Arbeidsgivers adgang til trekk i lønn

Publisert:

Vi får en del henvendelser fra arbeidsgivere som lurer på hvilke muligheter de har til å foreta trekk i lønn og feriepenger pga feilutbetalinger, erstatningskrav mot arbeidstakeren ol. Man bør i så fall være oppmerksom på at det er strenge grenser i arbeidsmiljøloven for når trekk kan gjennomføres i arbeidstakers lønn og feriepenger. 

Hensynet bak disse begrensningene er lovgivers ønske om å sikre at arbeidstakerne mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret, og at lønnen skal være forutsigbar for arbeidstakeren.  

Arbeidsmiljøloven gir rett til lønnstrekk når dette er skriftlig avtalt på forhånd jf arbeidsmiljøloven § 14-15 (2) bokstav c. Trekkavtalen må altså være inngått på forhånd og ikke når den konkrete situasjonen oppstår. Regelen er forstått slik at den bare gjelder skriftlige avtaler mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker, og en generell bestemmelse i et arbeidsreglement om adgang til lønnstrekk er derfor ikke tilstrekkelig. Dette punktet bør derfor spesifiseres i hver enkelt ansettelseskontrakt. En slik passus er inntatt i Virke skjema nr 101 Ansettelsesavtale.

Dersom arbeidsgiver oppdager at det er utbetalt for mye lønn til arbeidstaker, anbefaler vi at arbeidsgiver i forkant av effektueringen av trekket orienterer arbeidstaker skriftlig om at det er utbetalt for mye og at trekk på et gitt beløp vil bli gjennomført i tråd med arbeidskontraktens bestemmelse om dette. 

Vi har flere former for særlig arbeidsvederlag, eksempelvis bonus og gratiale. Så sant det gjelder vederlag som arbeidstaker har krav på som en del av lønnen, får lønnstrekkreglene anvendelse. Imidlertid vil vederlag for andre forhold, f.eks reiseutgifter, falle utenfor fordi dette ikke er ”lønn” i arbeidsmiljølovens forstand, men refusjon av arbeidstakers utlegg.   

Arbeidsgiver kan foreta trekk i lønn for erstatningskrav mot arbeidstaker for skade voldt med forsett eller ved grov uaktsomhet, dersom arbeidstaker skriftlig har erkjent erstatningsansvar eller dette er fastslått ved dom. Et typisk eksempel kan være at arbeidstakers tjenestebil har blitt utsatt for skade eller arbeidstaker har ødelagt kostbart utstyr. Kravet om forsett eller grov uaktsomhet innebærer at det kreves en strengere skyldgrad her enn i vanlige erstatningssaker, hvor det kun er krav om alminnelig uaktsomhet. Dette kan gi en situasjon hvor arbeidstaker kan være erstatningsansvarlig overfor arbeidsgiver, men arbeidsgiver ikke kan foreta lønnstrekk fordi det kun kan påvises at arbeidstaker har utvist vanlig eller simpel uaktsomhet.

Arbeidsgiver kan også foreta trekk i lønn der tariffavtale har bestemmelser om trekk for fagforeningskontigent, premie til kollektiv forsikring knyttet til fagforeningsmedlemskap eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller lavtlønnsfond.  

For nærmere spørsmål om dette ta kontakt med Virkes sentralbord på telefon 22541700 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller send spørsmål på e-post til .