Arbeidsgiverperioden ved sykefravær

Publisert:

For å ha rett på sykepenger fra arbeidsgiver, må arbeidstaker ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst 4 uker. Den perioden arbeidsgiver har betalingsansvar for, kalles arbeidsgiverperioden.

Reglene om arbeidsgiverperioden finnes i folketrygdloven § 8-19.


Arbeidsgiverperioden er på opptil 16 kalenderdager og  løper fra første hele fraværsdag. Dersom en ansatt møter på jobb, men må gå hjem på grunn av sykdom, regnes ikke dette som en del av arbeidsgiverperioden. Hvorvidt arbeidsgiver skal betale full lønn for hele dagen i et slikt tilfelle, er i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å avgjøre. Enkelte tariffavtaler kan imidlertid ha regler om velferdspermisjon med lønn i slike tilfeller.

Arbeidsgiverperioden starter alltid på en dag den ansatte skulle vært i jobb og løper sammenhengende alle kalenderdager. Det innebærer at f.eks. feriedager, avspaseringsdager og andre arbeidsfrie perioder inngår i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden avbrytes når den ansatte gjenopptar arbeidet.

Dersom sykmeldingsperioden starter med en gradert sykmelding, vil arbeidsgiverperioden starte fra første hele fraværsdag hvor den ansatte skulle vært i arbeid.

Sammenlegging av flere sykefravær


Dersom det har gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et eventuelt nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Den ansatte blir f.eks. syk mandag og tirsdag. Vedkommende er på jobb igjen onsdag, men blir syk igjen på torsdag. Ved det nye sykefraværet vil de to dagene av det første sykefraværet medregnes i arbeidsgiverperioden. Dette gjelder uavhengig av om det nye sykefraværet skyldes samme sykdom eller ny sykdom. Ved slik sammenlegging av sykefravær, er det ikke noe krav om at arbeidet må være gjenopptatt mellom sykefraværene.  I eksempelet kan den ansatte f.eks. ha tatt en avspaseringsdag mellom de to sykefraværene. Likevel skal begge sykefraværene inngå i samme arbeidsgiverperiode.

Ny arbeidsgiverperiode 


Dersom arbeidsgiver har betalt full arbeidsgiverperiode (16 kalenderdager), enten sammenhengende eller ved sammenlegging av flere fraværsperioder jf. eksempelet i avsnittet ovenfor, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende har gjenopptatt arbeidet. For at en ansatt skal anses å ha gjenopptatt arbeidet, kreves det at den ansatte rent fysisk har gjenopptatt arbeidet. Avvikling av ferie regnes f.eks. ikke som å ha gjenopptatt arbeidet. En ansatt har f.eks. vært sykmeldt i to uker. Etter sykefraværet går den ansatte umiddelbart ut i ferie. I dette tilfellet anses den ansatte først å ha gjenopptatt arbeidet når vedkommende er tilbake i arbeid etter ferien. Hvis den ansatte derimot gjenopptar arbeidet en dag etter sykefraværet for deretter å avvikle en uke ferie, vil opptjeningen til ny arbeidsgiverperiode starte og løpe inn i ferien.

For at det skal bli snakk om en ny arbeidsgiverperiode, er det videre et vilkår at den ansatte gjenopptar arbeidet helt. Dersom den ansatte har vært 100 % sykmeldt i to uker og så gjenopptar arbeidet delvis, løper det ikke noen ny arbeidsgiverperiode.

Fritak fra arbeidsgiverperioden


I enkelte tilfeller kan det søkes om fritak for arbeidsgiverperioden. Dette gjelder i følgende tilfeller:

  • dersom den ansatte har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær,
  • dersom den ansatte har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode, eller
  • dersom den ansatte er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig

Fritak for arbeidsgiverperioden innvilges som hovedregel fra den måneden NAV har mottatt kravet. Fritak på grunn av svangerskapsrelatert sykdom kan imidlertid innvilges fra 3 måneder forut for den måneden kravet ble fremsatt.

Mer informasjon om adgangen til å søke fritak for arbeidsgiverperioden og søknadsskjema finnes på NAVs nettsider www.nav.no  - her er også link til en artikkel som utdyper fritak fra arbeidsgiverperioden Sykefravær og fritak for arbeidsgiverperioden


Reglene om fritak fra arbeidsgiverperioden fremgår av folketrygdloven § 8-20.

Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden


I noen tilfeller kan arbeidsgiver ha berettiget mistanke om at den ansatte ikke er syk til tross for at den ansatte bruker egenmelding eller leverer sykmelding. Arbeidsgiver bør i disse tilfellene konfrontere den ansatte med dette, slik at vedkommende får anledning til å uttale seg før arbeidsgiver eventuelt stanser utbetaling av sykepenger. Dersom arbeidsgiver velger å stanse utbetaling av sykepenger, må den ansatte fremsette et eventuelt  krav om sykepenger overfor sitt lokale NAV-kontor.  Dersom NAV mener at vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt, vil NAV utbetale sykepenger direkte til den ansatte og kreve refusjon fra arbeidsgiver. NAV har hjemmel til å kreve at arbeidsgiver dekker renter av beløpet som kreves refundert. Dersom arbeidsgiver ikke er enig i NAVs vurdering, har arbeidsgiver mulighet til å påklage/anke NAVs avgjørelse til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Fristen for dette er tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket fra NAV er mottatt. Klage-/ankeskjema finnes på NAVs nettsider.

Reglene om klage/anke til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden er nærmere regulert i folketrygdloven § 21-13 forskrift om behandling av tvister i arbeidsgiverperioden.


For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22541700 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en e-post til .