Ansettelsesforholdet ved konkurs

Publisert:

​ løpet av årets tre første måneder økte antall konkurser med 50 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Tallene viser også at arbeidsledigheten stiger. Denne artikkelen vil gi en oversikt over hva som skjer med de ansatte i de tilfeller virksomheten blir rammet av konkurs.

I en slik situasjon er det viktig å informere de ansatte om hva som skjer med ansettelsesforholdet.

Konkursboet

En konkursåpning kan få tre forskjellige utfall for den videre driften:

  • Virksomheten opphører umiddelbart.

  • Virksomheten kan fortsette en periode og så avvikles.

  • Virksomheten kan overdras og fortsette med ny eier.

Når virksomheten går konkurs, oppnevner tingretten en bostyrer. Mens konkursbehandlingen pågår, kalles bedriften for et konkursbo. Bostyreren overtar ledelsen av virksomheten (konkursboet) og er den de ansatte skal forholde deg til. Den gamle ledelsen i virksomheten blir satt på sidelinjen.

En konkursåpning innebærer ikke i seg selv at ansettelsesforholdet opphører. Konkursboet kan velge enten å tre inn i arbeidsavtalen til de ansatte og dermed fortsette arbeidsforholdet, eller la være å tre inn i arbeidsavtalene.

Innen tre uker etter konkursåpning må bostyreren gi en erklæring til arbeidstakerne om konkursboet trer inn i arbeidsavtalene. Erklæringen skal gis skriftlig. Dersom konkursboet trer inn i arbeidsavtalen, fortsetter arbeidsforholdet som før med konkursboet som arbeidsgiver. Arbeidstaker kan si opp arbeidsavtalen med en måneds varsel jf. arbeidsmiljøloven § 15-3. Hvis konkursboet trer inn i en tidsbegrenset arbeidsavtale, opphører arbeidsavtalen når den avtalte perioden utløper.

Dersom konkursboet ikke trer inn, skal bostyreren sende arbeidstakerne en oppsigelse etter arbeidsmiljølovens regler. Selv om boet ikke trer inn i arbeidsavtalen, kan boet inngå ny arbeidsavtale med alle eller enkelte av de ansatte. En slik avtale vil ofte være midlertidig. Boet kan selv velge hvilke arbeidstakere de har behov for, så lenge valget er saklig begrunnet etter boets behov. Ansiennitetsreglene kan ikke avgjøre hvem boet skal inngå avtale med. Boet er pålagt å betale lønn.

Arbeidstakers plikter

Arbeidstaker har plikt til å stå til disposisjon for konkursboet frem til boet har tatt stilling til spørsmålet om inntreden i arbeidsavtalen. Konkursboet må avklare om de ansatte skal møte på jobb de første dagene etter oppbudet av konkurs. Dersom konkursboet ønsker det, skal de ansatte bistå bostyrer med å rydde i virksomheten. Lønnen vil i disse tilfellene normalt bli dekket av lønnsgarantiordningen.

Hvis arbeidstaker ikke har fått annen jobb, må arbeidstaker melde seg som arbeidssøker hos NAV. Arbeidstaker må stå tilmeldt arbeidsformidlingen i hele søknadsperioden hvis vedkommende ikke er i vanlig arbeid.Dersom en arbeidstaker ikke melder seg hos NAV, har vedkommende ikke krav på at staten dekker lønnen i oppsigelsestiden. Hvis arbeidstaker sysselsettes av konkursboet i oppsigelsestiden, skal han/ hun ikke melde seg arbeidsledig.

Arbeidstakers rettigheter

Arbeidstakers krav på lønn er et fortrinnsberettiget krav i konkursboet.For å ha fortrinnsrett må lønnskravet ikke være for gammelt. Lønningsdagen må ikke ligge lenger tilbake enn 4 måneder før "fristdagen". Som hovedregel er fristdagen den dagen konkursbegjæringen kom inn til tingretten. Opptjente feriepenger skal utbetales under konkursbehandlingen, selv om arbeidstaker ikke ville hatt krav på feriepengene før til neste år. Krav på opptjente feriepenger dekkes for inntil 30 måneder av konkursboet.

Arbeidstaker har også fortrinnsrett på lønn i oppsigelsestiden. Det gis kun lønn for oppsigelsestid som følger av arbeidsmiljølovens bestemmelser eller tariffavtale. Er det avtalt lengre oppsigelsestid i arbeidsavtalen, vil ikke denne lønnen være fortrinnsberettiget. Det skal gjøres fradrag for andre inntekter arbeidstaker har i oppsigelsestiden. Slike inntekter plikter arbeidstaker å opplyse om til bobestyreren.

Daglig leders krav på lønn og feriepenger er ikke fortrinnsberettiget.

Hvis det ikke finnes midler i boet til å betale, vil staten normalt dekke kravet gjennom lønnsgarantiordningen. Lønnsgarantiordningen dekker i utgangspunktet alle fortrinnsberettigede lønnskrav.