Ansattes rett til styrerepresentasjon i aksjeselskaper

Publisert:

Ansatte i aksjeselskap er gitt rettigheter i forhold til å velge styremedlemmer og observatører til styret. I hvilke tilfeller dette gjelder og omfanget av rettighetene er betinget av at selskapet har et visst antall ansatte og om selskapet har bedriftsforsamling.

Regler om dette er inntatt i aksjeloven, allmennaksjeloven og den såkalte representasjonsforskriften fra 2014. Eventuelle regler inntatt i tariffavtaler behandles ikke her.

Et flertall av de ansatte i aksjeselskaper som har mer enn 30 ansatte, og som ikke har bedriftsforsamling, kan kreve at ett styremedlem og en observatør velges av og blant de ansatte. I selskaper med mer enn 50 ansatte uten bedriftsforsamling kan de ansatte kreve å få velge inntil en tredel og minst to av styremedlemmene.

Selskaper med 200 eller flere ansatte, og som ikke har bedriftsforsamling, skal i tillegg skal velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører. For selskaper i sistnevnte gruppe er dette en skal-regel mens ansatte i selskaper med færre ansatte er gitt en rett til å fremsette krav om styrerepresentasjon. Fremmes ikke slikt krav vil det ikke være noen ansatte representant i styret. Ved konsernforhold og foretaksgrupper er det gitt egne regler om de ansattes representasjon i styret.

Ved beregningen av antall ansatte medregnes både fulltids og deltidsansatte. En person er deltidsansatt når vedkommende arbeider mindre enn 50 % stilling og telles da som en halv ansatt ved beregningen av antall ansatte. Ved at det ikke oppstilles noe krav til ansettelsesbrøk omfattes også sesongarbeidere og permitterte. Videre omfattes sykemeldte, mens ferievikarer og hjemmearbeidende normalt faller utenfor. Det må samtidig avgrenses mot de som ikke har et ansettelsesforhold i virksomheten, slik at personer med oppdragsavtaler og andre løsere tilknytningsformer ikke anses som ansatte.

Noen virksomheter kan oppleve store svingninger i antall ansatte. Dersom selskapet kun for et midlertidig tidsrom overstiger de over nevnte grenser og dette utløser rettigheter for de ansatte i forhold til representasjon, er det gitt regler om at bedriften kan søke Bedriftsdemokratinemnda om unntak fra styrerepresentasjon. Ved vurderingen av om unntak skal gis vil det normalt legges vekt på en gjennomsnittsberegning av antall ansatte.

Videre må man være oppmerksom på at ved fusjoner og andre former for virksomhetsoverdragelse kan økningen i antall ansatte utløse nye rettigheter i forhold til ansatterepresentasjon, noe som trer i kraft straks endringene er gjennomført.

Det er få krav bedriften selv kan stille til de som velges. Det sier seg likevel at den som velges til styremedlem eller observatør må være ansatt i selskapet. Mens det tidligere var krav om en viss ansettelsestid er det nå tilstrekkelig at vedkommende er ansatt i selskapet på valgdagen. Videre må den som velges være myndig og ikke være underlagt konkurskarantene. Bedriften kan ikke stille andre vilkår enn dette.

Det er kun ansatte som er valgbare til verv som styremedlem eller observatør og det er bare ansatte som kan stemme ved valg av ansattes representant. Generalforsamlingen, som er det organ som utpeker aksjonærenes medlemmer til styret, har ingen innflytelse på dette valget.

Ansatte representanter i styret som er midlertidig fraværende fra arbeid ved for eksempel permisjon eller sykdom, kan som hovedregel fortsette sitt verv dersom dette er hensiktsmessig, men i en del slike tilfeller vil det være naturlig å bruke varamedlem. Tjenestetiden er to år, men gjenvalg kan finne sted. Når et styremedlem valgt av de ansatte slutter i selskapet opphører vervet som styremedlem. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende har sagt opp selv eller har blitt oppsagt.

Representasjonsforskriften finnes her:
https://lovdata.no/forskrift/2014-06-20-850.