Støtteordninger for Virkes medlemmer

Det er satt i verk en rekke ordninger for å hjelpe kriserammede virksomheter å komme igjennom koronakrisen. Her finner du oversikt og info om etablerte ordninger, og eventuelle nye.

Gjeldende kompensasjonsordning

Generell kompensasjonsordning for kriserammede bedrifter ble etablert 18. januar. Bedrifter som har hatt mer enn 30 % omsetningstap kommer inn under ordningen.

Det kan søkes om kompensasjon for å dekke dokumenterte faste, uunngåelige utgifter fra og med september 2020 til og med juni 2021. For månedene i 2021 dekkes 85 %.

  • Søknader for mars-april åpnes 9. juni
  • Søknader for perioden mai-juni vil sannsynligvis åpnes i ultimo juli/primo august
  • Siste frist for å søke kompensasjon for alle søknadsperiodene er 15. oktober

Regjeringen har foreslått i revidert nasjonalbudsjett å forlenge kompensasjonsordningen i ytterligere to tomånedersperioder (juli/august og september/oktober), men i en nedtrappet versjon. Stortinget behandler denne forlengelsen i juni.

Vi jobber for forbedringer i kompensasjonsordningen og muligheter for at medlemmene også kan søke i de kommunale støtteordningene.

Kompensasjonsordningen blir driftet av Brønnøysundregistrene. Søk her

Brønnøysundregistrene har også åpnet en bemannet veiledningstjeneste der bedrifter og regnskapsførere kan få svar på spørsmål og støtte til søkeprosessen. 

Her kan du beregne omsetningsfall og tilskudd for virksomheten

Regjeringen lover at de som kvalifiserer til støtte og har nødvendig dokumentasjon på plass vil få pengene på konto innen 2-3 virkedager. Mer om dette her

Lønnsstøtteordning for å ta langvarig permitterte tilbake i jobb

Vi har siden våren i fjor jobbet for en ordning med lønnsstøtte for permitterte. Ordningen fra i fjor hadde svakheter som vi i forarbeidet med en forbedret ordning har tatt opp med regjeringen.

Våre medlemmer har vært helt tydelige på at en god lønnsstøtteordning må være tre ting: forutsigbar nok til at de kan budsjettere med den, fleksibel nok til at den kan brukes i en uforutsigbar smittesituasjon og raus nok til å påvirke den bedriftsøkonomiske beslutningen.

Det har vi tatt med inn i utformingen av denne ordningen, og regjeringen har lyttet til våre krav og møtt oss på mange områder:

  • Ordningen som er vedtatt reduserer virksomhetens egenandel vesentlig ved at det maksimale støttebeløpet er økt fra 15.000 til 25.000 per månedsverk
  • Støttebeløpet til lærlinger er økt til 15.000
  • Den nye ordningen er fleksibel nok til at bedrifter som tar tilbake ansatte får støtte for alle dagene den tilbakekalte er på jobb – selv om virksomheten senere må permittere på grunn av nye nedstenginger
  • Ordningen støtter opp om prinsippene rundt tilbakekalling og permittering, som partene har avtalefestet i hovedavtalene

Målgruppe og viktige kriterier:

  • Stortinget har rammet inn ordningen slik at den gjelder for virksomheter som har vært hardt rammet over lang tid, med langtidspermitterte og omsetningsfall over 15 prosent. For å kunne få tilskudd for hele eller deler av perioden 15. mars til 30. juni 2021 må den ansatte ha vært helt eller delvis permittert 5. mars 2021 og på en eller flere av datoene 15. november 2020, 1., 15., eller 31. desember 2020, eller 15. januar 2021.
  • Støttebeløpet settes til maksimalt 25 000 kroner per måned per ansatt som tas tilbake, og støtten utmåles etter antallet kalenderdager den permitterte har vært i arbeid. Støtten graderes ut fra den ansattes permitteringsgrad og stillingsprosent. For omsetningsfall lavere enn 70 pst. avkortes støttebeløpet lineært til 10 000 kroner for omsetningsfall på 15 pst. 
  • Den ansatte må være registret som i arbeid på dager det skal mottas lønnsstøtte for. Det er en forutsetning at korrekt A-melding må være levert før det søkes om lønnsstøtte. Det er ikke et krav at den ansatte må være dagpengemottaker.
  • Du får støtte for alle dager den tilbakekalte er registrert som i arbeid i A-meldingen. Du derfor ikke ha startet tilbakekallingen 15. mars, og du må heller ikke ha de tilbakekalt hele perioden for å kunne få støtte.
  • Du må betale lønn i perioden, og deretter søke om tilskuddet. Søknadsportalen for arbeidsperioden 15. mars til 30. april (de som allerede har tatt ordningen i bruk) er åpen i perioden 3. -31. mai. Arbeidsgivere som søker før 31. mai vil kunne få første utbetaling før sommeren, forutsatt at søknaden ikke må gjennomgå manuell behandling. For arbeidsperioden 1. mai til 30. juni er søknadsportalen åpen 1.–30. september. Endelig søknadsfrist for begge periodene er 30. september.

Regjeringen har i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett annonsert at lønnsstøtteordningen forlenges til ut august måned. Det innebærer at hardt rammede virksomheter og nedstengte bransjer som hittil ikke har hatt mulighet til å hente langvarig permitterte tilbake får en lengre tidshorisont å gjøre det på. Det maksimale antallet dager man kan få lønnsstøtte for utgjør fremdeles 108 dager per person (3,5 mnd), men virksomheter får nå mulighet for selvvalgt oppstart innenfor perioden 15. mars til 31. august. Støtten et foretak/konsern kan få for tilbakekalte medarbeidere er samtidig begrenset oppad til 21,9 mill kroner.

Ferieavvikling
Det skal ikke gis lønnsstøtte for perioder den ansatte ikke arbeider (blant annet ferie). Det er likevel åpnet for at det er mulig å få lønnsstøtte disse dagene, så fremt den ansatte er i arbeid like mange dager etter støtteperioden, innenfor rammen av søknadsfristen for ordningen.

Eksempel: Ansatt A ble tatt tilbake 15. mai, men tar ut ferie i juli og det er midt i støtteperioden som utgjør 108 dager. For ansatt A kan det gis støtte for juli måned, så lenge den ansatte er i jobb tilsvarende like mange dager som feriedagene i etterkant av støtteperioden (i praksis vil det gjerne være i september). Tilskuddet avkortes forholdsmessig om den ansatte arbeider et mindre antall dager enn feriedagene.

Veiledning

Omsorgspenger

I 2021 gjelder følgende for omsorgspenger
Arbeidsgivers dekningsperiode er 10 dager (men forbehold for permitteringer).  Ansatte som er 100 prosent permitterte har ikke rett til å bruke omsorgsdager. Omsorgsdager kan benyttes til og med siste arbeidsdag før permitteringen. Ansatte som er delvis permitterte kan ha rett til å bruke omsorgsdager for de dagene han eller hun skulle ha vært på jobb.

Hvor mange omsorgsdager hver arbeidstaker har rett til kommer an på samlivssituasjonen og antall barn.

Se NAVs oversikt for arbeidsgivere for detaljene og midlertidig regel om blant annet særlige smittevernhensyn, som gjelder frem til 30. juni 2021.

Statlig lånegarantiordning

Med virkning fra uke 14-2020 er det innført en statlig lånegarantiordning for bedrifter i akutt likviditetskrise. Staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet til bedriften. Lånegarantiordningen administreres av banknæringen og de som ønsker å benytte seg av tiltaket, må kontakte sin egen bankforbindelse om dette.

Den nye forskriften gjør det lettere for korona-kriserammede bedrifter å få statsgarantert lån, og den gir mulighet for avdragsfrihet på garanterte lån i tre år. Dette er bra for bedrifter som opplever en akutt likviditetsmangel som følge av koronapandemien. 

Statlig lånegaranti forlenges

Ordningen med statlig garanterte lån for små og mellomstore virksomheter forlenges ut første halvår 2021. Tilskuddssatsen i låne- og tilskuddsordningen økes fra 40 til 60 prosent. Og løpetiden forlenges til 6 år.

For virksomheter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av covid-19

Bedrifter som kan vise til overskudd i 2019 kan anses som lønnsomme. Det gjør det lettere for bankene å dokumentere at lovens vilkår om lønnsomhet er oppfylt, og bør kunne føre til at flere bedrifter får lån.

Maksimalt lånebeløp

Det maksimale lånebeløpet i garantiordningen kan tilsvare to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019.  

Se pressemelding og justert forskrift på regjeringen.no 

Utsatte skatter og avgifter

Kriserammede bedrifter kan søke om utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter frem til 30. juni 2021.

Finansdepartementet foreslår i revidert nasjonalbudsjett at oppstart av innbetaling av gamle, utsatte krav kan utsettes ytterligere 3 måneder, det vil si til 31. oktober 2021.

Avdragsperioden økes fra 6 til 12 måneder. Regjeringen fastholder renten på 8 pst.

Her kan du søke om utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetaling

  • Reduksjon i MVA-sats

    Lavmomsen blir fortsatt halvert (6 pst) frem til 1. juli 2021. Gjelder reiseliv, kultur og persontransport som følge av at koronakrisen har rammet disse bransjene hardt. 

    Fritaket for flypassasjeravgiften videreføres ut 2021.

  • Skatte- og avgiftsordninger i 2020

    Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper ble utsatt fra 15. april til 1. september 2020.

    Underskudd i 2020 kan føres mot innbetalt skatt for 2018/19.

    Flypassasjeravgiften oppheves fra 1.1. til 31.10. Lufthavnavgifter oppheves til og med 30.6.

    Særavgifter for drivstoffbransjen og bryggerinæringen utsettes til juni 2020 (Stortinget har bedt regjeringen følge opp dette)

    Bryggerinæringen. Innbetalingen av alkoholavgift, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og grunnavgiften på drikkevareemballasje utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020.

    Innbetaling av veibruksavgiften på drivstoff utsettes fra 18. april og 18. mai 2020 til 18. juni 2020

    Fristen for å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august. Endringen gjennomføres i forskrift (primo mai)

Søk støtte av kommunen

Kriserammede bedrifter kan også søke støtte i sin kommune. Stortinget bevilget i februar i år 1,75 milliarder kroner til kommunene, slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak.

Det er særlig aktuelt i kommuner med forsterkede smitteverntiltak, som nedstengning av butikker og tjenester. I utgangspunktet kan alle virksomheter som har kommet i vanskeligheter på grunn av smitteverntiltakene søke støtte. Noen kommuner velger å innrette støtten mot enkelte bransjer som er særlig hardt rammet. Stortinget har også bedt om at kommunene tar særlig hensyn til virksomheter som ikke får dekket sine utgifter i den generelle (nasjonale) kompensasjonsordningen. Kommunal støtte utbetales i flere søknadsrunder. Flere kommuner har søknadsfrist for runde to i disse dager.  

Vær oppmerksom på at kommunene forholder seg til statsstøttereglene, og vil spørre bedrifter som søker kommunal støtte om de også har mottatt annen statsstøtte de seneste tre år. 

Kommunene er pålagt å tildele de kommunale midlene i samsvar med støttereglene i EØS-avtalen

Vi erfarer at en vesentlig andel av kommunene har valgt å tildele kompensasjonsmidlene i henhold til Forordningen om bagatellmessig støtte.  

For foretak som søker om kompensasjonsmidler innebærer dette følgende:  

  • Ett foretak kan motta 200 000 € over en rullerende treårsperiode.  

Begrepet ett foretak i støtterettslig forstand omfatter:  

  • Alle selskaper i et konsern (morselskap og datterselskap regnes som en økonomisk enhet) 
  • Alle underenheter i en kjede (alle underenheter regnes som en del av selskapets økonomiske enhet)  

Dette innebærer i praksis at et konsern kun kan motta 200 000 € beregnet på konsern-nivå. Tilsvarende for kjeder eller andre organisasjonsformer der flere enkeltvirksomheter utgjør en del av en økonomisk enhet.  

Foretaket som mottar kompensasjonsmidlene er forpliktet til å gi kommunen svar på følgende spørsmål:  
a. Har foretaket mottatt bagatellmessig støtte de siste tre årene?
b. I så tilfelle, hvor mye har foretaket samlet sett mottatt?  

Her finner du mer informasjon om den kommunale støtteordningen

Bedriftsintern opplæring og ekstraordinært innovasjonstilskudd

Søk om midler til bedriftsintern opplæring (BIO)

Det er nå mulig å søke støtte til bedriftsintern opplæring fra fylkeskommunen. Ordningen lå tidligere hos NAV, men ble overført til fylkeskommunen 1. januar 2020. Staten har nå tilført mer penger, som en del av krisepakkene i forbindelse med koronakrisen. Formålet med ordningen er å bidra til kompetanseheving og omstilling av egne ansatte.

Uansett hvilken form for kompetanse virksomheten din trenger, er det hensiktsmessig å gjennomgå følgende:  

  • Har bedriften din behov for opplæring?
  • Hva er omfanget av opplæringen? Hva er konsekvensvurdering for bedriften dersom opplæringstiltak ikke settes inn, herunder også en vurdering av om opplæringstiltaket vil kunne forhindre permitteringer/oppsigelser?
  • Skisser en plan for opplæringen
  • Vis gjennomføringsevne
  • Ser bedriften din for seg et eventuelt samarbeid mellom flere bedrifter?
  • Hva er BIO-midler?

    Bedriftsintern opplæring (BIO) er pengestøtte som går til opplæring internt i bedriften. Omstillingsarbeid er krevende, og de fleste bedrifter trenger ny kompetanse for å sette i gang. BIO-midler er derfor en utmerket mulighet til å styrke, utvide og videreutvikle de ansattes kompetanse.

    BIO-midler deles ut av fylkeskommunene. Det gjør derfor at frister, søknadsskjemaene og støttebeløp er ulike fra fylke til fylke. Fylkeskommunene har gjerne forskjellige prioriteringer og krav som må innfris for at din virksomhet skal få støtte. Likevel er ordningen effektiv, og dersom din virksomhet har skissert en god plan for opplæringen, kan kollegaene dine ende opp med et skikkelig kompetanseløft!

  • Hva kreves for å få støtte?

    Alle typer bedrifter og virksomheter kan søke, så lenge de ikke er eid av staten, fylkeskommunen eller kommunen. Fylkeskommunene har ulike prioriteringer for hvilke samfunnsområder som får mest økonomisk støtte. Der noen fylker løfter eksisterende næringer, ønsker andre å skaffe nye. Felles for dem alle er målet om at virksomheten din skal bidra til omstillingen samfunnet skal gjennom.

    Det er en forutsetning at pengestøtten opprettholder og styrker kompetansen til de ansatte i virksomheten. Virksomheten din bør vurdere å søke om BIO-midler dersom den kjenner seg igjen i noe av følgende:

    1. Virksomheten gjennomfører vesentlige endringer av bedriftens produksjon eller
    2. Virksomheten etablerer seg i nye markeder.
    3. Virksomheten trenger et kompetanseløft.
  • Hva bør bedriften vektlegge i søknaden?

    Ved utarbeidelsen av søknaden bør virksomheten din beskrive hva målet med opplæringen i bedriften skal være. Søknaden blir skjønnsmessig vurdert.

    Det er viktig å huske at opplæring er et vidt begrep. Opplæring kan være alt fra å sende en ansatt på kurs til å invitere en foredragsholder el. Formålet for kompetanseløftet er ikke nødvendigvis å finne på noe nytt for den enkelte næringen, men noe nytt for den enkelte bedrift.

    Merk at det BIO-midler ikke deles ut til lovpålagt opplæring.

  • Gå inn på fylkeskommunens sider i ditt fylke

    Merk at noen fylker opererer med korte søknadsfrister, og at noen frister er utløpt.

    Troms og Finnmark

    Nordland

    Trøndelag

    Møre og Romsdal

    Vestland                             

    Rogaland

    Innlandet

    Agder 

    Vestfold og Telemark

    Viken                                    

    Oslo

  • Midler å hente i Innovasjon Norge

    Som en del av regjeringens tiltak for å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for norsk økonomi, har også Innovasjon Norge fått økte rammer til innovasjonstilskudd rettet mot små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. Tilskudd til innovasjonsprosjekter skal bidra til å styrke bedriftens konkurransekraft og utløse et potensial for bærekraftig vekst.

    Et innovasjonsprosjekt skal utvikle eller forbedre et nytt produkt, ny prosess eller tjeneste. I utgangspunktet kan mange aktiviteter, som skal til for å lykkes med utvikling eller implementering av nye løsninger, vurderes som grunnlag for finansiering.

  • Halv satsing på kompetanse

    Regjeringens kompetansesatsing i tiltakspakken retter seg først og fremst mot voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Dette åpner for at voksne som har brukt opp sin rett til videregående opplæring kan få skoleplass på ny. Det er også satt av penger til «Fagbrev på jobb», som er et alternativt løp mot fagbrev. I tillegg kommer noen mindre økninger til nettbasert opplæring og bransjeprogrammer hvor Virke deltar.

    Satsingene Regjeringen legger frem er gode, men Virke etterlyser en forsterket satsing på kompetanseheving på arbeidslivets premisser. Virksomhetene må få mulighet til å satse på kompetanse i en periode hvor det er mindre å gjøre, også hvis de ikke treffes av bransjeprogrammene. Dette kan Stortinget rette på ved å doble bevilgningen til BIO-ordningen, som gir tilskudd til bedriftsintern opplæring. Det gjør at hver enkelt virksomhet kan velge det tilbudet som passer dem best. Tilskuddsordningen ble økt av Stortinget i en av de første krisepakkene, men i enkeltfylker er pengene brukt opp.