Arbeid og lønn i påsken

Påsken nærmer seg, og det er tid for å legge bemanningskabalen. Noen ansatte ønsker fri, andre ønsker å jobbe mest mulig. Erfaringsmessig får vi en del spørsmål fra varehandelen om lønn og arbeid for påskedagene.

Kvinne kjøper påskeblomster

Nedenfor følger en kort oversikt over de regler som gjelder for bedrifter innenfor varehandelen. Andre bransjer og sektorer kan være bundet av andre bestemmelser i lov- og avtaleverket.

 

Påskeaften

I bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale er påskeaften å anse som en vanlig lørdag, og det betales ordinær lønn denne dagen. For bedrifter som er bundet av Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor og Virke er påskeaften i utgangspunktet en lønnet fridag. Dette fremgår av Landsoverenskomsten § 2.10.4. Bestemmelsen gir likevel adgang til arbeid denne dagen dersom "bedriftsmessige hensyn" gjør det nødvendig å holde arbeidet i gang.

Hva som anses som bedriftsmessige hensyn må avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Etter Arbeidsrettens praksis vil ikke økonomiske hensyn alene være å anse som bedriftsmessige hensyn, dvs. at hensyn til omsetning og fortjeneste ikke vil gi adgang til å pålegge arbeid denne dagen.

Kjøpesentre holder normalt åpent påskeaften. Butikker som er kontraktsmessig forpliktet til å følge kjøpesenterets åpningstider, vil kunne hevde at dette er et bedriftsmessig hensyn som gjør det nødvendig å holde butikken åpen og derved arbeidet i gang. I en dom fra Arbeidsretten fra 2008 kom flertallet til at en liten butikk i et kjøpesenter ikke var i posisjon til å forhandle bort klausulen om å følge senterets åpningstider. Det ble også vektlagt at en stenging ville kunne skade bedriftens renommé og posisjon i forbindelse med forhandlinger om fornyelse av leiekontrakten.

Så lenge landsoverenskomsten definerer påskeaften som en fridag (hovedregelen), vil mange måtte basere seg på at de arbeidstakerne som trengs sier seg villig til å arbeide denne dagen. For å unngå tvister om forståelsen av bestemmelsen i overenskomsten, vil vi anbefale bedriftene å planlegge bemanningen i god tid før påske. Ofte vil det være noen som ønsker å jobbe mens andre ønsker fri. Jo før dette blir avklart, desto lettere vil det være å få bemanningskabalen til å gå opp. Kompensasjon for arbeid påskeaften er ikke regulert i overenskomsten. Det legges opp til at arbeidsgiver og arbeidstaker skal bli enige om hvilken kompensasjon som skal gis. Spørsmålet om kompensasjon bør avklares samtidig med selve bemanningen og som nevnt i god tid i forveien.

Bevegelige helligdager

Bevegelige helligdager i forbindelse med påsken er skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag. Hel- og deltidsansatte arbeidstakere, som etter sin arbeidstidsordning skulle ha arbeidet på disse dagene, skal ikke ha trekk i sin faste lønn som følge av helligdagen.

Plikten til å betale lønn for bevegelige helligdager gjelder ikke for ekstrahjelp eller andre arbeidstakere som ikke er satt opp på arbeid disse dagene. Arbeidstakere som etter en oppsatt plan skulle ha jobbet disse dagene, vil imidlertid ha rett til betaling.

Informasjon om åpningstider og alkoholsalg for dagligvarehandelen i påsken finner du her >>

Her finner du en enkel oversikt over regler om lønn og arbeidstid i påsken, spesielt for varehandelen >>

Til slutt noen spørsmål og svar knyttet til konkrete tilfeller:

Spørsmål: Butikken er bundet av tariffavtalen mellom Virke og HK: Har arbeidstaker krav på fri med lønn uavhengig av om butikken holder stengt eller åpent?

Svar: Nei. Det er viktig å skille mellom butikker som holder stengt (hovedregelen etter landsoverenskomsten) og de butikker som har adgang til å holde åpent (ved unntakshjemmelen, for eksempel butikker i kjøpesentre som ikke selv kan bestemme å holde stengt): I butikker som holder stengt, får de ansatte som ellers skulle ha vært på jobb denne lørdagen, fri med lønn. I butikker som iht. unntakshjemmelen holder åpent, er de ansatte som er satt opp på arbeid denne lørdagen, forpliktet til å jobbe. Hvis det ikke er behov for alle, kan de en ikke trenger gis fri med lønn. Hvis butikken har behov for alle, må de ansatte som ønsker fri, ta ut feriedag, avspasere eller ta fri uten lønn, etter avtale med arbeidsgiver. Behovet vises hvis butikken må hente inn vikar eller ekstrahjelp for å dekke opp for den eller de som ønsker fri. Det samme gjelder ved bytte av vakt – arbeidsgiver skal da bare betale til én av arbeidstakerne, ikke begge.

Spørsmål: Noen ansatte får innvilget ønske om ferie hele påskeuken. Hvor mange feriedager går det egentlig med denne uken?

Svar: Det går med 4 feriedager; mandag, tirsdag, onsdag og lørdag (påskeaften). Helligdager telles ikke med, dvs. skjærtorsdag og langfredag. Påskeaften er hverken hellig- eller høytidsdag og skal telles som feriedag. Arbeidstaker som iht. arbeidsplanen skulle ha jobbet skjærtorsdag og langfredag, vil ha krav på lønn for disse dagene da de ikke regnes som feriedager.

Spørsmål: Hvis butikken stenger tidligere enn normalt onsdag før skjærtorsdag: Har den ansatte krav på vanlig lønn?

Svar: Ja, arbeidstaker har krav på lønn iht. oppsatt arbeidsplan selv om arbeidsdagen blir kortere enn en normal onsdag. En ekstrahjelp som er tatt inn spesielt for å dekke fravær denne dagen, skal imidlertid ikke ha lønn for mer enn de faktisk arbeidede timene.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22541700 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en e-post til .