsminister. Vi har etterfulgt dette med et brev til regjeringen hvor vi ber om bedre krisetiltak. Tiltakene vi jobber med å få på plass eller utvikle videre omfatter blant annet kompensasjonstiltak, permitteringsordning, lønnstilskudd og omstillingstiltak.

          I lys av utviklingen i smittesituasjonen har vi også sammen med LO, NHO og SMB Norge bedt om at den generelle kompensasjonsordningen som omfatter alle bransjer gjeninnføres. Dette vil bli fulgt tett opp utover i neste uke. I tillegg jobber vi tett med bransjerettede tiltak for de hardest rammede bransjene og oppfølging av disse.

          Våre tolkninger av regelverket, når forskriftstekster ikke foreligger
          Vi får mange henvendelser om hvordan de ulike tiltakene skal tolkes, både nasjonalt og lokalt som vi følger tett opp. Dette er krevende, da forskriftstekstene ikke foreligger enda og foreløpige tolkninger må baseres på pressemeldinger, redegjørelser og andre muntlige uttalelser.

          Vi vet at det kommer omfattende endringer i innreisereglene, men den formelle ordlyden er ikke kjent ennå. Det vi vet sikkert er at dag og ukependling til Sverige og Finland kan fortsette som før, men at det rettes restriksjoner mot reisende fra andre land.

          Det er gjort noen endringer i antall som kan delta på arrangementer. Begrensningene er knyttet opp til arrangementer uten såkalte «fastmonterte seter». Ordlyden blir i forskriften er fortsatt ukjent. Vi har oppfordret myndighetene til å fokusere på mulighetene for godt smittevern, fremfor om stolene er skrudd fast i gulvet eller ikke. Vi vil komme med en oppklaring når forskriftsteksten er klar.

          Når det gjelder skjenkestopp nasjonalt og regionalt er heller ikke forskriftsteksten klar. Også her vil vi komme tilbake med eventuelle oppklaringer når forskriftsteksten er klar.

          Både i Bergen og Oslo er det nå innført et absolutt krav til å holde 2 meters avstand, selv om du benytter munnbind. Dette mener Virke ikke er tilstrekkelig smittevernsfaglig begrunnet, og vi frykter konsekvensene av den ekstra påkjenningen som påføres mange virksomheter som har gode og ryddige rutiner innen smittevern.

          De nye restriksjonene kan gi behov for å permittere ansatte. Vi minner derfor om reglene omkring permittering og særlig varslingsfristen
          Arbeidsgiver skal normalt gi arbeidstakerne skriftlig varsel på 14 kalenderdager. Men dersom det skjer noe uforutsett, kan det være grunnlag for at arbeidsgiver får anledning til å benytte en kortere varslingsfrist på to dager. Vi minner om at en 2-dagers frist kun kan anvendes hvor man står overfor en uforutsett hendelse. Et myndighetspålegg om å stenge bedriften umiddelbart, vil kunne være en slik uforutsett hendelse. Smittesituasjonen i seg selv, hvor man gradvis har sett en økning etter sommeren, kan ikke anses som en uforutsett hendelse. I går informerte myndighetene om tiltak som kommuner med stort smittetrykk bør vurdere å innføre. Bergen og Oslo har  pålagt driftsstans for virksomheter i enkelte områder. Dette vil kunne regnes som en uforutsett hendelse, mens andre kommuner vil kunne komme til å gjøre det på bakgrunn av fortsatt økende smitte, det vil da antagelig ikke kunne regnes som en uforutsett hendelse. På steder arbeidsgiver ser for seg at det kan komme en nedstengning, anbefales det derfor at man drøfter situasjonen med tillitsvalgte allerede nå.

          Vi anbefaler at dere tar kontakt med Virkes rådgivningstjeneste dersom dere er usikre eller har spørsmål.

        • : Kompensasjonsordningen forbedres

          Regjeringen forlenger kompensasjonsordningen for reiselivsbedrifter til februar og øker støttenivået fra 50 til 60 prosent. Næringsminister Iselin Nybø presenterte endringene 30.10. etter hardt press fra Virke og andre næringsorganisasjoner. 

          Endringene er et skritt i riktig retning, men februar er for kort tidshorisont, støttenivået må opp til 70 prosent og ordningen må utvides til å omfatte flere bedrifter som har fått - og kommer til å få - stort omsetningstap i tiden fremover på grunn av smitteverntiltak.

          Virke fortsetter å kjempe for forbedringer i kompensasjonsordningen, som nå behandles i Stortinget.

          Les mer om endringene på regjeringen.no

        • : Nye koronatiltak nasjonalt og i Oslo

          Hovedfokuset fra regjeringen i dag, ut over å komme med strenge regler på innreise for å unngå importsmitte, er å begrense folk i sosiale sammenhenger, i kortere tid og ikke med for mange forskjellige personer i løpet av en uke. Vi i Virke får nå veldig mange spørsmål om hvordan endringene blir for akkurat din virksomhet. Vi arbeider fortløpende med avklaringer og vil holde våre medlemmer oppdatert ved ytterligere avklaringer.

          Husk at tilstrekkelig avstand og renhold er de to viktigste faktorene og bærende i alt smittevern. Vi henviser de ulike bransjene til å etterleve smittevernveiledere som er utarbeidet, og følge de anbefalinger som der gjøres. Det vil alltid være en risiko for smitte og det kan oppstå smittetilfeller selv om det er utøvd godt smittevern. Smitteforebyggende tiltak gjøres for å redusere risikoen, men vil aldri kunne fjerne risikoen helt.

          Utenlandske arbeidstakere – skjerpede tiltak, ingen særlig kompensasjon
          Fra og med lørdag 31. oktober får ikke lenger arbeidstakere fra såkalt røde EU-land, unntak fra karanteneplikten. Arbeidsgivere som henter disse inn til landet må sørge for at disse er innkvartert på enerom i karantenetiden på ti dager. Det er foreløpig ingen planer om særlig kompensasjon til bedrifter med utenlandske arbeidstakere, ifølge regjeringen, men et samlet næringsliv har understreket at dette vil gi betydelige merkostnader som kan være avgjørende for norske virksomheter som allerede sliter. Regjeringen henstiller i stedet arbeidsgivere om å vurdere turnusordninger for utenlandske arbeidstakere, slik at tiden de utenlandske arbeiderne er i karantene, blir en mindre del av oppholdet deres. Videre vises det til eksisterende kompensasjonstiltak.

          Reglene for karantene skjerpes også inn for arbeidstakere fra land som ikke er røde. Arbeidstakere som har fritidskarantene, skal nå testes hver tredje dag. Vi i Virke arbeider med å få oversikt over hvilke konsekvenser disse innstrammingene vil få for være medlemmer og vil komme tilbake til dette så snart Covid-19-forskriften er klar på dette punktet. Vi vil også arbeide aktivt for å sørge for at disse testregimene kan gjennomføres så enkelt og rimelig som mulig for arbeidsgiverne.

          Det ble her også tilkjennegjort at forskriften heller ikke vil endres for så vidt gjelder de særlige bestemmelsene som gjelder for særlig kritiske samfunnsfunksjoner.

          Seminarer og konferanser
          Virke forstår det som at Covid-19-forskriften § 13 forutsettes å opprettholdes slik regjeringen i dag ga uttrykk for, slik at konferanser og arrangementer som omfattes der kan opprettholdes. Har man imidlertid et planlagt arrangement som kombinerer fag og sosialt er det kun den faglige delen som kan opprettholdes i et slikt antall og skal dette da over i mer sosiale former på kveldstid er det et maks antall krav på deltakere på 50 personer (20 i Oslo).

          Avgjørende for å kunne ha 200 deltakere på et offentlig arrangement, er at øvrige smittreglene kan opprettholdes. Herunder følger kravet til at deltakerne sitter på tilviste plasser. FHI har her også uttrykt et behov for at stolene skal være fastmonterte. Virke vil adressere utfordringene ved et slikt krav overfor helsemyndighetene og kommer tilbake til dette om en slik presisering blir forskriftsfestet.

          Julebord og samlinger
          Fra natt til onsdag inneværende uke kan det nasjonalt ikke delta flere enn 50 deltakere på private sammenkomster på offentlig sted, eller i leide lokaler. Den samme regelen gjelder for firmafester, og følgelig også julebord.

          På utesteder blir det stans i innslipp klokken 22 og skjenking opphører kl 24:00.

          I Oslo innføres begrensning av deltakere på 20 personer på alle innendørs arrangementer uten fast seteplassering (i motsetning til 50 nasjonalt).

          Se bransjesiden for kultur og opplevelser

          Påbud om munnbind i Oslo

          I Oslo blir det innført påbud om munnbind på offentlig sted, der man ikke kan overholde en meters avstand.  Butikker og kjøpesentre er eksplisitt nevnt som eksempler på slike offentlige steder.

          Virke tolker reglene slik at plexiglass ved kasser vil være et tilstrekkelig smitteverntiltak, og at reglene ikke er å forstå slik at det skal være både munnbind og plexiglass ved kassene. Vi forstår det også slik at butikkene fortsatt kan legge til rette for andre tiltak for å opprettholde avstandskrav, eksempelvis ved å sikre at antall kunder i butikkene er lavt nok til at avstand kan opprettholdes. Gitt at slike tiltak er iverksatt, forstår vi regelverket slik at det ikke er krav om munnbind i tillegg, da det nettopp er lagt til rette for at regelen om en meters avstand kan opprettholdes

          Vi understreker videre at det fortsatt er slik at butikkene må kunne kreve legitimasjon ved salg av aldersgrensebelagte varer. Kunder kan og skal fortsatt bes om å fjerne munnbindet for å kunne legitimere seg.

          Merk at påbud om munnbind gjelder også innendørs på serveringssteder både for ansatte og gjester, i alle situasjoner der man ikke sitter ved et bord. 

          Se bransjesiden for handel

          «Sosial boble» i Oslo gjelder ikke kolleger
          I Oslo er det nå anbefalt at innbyggerne ikke har kontakt med flere enn ti personer i sosiale sammenhenger. Unntak er personer man bor sammen med, og personer som er i barnehage- og barneskolekohorter. Det er videre presisert at jobb-kolleger er unntatt denne regelen, og ikke trenger å telles med blant de ti. Regelen gjelder sosiale sammenkomster og sosiale kontakter.  

          Oslo: kan du jobbe hjemme, så gjør det
          I Oslo blir det videre tydeliggjort at alle arbeidstakere som ikke må være fysisk på arbeidsplassen, skal jobbe hjemmefra. Det understrekes at alle arbeidsgivere må kunne dokumentere at det er et system for hjemmekontor og det kreves at alle arbeidsgivere skal dokumentere at de ansatte har fått beskjed om at de skal ha dette så langt som praktisk mulig.

          Dette betyr samtidig at det fortsatt er mulig å være fysisk til stede på arbeidsplassen om arbeidets art krever det, gitt at øvrige smitteverntiltak overholdes.

        • : Virkes krav til kompensasjonsordningen

          Nå er Europa rødt på kartet, ordrebøkene i reiselivet er tomme og utsiktene for de kommende månedene er svært usikre. Den usikkerheten og risikoen bør ikke bedriftene bære alene. Derfor jobber Virke videre med å få forbedret ordningen slik at den treffer hele bredden av norsk reiseliv og event.

          Våre krav er:

          • Justeringsfaktoren må opp til 70 % fra 50 %
          • Ordningen må forlenges så lenge restriksjonene forhindrer aktivitet, minst til sommeren 2021, slik at virksomhetene får den nødvendige forutsigbarheten
          • Også store reiselivsrelaterte virksomheter som faller utenfor primærordningen må kunne søke til ventilordningen (i dag er den forbeholdt små og mellomstore virksomheter)

          Graf omsetningstap

        • : Ny støtteordning for reiseliv og event ut året

          Tirsdag presenterte regjeringen sitt forslag for støtteordning til reiseliv og event. Ordningen bygger på den midlertidige tilskuddsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, denne utgikk i august. Den nye ordningen gjelder for perioden 1. september til 31. desember, med tre vesentlige endringer:

          1. Grensen for stort omsetningsfall økes til 40 prosent (fra 30 prosent).
          2. Søkerne må kunne bekrefte at hoveddelen av inntektene kommer fra reiselivsrettet virksomhet som er ment omfattet av ordningen.
          3. Utbetalingen for hele perioden vil skje etterskuddsvis som en engangsbetaling i 2021.

          Regjeringen foreslår også en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter rundt reiselivsnæringen, som ikke blir omfattet av kompensasjonsordningen. Denne ordningen skal gjelde for småbedrifter som kan dokumentere at 80 prosent av inntekten var knyttet til reiselivsvirksomhet i 2019, og kan, for eksempel gjelde butikker som er helt avhengige av turister eller virksomheter som er helt avhengig av event.

          Rammen for ordningene er anslått til 1,4 milliarder kroner, og det vil åpnes for søknader i januar 2021. Mer detaljer om ordningen kan du lese her. 

          Virke har sammen med partene i arbeidslivet bidratt med innspill til regjeringens arbeid. Ordningen er langt fra perfekt, men den gir liv til håpet om at bredden av norsk reiseliv skal overleve pandemien. Nå er Europa rødt på kartet, ordrebøkene i reiselivet er bortimot tomme og ingen vet hva som venter oss i årets siste måneder. Den usikkerheten og risikoen bør ikke bedriftene bære alene. Derfor vil Virke jobbe videre med å få forbedret ordningen slik at den treffer hele bredden av norsk reiseliv og event.

        • : Byrådet I Oslo innfører nye smittverntiltak

          Byrådet i Oslo innfører nye tiltak mot spredning av koronaviruset

          • Maks. antall personer på arrangementer uten faste sitteplasser: 50.
            Det finnes ingen unntak på antall deltakere uten faste plasser. Men, om man merker opp korrekt antall plasser på hvert sted (slik at alle kan holde 1 meters avstand) og deler ut nummererte plasser/navngir plassene i henhold til dette, er man innenfor de nye restriksjonene og kan da holde også større arrangementer (men da maks 200).
          • Pålegg om bruk av hjemmekontor «for alle som kan» fra arbeidsgiver Oslo kommune (Helsedirektoratet oppfordrer statlige aktører om det samme).
          • Påbud om bruk av munnbind på offentlig transport i og til/fra Oslo.
          • Innføring av bruk av munnbind i hjemmetjenestene der avstand ikke kan holdes.
          • Påbud om registrering av gjester på serveringssteder.

          Her kan du lese hele pressemeldingen fra Oslo kommune

        • 28. september 2020: Presiseringer og justeringer

          Veileder busstransport
          FHI har så langt ikke funnet feil eller mangler i smittevernveilederen om turbuss, men ser at det for alle typer reiser hvor folk er sammen over lengre tid, kan være grunn til å ha særlige presiseringer. De ser at det kan være behov for en mindre revidering av malen som er brukt for alle smittevernveiledere som er utarbeidet, særlig forholdene omkring folk i risikogrupper. Endringene er ventet i uke 41. 

          Servering
          Helsedirektoratet anbefaler at alle serveringssteder, over hele landet, å innføre frivillig registrering av kontaktinformasjon til gjester. Se nærmere informasjon på . Registrering av kontaktopplysninger vil være mest aktuelt for serveringssteder med skjenkebevilling, men kan også være aktuelt for andre serveringssteder. Formålet med frivillig registrering av kontaktopplysninger er å lette arbeidet med smittesporing dersom en gjest får påvist covid-19 etter besøket.

          Du finner mer informasjon om anbefalingen og personvern henholdsvis på helsedirektoratet.no og datatilsynet.no

          Smittevern ved kundekontakt
          De delene av næringslivet med utstrakt kundekontakt bes om å fortsette med den avgjørende innsatsen, og Helsedirektoratet har fornyet informasjonsmateriell som ligger til nedlasting og fri bruk. Dette materiellet foreligger også på 16 språk (inkludert norsk). Vi håper alle dermed kan fortsette å minne kundene sine på disse enkle grepene som gjør at vi kan holde samfunnet åpent. At næringslivet fortsetter å gi disse vennlige påminnelsene er et betydelig bidrag til dugnaden.

        • : Forskriftsendringer til besvær

          Mandag kom flere endringer i den såkalte Covid-19-forskriften. Dette var den 44. endringen i forskriften bare siden 27. mars i år, så selv våre våkne Virkeadvokater sliter tidvis med å henge med i svingene. Denne så langt siste endringen er ment å forenkle, gjøre det mer konsistent og skape mindre tolkningsrom og misforståelser, særlig innen karanteneregelverket. Helsemyndighetene har derfor samlet reglene for innreisekarantene og smittekarantene i én felles bestemmelse. Kravene for dem som skal være i karantene gjøres identiske, uavhengig av om karantenen skyldes nærkontakt med smittede eller innreise og skal gjøre det enda lettere for privatpersoner, arbeidstakere og arbeidsgivere å følge karantenereglene.

          Det er viktig å merke seg at: 

          ·         Du skal være i smittekarantene dersom du har vært i nærkontakt med en person som er bekreftet smittet av SARS CoV-2, senere enn 48 timer før vedkommende fikk de første symptomene på smitte.

          ·         Du skal være i innreisekarantene i 10 døgn etter ankomst fra et land eller område som er rødt, det vil si har et høyt antall smittede. Hvilke land som er røde følger av vedlegget til covid-19-forskriften, se her. Det er en rekke unntak fra kravet om innreisekarantene, disse unntakene er omtalt nedenfor.

          ·         Dersom du kan dokumentere at du i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, gjelder ikke reglene om innreisekarantene og smittekarantene for deg. Det kreves at du kan fremlegge en test for at du var syk, som ble tatt den gangen du var syk. Den positive testen må være minst 4 uker gammel. En test etter at du var syk som kan dokumentere at du har vært syk er ikke tilstrekkelig. For eksempel er såkalte antistofftester ikke tilstrekkelig. Det er ikke krav om at testen må være tatt i Norge.

          Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) kapittel 2 har regler om innreisekarantene og smittekarantene, den er tilgjengelig her. Forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen har regler om hvem som kan nektes innreise i Norge, den er tilgjengelig her.

          En konsekvens av at reglene blir enklere, er imidlertid at innreisekarantenen blir litt strengere. Det gjøres derfor noen viktige endringer i unntakene fra karantenereglene. Endringene trådte i kraft mandag 14. september.

          ·         Så lenge arbeidsgiver kan planlegge behovet for personell, skal også personell som jobber i kritiske samfunnsfunksjoner forholde seg til de samme reglene for karantene og testing som alle andre. Personell i slike funksjoner får bare unntak for karantene dersom det er strengt nødvendig for å sikre forsvarlig drift av virksomheten eller hvis det ikke er tid til å gjennomføre tester. Unntak fra smittekarantene kan kun benyttes i tilfeller hvor det er nødvendig for å unngå fare for liv og helse.

          ·         Unntaket for arbeidsreisende fra Sverige utvides til også å gjelde for Finland. Bestemmelsen strammes inn slik at den kun gjelder pendlere, som da også får krav om testing hver syvende dag. Arbeidsreisende som kommer i enkelttilfeller eller mer sporadisk må følge testregime med to tester som gjelder for resten av EØS.

          ·         Flypersonell som har vært i land og områder med karanteneplikt må i dag i innreisekarantene. Dette endres ved at det gis ett nytt unntak fra innreisekarantene for flypersonell. For flypersonell som forlater flyet på jobb i røde land, stilles det krav om testing minst hver syvende dag for å få unntak fra innreisekarantene.

          Parallelt fikk kommunene et krav på seg til å bygge opp testkapasiteten og beredskapen ellers i helsevesenet slik at de raskt kan håndtere lokale smitteutbrudd. De må opprettholde denne beredskapen i første omgang fram til sommeren 2021. Kommunenes arbeid med testing, smittesporing, isolering og karantene er avgjørende for å håndtere koronapandemien. Kommunene må kunne teste inntil 5 prosent av befolkningen per uke.

          Det som har skapt mye frustrasjon rundt omkring hos mange av våre medlemmer er den nye presiseringen i covid-19-forskriften at unntak fra karanteneplikten ved testing for arbeidsreisende i utgangspunktet skal finansieres av arbeids- og oppdragsgiver i Norge. Bestemmelsen ble først innført før sommeren i forbindelse med at arbeidsgivere hentet inn større grupper sesongarbeider mm. men nå når det også er innført for ukependlere og dagpendlere, skaper dette vesentlige utfordringer for særlig butikker langs svenskegrensen og andre som har svensker arbeidende hos seg.

          Vi har tatt utfordringene opp med Helsedirektoratet og direktoratet har presisert at selv om covid-19 forskriften sier at «arbeids- og oppdragsgivere er ansvarlig for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen», er det ikke forbud mot at testingen kan gjennomføres av kommunen. Regjeringen har sendt ut en oppfordring til kommunene om dette og betydningen av å tilby tester for driftskritisk personell i kritiske samfunnsfunksjoner i virksomheter som ikke har tilgang til et tilfredsstillende privat tilbud. Direktoratet har også muntlig presisert overfor Virke at arbeidsgiver kun har et ansvar for å sikre at sine ansatte rent faktisk tar slike tester hver 7. dag, men at påbudet ikke var ment å gi et økonomisk ansvar. Vi har presisert at forskriftsteksten da må endres i henhold til dette og vil fortsette å legge trykk på direktoratet om utfordringene dette skaper.

        • : Handlingsplan ved smitte - Hva gjør du når din virksomhet rammes av koronasmitte?

          Høsten er over oss og med den kom dessverre også en økt smitte i deler av samfunnet. Du kan oppleve at smitten rammer akkurat din virksomhet. En virksomhet som klarer seg godt i krisen kjennetegnes av hvordan den håndterer krisen. Fellesnevneren er at de som er godt forberedt, har god oversikt over risikoområder i egen virksomhet, og en plan for hvordan de vil håndtere en potensiell smittesituasjon, klarer seg best.

          Virke har derfor laget en enkel generell, handlingsplan om forhold det er lurt å huske på om krisen skulle ramme. Best blir den om du tilpasser den akkurat til din virksomhet. Vi håper dette inspirerer og gir deg nyttige råd på veien.

          1. Handlingsplan ved mistanke eller påvist smitte i din virksomhet, blant ansatte, kunder/brukere eller besøkende.
          2. Til dine ansatte - hva gjør du hvis du mistenker eller er smittet av Covid- 19?
          3. Til deg: Tipunkts liste for god krisekommunikasjon.

          Handlingsplanene finner du her

        • : 8 av 10 må på jobb: Viktig munnbind-avklaring

          Myndighetene anbefaler munnbind på kollektivtransport i Oslo og Indre Østfold, hvor det har vært smitteoppblomstring den siste tiden. Virkes ferske medlemsundersøkelse viser at 8 av 10 arbeidstakere i handels- og tjenestenæringen må fysisk på jobb. − Dette er avgjørende for å holde aktiviteten oppe på en trygg måte i næringene hvor halvparten av alle nordmenn jobber, sier Virke-sjefen.

          − Når så mange må fysisk på jobb blir det vanskelig å redusere trykket på kollektivtrafikken. I tillegg til munnbind, bør det også sees på mulighetene for økt kapasitet i kollektivtrafikken, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

          Muligheten for å redusere belastningen på kollektivtransporten er begrenset for virksomheter hvor mange av de ansatte er avhengige av buss, trikk og bane for å komme seg på jobb. Det viser Virkes medlemsundersøkelse, som er gjennomført i uke 33. To av tre virksomheter sier de kan klare å halvere kollektivbelastningen fra sine ansatte, men andelen er lavere jo større virksomheten er. Blant de som må ha under en fjerdedel av de ansatte på jobb kan 9 av 10 virksomheter halvere belastningen på kollektivtrafikken, men bare halvparten av de som må ha tre fjerdedeler på jobb kan gjøre det samme.

          − Jobb nummer én nå er å unngå en stor smitteoppblomstring, og en ny storskala stenging av Norge. Nå har myndighetene endelig kommet med denne viktige avklaringen, nå er det opp til alle oss andre å ta vår del av ansvaret. Dette gjør vi for å beskytte hverandre, sier Horneland Kristensen.

        • : Oppfordring til arbeidsgivere i områder med press på kollektivtrafikken

          Det er et felles mål å holde spredningen av Covid-19 på et lavt og håndterbart nivå også fremover. For å begrense ny smitte etter fellesferien er det viktig å unngå for stor passasjertetthet på kollektivtransporten. 

          Det er hovedsakelig rushtiden som er utsatt. Når arbeidstakere skal tilbakeføres til kontoret, bør arbeidsgivere derfor planlegge for at deres ansatte ikke belaster kollektivtransporten mer enn det er kapasitet til – gitt veileder for Smittevern i kollektivtransport.  

          Oppfordring til arbeidsgivere  

          Særlig i større virksomheter der en betydelig andel av de ansatte bruker kollektivtransport til og fra arbeidet, oppfordres arbeidsgivere til å utarbeide en plan for hvordan de kan bidra til å forskyve og redusere bruk av kollektivtransporten, for å redusere smitterisikoen. En tidsbegrenset reduksjon i bruken av kollektivtransporten vil bidra til at samfunnskritiske tjenester opprettholder god drift, og at virksomheter som av driftshensyn har liten eller ingen fleksibilitet til å skyve på arbeidstidsplaner sikres bemanning.

          Steg 1:

          Den enkelte virksomhet bør først kartlegge:

          • hvor stor andel av virksomhetens ansatte som normalt bruker kollektivtransport til og fra arbeidsplassen
          • hvilke tider ansatte normalt møter på arbeidsplassen, og hvor stor del av bruken av kollektivtransporten som skjer i rush-tiden 07.00-09.00 om morgenen og 15.00-17.00 om ettermiddagen
          • om ansatte har anledning til heller å benytte kollektivtransport utenfor rushtiden, dersom det er tilrettelagt for det (for eksempel om de er avhengig av åpningstider i barnehage)

          Steg 2:

          Med bakgrunn i kartleggingen i steg 1 bør den enkelte virksomhet legge en arbeidsreiseplan med formål å redusere belastningen på kollektivtrafikken. Det kan for eksempel dreie seg om:

          • endret kjernetid slik at topper i eller rundt rushtiden kan unngås (for eksempel 10-14)
          • kombinasjon av hjemmekontor med arbeid fra arbeidsplassen (for eksempel halve dager, annenhver dag)
          • oppfordre til å gå eller bruke sykkel, el-sykkel (for eksempel foreslå sykkelklubber)
          • oppfordre til samkjøring med privatbiler der inntil 3 personer kjører sammen (med de samme personene hver gang)

          Det forutsettes at arbeidsreiseplanen opprettes i henhold til lov og eventuelle tariffavtaler som gjelder for virksomheten.

          Virksomhetens tiltak bør samlet sett føre til en halvering av kontoransattes bruk av kollektivtransport i rushtiden i forhold til normalsituasjonen – så lenge myndighetene anbefaler kontaktreduserende tiltak på dagens nivå.

          Dersom kollektivselskapene kunngjør statistikk som viser at andre tidspunkter enn den normale rushtiden blir overbelastet, bør arbeidsgivere vurdere tilsvarende justeringer i sin arbeidsreiseplan.

        • : Nytt reiseråd

          Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land.

          Det er gjort unntak for følgende land og regioner i Norden samt land i EØS/Schengen-området: Norden: Danmark, Finland, Island, Færøyene og Grønland.  Følgende regioner i Sverige: Blekinge, Kalmar, Östergötland, Örebro, og Värmland, Dalarna, Södermanland, Uppsala og Västerbotten.

          Øvrige land i EØS/Schengen-området: Estland, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Slovakia, Slovenia, Storbritannia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

          Disse landene og regionene har etter Folkehelseinstituttets vurdering tilstrekkelig lav smittespredning.

          Landlisten vil bli oppdatert minst hver 14. dag. Mer informasjon om smittevernkriterier og kart finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.

        • : Viktig informasjon til arbeidsgivere som ansetter utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold

          Helsemyndighetene arbeider fortsatt aktivt for å begrense smittespredningen som kan følge med på åpningen av landets grenser. Arbeidsgivere som ansetter utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold har i disse dager et særlig fokus, se informasjon.

          Det er særlig viktig at arbeidstakerne får vite at de må teste seg ved symptomer på Covid 19, og at slik testing er gratis. Det er derfor utarbeidet informasjonsplakater på hele 11 språk og vi ber deg laste ned og henge opp de relevante plakatene for din virksomhet.

          Informasjon til reisende som ankommer Norge (covid-19).

          Plakatene kan også lastes ned her;

          Norsk (PDF)

          Engelsk (PDF)

          Filippinsk (PDF)

          Litauisk (PDF)

          Polsk (PDF)

          Rumensk (PDF)

          Russisk (PDF)

          Serbisk (PDF)

          Thai (PDF)

          Ukrainsk (PDF)

          Vietnamesisk (PDF)

        • : Endringer i kompensasjonsordningen

          Kompensasjonsordningen er forlenget og gjelder nå også for juni, juli og august, men med noen endringer. Mens kravet tidligere var at minst én ansatt måtte ha fått utbetalt lønn i februar eller mars 2020, er kravet nå endret til at minst én ansatt må ha fått utbetalt lønn i minst én kalendermåned i perioden august 2019 til mars 2020. 

          Egenandelen er fjernet. Og fristen for å søke om tilskudd for foretak med stort omsetningsfall i månedene mars, april og mai er utsatt til 31. juli 2020. For søknader om tilskudd for månedene juni, juli og august er fristen satt til 31. oktober.

          Se endringene i kompensasjonsordningen som ble vedtatt 1. juli

        • : Rammene for lønnstilskudd for permitterte er fastsatt

          Arbeidsgivere som tar permitterte ansatte tilbake i jobb kan søke tilskudd for å få dekket lønnskostnader for juli og august. Finansdepartementet har nå fastsatt rammene for ordningen. Tilskuddssøknadene leveres på lonnstilskudd.no fra oktober.

          Bedrifter som har mer enn 10 prosent omsetningsfall og ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser uten erverv til formål som tar egne permitterte tilbake, kan søke om støtte. Ordningen omfatter alle ansatte, også lærlinger. På lonnstilskudd.no finner arbeidsgivere informasjon om tilskuddsordningen for å ta permitterte tilbake i jobb.

          Les mer om rammene for lønnstilskuddsordningen

        • : Gjennomslag for små kompensasjonsbeløp – grensen for bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører settes til 15.000

          Finansdepartementet har etter anmodning fra Virke og Regnskap Norge endret forskriften for kompensasjonsordningen. Det skal ikke lenger kreves bekreftelse fra autorisert regnskapsfører eller revisor for kompensasjonsutbetalinger opp til 15.000 kroner.

          − Dette er et viktig gjennomslag for å bevare små bedrifter over hele landet. Majoriteten av virksomhetene i handels- og tjenestenæringen, som ble først og hardest rammet av koronakrisen, består av små bedrifter. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til Regnskap Norge og Virke, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke

          I forskriften heter det nå at «søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Skatteetaten kan kreve bekreftelse fra revisor. Søker som har fått tildelt ett eller flere månedlige tilskudd over 15 000 kroner, skal uansett legge frem bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører ved fastsetting av årsregnskapet for 2020. Søker som har fått tildelt ett eller flere månedlige tilskudd over 15 000 kroner og som ikke er regnskapspliktig, skal legge frem slik bekreftelse ved levering av skattemeldingen for formues- og inntektsskatt for 2020.»

          Les mer om forskriften

          Mange av søknadene fra kriserammede bedrifter om kompensasjon for å dekke faste uunngåelige kostnader gjelder små beløp. I flere tilfeller innebærer krav om at søkere som har fått tildelt tilskudd må legge frem en bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører på innholdet i søknaden om kompensasjon at vinninga går opp i spinninga, og i noen tilfeller faktisk et netto tap for virksomheten. Derfor ba Virke og Regnskap Norge Finansdepartementet om at det innføres en terskelverdi for når det stilles krav om bekreftelse.

          En gjennomgang av innsyn i vedtak om tildelt tilskudd viser at det er foretatt 42 081 unike tildelinger fra kompensasjonsordningen fordelt på 27 57 selskap. Nærmere hver fjerde tildeling (24,9 prosent) innebærer en utbetaling på 10 000 kroner eller mindre. En rekke av våre medlemsvirksomheter har mottatt utbetalinger i sjiktet 5 – 10 000 kroner. Samtidig er utgiftene ved å få utarbeidet bekreftelsen det stilles krav om etter forskriften ofte også i dette sjiktet, eller høyere. Uten den nye terskelen vil ofte hele eller store deler av kompensasjonsbeløpet som er mottatt gå til å dekke utgiftene som er relatert til bekreftelsen(e) det stilles krav om. Bedrifter har opplevd at disse utgiftene overstiger det mottatte kompensasjonsbeløpet.

        • : Covid-19 forskriften åpner for arbeid i karantenetiden for EU/EØS-borgere

          1. juni vedtok regjeringen endringer i Covid-19-forskriften. Forskriften innebærer at personer som er bosatt i og ankommer fra Schengen- og EØS-områdene til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, kan unntas fra karanteneplikten så fremt vilkårene for unntak i Covid-19-forskriften § 6 åttende ledd er oppfylt.

          forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) skal § 6 nytt åttende ledd lyde:

          Personer som er bosatt i og ankommer fra Schengen- og EØS-områdene til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og som ikke er omfattet av § 5a, kan unntas fra karanteneplikt etter § 5 ved negative tester på SARS-CoV-2. Det kreves to tester etter ankomst til Norge med minimum 48 timers mellomrom, og hvor test to kan tidligst tas dag fem. Frem til første negative test foreligger, skal personen ha karanteneplikt etter § 5. Dersom første test er negativ, kan personen arbeide i Norge uten hinder av karanteneplikt, men på fritiden skal personen være i karantene i samsvar med § 5. Dersom også andre test er negativ, er personen unntatt fra karanteneplikt både i arbeid og på fritiden. Ved positiv test skal personen i isolering, jf. § 11, og arbeids- eller oppdragsgiver skal varsle kommunen slik at smittesporing kan iverksettes. Arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge er ansvarlig for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen. Arbeids- eller oppdragsgiveren velger om slik løsning skal tilbys personer som skal utføre arbeid eller oppdrag for dem.

          Personer fra Schengen- og EØS-områdene kan dermed arbeide uten hinder av karanteneplikt (10 dager etter §5) etter at første test er negativ. Men vedkommende må oppholde seg i eget hjem eller på annet egnet oppholdssted på fritiden inntil andre test også er negativ. Den andre testen kan tidligst tas på dag 5. Det er arbeids- eller oppdragsgiver som er ansvarlig for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen.

          Ved positiv test skal personen i isolering og arbeids- eller oppdragsgiver skal varsle kommunen slik at smittesporing kan iverksettes.

          Endring i Covid-19 forskriften

        • : Statsminister Erna Solberg møtte Virkes medlemmer

          I dag ble det avhold et digitalt medlemsmøte med statsminister Erna Solberg og administrerende direktør i Virke Ivar Horneland Kristensen. Statsministeren svarte på spørsmål fra Virkes medlemmer om temaer som grønn omstilling i handels- og tjenestenæringen, reiselivsbransjen, og regjeringens plan for veien videre etter koronakrisen.

          Se opptak av møtet på Youtube

        • : Utsatt frist for å søke om kompensasjon til 31. juli

          Finansdepartementet har besluttet å utsette fristen for å søke tilskudd gjennom kompensasjonsordningen for månedene mars, april og mai til 31. juli 2020.  Fristen var opprinnelig 30. juni. For juni, juli og august er søknadsfristen 30. september 2020. Portalen vil være åpen for endringer/rettinger for allerede innsendte søknader for mars, april og mai også etter 31. juli, men ikke for nye søknader som gjelder disse månedene.

          Det er åpnet for å søke for mai, i tillegg til mars og april, og egenandelen er fjernet. Se informasjon om endringer og søk her.

        • : Viktige gjennomslag vedtas i Stortinget 19.juni

          Stortinget vedtar den 19. juni revidert nasjonalbudsjett og krisepakke 3. Virke har jobbet mye med denne pakken, slik vi har gjort med de andre tiltakspakkene som har kommet etter 12. mars, da Norge erklærte koronakrise.

          Helt på oppløpssiden har vi fått gjennomslag for å inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse kan  søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Her er de viktigste gjennomslagene i revidert nasjonalbudsjett og krisepakke 3.

          Kompensasjonstiltakene:

          • Kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter forlenges ut august. Egenandelen (som var redusert fra 10.000 til 5.000) fjernes fra og med søknader for mai.
          • Det innføres en ordning med lønnstilskudd for juli og august for bedrifter som tar permitterte tilbake i jobb. Les mer her.
          • Pakkereisebedriftene får 500 millioner kr i en tilskuddsordning og 1,5 milliarder i låneordning. Dette kom til i budsjettavtalen 11. juni
          • Likebehandling for ideelle og private ved tildeling av krisemidler i helse/omsorg.
          • Kompensasjonstiltakene utvides for ikke-skattepliktige virksomheter, blant annet museer, kulturhus og underleverandører til kulturarrangementer. Det gjenstår imidlertid flere områder som faller utenfor kompensasjonsordningene, blant annet bruktbutikker, folkehøyskolers aktivitet og inntektsbortfall i frivillig sektor. Dette jobber Virke videre med.

          Andre gjennomslag:

          • Arbeidsgiveravgiften er redusert med 4 prosentpoeng i mai og juni. Innbetaling er utsatt til 15. august.
          • Formuesskatt på arbeidende kapital får økt rabatt fra 25 til 35 pst (verdsettelse av aksjer og driftsmidler). Det gir bedre likviditet for private eiere i bl.a små og mellomstore bedrifter.
          • Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper utvides og forbedres. Nye grenser blir 25 ansatte og 25 millioner i driftsinntekt/balanse. 
          • Avgiften på alkoholfrie drikkevarer reduseres tilbake til 2017-nivå for å redusere grensehandel. Avgifstreduksjonen får virkning fra 1. juli.
          • Søknadsbasert tilskuddsordning til frivillige virksomheter på 400 millioner kroner.
          • Det vedtas en pakke for å øke byggeprosjekter på til sammen 4 mrd kr. 650 millioner bevilges til næringslivsfond i kommunene.

          Les mer om Stortingets vedtak om krisepakke 3 og revidert nasjonalbudsjett.

        • : Kompensasjon kan nå søkes for mai

          Bedrifter med stort omsetningsfall under koronakrisen kan nå søke om kompensasjon for å dekke faste, uunngåelige kostnader for mai, i tillegg til april og mars. I søknadene for mai slilpper bedriftene egenandel, som tidligere har vært på 10 000 og 5 000 kroner.

          Kompensasjonsordningen forlenges til juli og august.

          Det er laget en egen ordning for sesongbedrifter. Se hvordan du beregner «sesongfaktoren» og søk her.

        • : Utsatte frister for årsregnskap og generalforsamling

          Stortinget har vedtatt midlertidig lov om utsettelse av fristene for å fastsette årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning, og avholde ordinær generalforsamling og årsmøte.

          Dette for å avhjelpe virksomheter som er rammet av koronakrisen. Fristene utsettes med to måneder, og loven gjelder ut 2020. Les mer om Stortingets vedtak.

        • : Utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetaling

          Stortinget har vedtatt at bedrifter kan søke om å få utsatt innbetaling av skatter og avgifter.

          Bedrifter kan søke fra 10. juni og frem til 31. desember 2020. Ved betalingsutsettelser påløper det forsinkelsesrente som i dag ligger på 9,5 prosent.

          Forsinkelsesrenten for skatte- og avgiftskrav reduseres til 6 prosent i perioden 10. juni til 31. desember 2020. Informasjon om betalingsutsettelse og hvordan man søker hos Skatteetaten.

        • : Endringer i nasjonale råd om antall deltakere i arrangement fra 50 til 200

          Store arrangement krever ansvarlig arrangør. Når grensen utvides fra 50 til 200 personer, opprettholder regjeringen kravet om ansvarlig arrangør som må ha oversikt over deltakerne på store arrangementer. Det er viktig for enkel smittesporing. For privatpersoner som samles, er gruppestørrelsen fremdeles 20 personer.

          Forbudet mot arrangementer over 200 personer gjelder også for varemesser og midlertidige markeder. Dette gjelder ikke loppemarkeder i regi av frivillige organisasjoner.

          - Dette er fordi alle tilstelninger der mange personer samles vil kunne utgjøre en risiko for smittespredning, understreker helseminister Bent Høie.

        • : Budsjettavtale med viktige gjennomslag

          Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble 11. juni enige om endringer i revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke 3 mot koronakrisen. 

          Etter intens tautrekking i Stortinget fikk Virke gjennomslag for at det etableres en tilskuddsordning på 500 millioner til pakkereisebedrifter, i tillegg til låneordning på 1,5 mrd. Dette satt langt inne, og er avgjørende viktig for mange bedrifter som står i fare for å gå konkurs. Virke har også fått gjennomslag for at egenandelen fjernes for bedrifter som omfattes av kompensasjonsordningen med virkning fra mai. Kompensasjonsordningen forlenges ut august, slik regjeringen har foreslått.

          Mer om budsjettavtalen mellom Frp og regjeringspartiene.

          Revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakken vedtas av Stortinget 19. juni.

          Her er de viktigste punktene i budsjettavtalen for Virkes medlemmer:

          Kompensasjonstiltak

          • Egenandel for bedrifter som omfattes av kompensasjonsordningen – som er redusert fra 10.000 til 5.000 kroner - fjernes med virkning fra og med mai (søknader om kompensasjon for mai).
          • Det er enighet om å forlenge kompensasjonsordningen til og med august og innføre ordningen med lønnstilskudd for juli og august, slik regjeringen har foreslått.
          • Pakkereisebedrifter: Innenfor rammen på to milliarder etableres det en tilskuddsordning på 500 millioner til pakkereisebedrifter, det resterende er låneordning. Begge ordningene legges til Innovasjon Norge. Summen av støtte og lån kan utgjøre inntil 80 pst. av totale refusjoner. Støtten kan for den enkelte virksomhet være maksimalt 800 000 euro. Det tas forbehold om godkjennelse av støtteordningen i ESA
          • Sesongbedrifter: Det ble ikke gjort nye grep nå for å inkludere flere sesongbedrifter i kompensasjonsordningen utover regjeringens forslag om en del utendørs virksomhet. Partiene viser til at 1255 overnattingssteder i den generelle kompensasjonsordningen så langt har fått tildelt 256 millioner kroner for å dekke uunngåelige faste kostnader. Partiene «legger til grunn at den generelle kompensasjonsordningen vil være et godt bidrag også gjennom juni, juli og august, sammen med en forventning om økt aktivitet … og ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av evt nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021».
          • Fortsatt ingen løsning for selskaper med prosjektbasert økonomi: Virksomheter med prosjektbasert økonomi faller utenfor kompensasjonsordningen. Virke har arbeidet for en modell som kan gi rimelig kompensasjon for selskaper der de regnskapsførte inntektene svinger voldsomt fra måned til måned og fra år til år. Det ble ingen løsning på dette i budsjettavtalen nå, men Virke forfølger saken over sommeren.
          • Ikke-skattepliktige virksomheter: Kompensasjonsordningen for arrangementer i frivilligheten skal nå utvides til å gjelde flere typer arrangementer og flere typer arrangører, men ennå gjenstår mye. Det er ventet at Kulturdepartementet vil sende en oppdatert forskrift på høring før sommeren. Virke vil følge disse sakene nøye, og være tett på for å sikre at ordningene treffer best mulig.

          Se resten av tiltakene her.

        • : NAV er klare til å betale ut lønnskompensasjon

          NAV er endelig klare til å utbetale refusjon til arbeidsgivere som har forskuttert lønn og lønnskompensasjon til de permitterte arbeidstakerne som ikke har fått forskuttert lønn.  

          Arbeidsgivere som har permitterte ansatte må gjøre to ting for å hjelpe NAV å betale ut riktig beløp:  

          • Rapportere permitteringer og opplysninger om arbeidsforhold inn i a-meldingen. Uten disse opplysningene kan ikke NAV få til automatisk saksbehandling og betale ut lønnskompensasjon til arbeidstaker eller refusjon for forskuttert lønn. Her kan arbeidsgivere sjekke hva som er meldt inn i A-meldingen
          • Informasjon om de permitterte må meldes inn av arbeidsgiver i NAVs nye løsning som du finner ved lenken under. Det som må legges inn er informasjon om fødselsnummer og beregnet lønn per dag. Arbeidsgiver må kontrollere at informasjonen om permitteringen er riktig.  Har arbeidsgiver forskuttert lønn må også datoen for den siste dagen med forskuttert lønn legges inn. Det er dette som utløser lønnskompensasjonen til permitterte og refusjonen til arbeidsgivere. Man enten «lime inn» informasjon om personer som er permittert i løsningen eller laste opp Excel-malen som ligger på NAV sine nettsider. Man kan legge inn ansatte enkeltvis eller gruppevis. NAV støtter dessverre ikke å lastes opp direkte fra lønns- og personal systemer. Det har gått fort med utvikling av løsningen og de har derfor ikke hatt mulighet til tilpasse alle behov. NAV informerer om at pengene vil komme på konto i løpet av 2-3 virkedager.  

          Se løsningen her

          Forskriften

        • : Smittevern, store samlinger - og arbeidstakeres rett til ytringsfrihet

          Etter helgens markering mot rasisme foran Stortinget har det kommet reaksjoner på praktiseringen av smittevernreglene.

          Helsemyndighetene har mandag 8. juni presisert at det ikke er nødvendig med karantene for alle som deltok. Karantenereglene er knyttet opp til nærkontakt med enten husstandsmedlem som har testet positivt (da må man i karantene i ti dager) eller andre nærkontakter med smittede over 15 minutter. Helsemyndighetene har i stedet for å pålegge karantene, rettet fokus på det å følge med på symptomer. Involverte medarbeidere må følge med på eventuelle symptomer og om dette oppstår må de holde seg hjemme og få tatt en test så snart som mulig. Deretter ta en ny test to til tre dager etter første test hvis symptombildet vedvarer.

          Covid19-forskriftens formål er å begrense spredning av viruset blant befolkningen og helsepersonell. Arrangementer som strider mot smittevernreglene gir derfor arbeidsgiver mulighet innenfor styringsretten til å pålegge hjemmekontor hvis ønskelig og praktisk mulig. Driftshensyn gjør dette likevel vanskelig å praktisere i mange virksomheter. Helsemyndighetene understreker at dette da heller ikke er nødvendig. Ledere oppfordres generelt til å ha god dialog med sine medarbeidere om aktiviteter på fritiden som kan påvirke deres mulighet til å oppfylle arbeidsforpliktelser, finne praktikable løsninger som begrenser "ikke-nødvendige" reiser og større ansamlinger, og minne om fortsatt avstandsbegrensning på en meter.

        • : Det kan søkes om utsatt mva-betaling

          Stortinget sier ja til at bedrifter kan søke om å få utsatt mva-innbetalingen som forfaller 10. juni. Fristen for å betale merverdiavgift for første termin 2020 ble utsatt til 10. juni, som er den samme datoen som merverdiavgift for andre termin forfaller. 

          Dette kan være et stort beløp å betale for bedrifter som har kommet i likviditetsskvis på grunn av koronakrisen, noe Virke har tatt opp med regjeringen og Stortinget. Stortinget fremskyndet denne uken behandlingen av en forenklet søknadsordning slik at næringsdrivende som skal betale merverdiavgift med frist 10. juni, kan søke om betalingsutsettelse.

          Bedrifter kan også søke om utsatt betaling av andre skatter og avgifter i den nye forenklede søknadsordningen, og det er lagt opp til at ordningen skal gjelde frem til 31. desember 2020. Ved betalingsutsettelser påløper det forsinkelsesrente som i dag ligger på 9,5 prosent. Forsinkelsesrenten for skatte- og avgiftskrav reduseres til 6 prosent i perioden 10. juni til 31. desember 2020, ifølge Finansdepartementet.

          Informasjon om betalingsutsettelse og hvordan man søker hos Skatteetaten.

        • : Feriebudsjettet kuttes sammen med utenlandsferien

          For et halvt år siden oppga hele 6 av 10 av de som skulle på sommerferie at de planla å reise til utlandet. Nå svarer kun 7 prosent det samme. Samtidig kutter nordmenn feriebudsjettet med 16 000 kroner. Det viser tall fra Virke Reiselivs befolkningsundersøkelse.

          - Overnattingssteder, aktivitets- og opplevelsesaktører landet over står nå klare til å ta imot norske gjester. De er mulighetsorienterte, men det er ikke til å komme unna at det blir en tøff sommer og et tøft år for reiselivsnæringen. At folk kutter i eget feriebudsjettet understreker dette, sier Astrid Bergmål, leder i Virke Reiseliv.

          Feriebudsjettet har aldri vært lavere

          64 prosent planlegger å ta sommerferie i år, noe som er en nedgang på 6 prosentpoeng sammenlignet med desember, og det laveste tallet Virke har registrert siden undersøkelsen første gang ble gjennomført i 2012. Også feriebudsjettet er det laveste Virke noen gang har registrert. Gjennomsnittshusstanden planlegger å bruke 27 050 kroner på ferie i 2020. Til sammenligning planla norske husstander å bruke 43 050 kroner da de ble spurt i desember 2019.

          - Samtidig melder flere aktører om at det begynner å komme inn bookinger fra norske gjester. Det finnes heldigvis lyspunkter i en ellers mørk tid for reiselivsnæringen, sier Bergmål.

          Gjør ikke opp for utenlandsturisme

          Virke mener det er positivt at flere ser ut til å planlegge ferie i eget land, men mener tallet er for lavt til å kunne dekke opp for alle de utenlandske turistene som nå uteblir som følge av reiserestriksjoner.

          - Vi er bekymret over at mange aktører ikke vil klare seg. Mange lever av sommersesongen alene, har små marginer og er avhengige av internasjonale gjester. Mange av disse treffes heller ikke av regjeringens tiltakspakker, sier Astrid Bergmål, leder av Virke Reiseliv.

          Bærekraft er i vinden

          6 av 10 svarer at attraksjoner og opplevelser er styrende for deres valg av reiseprodukter, mens 3 av 10 svarer at miljø er styrende for deres valg av reiseprodukt. Antallet som sier at miljø er styrende er stabilt, sammenlignet med fjoråret. - Vi har lenge sett at bærekraftige reiser er en trend, og håper nordmenn vil søke seg til bærekraftige reisemål og virksomheter denne sommeren, sier Bergmål

          Folk vil bli i Norge, selv om grensene åpner til sommeren

          På spørsmål om man vil reise på ferie til utlandet denne sommeren dersom det blir mulig, svarer nesten 7 av 10 nei.

          - Det er helt umulig for folk å planlegge for utenlandsferie slik situasjonen er nå. Derfor er det ikke overraskende at mange ikke vil reise på tur ut av landet denne sommeren, sier Bergmål. Virke mener det er behov for at myndighetene nå jobber proaktivt med å legge til rette for å få i gang igjen en gradvis gjenåpning av grensene, på en trygg og god måte.

          - Vi registrerer at en rekke land nå åpner for turister fra Norge, mens norske myndigheter fremdeles holder igjen. Det å få i gang igjen internasjonal turisme er viktig både for norsk reiselivsnæring, men også for alle de landene som lever av turisme, sier Bergmål.

          Tallene er utarbeidet på vegne av Virke, av Opinion i mai 2020. Presentasjon med tall ligger vedlagt denne utsendelsen.

        • : Gjennomslag for lønnstilskudd

          For Virke har det vært viktig at myndighetene klarer å ha to tanker i hodet samtidig; både å gi krisehjelp og å stimulere til økt aktivitet for de som kan øke. Kompensasjonsordningen skal hjelpe bedriftene som fortsatt er sterkt kriserammet. 

          Mange bedrifter begynner nå å få hodet over vannet, men har samtidig hatt for stort inntektstap til å kunne ta permitterte raskt tilbake i jobb. For å hjelpe disse virksomhetene å få ansatte raskt tilbake i jobb foreslår regjeringen å innføre en ny ordning med lønnstilskudd. Her har Virke fått et viktig gjennomslag.

          Hva innebærer lønnstilskuddsordningen?

          Virksomhetene kan søke om lønnstilskudd for juli og august eller bare august. Ordningen gjelder for virksomheter som tar tilbake egne permitterte som var registrert helt eller delvis permittert hos NAV per 28. mai 2020, før ordningen ble lansert, og som er sysselsatt i bedriften i hele perioden det søkes støtte for. De permitterte må tilbake i minst den samme stillingsbrøken som før permittering. Det gis ikke støtte til permitteringer som gjennomføres etter lansering av ordningen, fordi ordningen ikke skal gi bedrifter insentiver til å gjennomføre nye permitteringer. Det gis heller ikke støtte for ansatte som permitteres på ny i løpet av støtteperioden. Regjeringen vurderer å stille krav om at permitterte som tas tilbake, ikke kan permitteres på ny eller sies opp i en viss periode etter utløpet av støtteperioden.

          Hvor mye får virksomhetene i støtte?

          Støtten utmåles etter hvor mange permitterte som er tatt tilbake ved inngangen til måneden og omsetningssvikt i støttemåneden, målt i forhold til samme måned i fjor og beregnet på samme måte som i kompensasjonsordningen. Støtten justeres ut fra omsetningsfall i juli og august, og utbetales etter støtteordningens utløp. Det innebærer at det gis støtte for to måneder for permitterte som er tatt tilbake før 1. juli, og for én måned for permitterte som er tatt tilbake før 1. august. Det legges opp til at bedriftene kan søke om støtte etter utløpet av august, og at beløpet utbetales samlet og etterskuddsvis.

          • Bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering.  Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får støtten avkortet. Bedrifter med mindre enn 10 pst omsetningsfall får ikke støtte.
          • Stiftelser, foreninger og frivillige organisasjoner som ikke har næringsvirksomhet, og dermed heller ingen rapportert omsetningssvikt, vil også kunne søke. For disse gjelder samme dokumentasjonskrav til permitterte som tas tilbake, men ingen avkorting mot omsetningsfall. Støttebeløpet settes til 10 000 kroner per måned for hver permittert (månedsverk) som tas tilbake. 
        • : Kompensasjonsordningen forlenges til og med august

          Virke er glad for at regjeringen foreslår å forlenge kompensasjonsordningen til og med august. Det er viktig for alle virksomhetene som har hatt stort omsetningstap under koronakrisen, som ikke kan øke omsetningen vesentlig den nærmeste tiden og ikke minst for virksomhetene som fortsatt er pålagt stengt, slik som treningssentrene og de som har store arrangementer. 

          Forlengelse har vært diskutert mye i det siste, og mange har tatt til orde for en raskere avvikling. Heldigvis har Virke fått gjennomslag. Forlengelse blir imidlertid i en nedtrappet form. Det maksimale støttebeløpet foreslås nedjustert til 70 millioner kroner i juni og juli, og videre ned til 50 millioner kroner i august. Støttefaktoren foreslås samtidig nedjustert til 0,7 prosent i juni og juli, og 0,5 prosent i august. 

        • : Virke advarer mot å friskmelde norsk næringsliv

          Det er fortsatt fare for langsiktige skadevirkninger på norsk økonomi og sysselsetting. Regjeringens forslag tar oss i riktig retning, men vi må ikke glemme de mest kriserammede delene av næringslivet.

          - Nå starter jobben med å flytte virksomheter over fra respirator, til rehabilitering. At regjeringen kommer med tiltak for privat vekst, byggenæringen og grønn omstilling er bra, men regjeringen burde satset mer på sirkulærøkonomi og grønne jobber i handels- og tjenestenæringen. Men Virke er bekymret for at det nå skapes en opplevelse av at alt går bra – det er fortsatt langt igjen til lønnsomhet og normal drift for veldig mange. To av tre virksomheter i handels- og tjenestenæringen tror ikke aktivitetsnivået er tilbake som før krisen før ved utgangen av året, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

          Virke er lyttet til

          - Grepet med lønnstilskudd er viktig for å hjelpe i gang virksomhetene som har mulighet til noe drift– dette har Virke vært en pådriver for. Fire av ti av våre medlemmer sier de har oppgaver som de permitterte kan gå i gang med. Men for mange, som i reiselivet, vil dette ikke hjelpe nok, sier Kristensen.

          Kompensasjonsordningen forlenges til og med august, men i nedtrappet form.

          - En forlengelse av ordningen er viktig. Vi må ha to tanker i hodet: Lønnstilskuddsordningen skal hjelpe de som har hodet over vannet til å komme i gang. Men noen vil ikke ha muligheter til å øke omsetningen vesentlig i tiden fremover på grunn av myndighetenes restriksjoner og ettervirkningene av disse, for eksempel i reiseliv og kultur. Og noen er fortsatt pålagt stengt av myndighetene, som treningssentre og de som lager større arrangementer. Derfor er det viktig at kompensasjonsordningen ikke strupes for raskt. De ekstra bevilgningene til reiselivet og reduksjon i formueskatt vil hjelpe, men ikke sikre friskmelding så lenge det ikke finnes et marked, sier Kristensen.

        • : SV foreslår egen feriepengekonto

          En av fem av våre medlemmer har gitt utrykk for at de er usikre på om det er penger i virksomheten til årets feriepengeutbetaling. Problemet er mest utbredt i bransjene som er hardest rammet av koronakrisen.

          På bakgrunn av dette har SV bedt regjeringen om å fremme et forslag som sikrer at feriepenger skal settes på en særskilt konto fra de er opptjent til de skal utbetales, på lik linje med mva. Forslaget ligger nå til behandling i arbeids- og sosialkomiteen. Dersom en slik lovendring vedtas vil det ha store konsekvenser for likviditeten og driften i mange virksomheter ved at midler låses over lang tid. Virke jobber aktivt mot at forslaget skal vedtas, og har sendt inn brev til arbeids- og sosialkomiteen der vi tar opp følgende:

          • SVs forslag har kun symboleffekt for de ansatte som står i fare for å ikke få utbetalt årets feriepenger. Det tar tid å vedta og implementere en slik løsning.
          • Utfordringen med å utbetale feriepenger er lite utbredt i en normal situasjon.
          • Virke advarer mot å pålegge virksomhetene varige krav som vil være til varig ulempe, begrunnet i den helt spesielle og forbigående situasjonen næringslivet nå står i. 
          • Feriepengene er en viktig del av likviditeten i mange virksomheter. I virksomheter med lave marginer og liten likviditet vil forslaget ha stor negativ betydning for hvordan virksomheten kan drifte, og kan stenge for andre investeringer som sikrer fremtidig lønnsom drift.
          • Feriepengene er allerede godt sikret ved at det stilles krav om regnskapsmessig avsetning, og eventuelt lønnsgarantifondet ved konkurs.  
          • Eventuelle endringer om opptjening og utbetaling av feriepenger får store konsekvenser, og må bygge på et grundig utredningsarbeid sammen med partene i arbeidslivet. Myndighetene har allerede tatt initiativ til et slik arbeid der det skal vurderes endringer for å sikre at den norske løsningen er i samsvar med EU-retten. Det bør ikke vedtas enkeltstående endringer på siden av dette.  
        • : Gjenåpningen har begynt, men situasjonen er alvorlig for mange

          Gjenåpningen har begynt, men situasjonen er alvorlig for mange. Vi har fått nye svar fra våre medlemmer om aktivitetsnivå og permitteringer under koronakrisen. Aktiviteten tar seg opp igjen, men fra svært lave nivåer:

            • I april hadde Virkes medlemmer i gjennomsnitt en omsetningsnedgang på 44,6 % sammenlignet med det de forventet før koronapandemien.
            • Fortsatt har 56 % av Virkes medlemmer permittert ansatte. I alt er 19,5 % av de ansatte hos Virkes medlemmer permittert.
            • 2 av 3 tror ikke aktivitetsnivået vil være tilbake som før krisen før mot slutten av året. Ordreinngangen for 3. kvartal er også vesentlig lavere enn ved samme tid i fjor for 44 % av virksomhetene.
            • Potensialet for ytterligere aktivitetsøkning er begrenset under nåværende smitteverntiltak: 1 av 4 medlemmer sier at myndighetspålagte begrensninger er største hinder for økt aktivitet og 4 av 10 vil ikke klare å drive med overskudd under nåværende smitteverntiltak.

            Flere næringer sliter fortsatt tungt. Innenfor reiseliv er gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse 11 %, mens restaurant, servering og opplevelser opererer på 40 % av full kapasitet. Her er henholdsvis 70,5 % og 52,3 % av arbeidsstyrken fortsatt permittert. Noen lyspunkter er det likevel. Fra starten av mai til midten av mai, har særlig handelen sett økt aktivitet. 61 % av virksomheter innenfor faghandel ser nå omsetningsvekst siste to uker, sammenlignet med 48 % ved inngangen til mai. 

          • : Statlig lånegaranti forlenges ut året

            Regjeringen har besluttet å forlenge garantiordningen for lån til bedrifter ut året. Dersom utviklingen skulle tilsi at ordningen bør avsluttes tidligere, vil Finansdepartementet informere om det i god tid.

            Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av koronaviruset. Ifølge GIEK hadde bankene per 20. mai gitt ca. 2 700 lån under ordningen, hvorav 2 600 er gitt til små og mellomstore bedrifter. Varehandelen ligger på toppen i innvilgede lån. Samlet har bankene hittil lånt ut vel 8,3 milliarder kroner under ordningen.

            Forlengelse av garantiordningen er godkjent av ESA. Les mer her.  

          • : Viktig med avklaring om kompensasjonsordning

            Virke øker presset på regjeringen for å forlenge og forbedre kompensasjonsordningen og å få på plass en kompensasjonsordning for virksomheter som ikke har erverv som formål.

            Virke får svært mange henvendelser fra slike ikke-skattepliktige virksomheter som dermed ikke kan bruke kompensasjonsordningen som er etablert, og som også faller utenfor tiltakene som er etablert for enkelte virksomheter i kultur og frivillighet.

            Virke har tatt dette opp med regjeringen ved flere anledninger, og har kritisert regjeringens mangelfulle svar i revidert nasjonalbudsjett. Statsminister Erna Solberg har gitt virksomhetene håp ved å si i Stortingets spørretime at regjeringen fortsatt jobber med å få dette på plass.

            Virke har fulgt opp med et nytt brev til kulturministeren og flere andre departementer, der vi etterlyser svar på om det vil bli etablert en kompensasjonsordning som når bredden av kriserammede virksomheter i kultur, frivillighet, organisasjoner med ideelt formål, bruktbutikker, folkehøyskoledrift, museumsvirksomhet, kulturhusdrift mm.

            Virke ber om at

            • ordningen må omfatte ikke-skattepliktige virksomheter som har hatt betydelig inntektsbortfall som følge av koronakrisen. 
            • ordningen må sikre kompensasjon for uunngåelige kostnader for kriserammede virksomheter. Lønnskostnader må inkluderes. 
            • ordningen må bidra til at de kriserammede virksomhetene kommer seg igjennom krisen. 

            Regjeringen har varslet at den vil komme med avklaringer i en tilleggsproposisjon til Stortinget ved månedsskiftet. Virke ber Stortinget å være tydelig i sine krav til regjeringen.

          • : Kriserammede bedrifter kan søke om kompensasjon for april fra 16. mai

            Søknadsportalen kompensasjonsordning.no åpner 16. mai for søknader for april måned. Nå kan bedrifter med omsetningsfall søke kompensasjon for faste, uunngåelige kostnader i april. Det er få endringer i vilkårene siden mars, opplyser Finansdepartementet til Virke.

             Modellen justeres noe for å treffe enkelte typer sesongbedrifter bedre. Egenandelen er nå 5 000 kroner, mot 10 000 i mars. Finansdepartementet har dessverre vært lite villig til å justere andre vilkår. Virke fortsetter det politiske arbeidet med å få til forbedringer i kompensasjonsordningene.

            Forskriften for april-søknader legges ut her i løpet av kvelden 15.mai.

          • : Veiledere for hotell, konferanse og servering

            Virke har i tett samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, Helsedirektoratet og FHI fått på plass, mange nye smittevernsveiledere, herunder det som skal sikre trygg drift ved å gi norske hotell- og overnattingsbedrifter en nasjonal standard for smitteverntiltak.

            Reiseliv

            Kultur og opplevelser

          • : EU-kommisjonen lanserte i dag en turisme og transportpakke

            Den kan leses her og inkluderer:

            • En overordnet reiselivsstrategi for 2020 og i årene fremover: overall strategy 
            • En felles tilnærming til å gjenopprette fri bevegelse og redusere restriksjoner ved EUs indre grenser, på en gradvis og koordinert måte:  common approach 
            • Et rammeverk for å støtte gradvis reetablering av transport, samtidig som sikkerheten til passasjerer og personell ivaretas:  framework 
            • En tydelig avklaring av at forbrukere som ønsker pengene tilbake for avlyste reiser skal få tilbakebetalt, og en anbefaling som tar sikte på å gjøre vouchere til et attraktivt alternativ til kontantrefusjon for forbrukere: recommendation 
            • Kriterier for å gjenopprette reiselivsaktiviteter trygt og gradvis, og for å utvikle branjestandarder for virksomheter som hotell: Criteria 
          • : Virke mener regjeringen må satse mer på det nye næringslivet

            Regjeringen utvider reglene for opsjonsskatt og satser på klimateknologi i revidert nasjonalbudsjett. − Begge disse tiltakene er bra, men hvis regjeringen vil vise at de satser på det nye næringslivet, må vi ha flere ordninger på plass, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

            Regjeringen utvider reglene for skatt på opsjoner fra 12 til 25 ansatte, og fra 16 millioner til 25 millioner kroner i omsetning, i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Dette er etterlengtede tiltak som innebærer bedre rammevilkår for oppstarts – og vekstselskaper. Hovedorganisasjonen Virke organiserer handels- og tjenestenæringen og mener dette treffer, men at gründerne trenger mer.

            Vi er fornøyde med lettelsene i opsjonsbeskatningen. Det er et godt steg i retning av en mer gründervennlig næringspolitikk, men skal vi få fart i oppstart- og vekstselskapene, må vi satse mer, sier Horneland Kristensen. Han mener det er spesielt to tiltak som vil bety mye for gründere.

            Vi har tett dialog med gründermiljøene, og vet at for dem er det viktig å få på plass en aktiv permitteringsordning, slik Virke foreslår som et tiltak for hele det berørte næringslivet. Å sitte med hendene i fanget virker fremmed for en gründer som har satset alle døgnets timer og sparepengene på sin idé. Det er disse som skaper fremtidens næringsliv, og som vi er vi helt avhengige av, sier han. Horneland Kristensen mener regjeringen også i enda større gra bør bruke eksisterende miljøer.

            Innovasjon Norge har fått utvidet mandat og myndighet, men vi vet at gründerne også trenger en annen kompetanse hos investorer. Vi mener man bør se på en utvidelse av mandatet til Investinor, der det både er stor kompetanse og en eksisterende posisjon. I andre land, som Storbritannia og Frankrike, diskuteres det nå gode, treffsikre ordninger, som Investinor er rigget til å kunne forvalte. Vi mener det må sterkere virkemidler til, hvis vi vil at gründermiljøene skal overleve koronakrisen, sier Horneland Kristensen.

          • : Redusert arbeidsgiveravgift må forlenges for å holde folk i jobb

            Det viktigste enkelttiltaket i revidert nasjonalbudsjett er reduksjonen i arbeidsgiveravgiften, men det bør også gjelde for juli og august. Virke mener regjeringen kunne gjort mer for å stimulere etterspørselen.

            - Tiltaket med reduksjon i arbeidsgiveravgift i mai og juni er bra, men regjeringen burde ha utvidet denne til juli og august, slik Virke foreslo. Denne reduksjonen treffer alle arbeidsgivere og gjør at det blir rimeligere å ha folk i jobb og holde sysselsettingen oppe, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

            Virke har tatt til orde for aktiv permittering som holder folk i jobb mens de mottar dagpenger, at lønnskostnader skal være del av kompensasjonsordningen, og at kompensasjonsordningen forlenges.

            Se pressemelding.

          • : Ikke-skattepliktige ivaretas ikke i kompensasjonsordningen

            - Stortinget ba regjeringen lage en kompensasjonsordning som ivaretar ikke-skattepliktige virksomheter. Med det som er lagt frem i dag klarer ikke regjeringen å levere på den bestillingen. Det er fortsatt store hull, sier administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.

            - Endringene i kompensasjonsordningen, hjelper noen, men langt ifra alle. Ved å opprettholde kravet om å være innført i frivillighetsregisteret for å få kompensasjon faller mange aktører utenfor. Det samme gjelder de med over 60% offentlig finansiering, sier Horneland Kristensen

            - Kravet om innføring i frivillighetsregisteret tyder på at Statsråden har en dårlig forståelse av feltet. Det er mange aktører som hverken har erverv eller frivillig arbeid som formål. Et godt eksempel er museene. De sliter tungt, og får ikke kompensasjon med dette opplegget, sier Horneland Kristensen.

          • : Regjeringens løsning vil ikke kunne redde reisearrangørene gjennom krisen

            - Vi er svært skuffet over regjeringens forslag.  Reisearrangørene trengte statlig støtte, ikke et lån som i realiteten bare gjør regningen større, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.  

            Virke har siden tidlig i mars vært tydelige på at støtteordningen fra regjeringen i all hovedsak må være en kompensasjonsordning, en statlig støtteordning. I stedet legger de frem en låneordning som gjør at situasjonen oppleves like umulig som før.

            Virke er bekymret for konsekvensene dette vil få for reisearrangørene, at folk vil miste jobbene sine og at det vil komme en rekke konkurser.

            Internasjonalt reiseliv har stoppet helt opp. Reisearrangørene har ingen inntekter, og kommer ikke til å ha det på lang tid.  Reiselivet er en av de næringene som er aller hardest rammet. De ble truffet først og kommer til å slite lengst. I denne næringen er det reisearrangørene som har det aller tøffest.

            - Dette vil ikke sikre folks arbeidsplasser. Det vil være krevende for alle de virksomhetene som nå tvinges til å ta opp lån å komme ut av dette som sunne virksomheter, sier Kristensen.

            Virke vil bruke dagen på å sette seg inn i detaljene for den foreslåtte låneordningen. 

          • : Regjeringen gjør ikke nok for kulturen

            Kulturminister Abid Raja presenterte fredag ettermiddag nye tiltak for den kriserammede kulturnæringen og frivilligheten. Virke mener kulturpakken ikke treffer godt nok.

            Virke-leder Ivar Horneland Kristensen mener en utvidelse til 15 juni er positivt, men altfor kort. Kulturlivet vil være delvis stengt langt frem i tid.

            -Virke mener langsiktige ordninger må på plass raskt, sier Kristensen.

            En samlet kulturbransje har vært tydelige på at en ny pakke må ta hensyn til hele verdikjeden og til sesongvariasjonene i kulturbransjen.

            Se hele pressemeldingen

          • : Reglene om delvis permitterte

            Mange arbeidsgivere har av solidaritetshensyn valgt å fordele reduksjonen i arbeidsmengde på flere delvis permitterte. Regelverket for delvis permitterte er krevende å navigere i, og noen spørsmål er uavklarte. Vi oppsummerer det viktigste her:

            • Arbeidsgiverperioden ved permittering ble redusert til to dager fra og med 20. mars 2020. Permitteringslønnsloven har regler om beregning av arbeidsgiverperioden for delvis permitterte, disse reglene fastslår at lønnsplikten er oppfylt når den ansatte har vært permittert like mange timer som tilsvarer gjennomsnittlig daglig arbeidstid (ut fra avtalt stillingsstørrelse) i den definerte arbeidsgiverperioden. Dersom denne regelen legges til grunn blir arbeidsgiverperioden for en ansatt som er 50 % permittert dobbelt så lang som for en som er 100% permittert. Vi er kjent med at Arbeids- og sosialdepartementet vurderer om denne beregningsmetoden skal endres, og at flere av våre medlemmer allerede har fått tilbakemelding fra lokale NAV-kontorer om å se bort fra beregningsmetoden i permitteringslønnsloven i koronasituasjonen. Virke jobber for å få en rask avklaring på om reglene skal endres og hvilken betydning det eventuelt får for iverksatte permitteringer. Vi oppdaterer informasjonen på virke.no når spørsmålet er avklart.
            • Lønnskompensasjonsordningen sikrer de ansatte full lønn oppad 6G i inntil 18 virkedager etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Beregning av støtteperioden skille seg fra hvordan arbeidsgiverperioden ved permittering normalt beregnes for delvis permitterte, ved at perioden er den samme for både helt og delvis permitterte.  
            • Maksimal lengde på permittering: Ved beregning av den maksimale perioden en ansatt kan være permittert likestilles ansatte som er helt og delvis permittert. I dag er denne grensen 26 uker. Virke jobber for å utvide den til 52 uker.  Vi har fått tydelige signaler om at regjeringen vil foreslå endringer i regelverket i revidert statsbudsjett som kommer tirsdag 12. mai 2020.

            Les mer om permittering

          • : Tirsdag reddes reisearrangørene fra konkurs

            På regjeringens pressekonferanse torsdag ble det varslet at det kommer en løsning for pakkereisearrangørene i revidert nasjonalbudsjett som legges frem 12. mai.

            − Vi er veldig glade for at det endelig skal komme en løsning for pakkereisearrangørene. Vi har store forventninger til ordningen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon.

            Se pressemeldingen. 

          • : Halv maskin, men fulle kostnader fremover i kulturnæringen

            Regjeringen gir nå tydelig beskjed om at vi i lang tid fremover må holde en meters avstand til hverandre. For kulturnæringen betyr det at normal drift fortsatt er langt unna. Virke mener regjeringen nå må gi næringen forutsigbarhet gjennom økonomiske tiltak for å overleve krisen.

            − At kravet om å holde en meters avstand vil vare lenge betyr at kulturnæringen må drive for halv maskin, men med fulle kostnader i lang tid fremover. Da må sektoren være trygg på at de økonomiske tiltakene er der så lenge behovet finnes, sier administrerende direktør i handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon Virke, Ivar Horneland Kristensen.

            Se pressemeldingen. 

          • : Åpning av treningsbransjen midt i juni er for sent

            I kveld ble det klart at regjeringen legger opp til en åpning av treningsbransjen 15. juni. Det er for sent, og vil ramme bransjen, mener Virke.

            Virke mener treningssentrene burde åpnes i mai, og bransjen har sendt inn forslag til strenge smitteverntiltak for å kunne åpne så fort som mulig på en trygg og god måte.

            - En åpning 15. juni vil bli svært problematisk for treningsbransjen fordi man åpner i lavsesong og mister hele vårsesongen, samtidig som det er langt færre medlemmer enn tidligere, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

            Se pressemeldingen.

          • : Alle skoler åpner igjen mandag

            Det åpnes for fleksible og lokale løsninger slik at alle elever og ansatte skal kunne følge smittevernreglene.

            Les mer her

          • : Reviderte smitteveiledere for barnehage og skole

            Regjeringen la torsdag fram reviderte smitteveiledere for barnehage og skole.

              • Revisjonen for barnehage gjelder: Råd om rengjøring av utendørs leker, eksempler for organisering i kohorter og presisering av enkelte råd.
              • Barneskole: Utdyping av kohort-organisering, råd om rengjøring av utendørsleker, presisering av enkelte råd og mottak av skolestartere.
              • Ungdomsskole og videregående skole: Tydeliggjøring av ulike kontaktreduserende tiltak og presisering og tydeliggjøring av enkelte råd.

              Veiledere om koronasituasjonen

            • : Permitterte bør ut i jobb

              Virkes medlemsundersøkelse viser at 4 av 10 medlemsvirksomheter i handels- og tjenestenæringen sier de har arbeidsoppgaver som permitterte ansatte kunne utført, men de har ikke råd til å ha dem i jobb. Virke ber regjeringen om å la permitterte få jobbe, samtidig som de mottar dagpenger fra staten, mot at arbeidsgiver betaler mellomlegget mellom dagpenger og vanlig lønn. Virke kaller løsningen aktiv permittering. 

              Kostnadene av korona-nedstengingen for både virksomhetene, samfunnet og ikke minst for den enkelte er brutale. Nå må vi gjøre det vi kan for å få landet i gang igjen. Virke mener en god løsning er at ansatte kan være i jobb og fortsatt motta fulle dagpenger, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke. Virke er handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon med 24 000 medlemsvirksomheter.

              NAV har siden 12. mars mottatt 363 000 søknader om dagpenger ved permittering.

              Virke mener regjeringen må åpne for en midlertidig justering av dagens regelverk ved at det åpnes for at arbeidsgiver tar permitterte arbeidstakere inn i arbeid i en begrenset periode, uten at dagpengene avkortes. Arbeidsgiver betaler mellomlegget mellom dagpengegrunnlag og full lønn, slik at den ansatte får betalt som vanlig. 

              Virke foreslår også at ansatte kan motta dagpenger for inntil 50 prosent av arbeidstiden når den brukes til kompetanseheving.

              Dette er en relativt enkel løsning som ikke innebærer økte kostnader for staten, men samtidig kan få i gang nødvendig planlegging av virksomhet, og innovasjon og omstilling for å ruste virksomheter for videre drift etterhvert som samfunnet kommer i gjenge. Vi har ikke råd til å la være og det haster, sier Ivar Horneland Kristensen.

              Virke foreslår også at ansatte kan motta dagpenger for inntil 50 prosent av arbeidstiden når den brukes til kompetanseheving. Det er nå også mulig å søke støtte til bedriftsintern opplæring fra fylkeskommunen og ekstraordinære innovasjonstilskudd fra Innovasjon Norge. Les mer om ordningene her.

            • : På høy tid å åpne skjenkekranene

              I dag ble det klart at serveringsbransjen i Oslo, fra og med den 6. mai, igjen kan servere alkohol til sine gjester. Virke, hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen ser positivt på gjenåpningen. Likevel er de skuffet over at bransjen må vente i enda en uke, og mener at avstandskravene gjør det vanskelig å drive.

            • : Virke ber om forbedringer i kompensasjonsordningen. Egenandelen reduseres til 5000 kroner

              Virke har sendt innspill til Finansdepartementet om konkrete forbedringer i kompensasjonsordningen, og at dette kommer på plass før bedrifter skal søke om kompensasjon for april måned (søknader om kompensasjon i april kan sendes i mai). Finansminister Jan Tore Sanner har allerede signalisert at vi får gjennomslag for å redusere egenandelen fra 10.000 til 5.000 kroner. Egenandelen gjelder for virksomheter som ikke er stengt av staten. I tillegg ber Virke om at:

              • Kompensasjonsordningen må ta hensyn til sesongbasert og ordrebasert virksomhet.
              • Faste unngåelige lønnskostnader må inkluderes i kompensasjonsgrunnlaget. Likeså med faste uunngåelige varekostnader.
              • Ingen avkortning på konsernnivå. Dette er viktig for kjeder med konsernorganisering, og det er viktig for å unngå konkurransevridning mellom disse og frittstående virksomheter.
              • Ordningens varighet bør forlenges utover mai måned.

              Her er mer om kompensasjonsordningen og Virkes innspill til Finansdepartementet om forbedringer. 

            • : Politiet ber om at misbruk av ordninger for næringslivet meldes ifra om

              I forbindelse med de økonomiske nasjonale tiltakene som er innført på grunn av koronasituasjonen, vil politiet øke sin kontrollvirksomhet betraktelig for å tilse at disse ordningene ikke vil bli misbrukt. Politiet er beredt til å allokere ressurser der det er behov og ser alvorlig på om noen forsøker å utnytte krisen til egen økonomisk vinning.

              Næringslivskontakt ved Oslo politidistrikt Christina Rooth oppfordrer bransjen til å melde til offentlige myndigheter som NAV, skatt eller politiet dersom de sitter på informasjon om virksomheter som utnytter de forskjellige ordningene.

              For mer informasjon om disse ordningene se:

              Koronaveiviser på NAV
              Tiltakspakke Skatteetaten

            • : Smitteveiledere for trinn 1.-4. i skole og SFO

              Smitteveilederne for 1.-4. trinn i grunnskolen er nå klare.

              Se smittevernveiledere for barnehager og skoler

            • : Møte med Solberg, Sanner og Nybø på Virkerådet

              Regjeringen lytter til Virkes medlemmer

              Mandag møtte Virke statsministeren for å gi innspill til revidert nasjonalbudsjett, tirsdag stilte finansministeren på Virkerådet for å få innspill og de nærmeste dagene skal Virke og medlemmer møte næringsministeren. Temaet er: hvordan få hjulene i gang igjen, kombinert med smitteverntiltak. Vi venter flere tiltak i revidert nasjonalbudsjett, bl.a økt byggeaktivitet, FoU-tiltak som styrking av skattefunn-ordningen, endring av opsjonsskatteordningen og andre skatte- og avgiftstiltak for å stimulere investeringer og aktivitet.

              Medlemmer av Virkerådet ba finansministeren om fradrag for oppussing, håndverktjenester og renholdstjenester, såkalt ROT/RUT-fradrag. Et slikt fradrag vil både stimulere etterspørselen og gi ringvirkninger bakover i verdikjedene i store næringer som byggebransjen og viktige deler av servicenæringen. Vi har også sett at et slikt fradrag har stimulert til utvikling av nye tjenester i Sverige, f.eks reparasjons- og monteringstjenester i hjemmet. Og det vil styrke seriøse aktører og motvirke svart arbeid i bl.a renholdsbransjen.

              Virke-medlemmer ønsker også tiltaksfond for oppussing av offentlige bygg, museer og høyskoler, utbygging av infrastruktur for el-lading langs veinettet og digital oppgradering av offentlig sektor, kompetansehevingstiltak og tiltak for å fremme innovasjon og miljøomstilling. Vi må ut av koronakrisen med nye digitale forretningsmodeller og arbeidsmetoder. Og ikke minst: Vi må ha en grønn vei ut av krisen. Virke foreslår en egen tematisk satsing på lønnsomme og bærekraftige forretningsmodeller i handels- og tjenestenæringene. Vi foreslår også å utvide skattefunn til å omfatte miljøomstilling, som utvikling av nye sirkulære forretningsmodeller og investering i miljøteknologi.

            • : Økte utgifter i kommunene

              Vi har i flere henvendelser til regjeringen pekt på finansieringen av ideelle kommunale tilbud.

              Vi var derfor glad da kommunalminister Nikolai Astrup så klart slo fast at når han øker overføringene til kommunene med over seks milliarder kroner, skal også de ideelle aktørene som kommunene har kontrakter med få ta del i inntektsøkningen knyttet til koronautgifter.

              Kommune-Norge får over 6 milliarder i økonomisk hjelp

            • : Kompensasjonsordningen åpner lørdag

              Søknadsportalen for kompensasjonsordningen åpner lørdag 18.april. Foretak som er pålagt å stenge av staten vil kunne søke først, fra 18.4. Andre virksomheter med omsetningsfall under koronakrisen kan søke fra mandag 20. april om å få dekket uunngåelige faste kostnader i mars.

              Søknad om kompensasjon gjøres via nettportalen https://kompensasjonsordning.no/. Der vil det ligge veiledere og informasjon om ordningen.

              De fleste søknadene vil bli behandlet automatisk. Dermed vil mange av foretakene ha pengene på konto allerede få dager etter at de har sendt søknaden, sa finansminister Jan Tore Sanner på pressekonferanse om lansering av kompensasjonsordningen fredag 17. april kl 21.00. Les mer om saken på regjeringens sider.

              Forskriften om kompensasjonsordningen finner du her.

              Vi har et eget team som svarer på dine spørsmål om kompensasjonsordningen. Ring oss på 22 54 17 00 (tastevalg 3). Åpningstider i helgen er 10.00-14.00.

            • : Behov for mer treffsikre tiltak for oppstarts- og vekstselskaper

              Torsdag arrangerte Virke innspillsmøte for oppstarts- og vekstselskaper for å få få tilbakemeldinger om hvordan koronakrisen har rammet gründere og hvilke tiltak som vil hjelpe gründere og vekstbedrifter å komme igjennom krisen. Krisen rammer gründere i form av at sviktende kapitaltilgang og færre bestillinger.

              Vekstselskaper og gründerbedrifter som ikke omfattes godt av kriseløsningene som har kommet på plass til nå står i fare for å forsvinne. Vi er avhengig av gründerne for å sikre fremtidens næringsutvikling, og de har både kortsiktige og langsiktige behov for tiltak. Målet er å sørge for at Norge fortsetter å være en startup-nasjon, også i andre enden av koronakrisen. Virke jobber nå videre med å tilpasse koronatiltak til gründere, i tett samarbeid med oppstarts- og vekstmiljøene.

            • : Økonomisk smell uten sidestykke

              Etter en drøy måned med nedstengnings- og innstramningstiltak mot koronasmitten har vi fått en økonomisk smell uten sidestykke.

              • 4 av 10 Virke-medlemmer rapporterer om stor etterspørselsnedgang. Nesten 6 av 10 virksomheter har hatt et omsetningsfall som er høyere enn 20 prosent i mars, hvorav 15 prosent av virksomhetene er helt stengt. Over 4 av 10 virksomheter har utfordringer knyttet til likviditet. 
              • Siden uke 11 er det innsendt 366 600 søknader om dagpenger til NAV, hvorav 328 300 er knyttet til permitteringer. 4 av 5 dagpengesøknader kommer fra handels- og tjenestenæringen. Virkes medlemsundersøkelse viser at 36,5 prosent av virksomhetene i handels- og tjenestenæringen vurderer ytterligere permitteringer av ansatte. 
              • Arbeidsledige personer var per 7. april på nærmere 420 000 personer. Dette utgjør 15 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning var arbeidsledigheten 10,4 prosent i 1931, toppen i det forrige århundret.
              • Rapporten «Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19» anslår at aktivitetsnivået i økonomien målt ved BNP for Fastlands-Norge har falt med 15 prosent fra februar til inngangen av april.
            • : Virke ber om tiltak i revidert nasjonalbudsjett

              Virkes budskap til regjeringen er at den økonomiske koronasmellen ikke må få sette seg og gi varige skader på norsk økonomi. Med aktive grep kan vi begrense nedgangen og hindre at arbeidsledigheten biter seg fast på høye nivåer. Virke foreslår følgende tiltak i revidert nasjonalbudsjett 12. mai.

              • Tiltak for å oppgradere arbeidsstyrken gjennom kompetanseutvikling og bransjeprogrammer i handels- og tjenestenæringen
              • Tiltak for å stimulere etterspørselen: halv skatt på inntekt i mai, reduserte avgifter og tekstiltoll og skattefradrag for oppussing, håndverkstjenester og renholdstjenester
              • Tiltak for å fremme økt aktivitet: tiltaksfond for oppussing av offentlige bygg, museer og høyskoler, utbygging av infrastruktur for el-lading langs veinettet, digital oppgradering av offentlig sektor og FoU/innovasjonsvirkemidler innrettet mot handels- og tjenestenæringen

              Regjeringen har budsjettmøte denne uken.

            • : Forslag om raske kutt i salær på hurtighøring

              Mandag informerte justisminister Monica Mæland om at et forslag om raske kutt i inkassosalærene sendes på høring. Høringen har en frist på en drøy uke (påsken inkludert) og det er omfattende endringer som er foreslått. Virke er bekymret for at bransjen ikke får mulighet til å omstille seg når så drastiske kutt skal skje, tilsynelatende i rekordfart. Virke jobber nå for fullt med høringen.

              Noen av regjeringens forslag

              • Halvere purregebyrene (til 35 kr)
              • Halvere gebyr ved inkassovarsel (til 35 kr)
              • Salærkutt:
                • 50 % kutt på krav under 2500 kroner
                • 20 % på krav mellom 2500 og 50 000 kroner
                • 10 % på krav over 50 000 kroner
              • Skrivesalæret ved utleggsbegjæringer foreslås halvert fra 1172 til 586 kroner (gebyrene ved å sende saker til namsmannen).
              • Halvering av skrivesalær for forliksklager
              • Reduksjoner i kostnadene ved tvangsfullbyrdelse og forliksrådsbehandling.

              Se høringsnotatet her. Har du innspill? Send dem til inkasso@virke.no.

            • : Nærmere en løsning for reisearrangørene

              Dagens vedtak i Stortinget: Et steg i riktig retning

              Virke har jobbet for å få Stortinget til å gjøre et vedtak som forplikter regjeringen til følge opp saken knyttet til refusjoner ved avlyste reiser etter pakkereiseloven.

              Stortinget har i dag gjort følgende vedtak som omtales i Innst 233 S, under punkt 3.2 i innstillingen. Vedtaket baserer seg på tidligere innstilling i Stortinget:

               Flertallet viser til komiteens merknader under punkt 1.12 i Innst. 216 S (2019–9 2020)), og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

              «Stortinget mener det er behov for en ytterligere styrking av reisegarantifondet, og ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan dette kan gjøres, for eksempel etter dansk modell.»

              Vedtaket må leses i sammenheng med det som Stortinget uttalte i Innst 216 S (2019-2020) som det vises til her.

              Selv om vedtaket ikke sier noe direkte om en kompensasjonsordning, slik vi har tatt til orde for, gir det en forpliktelse på regjeringen til å komme tilbake med en løsning som kan bidra til å løse likviditetsutfordringene som reisearrangørene nå står i. Vi opplever at vedtaket er et steg i riktig retning. Selv om vi ikke er i mål, er det nå grunn til å tro at vi skal få på plass en løsning etter påske.

              Regelendringer: Utsatt tilbakebetalingsfrist til 3 måneder – garanti for vouchere

              Regjeringen har foreslått å midlertidig utvide fristen for tilbakebetaling etter pakkereiselovens § 24, fra 14 dager til 3 måneder. Regelendringene foreslås å gis tilbakevirkende kraft. Virke har spilt inn et behov for utsatt frist for tilbakebetaling og er glad for at regjeringen har fulgt opp dette nå før påske. En utsettelse av tilbakebetalingsfristen gir også regjeringen og Stortinget tid til å løse reisearrangørenes utfordringer knyttet til tilbakebetaling.

              Regjeringen foreslår også å innføre en ordning der arrangørene istedenfor direkte utbetaling til de reisende, kan tilby en kreditnota (voucher/tilgodelapp), med garanti i Reisegarantifondet. Dette er en frivillig ordning, og kundene vil fremdeles kunne kreve å få pengene tilbake. Virke har spilt inn til både Stortinget og regjeringen at disse forslagene ikke vil kunne løse utfordringene som reisearrangørene står i og at det er behov for en kompensasjonsordning for refusjoner etter pakkereiselovens §§ 22-24.

               De varslede regelendringene vil reguleres gjennom forskrift, og er sendt på rask høring med frist i 7.4 kl. 16.00. Regelendringene vil tre i kraft allerede i morgen 8. april, om alt går som planlagt.

              Les mer om forslagene her

            • : 33 000 arbeidstakere snart tilbake på jobb

              Regjeringen åpnet tirsdag for en åpning av enkelte bransjer som frisører, optikere og fysioterapeuter fra 20. april. I bransjene som kan gjenåpnes, innenfor strenge smittevernsrutiner, jobber 33 297 personer. Av disse jobber 20 000 i handels- og tjenestenæringen.

              Se hele pressemeldingen

            • : UD har forlenget reiserådet for hele verden

              Reiserådet fra 14. mars er nå utvidet til å gjelde «inntil videre», hvilket innebærer at det ikke er satt noen tidsbegrensning på hvor lenge reiserådet vil vare.

              Det betyr at alle som har kjøpt en pakkereise til utlandet som skal gjennomføres de neste 14 dagene kan avbestille den og få pengene igjen, jf. pakkereiseloven § 22. For reiser lengre frem i tid enn 14 dager gjelder ordinære avbestillingsregler. Reisearrangører vil også ha rett til å avlyse eventuelle reiser, men vil fortsatt være pålagt å tilbakebetale innbetalte forskudd fra forbrukere i henhold til pakkereiseloven § 24.

              Vi vet at dette er en stor kostnad for dere alle. Vi jobber fortsatt med å få på plass en spisset kompensasjonsordning for å få dekket kostnadene dere nå får som følge av kundens rett til å avbestille sine reiser. Vi håper at vi skal lykkes med dette, men kan selvfølgelig ikke garantere noe. Dette er til syvende og sist opp til politikerne. Vi har daglig kontakt med Regjeringen og stortinget. Vi jobber også med andre tiltak.

              Når det gjelder forholdet mellom leverandører og turoperatører, vil det være avhengig av hva som står i hver enkelt kontrakt hva man vil kunne kreve refundert.

              Les mer på om rådet på Utenriksdepartementets hjemmeside

            • : Regjeringen berger norsk næringsliv fra sikker død

              Torsdag kveld la regjeringen fram planen for hvordan kompensasjonsordningen for koronarammede virksomheter skal utformes. Virke har samarbeidet tett med regjeringen frem til fremleggelsen. – Regjeringen har lyttet til våre innspill og redder nå store deler av norsk næringsliv fra en sikker død, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke, som sto sammen med representanter fra regjeringen, LO, NHO, Finans Norge og SMB Norge da ordningen ble presentert.

              Se pressemeldingen

            • : Bankene har satt i verk garantiordningen

              Finansnæringen bekrefter til Virke at lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter er operativ. Garantiordningen trådte i kraft 27. mars, etter at ESA godkjente ordningen 26. mars.

              Virke har likevel fått meldinger om at medlemmer ikke har fått lånetilbud med statsgarantien fordi enkelte banker har vært sene med å effektuere ordningen. Dette skal, etter det Virke får opplyst, nå være på plass, det vil si at bedrifter kan få innvilget lån hvor staten garanterer for 90 % av lånebeløpet til bedrifter som kvalifiserer for ordningen. 

              Regjeringen arbeider også på spreng med å utvide ordningen til å omfatte bedrifter med mer enn 250 ansatte, slik Virke har bedt om. Regjeringen varslet fredag 27.3. at utvidelse skal komme på plass de nærmeste dagene. På Finans Norges nettsider finner dere nyttig informasjon om låneordningen, forskriftene, samt forenklet låneavtale med standardisert informasjon.

              Les om lånegarantiordningen på Finans Norges nettside.

            • : Ny krisepakke-enighet på Stortinget

              Stortinget ble i dag enig om fase to av den økonomiske krisepakken. Det ble bred tilslutning til å etablere kompensasjonsordningen for å sikre at bedrifter kommer gjennom krisen. Regjeringen skal, i samarbeid med Virke, legge frem ordningen 3. april. Stortinget reduserer laveste mva-sats ytterligere til 6 pst, utsetter innbetaling av særavgifter, ber regjeringen sparke i gang mer aktivitet i bl.a bygg og anlegg og å lage en kompetanseplan i samarbeid med arbeidslivets parter.

              • Kompensasjonsordningen. Stortinget ga bred tilslutning til kompensasjonsordningen til bedriftene som har måttet stenge eller har fall i omsetningen siden 12. mars. Partiene på Stortinget la i pressekonferansen 31. mars vekt på at ordningen må favne bredt. Virke deltar i regjeringens arbeid med å utforme ordningen, som skal legges frem fredag 3.april, og den skal tre i kraft om 2-3 uker.
              • Skatter og avgifter: Stortinget ba regjeringen utsette innbetaling av særavgifter for drivstoffbransjen og bryggerinæringen til juni 2020, og vurdere behovet for utsatt innbetaling av andre særavgifter. Virke mener at flere særavgifter bør utsettes og trappes ned for en periode, bl.a særavgift på kino og nærings- og nytelsesmidler. Stortinget bestemte også at den laveste satsen i merverdiavgiften skal reduseres til 6 prosent i perioden 20. mars til 31. oktober. Virke vil arbeide for at denne perioden forlenges. Regjeringen skal også komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartsselskap i RNB 2020 i mai.
              • Økt bygge- og anleggsaktivitet: Stortinget bevilger en milliard kroner til utbedrings- og vedlikeholdstiltak på veier, bane og havner og tilfører kommuner og fylkeskommuner cirka fem milliarder kroner, bl.a for å fremme mer aktivitet lokalt. Virke arbeider for at det settes i gang oppussingsprosjekter på offentlige bygg, herunder frivillig sektor og private høyskoler, og at det etableres en tilskuddsordning for utbygging av hurtigladetilbud langs veinettet. Stortinget vil også styrke bredbåndsutbyggingen med 15 millioner kroner. Virke ber regjeringen sette i gang et større arbeid med å bygge ut den offentlige digitale infrastrukturen.
              • Kompetanse: Stortinget vil gjøre det lettere å ta utdanning mens man er i permittering og mottar dagpenger og ba regjeringen lage en plan for kompetansehevingstiltak for 150 mill. kr. Virke og de andre partene i arbeidslivet skal involveres, og Virke krever at arbeidslivets behov må stå sentralt
              • Stortinget ba nok en gang regjeringen komme med en løsning på saken om garanti for avbestilte pakkereiser. Virke følger opp og arbeider for at reisegarantifondet både tilføres friske midler og får utvidet formålet, slik også bedriftene får tilført midler.
              • Stortinget slutter seg for øvrig til regjeringens plan for å stimulere vekstbedrifter og gründere.
            • : Kompensasjonsordning er bekreftet!

              Regjeringen annonserte sammen med Virke, NHO, Finans Norge og LO at det opprettes en kompensasjonsordning som innebærer at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Ordningen skal være enkel både å benytte og administrere, og utformes slik at det tar kort tid fra søknad er sendt til pengene er på konto. Det er flere tusen handels- og tjenestevirksomheter som har behov for å dekke løpende utgifter som husleie og forsikringer, og som vil bruke denne ordningen.

              Kompensasjonsordningen er et svært viktig gjennomslag, den vil være avgjørende for at virksomheter som har måttet stenge eller har stort omsetningstap fordi kundene er borte, skal klare å komme seg ut av krisen med virksomhet og arbeidsplasser i behold.

              Regjeringen vil i samarbeid med Virke og de andre organisasjonene utforme detaljene i ordningen de nærmeste dagene. Det er i dag ikke avklart hvor omfattende ordningen blir, hvilke faste utgifter som omfattes og hvilken grad av kompensasjon som gis for de faste utgiftene. Finansnæringen skal administrere ordningen gjennom en portal som vil være klar om to til tre uker. Virke er opptatt av at dette skal skje så raskt som overhodet mulig.

            • : Nå er låneordningen med statsgaranti åpnet

              Lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter er nå godkjent av ESA, og bedrifter kan få innvilget lån hvor staten garanterer for 90% av lånebeløpet til bedrifter som kvalifiserer for ordningen.

              Regjeringen fastsatte fredag 27. mars forskriftene og iverksatte ordningen. Flere banker har allerede i dag innvilget lån som omfattes av statsgarantien.

            • Fredag la regjeringen, sammen med Virke, LO, NHO og Finans Norge frem en ordning som sikrer kompensasjon for tapte inntekter på grunn av direkte eller indirekte koronastenging. Kompensasjonsordningen bygger på Virkes forslag. – Regjeringen har lyttet, og viser at de står bak ordene om at de stiller opp med det som trengs, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

              Les pressemeldingen her

            • : Pressemelding fra Virke: Lån og utsatte betalinger er ikke nok når grunnlaget for en halv million arbeidsplasser forsvinner

              Virkes ferske medlemsundersøkelse viser at 490 000 arbeidsplasser står i fare for å gå tapt i bransjer som enten er stengt av myndighetene eller lider under at myndighetene har bedt kundene om å holde seg borte. Virke mener regjeringen må komme med en kompensasjonsordning utover lån og utsetting av utgifter og skatter, slik at de utsatte virksomhetene holder seg i live gjennom koronakrisen.

              Se pressemeldingen fra Virke her

            • : Virke ber om kompensasjonstiltak etter dansk modell

              Virke foreslår at regjeringen innfører en generell kompensasjonsordning rettet mot virksomheter som har måttet stenge enten som følge av pålegg fra myndighetene, eller som følge av at myndighetene har bedt publikum om å holde seg borte.  Kompensasjonsløsningen må dekke virksomhetens faste kostnader; husleie mm. Virke jobber overfor regjeringen og i samarbeid med andre aktører for å få til en bredest mulig oppslutning om en modell om bygger på Danmarks løsning av 19. mars 2020.

            • : Virke utfordrer kommunestyrene til å redde lokalt næringsliv

              Over 8 av 10 bedrifter i handels- og tjenestenæringen, hvor halvparten av arbeidsplassene i landet finnes, oppgir at de enten allerede har permittert, eller vurderer å permittere ansatte. Det viser Virkes medlemsundersøkelse. Derfor kommer Virke med fire anbefalinger til hvordan de 9 344 kommunestyrerepresentantene i Norge kan bidra til å redde lokalt næringsliv.

              Se pressemeldingen fra Virke her

            • : Stortinget har lyttet til Virkes innspill knyttet til refusjon av pakkereiser med hjemmel i pakkereiselovens §§22-24. Virke ber Regjeringen følge opp Stortingets innstilling umiddelbart.

              Virke har jobbet hardt for å få på plass en kompensasjonsordning for pakkereiser som skal refunderes med hjemmel i pakkereiselovens §22,  innen 14 dager. Mange av våre medlemmer har gitt oss tilbakemelding om at kravet til refusjon vil kunne føre til konkurs og at arbeidsplasser vil kunne gå tapt. Stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene, skrev i dag i sin innstilling det følgende.

              «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien.»

              Flertallet viser til at i henhold pakkereiseloven § 22 vil virksomheter som selger pakkereiser i Norge være pliktig til å måtte refundere hele salgssummen for avlyste reiser. Flertallet vil understreke at proposisjonen som er varslet å komme fra regjeringen den 27. mars 2020 ikke vil kunne behandles tidsnok til å sikre en løsning for disse bedriftene.

              Flertallet ber derfor regjeringen vurdere forslag som kan avhjelpe likviditetsproblemer i som oppstår som følge av avbestilte reiser med hjemmel i pakkereiselovens §§ 22-24.

              Virke forventer nå at Regjeringen følger opp Stortingets innstillingen umiddelbart.  Virke vil følge opp saken ovenfor Regjeringen i dagene som kommer.

               Innstillingen kan leses i sin helhet her

            • : Tall fra Virkes medlemsundersøkelse: 65.000 ansatte er permittert. Nye 27.000 permitteringer kan følge

              Virkes ferske medlemsundersøkelse viser at 17 prosent av virksomhetene i handels- og tjenestenæringen har hatt et omsetningsfall på over 70 prosent på grunn av koronaviruset. Hittil er 65.000 ansatte permittert blant Virkes medlemmer, og ytterligere 27.000 står i fare for å bli permittert.

              Se pressemeldingen fra Virke her

            • : Virke kom torsdag kveld til enighet med arbeidstakerorganisasjonene på HUK-området og innenfor BPA-tjenesten om en felles uttalelse om organisering av arbeidet under korona-pandemien

              Avtalen gjelder for alle Virkes medlemsvirksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, øvrige helse- og sosiale tjenester, barne- og familieverntjenester og øvrige deler av HUK-området, samt for BPA-tjenesten (brukerstyrt personlig assistanse).

              Hovedinnholdet i erklæringene er at vi erkjenner at vi nå står i en helt ekstraordinær situasjon som endrer seg fra time til time. De sentrale partene har derfor en tydelig oppfordring til alle landets arbeidsgivere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte: Snakk sammen slik at vi i fellesskap kan bidra til å finne løsninger i den krisen vi befinner oss i.

              Det handler blant annet om å bruke den muligheten de fleste tariffavtalene gir partene på arbeidsplassen til å bli enige om endringer i arbeidstidsordningene og iverksette dem uavhengig av de varslingsfristene som normalt gjelder.

              Det handler også om at gode og konstruktive prosesser for dialog og medvirkning lokalt er nå særdeles viktig for å få på plass hensiktsmessige ordninger knyttet til organiseringen av arbeidet. I tillegg er det viktig å løpende informere de ansatte om hvilke behov som kan påvirke deres arbeidssituasjon, og de må sikres en arbeidshverdag med så trygge og gode rammer som mulig for å ivareta deres helse og velferd.

            • : Garantiordning for lån til kriserammede bedrifter

              Regjeringen la i dag frem lov om statlig garanti for lån. Formålet er å styrke små og mellomstore bedrifters tilgang til likviditet, ved at staten gjennom en midlertidig garantiordning tilbyr risikoavlastning til finansforetak.

               Garantiordningen skal sikre delvis statsgaranterte lån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av koronaviruset, bedrifter som normalt har en sunn økonomi. Staten vil garantere for 90 pst. av lånebeløpet. Ordningen vil gjøre det mindre risikabelt for finansforetakene å gi lån til bedrifter med likviditetsmangel, og dermed bidra til at levedyktige bedrifter i norsk næringsliv kan komme seg gjennom krisen.

              - Det er svært gledelig at vi nå får bankpakken på plass. Flere av våre medlemmer har opplevd at banker ikke har tilpasset seg koronasituasjonen. Dette er en pakke til små og mellomstore bedrifter, ikke til bankene. Bankene må komme i gang med å utvise fleksibilitet overfor næringslivet umiddelbart, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke. Virke vil følge nøye med på om garantiordningen fungerer, om lånekapital faktisk kommer ut til de kriserammede bedriftene. Tilbakemelding til oss fra medlemmene om hvordan dialogen med bankene nå fungerer er gull.

              Les mer om garantiordningen 

            • : Dette inneholder krisepakke nummer to fra Stortinget

              I dag kom tiltakspakke nummer to fra Stortinget. Et bredt flertall har besluttet å nedsette arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng for en termin (tilsvarende to måneder). Det gir næringslivet 10 milliarder kroner i lettelse.

              For Finnmark og Nord-Troms, som ikke har arbeidsgiveravgift, vil det komme en ekstra kompensasjonspakke på 25 millioner kroner. Fra før er det allerede vedtatt at arbeidsgiveravgiften utsettes fra neste termin. Virke har i tillegg foreslått at staten tilbakebetaler arbeidsgiveravgiften for 1. termin til de bransjene som er særlig rammet av likviditetskrisen. Av de andre tiltakene fra Stortinget i dag er tilslutning til en kompensasjonsordning for bortfall av inntekter med 300 millioner til kulturvirksomheter som har måttet stenge. NAV og helseforetakene får tilført nye midler for å håndtere koronakrisen.

              Les mer om Virkes forslag til tiltak mot korona-likviditetskrisen, og status på dem her.

            • : Virkes tiltak

              Virke har gitt regjeringen og Stortinget en rekke tiltak for å bekjempe likviditetskrisen som følge av koronaviruset.

              Her er en oversikt over tiltakene og status.

            • : Reisearrangører kan søke om redusert garantisum hos RGF

              Som følge av koronasituasjonen åpner Reisegarantifondet nå for nye vurderinger av pakkereisearrangørenes garantier.

              Les mer og søk om å stille lavere garanti her

            • : Utleiere må bidra med reduserte leiekostnader

              Bransjene som er hardest rammet av nedstengning og etterspørselssvikt sliter med å betjene leiekontraktene sine. Hele 68 prosent av faghandelsbedriftene og 97 prosent av treningsbedriftene oppgir at de sliter med å betjene leieavtalene.

              Virke mener utleierne må være med på dugnaden for å få handels- og tjenestenæringen gjennom koronakrisen. Potensielle løsninger er en midlertidig ren omsetningsbasert leie, eller at leietaker midlertidig fristilles fra leieforholdet, hvis man velger å stenge butikken, mot at man binder seg til å forlenge avtaleforholdet tilsvarende.

              Les et av Virkes utspill for å få utleierne med på dugnaden her

            • : Pressemelding: Nye tall fra Virke: Handelen blør – mange frykter at de ikke overlever de neste to ukene

              Nye tall fra Virkes medlemsundersøkelse i handels- og tjenestenæringen viser hvor kritisk situasjonen er for faghandelsvirksomhetene. En av tre i store faghandelsbransjer oppgir at de går konkurs innen to uker.

              Les pressemeldingen her

            • : Mattransport og varetilførsel skal ikke hindres av lokale vedtak

              Helseministeren har sendt ut melding om at kommunale smittetiltak ikke skal stå i veien for samfunnskritiske oppgaver, som produksjon og forsyning av mat, samt drivstoff.

              En rekke kommuner har innført egne smittereduserende tiltak. Det er svært viktig at også disse tar inn over seg at samfunnskritiske oppgaver ikke kan hindres. Virke har arbeidet hardt for å få regjeringen til å presisere dette, slik at våre medlemmer fortsatt kan bistå med den svært viktige oppgaven de har i en krevende tid. Vi er svært glade for at presiseringen er på plass.

               Les meldingen fra regjeringen her

            • : Stortinget enig om krisepakke

              Virke er glad for at Stortinget kom frem til et bredt forlik om krisepakken både til bedrifter og ansatte som er rammet av likviditetskrise og nedstengning som følge av koronaviruset.

              - Dette er en seier for den norske modellen, sier Ivar Horneland Kristensen.

              Virke har fått gjennomslag for redusert arbeidsgiverperiode ved permitteringer, sykelønn og omsorgspenger, og utsatt merverdiavgift som forfaller i april. For reiseliv og kultur som har laveste mva-sats, blir denne midlertidig satt ned til 8 prosent, gjeldende fra 1. januar 2020. Virke følger opp gjennomføring av koronatiltakene med regjeringen, og spiller inn saker fortløpende, etter hvert som vi får tilbakemeldinger fra medlemmene om utfordringer.

              Hovedpunkter i avtalen:

              Permittering

              Arbeidsgiverperioden ved permittering reduseres fra 15 til 2 dager, slik regjeringen har foreslått. I tillegg har Stortinget blitt enig om at:

              • Det innføres full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, staten dekker fra dag 3 til 20.
              • Det innføres en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden.
              • Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G.
              • Det innføres også en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen.

              For arbeidsgivere som varslet permitteringer forrige uke, og allerede har hatt en arbeidsgiverperiode på 2 dager eller mer innebærer endringen at arbeidsgiverperioden er gjennomført, og de permitterte skal over på dagpenger.

              Sykepenger

              • Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager.
              • Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få sykepenger fra dag 3 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler.

              Omsorgspenger

              • Ordningen med omsorgspenger dobles.
              • Arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres til 3 dager.

              Endringene i permitteringsreglene, sykelønn og omsorgspenger er midlertidige ordninger inntil videre.

              Endringene trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
              Virke er i dialog med myndighetene om endringen innebærer at arbeidsgiverperioden ansees gjennomført for ansatte som allerede har vært hjemme 3 dager eller mer. Vi har foreløpig ikke fått en klar tilbakemelding på dette.

              Merverdiavgift

              Stortinget er enig om å utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 10. april 2020. Regjeringen har også sagt at innbetaling av arbeidsgiveravgiften som forfaller neste termin (15.mai) utsettes.

              I tillegg reduseres lav momssats fra 12 til 8 prosent. Dette er en midlertidig ordning «inntil videre». Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2020.

              Selvstendig næringsdrivende og frilansere

              • Det innføres en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff.
              • Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien.

              Tiltak mot enkelte bransjer

              • Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.
              • Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnsavgifter.
              • Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.

              Søndag 15. mars besluttet regjeringen å etablere to låne- og garantiordninger med en ramme på til sammen 100 milliarder kroner

              Den ene er en statlig lånegaranti for banklån, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kriserammede bedrifter skal dermed lettere skaffe seg likviditeten de trenger for å komme gjennom krisen. Ordningen gjelder for nye lån til bedrifter som bankene vurderer som lønnsomme på sikt. I første omgang skal den ha en ramme på 50 milliarder kroner

              Den andre ordningen er en gjenoppretting av Statens obligasjonsfond, rettet mot større bedrifter som i større grad låner penger i obligasjonsmarkedet. Fondet skal ha en ramme på 50 milliarder kroner og forvaltes av Folketrygdfondet.

            • : Stortinget har lyttet

              Opposisjonen og regjeringen ble enige om en krisepakke for næringslivet mandag, etter å ha forhandlet i natt.

              − Stortinget viser styrken ved den norske modellen. Partiene har lyttet og samler seg for å få landet gjennom denne krisen, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

              − Tiltakene innen merverdiavgift, sykelønn, omsorgspenger og lønnsdekning for selvstendig næringsdrivende er viktige grep for å få handels- og tjenestenæringen gjennom denne krisen. Halvparten av norske arbeidstakere jobber i privat handels- og tjenestenæring. Så dette treffer bedriftseiere og arbeidstakere over hele landet, sier Horneland Kristensen.

            • : Virke og Norsk Sykepleierforbund inngår en sentral avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid

              Norsk Sykepleierforbund har som fagforening med innstillingsrett adgang til å avtale utvidede rammer for overtidsarbeid, jamfør arbeidsmiljøloven § 10-12 (4).

              Partene legger til grunn at det vil kunne oppstå behov for overtidsarbeid for å sikre kvalifisert personell til å sørge for forsvarlig pasientbehandling under den pågående Koronaepidemien. Samtidig er det viktig å ivareta de ansatte slik at det ikke oppstår uforsvarlige helsebelastninger i en tid der vi trenger alle sykepleiere for å opprettholde maksimal kapasitet over tid i helsetjenesten.

              Virke og Norsk Sykepleierforbund understreker viktigheten av at ledere og tillitsvalgte har gode og åpne prosesser rundt disse forholdene lokalt, og at man sammen søker å finne løsninger som kan ivareta både arbeidsgivers og arbeidstakers behov for forutsigbarhet. Partene inngår på denne bakgrunn avtale om utvidede rammer for overtidsarbeid. Bruk av overtidsarbeid etter avtalen forutsetter at behovet er begrunnet i den ekstraordinære situasjonen som er oppstått som følge av den pågående koronaepidemien.

              Forutsetninger for bruk av avtalen

              1. Bruk av overtid forutsetter at vilkårene for overtidsarbeid etter arbeidsmiljølovens § 10-6 1. ledd er til stede.
              2. Det skal søkes å uttømme muligheten for merarbeid fra aktuelt personell før bruk av overtidsarbeid etter denne avtalen.
              3. Overtidsarbeidet skal så langt det er mulig fordeles likt mellom arbeidstakerne.
              4. Før overtidsarbeid etter avtalen iverksettes, skal det drøftes med tillitsvalgte i tråd med det som er vanlig praksis i foretaket.
              5. Erfaringene med bruk av overtidsarbeid skal også drøftes i AMU etter avtaleperiodens utløp eller etter krav fra de ansatte.
              6. Avtalen begrenser ikke arbeidsgivers adgang til å benytte andre regelsett som arbeidsgiver har tilgjengelig i aktuelt regelverk dersom det er nødvendig for å sikre at virksomheten er innrettet på en forsvarlig måte i tråd med den til enhver tid gjeldende helselovgivning.

              Rammene for overtidsarbeid

              1. Samlet arbeidstid inkludert overtidsarbeid kan ikke overstige 16 timer i løpet av 24 timer.
              2. Samlet arbeidstid den enkelte uke kan ikke overstige 54 timer.
              3. Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 20 timer i løpet av sju dager.
              4. Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 50 timer i fire sammenhengende uker.
              5. Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 26 uker
              6. Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 400 timer innenfor en periode på 52 uker fra 1. januar 2020.
              7. Der overtidsarbeid fører til at hviletiden mellom to arbeidsperioder blir under 11 timer, skal arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
              8. Samlet gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid kan ikke overstige 48 timer innenfor en periode på 52 uker.

              Ettervirkning

              Avtalen har ikke ettervirkning. Det innebærer at overtid ikke kan pålegges i medhold av avtalen når den ekstraordinære situasjonen knyttet til koronaviruset ikke lenger foreligger.

              Varighet

              Denne avtale gjelder i 26 uker fra avtaleinngåelsen, og kan i avtaleperioden sies opp med to måneders varsel fra hver av partene.

            • : Virke møter regjeringen med forslag om syv strakstiltak

              Virke har hatt flere møter med regjeringen, blant annet møte med statsministeren, Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

              Virke skal ha med møter helsemyndighetene igjen, og med Arbeids- og sosialdepartementet. Koronaviruset og tiltakene for å stenge store deler av Norge fører til bratt fall i omsetning av varer og tjenester. Virksomhetene kommer i en akutt likviditetsskvis. De har løpende utgifter, mens inntektene bortfaller. Tiltakene fra regjeringen må rettes mot denne likviditetssituasjonen og de må ha umiddelbar effekt.

              Virke foreslår følgende strakstiltak for å avhjelpe virksomhetenes likviditetskrise:

              1. Permitteringsregler:

              Stortinget behandler regjeringens første tiltakspakken i morgen, 16. mars. Arbeidsgiverperioden reduseres fra 15 til to dager. Virke mener at staten burde dekke hele arbeidsgiverperioden, og at også arbeidstakere som blir permittert må få full lønn i denne perioden, dekket av staten.

              2.  Utsatt arbeidsgiveravgift og merverdiavgift:

              Virke foreslår å utsette termin 1-5 og og ha årlig mva- og aga-innkreving i 2020, det vil si at innbetaling utsettes til årsskiftet.

              3. Garantiordning for lån fra bankene:

              Virke foreslår en statlig garantiordning for lån fra bankene til bedrifter som er akutt rammet.

              4. Kompensasjonstiltakene:

              Virke mener myndighetene må kompensere virksomhetenes tap som følge av vedtak fra myndighetene. Dette kan både være vedtak som innebærer stenging, karantene, ledighold av helse-, omsorgs-, utdannings- og institusjonsplasser, kansellering av reiser der arrangør må bære hele kostnaden mm. Det kan også være vedtak som pålegger virksomhetene å øke kapasitet, drive ekstraordinære plasser mv. Kompensasjonstiltak vil måtte anlegges bredt.

              5. Sykelønn:

              Virke mener at ved sykdom og myndighetspålagt karantene knyttet til korona, må arbeidsgiver fritas fra betalingsplikten i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene). Dette behovet er ytterligere forsterket ved at myndighetene har 1) utvidet sykelønnsordningen virkeområde (gjelder nå karantene som ikke er sykdom i lovens forstand), og 2) utvidet adgangen til å bruke egenmelding til å gjelde hele arbeidsgiverperioden

              6. Omsorgsdager: 

              Ved å utvide omsorgspengeordningen til å gjelde for situasjoner der barn er hjemme fra stengte barnehager og skoler skyver regjeringen regningen for dette fraværet på jobben direkte over til arbeidsgivere, på toppen av andre belastninger. Tiltak: Arbeidsgivere bør kunne søke NAV om refusjon for dette på lik linje som de i dag gjør med ansattgrupper som har rett på mer enn 10 dager per år

              7. Avlysning av statlige avtaler med private:

              Virke-medlemmer i konsulentbransjen melder at offentlige virksomheter avlyser inngåtte avtaler om leveranser begrunnet med force majeure. Offentlige virksomheter bør ikke forsterke krisen ved å avlys oppdrag med mindre det er helt nødvendig av smittevernhensyn. Virke ber om at regjeringen gir et signal til etater og kommuner om at de bør bidra til å holde hjulene i gang der de kan og ikke forsterke krisen ved å avlyse ikt-, konsulentoppdrag og lignende.

            • : Nærings- og fiskeridepartementet : Disse ansatte i kritiske samfunnsfunksjoner får tilbud om barnehage og barneskole

              En pressemelding fra NFD melder hvilke ansatte i kritiske samfunnsfunksjoner som får tilbud om barnehage og barneskole. Blant dem er butikk- og bensinstasjonsansatte.

              Les hele pressemeldingen her

            • : 405 000 arbeidsplasser står på spill: – Regjeringen må trykke på den store røde knappen

              Nærmere 100 000 arbeidsplasser er stengt, eller er i ferd med å stenge, som følge av koronaviruset. Privat handels- og tjenestenæring, som står for halvparten av sysselsettingen i Norge, rapporterer å være sterkt berørt av koronaviruset. – Stortinget må legge vekk partipolitikken, og umiddelbart gi regjeringen mandat til å trykke på den store røde knappen. Hvis ikke vil en stor del av befolkningen miste livsgrunnlaget sitt, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

              Se hele pressemeldingen her

            • : UD har kommet med et reiseråd for hele verden

              Reiserådet gjelder i første omgang til 14. april.

              Dette betyr at reisende som skal reise frem til 14. april vil ha rett på å få refundert reisen sin kostnadsfritt etter pakkereiselovens § 22. For alt som er lengre frem i tid, gjelder ordinære avbestillingsvilkår, og vil vi anbefale at de tar kontakt med reiseforsikringen.

              Vi vet at dette innebærer en stor kostnad for dere alle. Vi jobber nå i helga med å få på plass en spisset kompensasjonsordning for å få dekket kostandene dere nå får som følge av kundens rett til å avbestille sine reiser. Vi håper at vi skal lykkes med dette, men kan selvfølgelig ikke garantere noe. Dette er til syvende og sist opp til politikerne. Vi har imidlertid daglig kontakt med Regjeringen og stortinget. Vi jobber også med andre tiltak.

              Når det gjelder forholdet mellom leverandører og turoperatører, vil det være avhengig av hva som står i hver enkelt kontrakt hva man vil kunne kreve refundert.

              Les mer på regjeringen.no

            • : Lønnsoppgjøret utsettes til høsten på grunn av koronakrisen

              Virkes forhandlinger begynner sannsynligvis i månedsskiftet august/september.

              − Vi hadde et håp om å få gjennomført forhandlingene i løpet av våren, men samtidig mener vi det er riktig å utsette. Både virksomheter og ansatte har helt andre ting å tenke på akkurat nå. Hvordan skal virksomheten overleve, hvordan skal ansatte få endene til å møtes? Det er det vi må fokusere på nå, sier direktør for politikk, tariff og forhandlinger i Virke, Stian Sigurdsen.

              Norsk Industri og Fellesforbundet er enige om å gjenoppta forhandlingene mandag 3. august. For Virkes del betyr det at forhandlingene sannsynligvis begynner i månedsskiftet august/september. Vi kommer tilbake med mer informasjon når vi har snakket med våre samarbeidspartnere på arbeidsgiversiden.

              − Vårt viktigste fokus nå er å svare på telefon og e-post og gi råd til alle våre virksomheter som i dag er bekymret for om virksomheten overlever morgendagen, sier Sigurdsen. 

            • : Virkes reaksjon på tiltakspakken fra regjeringen

              Koronaviruset og tiltakene for å stenge store deler av Norge fører til bratt fall i omsetning av varer og tjenester. Virksomhetene kommer i en akutt likviditetsskvis. De har løpende utgifter, mens inntektene bortfaller. Og flere virksomheter er pålagt å stenge. Derfor er Virkes hovedbudskap til regjeringen at tiltakene som settes inn må ha umiddelbar effekt. Regjeringen har lyttet til våre innspill, og kommer med tiltak i flere etapper. Den første kom i dag. Endring av permitteringsreglene og skatte- og avgiftstiltakene er gode tiltak, men spørsmålet er om de vil effektueres raskt nok. Stortinget må behandle permitteringsreglene superraskt. Og Virke ber om kraftigere lut ved at bedriftene må få utsatt merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Her er de viktigste grepene i tiltakspakken:

              Virke er fornøyd med at bedrifter med underskudd i 2020 kan få tilbake selskapsskatt fra de to seneste årene og lettelse i bankenes kapitalkrav. Det trengs imidlertid sterkere lut for å avhjelpe bedriftenes akutte likviditetsskvis. 

              Regjeringen reduserer antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering fra 15 til to dager og opphever ventedagene for dagpenger for de som permitteres. 

              Regjeringen opplyser at strakstiltakene vil koste over én milliard kroner. I tillegg vil regjeringen i fase to, de nærmeste ukene, jobbe med andre konkrete tiltak for bransjer som er hardt rammet av utbruddet. Virke er i dialog med helsemyndighetene, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og flere fagdepartementer om tiltak, både generelle og bransjespesifikke. Tiltak overfor virksomheter som er direkte berørt av myndighetenes vedtak om stengning og reiselivsbedrifter som er rammet av reiserestriksjonene er særlig presserende.

            • : Regjeringen la frem strakstiltak i møte med virusutbruddet

              Les den foreløpige proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak), med endringer i skatteloven og skattebetalingsloven fra regjeringen HER. Les proposisjon om endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) HER.

              Les pressemeldingen fra regjeringen HER.

            • : Felles pressemelding fra Coop, NorgesGruppen, REMA 1000, Virke dagligvare og NHO service og handel: Det er nok dagligvarer til alle

              Norge har beveget seg inn i en ny fase av korona-epidemien. Spredningen av viruset er alvorlig – men det er ikke grunn til å bekymre seg over mangel på dagligvarer.

              Se hele pressemeldingen her

            • : Virke: Kraftige tiltak trengs for at næringslivet skal overleve korona

              En fersk medlemsundersøkelse fra Virke viser at 46 prosent av virksomhetene opplever nedgang i etterspørselen. Situasjonen er kritisk for handelsnæringen, rådgivningsbransjen, kultur og arrangement, reiseliv og trening. – Om ikke store deler av norsk næringsliv skal gå over ende trenger vi kraftige tiltak som iverksettes umiddelbart, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

              Se hele pressemeldingen her

            • : Virke forventer full statlig lønnsdekning ved permittering

              For å bøte på utfordringene knyttet til etterspørselssvikt og myndighetspålagt stenging har Virke utstedt en rekke krav til regjeringen: Se hele tiltakslisten til Virke her

              Se hele pressemeldingen på NTB her

            • : Nye reiseråd fra UD

              Utenriksdepartementet har 06.03 oppdatert/opprettet reiseråd for Italia og Sør-Korea:

              «Utenriksdepartementet fraråder reiser til regionene Piemonte, Lombardia, Emilia-Romagna og Veneto som ikke er strengt nødvendige"

              og

              "Utenriksdepartementet fraråder reiser til byen Daegu og provinsen Gyeongsangbuk-do som ikke er strengt nødvendige."

              Virke Reiseliv har tett kontakt med UD og vil holde seg løpende informert. Vi oppfordrer samtidig alle til følge med på reiseinformasjonen fra UD og på informasjonen som kommer fra Folkehelseinstituttet.

               

            • : Folkehelseinstituttet utsteder reiseråd

              Folkehelseinstituttet råder nordmenn til å unngå reiser til Iran, Sør-Korea, samt Lombardia, Veneto, Emilia-Romagna og Piemonte i Italia på grunn av den store spredningen av koronaviruset i disse områdene. Formålet med rådet er å redusere faren for at nordmenn smittes og tar med seg viruset hjem til Norge.

              UD fastholder reiserådene fra 26. februar som går på at alle reiser til Hubei-provinsen og reiser som ikke er strengt nødvendige til det øvrige Kina, med unntak av Hongkong og Macau samt Taiwan, må unngås. Virke har vært i kontakt med UD og de ser ingen grunn til å utvide reiserådet sitt i tråd med FHI sitt råd slik situasjonen er nå.
              Juridisk er reiserådet fra UD avgjørende, men vi råder våre medlemmer til også å lytte til rådet fra FHI når det gjelder hvordan man best begrenser smitte i egen virksomhet.  

            • : UD fraråder følgende reiser

              Per 26 februar 2020 fraråder UD alle reiser til Hubei-provinsen og reiser som ikke er strengt nødvendige til det øvrige Kina, med unntak av Hongkong og Macau samt Taiwan.

            • : Informasjon om koronaviruset

              For våre medlemmer som selger reiser til utlandet er det viktig å kjenne til at UD fraråder nå alle reiser til Hubei-provinsen og reiser som ikke er strengt nødvendige til det øvrige Kina, med unntak av Hongkong og Macau samt Taiwan 

              Virke Reiseliv har tett kontakt med UD og vil holde seg løpende informert.  Vi oppfordrer samtidig alle til å følge med på reiseinformasjonen fra UD og på informasjonen som kommer fra Folkehelseinstituttet.

              For våre medlemmer som tar imot reisende i Norge vil vi informere om at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har utarbeidet informasjon og plakater med smittevernråd på forskjellige språk. Disse kan lastes ned her.