Agenturavtaler som reguleres av utenlandsk rett

Publisert:

I forhandlingene med utenlandsk hovedmann risikerer man at hovedmannen krever at avtaleforholdet skal reguleres av den lovgivning som gjelder i hovedmannens hjemland, og at tvister skal løses for domstolene i dette landet. Hvilke konsekvenser har dette for agenten, og hva bør man gjøre?

Dersom partene blir enige om at agenturavtalen skal reguleres av utenlandsk rett og at tvister skal avgjøres av utenlandske domstoler, innebærer det at mulighetene for å nå fram med sine krav blir mindre og at prosessen blir tyngre. Dersom partene i en tvist om for eksempel avgangsvederlag ikke blir enige, vil man måtte engasjere en advokat hjemmehørende i det aktuelle landet som kan bistå. Det er sannsynlig at dette vil bli kostbart. Forretningsadvokatene i Virke vil kunne bistå med å forsøke på minnelige løsninger, men vil ikke kunne bistå ved en rettssak i utlandet. Det betyr også at man i slike tilfeller ikke vil nyte godt av de gunstige timeprisene Virke opererer med på det forretningsjuridiske området. I tillegg kan den utenlandske jussen og prosessen være fremmedartet, i hvert fall utenfor EØS-området, og disse usikkerhetsmomentene kan gjøre at man ikke forfølger rettmessige krav.

Dersom man er i forhandlinger med en utenlandsk hovedmann som ønsker å få inn ovennevnte bestemmelser om fremmed lovvalg og verneting, vil anbefalingen være at man gjør det man kan for å forhandle seg vekk fra dette. Dersom man ikke lykkes, vil man måtte vurdere om det allikevel er verdt risikoen.

En alternativ strategi kan være å jobbe som agent for hovedmannen uten skriftlig avtale. Så lenge man kan dokumentere at man fungerer som agent for vedkommende er det ikke nødvendig med en skriftlig avtale. Så lenge det ikke er inngått en skriftlig avtale som regulerer spørsmålet om lovvalg og verneting, må dette spørsmålet løses etter alminnelige regler. Alminnelige lovvalgsregler tilsier søksmål skal avgjøres etter det lands lover der kontraktsforholdet har sterkest tilknytning. I agentforhold vil det som den klare hovedregel være det landet der agenten driver sitt virke som agent. Norsk rett skal da legges til grunn, og rett verneting, det vil si hvilken domstol som skal behandle saken, vil være i den rettskrets agenten driver sin virksomhet fra.

Selv om man skulle ende opp med en agenturavtale som inneholder bestemmelser om fremmed lovvalg og verneting, kan man allikevel ha et visst vern gjennom den norske agenturloven. Det følger av agenturloven § 3 at en ”bestemmelse som etter loven er ufravikelig, kan ikke settes til side til skade for handelsagenten eller den handelsreisende gjennom en avtale om at fremmed rett skal anvendes på forholdet, dersom rettsforholdet uten lovvalgsavtalen ville bli å bedømme etter norsk rett.” Agenturloven inneholder en rekke ufravikelige bestemmelser, blant annet bestemmelsene om avgangsvederlag. I og med at det avgjørende etter bestemmelsen er hvor rettsforholdet vill bli bedømt uten bestemmelsen, vil spørsmålet avgjøres av de alminnelige lovvalgsregler nevnt over. Det betyr igjen at det som den klare hovedregel ville være norsk rett som skulle vært lagt til grunn, og det betyr at de ufravikelige bestemmelsene i agenturloven skal legges til grunn. Den utenlandske domstolen må derfor respektere de ufravikelige bestemmelsene i den norske agenturloven i sin bedømmelse av saken.